Gå til innhold
Hundesonen.no

Når naboen får en valp


Moondance

Recommended Posts

Er det noe nordmenn hater så er det når andre folk "blander seg". På hundesonen finner vi sikkert mange tråder der noen klager på at "alle" skal komme med såkalte gode råd når de har kjøpt seg en valp.

Selv var jeg på besøk hos ett vennepar i går. Naboen der har fått seg en valp på 3 måneder. Visstnok en blanding av border collie og diverse. Hunden skal visstnok være veldig snill, men rundt barna blir det fort litt bråk. Mens vi satt bak i hagen fikk vi også se hundeoppdragelsen i praksis.

Barna leker og herjer med hunden, intensiteten øker og til slutt blir det for voldsomt for ett av barna som stopper opp og sier NEI! FY! før leken fortsetter i ett halvminutt til før det skjærer seg. Valpen er igjen for ilter og da barnas Nei, Fy og forsøk på å roe hunden med henene ikke fungerer så kommer faren til. Han tar tak i halsbånd eller linen rett ved halsbåndet og med litt verbal hjelp samt ett truende kroppsspråk får han kjapt den lille valpen til å gjøre seg så liten den kan. Typisk far som er irritert for at valpen ikke lystrer barna tenkte jeg.

Faren velger så å si til barna at leken er over. Barna går inn mens faren velger å rydde litt hageredskap før også han går inn. Ute sitter valpen, i bånd og etter 10-15 minutt (jeg synes den holdt ut lenge jeg!) så begynner den å hyle litt. Typisk "jeg er forlatt av flokken min"-hyl. Etter å ha ignorert bråket en stund kommer igjen en sinna far ut, men han roer seg nå heldigvis og finner ut at man bare får ta valpen inn.

Venneparet jeg var på besøk hos mener at naboen gjør alle klassiske nybegynnerfeila. Skal de øve på innkalling er det "kom, kom nå. Kom igjen da" mens de vifter med armene og prøver å lokke. Noen ganger går det, da får hunden ros, av og til kommer ikke valpen og da blir det skjenn å få. Joda, hunden kan nok lære innkalling ok, men effektivt og god innlæring vil få kalle det.

Naboforholdet er ikke er veldig tett. De hilser og veksler noen ord "når man må", men ikke noe mer. Typisk norsk altså. Mine venner brenner selvsagt etter å rettlede naboen slik at hunden kan få en mer rettferdig oppdragelse, men hvilken rett har de til å være bedrevitere? Så her må det brennende ønske om å rettlede ferskingene veies opp mot det å ikke blande seg for mye.

Løsningen ble forøvrig at de bestemte seg for å gi en klikker i gave samtidig som de gir ett tilbud om å låne litt litteratur (nærmere bestemt "klikkertrening for din hund" og "ikke skyt hunden" tror jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror man bør føle seg frem jeg. Selvfølgelig ikke gå bort til naboen og si sånn og sånn skal du gjøre, men hilse på valpen og slå av en prat, tilby dem å låne et par gode hundebøker om grunnleggende oppdragelse av valpen (kom gjerne bort til dem med bøkene) osv. Man kan også etterhvert spørre om de har lyst til å bli med å trene litt hund en dag (med fokus på hverdagslydighet). Er det noen valpekurs i nærheten så kan man tipse om det og fortelle hvor god nytte man selv hadde av å gå et valpekurs. Poenget er vel heller at man ikke skal komme å si sånn og sånn skal du gjøre det. Jeg ser ikke noe galt i at man er interessert i hverandre og kommer med tips og anbefallinger. Det er situasjonen og måten man sier det på som avgjør om naboen føler han må gå i forsvar. Det er ikke noe poeng i å nevne hva dere har sett i hagen f.eks. Snakk sammen med dem, ikke til dem. Og det er jo ikke alltid bare ens egen metode som er rett... så ta i mot også.

Også lurer jeg litt på hvor lurt det er å prøve å få "ola nordmann med familiehunden" til å begynne med klikkertrening jeg. Klikkertrening krever at du setter deg ganske godt inn i metoden og trener systematisk. Folk som ikke er spesielt interessert i hundetrening, men bare vil ha en trivelig familiehund gjør sjelden det. Jeg vil tro at det er bedre å la dem låne en bok om klassisk positiv hundeoppdragelse. F.eks. "din hund" (Järverud) eller andre i den sjangeren. Vokser interessen og innsikten kan man gjerne pushe på og tipse om klikker osv, men i utgangspunktet tror jeg ikke sånne metoder når helt inn. Det blir litt for avansert hvis man ikke er over middels interessert i hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...