Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairnoppdretter


Happyface

Recommended Posts

Etter mye fram og tilbake vill vi heller ha cairn enn mops, å vi trenger hjelp til å finne en bra oppdretter! Vi vil bruke hunden til utstilling, så vil ha god stamtavle på den :D

Åsså lurte jeg på hva prisen ligger på? :)

Håper på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ombestemte dere ja! Hva med å dra på en utstilling og se hvilke oppdrettere som stiller i oppdretter klassen? Eller se på resultater fra andre utstillinger og se om noen cairn terrier oppdrettere har stilt og fått plassering. Da får du garantert en hund med utstillings linjer og god oppdretter :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ombestemte dere ja! Hva med å dra på en utstilling og se hvilke oppdrettere som stiller i oppdretter klassen? Eller se på resultater fra andre utstillinger og se om noen cairn terrier oppdrettere har stilt og fått plassering. Da får du garantert en hund med utstillings linjer og god oppdretter :happy:

Njaa.. god oppdretter bare fordi h*n stiller i oppdretterklasse? Det tviler jeg sterkt på.

Men man kan sjekke ut utstillingsresultater for cairn, og se hvilke oppdrettere som går igjen på toppen. Men sånn rent personlig er nok ikke akkurat det det første jeg ville sjekket ut.. For meg er gemytt utrolig mye viktigere; om hunden i tillegg er pen (ustillingsmessig), så tar jeg det som en bonus. Det er hundens personlighet, ikke champion-sløyfer, man skal leve med.

Lurer også litt på hva trådstarter mener med "bruke hunden til utstilling"? I min verden er ikke det et bruksområde, men noe man gjør noen helger i året (eller mange helger i året). Hva kan dere tilby en cairn utenom det, sånn til vanlig? Og hva skal dere med en utstillingshund? Skal den avles på? Skal dere bare delta, så har det jo ikke så mye å si hvordan hunden er i grunn.. Man kan delta på utstilling så mye man vil selv om man ikke har en hund som vinner alt. Eller syns dere det bare er gøy å delta på utstilling og vinne masse?

Men uansett; noen utstillingshund er det sjelden en oppdretter kan garantere, selv om hunden har championforeldre. Sjansen er selvsagt mye større med slike foreldre enn noen som ikke er stilt, men likevel.. Hva gjør dere hvis hunden viser seg å ikke bli den stjernen dere håpet på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Cairntispe, og selv om jeg kjøpte henne usett da hun var 2 1/2 år, nå er hun 9, så blir det ikke terrier mer på meg nei!

Hun er snill, grei, og stor sett rolig, men det er noe ved disse hundene jeg ikke liker, og det er at de plutselig kan eksplodere!

Og jeg skal aldri ha hund mer som skal nappes heller! Min hund er livredd for napping, så det har jeg bare måttet slutte med. Men selvsagte er det forskjell her også, noen er hårsåre og andre ikke, slik som med oss mennesker. Og at det bare nappes døde hår er noe stort tull! :)

Har erfaring med at enkelter oppdrettere selger valper etter fine tisper som gjør det bra på utstilling, og så er mødrene noen orntlige bråkebøtter! Kjenner til ei tispe som jeg i allfall aldri ville hatt valp etter, men flotte utstillingsresultater har hun!

Men er det noen som lager bråk i flokken kan du være sikker på at det er henne! Nå er hun satt bort på for, for nå har vel oppdretteren tjent nok på henne tenker jeg! Og dette er såkalte seriøse opppdrettere! Grøsser bare ved tanken!

For ordensskyld: har ikke erfaring med Cairndale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjenner jo kennelcairndale (oppdretteren vår). Og tror visst nok

at de er veldig nøye med hvem de vil ha valpekull på. Tror faktisk at den

neste med løpetid skulle bli mor og hvis jeg ikke tar helt feil var det moren til Kaisa

som heter lizzi.

Uansett, lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får inderlig håpe det da! :D

Her blir det i allfall Schæfer neste gang! :P

Det som jeg ikke kan klare med disse småbikkjene er at når det først smeller, så gjør de ikke forskjell på om det er samme kjønn eller det motsatte! Nå har det bare skjedd en gang med min, en stakkar Westie rotet seg optimistisk inn på kontoret mitt, og det fikk han angre på til de grader!

Men avlshannen på den kennelen jeg nevnte tidl., tok ikke fem øre for å blande seg inn når den før omtalte tispa slo til mot ei annen tispe, og det så blodet rant også! Værste jeg har sett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Cairnterrieren er en fin rase jeg :D Håper de erfaringene AnneM har bare er et engangstilfelle.. Cairn var faktisk en av rasene jeg var innom før jeg endte opp med dvergschnauzer. Det er bestandig positive og negative sider ved en rase. jeg feks kunne aldri tenkt meg schæfer. Ei venninne av meg har hatt 4 stykker, og det har ikke vært annet en sykdom og elendighet.. Aner ikke hvor mange tusen hun har lagt igjen hos veterinæren, men det er fryktelig mye.. men jeg håper jo for rasen sin del at hun bare har vært max uheldig med de hundene hun har hatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnneM skriver jo om ett individ, og de erfaringene trenger jo for all del ikke å være gjeldende for alle individer :D Jeg har et relativt positivt inntrykk av Cairn jeg. Jeg har i hvert fall truffet flere trivelige eksemplarer av rasen enn jeg har truffet bråkebøtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Cairntispe, og selv om jeg kjøpte henne usett da hun var 2 1/2 år, nå er hun 9, så blir det ikke terrier mer på meg nei!

Hun er snill, grei, og stor sett rolig, men det er noe ved disse hundene jeg ikke liker, og det er at de plutselig kan eksplodere!

Og jeg skal aldri ha hund mer som skal nappes heller! Min hund er livredd for napping, så det har jeg bare måttet slutte med. Men selvsagte er det forskjell her også, noen er hårsåre og andre ikke, slik som med oss mennesker. Og at det bare nappes døde hår er noe stort tull! :D

Har erfaring med at enkelter oppdrettere selger valper etter fine tisper som gjør det bra på utstilling, og så er mødrene noen orntlige bråkebøtter! Kjenner til ei tispe som jeg i allfall aldri ville hatt valp etter, men flotte utstillingsresultater har hun!

Men er det noen som lager bråk i flokken kan du være sikker på at det er henne! Nå er hun satt bort på for, for nå har vel oppdretteren tjent nok på henne tenker jeg! Og dette er såkalte seriøse opppdrettere! Grøsser bare ved tanken!

For ordensskyld: har ikke erfaring med Cairndale! :P

Ja får inderlig håpe det da! :P

Her blir det i allfall Schæfer neste gang! :P

Det som jeg ikke kan klare med disse småbikkjene er at når det først smeller, så gjør de ikke forskjell på om det er samme kjønn eller det motsatte! Nå har det bare skjedd en gang med min, en stakkar Westie rotet seg optimistisk inn på kontoret mitt, og det fikk han angre på til de grader!

Men avlshannen på den kennelen jeg nevnte tidl., tok ikke fem øre for å blande seg inn når den før omtalte tispa slo til mot ei annen tispe, og det så blodet rant også! Værste jeg har sett!

Jøss! :P Det var da voldsomt til slakt av rasen på grunnlag av et par individer (fra samme oppdretter?)!

Men altså, en terrier ER en terrier, de ER kjappere på avtrekkeren, og i forhold til en berner så slåss de nok oftere. Men så blodet spruter? Nei, det har jeg aldri sett, og jeg har faktisk sett endel slåsskamper i mitt liv (både med cairn og med andre raser). Jeg har heller ikke inntrykk av at de "går på" hvem som helst, og hvilket som helst kjønn. Men når det er sagt, så finnes det dårlige individer (og det høres ut som du har et av de), og da kan hannhunder finne på å svare tisper som sier ifra, eller tisper kan være ekstremt underdanige mot hannhunder, eller helt motsatt.. Men det er jo uansett en FEIL, noe som ikke skal være hos rasen (eller hos andre raser). Når jeg leser AnneM.'s beskrivelse av cairn, kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt. Har selv nettopp skrevet flere lange innlegg om hvordan jeg oppfatter cairn som rase, og dette finnes i raseleksikonet lenger nede på forumet.

Edit: Og det du skriver om napping har jeg vondt for å tro på. Når du skriver at du har måttet "slutte med det", betyr det vel at du har gått over til å klippe pelsen? Noe som vil si at du regelrett ødelegger pelsen til hunden, kvaliteten, det som gjør at den tåler vær og vind! Hvis hunden noen gang skal nappes igjen, kommer det også til å gjøre helt sinnsykt vondt i forhold til om pelsen alltid har blitt nappet. (Dette kan du også lese om i raseleksikonet.) Jeg tipper at du enten ikke har gått til en napper som virkelig KAN napping, og som ikke er trygg på hunder som er usikre; dette har nok smittet over på hunden. Hvis du i tillegg har stått der når hunden ble nappet og dullet og kosesnakket, så er det KLART at du har forsterket "redselen" til hunden din. Oppdretteren min bruker en time på å nappe en hund, og hun har nappet så mange forskjellige hunder som har vært både håpløse og redde og sinte, men etter tre-fire ganger hos henne står de som et lys på bordet og finner seg i nappingen. Det hun kanskje har måttet gjøre, bortsett fra å nappe hunden, var å sende ut eieren av rommet, fordi eieren ødela og gjorde ting verre enn det var for hunden..

Edit 2: Ang flere hunder som slåss: Når en ny hund kommer inn i en etablert flokk, og det først smeller (av en eller annen grunn), er det naturlig for hundene i flokken å hjelpe hverandre med å slåss. Jeg har sett og hørt det flere ganger av folk som har hundeflokker; alle går på, og ja, det kan ende katastrofalt. Og generelt; hvis det er flere hunder tilstede, uten at de er en flokk, og to av de begynner å slåss, tiltrekker det seg ofte andre hunder, og flere kan finne på å bli med på slåsskampen. Det er ganske enkelt ikke så unaturlig, men kanskje du har misforstått litt der? Når det ER en flokk det er snakk om, så har det faktisk heller ikke så mye å si om det er hanner eller tisper som slåss; da kan de gjerne slåss sammen mot den ene. Flokkmentaliteten er generelt sterk hos cairn som bor sammen (og igjen; dette har jeg skrevet om i raseleksikonet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 3 Schæfertispene jeg hadde var bare 1 som ble syk, av leverkreft, bare 5 år gml. Og hun hadde det typiske utseende som mange Schæfere har i dag. Lang snute, forholdsvis store ører,, og en skrå rygg. Jeg blir så forb..... når jeg tenker på hva enkelte oppdrettere har gjort med denne flotte rasen!

Men jeg står ved det jeg har skrevet, ingen flere småbikkjer på meg! Nylig fløy denne lille hissigproppen min på den eldste katten min, som lå der stiv av sjokket! Da jeg grep inn virket det ikke som hun reagerte på at jeg var forbannet en gang!

Og denne oppførselen er hun dessverre ikke alene om blandt carirterriere og div. andre terriere!

Og prøv ikke å få det til at dette jeg skriver nå er bare p.g.a. erfaringer jeg har med den ene oppdretteren, hadde jeg visst hva jeg vet i dag, så hadde jeg betenkt meg da jeg kjøpte henne. Selv om jeg på grunnlag av det jeg har sett av andre Cairn må medgi at jeg har vært heldig tross alt! Min tispe fløy bare på den Westien så pelsdottene føk, det var ikke snakk om at blodet rant her, så les innlegget mitt bedre!

Og du skriver at en terrier er en terrier, ja det skal vår herre vite!

Det er jo hyggelig for deg at du liker denne rasen, men jeg skal ikke ha noen terrier mer etter at denne jeg har nå er borte!

Det er så mye ved oppførselen deres jeg ikke liker, selv om normalt er min tispe så søt som bare det, og hun finnes ikke kranglete utenom kontoret mitt da, med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 3 Schæfertispene jeg hadde var bare 1 som ble syk, av leverkreft, bare 5 år gml. Og hun hadde det typiske utseende som mange Schæfere har i dag. Lang snute, forholdsvis store ører,, og en skrå rygg. Jeg blir så forb..... når jeg tenker på hva enkelte oppdrettere har gjort med denne flotte rasen!

Men jeg står ved det jeg har skrevet, ingen flere småbikkjer på meg! Nylig fløy denne lille hissigproppen min på den eldste katten min, som lå der stiv av sjokket! Da jeg grep inn virket det ikke som hun reagerte på at jeg var forbannet en gang!

Og denne oppførselen er hun dessverre ikke alene om blandt carirterriere og div. andre terriere!

Og prøv ikke å få det til at dette jeg skriver nå er bare p.g.a. erfaringer jeg har med den ene oppdretteren, hadde jeg visst hva jeg vet i dag, så hadde jeg betenkt meg da jeg kjøpte henne. Selv om jeg på grunnlag av det jeg har sett av andre Cairn må medgi at jeg har vært heldig tross alt! Min tispe fløy bare på den Westien så pelsdottene føk, det var ikke snakk om at blodet rant her, så les innlegget mitt bedre!

Og du skriver at en terrier er en terrier, ja det skal vår herre vite!

Det er jo hyggelig for deg at du liker denne rasen, men jeg skal ikke ha noen terrier mer etter at denne jeg har nå er borte!

Det er så mye ved oppførselen deres jeg ikke liker, selv om normalt er min tispe så søt som bare det, og hun finnes ikke kranglete utenom kontoret mitt da, med andre hunder.

Du skrev da selv at du så en hannhund fyke med på en slåsskamp mellom to tisper, så "blodet rant". (Har nå fikset qouten i forrige innlegg.) Tenkte ikke nødvendigvis på din hund, nei.

Men angående din hund, så høres det ikke ut som cairn slik jeg kjenner de. Nå har jeg valgt en god oppdretter også, som ofte får kommentarer på godt gemytt på hundene, og at gemyttet generelt er mer medgjørlig enn hos andre oppdrettere av rasen. Men jeg har møtt massevis av cairn (ikke bare fra min oppdretter), og de er ikke slik du beskriver din hund/de andre hundene du beskriver. De fyker ikke på andre hunder uten grunn, de slåss ikke så blodet spruter, og generelt går de bra i flokk. Har hatt flere hannhunder sammen uten store problemer, og det samme med tisper. Oppdretteren min har pdd en flokk på 7 hunder, og disse går fint sammen alle sammen og bor inne sammen uten noen skiller (bortsett fra ved løpetid). Det er både flere hanner og flere tisper. Men det morsomste er vel at du skal ha schäfer neste gang.. de er vel ikke akkurat de mest stabile for tiden de heller? :D Og de kan jo også fly på andre hunder (hannhunder kan fly på tisper også), og jeg har selv fått tispen min (springer) angrepet av en schäferhann. Samme hannhund har forresten voldtatt sin mor, noe jeg synes er helt hinsides. Men de er helt sikkert mye bedre enn cairn.. :rolleyes: (Ja, jeg baserer hele mitt syn på schäfer-rasen på et par individer, jeg!) (Håper noen skjønner ironien her, selv om historien dessverre er sann.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger du med vilje og ikke lese det jeg skriver? Du er så opptatt av å sitere alt jeg skriver og enda bommer du totalt på mye av det!

Jeg orker/gidder ikke å forsette denne diskusjonen med deg! Virker som om du er blokkert når det gjelder Cairnterriere, og enkelte Schæfere som du har hatt div. uheldige opplevelser med.

Anser debatten for avsluttet for min del, kos deg med Cairnterrieren(e) dine, så skal jeg gjøre det samme med min! Det er tross alt mer positivt enn motsatt med henne...

Men som tidliger skrevet: det blir Schæfer her neste gang! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ombestemte dere ja! Hva med å dra på en utstilling og se hvilke oppdrettere som stiller i oppdretter klassen? Eller se på resultater fra andre utstillinger og se om noen cairn terrier oppdrettere har stilt og fått plassering. Da får du garantert en hund med utstillings linjer og god oppdretter :happy:

Og god oppdretter er garantert her fordi??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og god oppdretter er garantert her fordi??

Nei vel, da syntes ikke dere det. Men jeg har alltid hatt et intrykk av at det er det.

Fordi, hundene er godt stelt og ser bra ut, riktig utseende. Ser ut som oppdretterne

bruker mye tid og legger mye jobb i hunde interessen sin. Men selfølgelig, jeg vet

ikke hvordan dere tenker

Edit: jeg tenker iallefall på de som får titelen: "beste oppdretter"

Ikke bare at de stiller i klassen, men får gode resultater ofte.

Edit: selfølgelig finnes det mange mange gode oppdrettere

utenom også. Jeg har ikke sagt noe i mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vel, da syntes ikke dere det. Men jeg har alltid hatt et intrykk av at det er det.

Fordi, hundene er godt stelt og ser bra ut, riktig utseende. Ser ut som oppdretterne

bruker mye tid og legger mye jobb i hunde interessen sin. Men selfølgelig, jeg vet

ikke hvordan dere tenker

Edit: jeg tenker iallefall på de som får titelen: "beste oppdretter"

Ikke bare at de stiller i klassen, men får gode resultater ofte.

Edit: selfølgelig finnes det mange mange gode oppdrettere

utenom også. Jeg har ikke sagt noe i mot det.

Gode resultater på utstilling har lite med en god oppdretter å gjøre? Har det falt deg inn at man kan stille de samme hundene ofte?? Og bare fordi en hund ser bra ut, betyr ikke det at alt er tipp topp utenfor ringen? En eksteriørt bra hund sier lite om den mentale delen? Sykdom osv?? Kunne skrivd en hel del om det, men antar du ser det selv ettervært...

Jeg syns det er skremmende at noen trur at tittler på utstilling gir deg alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger du med vilje og ikke lese det jeg skriver? Du er så opptatt av å sitere alt jeg skriver og enda bommer du totalt på mye av det!

Jeg orker/gidder ikke å forsette denne diskusjonen med deg! Virker som om du er blokkert når det gjelder Cairnterriere, og enkelte Schæfere som du har hatt div. uheldige opplevelser med.

Anser debatten for avsluttet for min del, kos deg med Cairnterrieren(e) dine, så skal jeg gjøre det samme med min! Det er tross alt mer positivt enn motsatt med henne...

Men som tidliger skrevet: det blir Schæfer her neste gang! ;-)

Jeg leser det du skriver. Hva mener du jeg har glemt å lese?

Det jeg kan se av innleggene dine er at du er utrolig misfornøyd med den rasen du har valgt, og at du skal ha en annen rase neste gang. Greit nok det, for all del! Jeg har selv to hunder av forskjellige raser, og har ikke lyst å bli "låst fast" i en rase, enda i alle fall. Det jeg derimot reagerer på, er måten du skriver om rasen, som om du vet alt om gemyttet deres bare fordi du har hatt noen uheldige opplevelser. Jeg prøvde da å belyse andre sider av saken, og fortelle om hvordan jeg oppfattet cairn. Og uansett rase; det å angripe andre hunder uten forvarsel eller så blodet spruter, det er feil, terrier eller ei. Måten du skriver på gjør at du virker veldig bitter, og det er nesten sånn at man kan lure på om du rett og slett bare har kommet på kant med oppdretteren til hunden din eller noe sånt..? I tillegg begynner jeg å stusse når du forteller at du kjøpte hunden usett (det var vel ikke direkte lurt?), at du har tenkt å slutte å nappe henne fordi hun er hårsår (det vil si begynne å klippe henne, og hårsår tviler jeg på at hun ville vært hadde hun blitt nappet hos min oppdretter, og spesielt ikke i en alder av ni år!). I det hele tatt er det flere ting du skriver som får det til å skurre hos meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode resultater på utstilling har lite med en god oppdretter å gjøre? Har det falt deg inn at man kan stille de samme hundene ofte?? Og bare fordi en hund ser bra ut, betyr ikke det at alt er tipp topp utenfor ringen? En eksteriørt bra hund sier lite om den mentale delen? Sykdom osv?? Kunne skrivd en hel del om det, men antar du ser det selv ettervært...

Jeg syns det er skremmende at noen trur at tittler på utstilling gir deg alt...

Tror du har missforstått hva jeg mener, også har jeg tatt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...