Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


Wicked Sister

Recommended Posts

I det siste har jeg surfet litt på nettet etter mindre raser, og fått øynene opp for noen raser. Lhasa Apso, bichon frise, b. havanais, pomerianian, sheltie og yorkshire terrier, jeg aner virkelig ingen ting om noen av disse rasene! Hvis noen kan fortelle meg litt om en eller flere av disse rasene hadde det vært supert! :lol:

Er det noen av disse rasene som dere tror kunne passet hos et aktivt ektepar i begynnelsen av 60 årene? Som trenger en turkamerat og selskap? Og som har endel barnebarn hos seg fra 6 år og oppover. Ev. andre raser som kunne passet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt bichon frise og ei venninne av meg har Pomeranian.. Bichon er virkelig en rase jeg er veldig glad i :lol: Hadde hannhunden min i 10,5 år. Det er en blid, munter og lettlært rase, men den kan fort bli gneldrete hvis man ikke passer på. Alle hunder, små som store trenger en fast hånd! Bichon trenger masse pelsstell, og selv om man velger å barbere de ned så krever de at de blir børstet gjennom noen ganger i uka for å forhindre floker. Grunnen til at jeg ikke har bichon i dag er fordi jeg vil ha en hund jeg kan ha som familiehund, gå turer i skog og mark med OG gå på utstilling med. Det viste seg å være vanskelig da jeg hadde hannhunden min. Pelsen ble rett og slett for slitt av all turgåingen til at pelsen ble en fin utstillingspels :P Venninden min har pomeranian. Det er ei søt lita tispe. men selv om hun er streng og konsekvent mot henne, så bjeffer hun veldig mye for det. Så det virker for meg som at gneldring ligger mye mere for denne rasen en feks bichonen (min bjeffet meget skjelden) Disse hundene krever også endel pelsstell, og jeg vet at flere av hannhundene (hun har passet endel pomhanner også) har hatt problemer med markering og at flere av disse hannhundene må gå med hannhundbukse på seg for ikke å skvette på alt mulig inne (om dette er en treningssak eller ikke vet jeg ikke)

En venninne jeg hadde i barndommen hadde en nedklippet Lhasa apso. Det var en søt og trivelig hund. og når han var nedklippet var det heller ikke så altfor mye jobb med pelsen..

Lykke til i valget deres. Håper dere finner den rette hunden for dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del erfaring med Shih Tzu (stor likhet med Lhasa Apso) og kan iallefall annbefale en nedlikippet Shih til et eldre ektepar! Liten, händterlig, nett og koselig hund, lite bräk med den jeg kjenner, og enda kjempeleken i höy alder! Minimalt av pelsstell, og har et godt lynne. Absolutt ä annbefale! Ellers kjenner jeg til flere Yorkier, ogsä en eldre dame som har, men iallefall de hun har hatt (godt mulig det finnes helt andre eksemplarer innen rasen!) Har värt temmelig bjeffete, og litt smäsäre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lhasa apso da jeg var liten. Han som individ var nok ikke representabel for rasen. Han var både agressiv mot andre hunder og barn. Han var på en måte født gammel, for han var aldri leken eller valpete. Jeg husker han bjeffet en del, men usikkert om det gjelder for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Her er jeg da med Pomeranian:)

Ville bare si at det er riktig det at min Pomeranian bjeffer en del. Jeg fikk hun for 4mnd siden og hun er 3 år så etter det jeg har hørt med oppdretter så har ikke forje eier trent henne og hun var veldig bortskjemt, så det er viktig uasett små raser å trene de og sette grenser ved valpestadiet så man kan få "vekk" mye av bjeffingen.. Pluss sosialsering er også veldig viktig.

Det med markering tror jeg ikke gjelder kun pommer, akkurat passet en Dachs og han markerte en del før men etter at man "snakker/tar" hundene akkurat når de markerer så forstår de at det ikke er lov inne så det har hjulpet.

Det beste er å få en valp uansett rase og være flink til å lære de hva som er lov og ikke så tror jeg at man kan spare seg for en del "problemer" i fremtiden:)

Pommer er veldig snille og kosete. Jeg er fornøyd med min og vil ha flere pommer senere og da en valp:)

Synes Shetland sheepdog er en veldig fin familiehund, spesielt hvis man har små barn på besøk, de tåler en del mer enn en pom og synes det er fin str på de, vakre også lettlærte.. http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=34

Her kan du lese litt om Pomeranian, lykke til med valget:)

"Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til fire valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

En pomeranian er en utrolig vakker liten hund. Den er intelligent og lettlært. Lydighet og agility er aktiviteter som kan passe for pomeranian, hvis man ønsker å gi den utfordringer. Rasen er ikke spesielt krevende, den sier seg godt fornøyd med å få sine daglige lufteturer, men blir gjerne med ut i skog og mark, hvis den får tilbud om det

Pelsen er dobbel med lange, rette og utstående dekkhår, og kort, tykk vattlignende underull. På hodet, ørene, forsiden av beina og poter er pelsen kort og fløyelsaktig. Resten av kroppen er dekket av rikelig lang pels. Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holde den i orden. Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten. Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

"

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=162

http://www.minipommen.com/stell.html (Litt info om stell.)

http://www.123hjemmeside.no/Japansk-spisshund/13721544

post-4291-1217936102_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...