Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiere av døv hund?


Caligula

Recommended Posts

Trodde man kunne teste på annen måte å få vite det, det gjorde jeg med min døve Boston frøken, første året var det 30 % hørsel på hver av ørene, så gikk det ned til 10 og 15 % andre året.

Hva slags test var det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter mener valpen har noe hørsel fordi han har reagert på høye lyder, f.eks våknet opp av veldig sterk lyd. Hun har tatt endel slike "lydtester" og mener han reagerer, på veldig høye lyder.

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men uten en BAER-test vil man jo aldri vite.

Jeg tror uansett ikke det spiller særlig rolle. Konsekvensene vil nok være de samme.

Jeg har ringt til mitt veterinærkontor. De drev ikke med baer-test, men eksperten der var på ferie, så får høre når hun er tilbake. Det greieste ville vært hvis oppdretters veterinær kunne gjort det, men det er jo slett ikke alle veterinærer som gjør det, har jeg skjønt?

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk? All lyd er vibrasjoner, men døve reagerer jo ikke på alle lydvibrasjoner? Mulig jeg klamrer meg til et hamstrå her. Jeg ville tenkt at det spiller en rolle med litt hørsel kontra døvhet. Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Ja, har sagt fra til henne og hun tar kontakt med veterinør. Ta for all del ikke min geskjeftighet som oppdretters inkompetanse da. Takk for tips om veterinærhøgskolen. Oppdretter bor ikke her, men hvis jeg tar over valpen er det greit å vite hvor kompetansen ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk?

Mulig. Jeg vet egentlig ikke.

Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Det er jo mange muligheter uten lyd. ;) Jeg vet at mange av de som bruker vibrasjonshalsbånd har forskjellige signaler for forskjellige ting. Kort vs. lang bzz f.eks. Du kan jo også bruke lyssignaler, selv om det ikke er optimalt når det er lyst ute.

Jeg tror det er greit å forberede seg på at han kan miste hørselen helt etterhvert iallefall. Å trene uten å bruke lyd er kanskje det beste å sikte seg inn på slik at du slipper å gjøre jobben to ganger om det skulle gå den veien?

Jeg tror at å ha en døv hund definitivt er en leksjon å se muligheter og ikke begrensninger. Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser. Men jeg hører om folk som har hatt døv hund i mange år, og som fortsatt ikke klarer å la være å skryte masse av hundene når de er flinke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser.

Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Vet du, jeg syns det høres ut som du tviler såpass at du heller bør vente på en fult ut funksjonell valp. Dette er det selvfølgelig ingen andre enn du som kan avgjøre, men når du har så store tviler kan det kanskje være greit å safe og heller ha tolmodighet og vente? På den andre siden finnes det mange døve hunder som har det utmerket, kanskje spesielt de som har vært døve fra fødsel og har tilpasset seg med de sansene de har igjen. Selvfølgelig vil det sette noen begrensninger på hundeholdet, eller, ikke nødvendigvis begrensninger for en familiehund, men små eller store tilpassninger. Hvordan din valp vil bli og takle det, er umulig å si noe om. Alle dine verste senarier kan bli virkelighet, men du kan også få en fin veltilpasset hund. Det er faktisk helt umulig å vite noe om på forhånd. Antagelig vil den jo tilpasse seg livet uten hørsel. Den har jo aldri kunnet nyttegjøre seg den sansen. En annen vesentlig ting er kanskje hva du vil med valpen. Skal den bare være familiehund og turkamerat kan det være at du kan gi den et godt liv og den kan gi deg selskap og alt du vil ha ut av hundeholdet. Men har du planer om utstilling, avl eller å trene i noen hundesporter vil det fort sette større begrensninger med en døv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...