Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiere av døv hund?


Caligula

Recommended Posts

Trodde man kunne teste på annen måte å få vite det, det gjorde jeg med min døve Boston frøken, første året var det 30 % hørsel på hver av ørene, så gikk det ned til 10 og 15 % andre året.

Hva slags test var det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter mener valpen har noe hørsel fordi han har reagert på høye lyder, f.eks våknet opp av veldig sterk lyd. Hun har tatt endel slike "lydtester" og mener han reagerer, på veldig høye lyder.

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men uten en BAER-test vil man jo aldri vite.

Jeg tror uansett ikke det spiller særlig rolle. Konsekvensene vil nok være de samme.

Jeg har ringt til mitt veterinærkontor. De drev ikke med baer-test, men eksperten der var på ferie, så får høre når hun er tilbake. Det greieste ville vært hvis oppdretters veterinær kunne gjort det, men det er jo slett ikke alle veterinærer som gjør det, har jeg skjønt?

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk? All lyd er vibrasjoner, men døve reagerer jo ikke på alle lydvibrasjoner? Mulig jeg klamrer meg til et hamstrå her. Jeg ville tenkt at det spiller en rolle med litt hørsel kontra døvhet. Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Ja, har sagt fra til henne og hun tar kontakt med veterinør. Ta for all del ikke min geskjeftighet som oppdretters inkompetanse da. Takk for tips om veterinærhøgskolen. Oppdretter bor ikke her, men hvis jeg tar over valpen er det greit å vite hvor kompetansen ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk?

Mulig. Jeg vet egentlig ikke.

Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Det er jo mange muligheter uten lyd. ;) Jeg vet at mange av de som bruker vibrasjonshalsbånd har forskjellige signaler for forskjellige ting. Kort vs. lang bzz f.eks. Du kan jo også bruke lyssignaler, selv om det ikke er optimalt når det er lyst ute.

Jeg tror det er greit å forberede seg på at han kan miste hørselen helt etterhvert iallefall. Å trene uten å bruke lyd er kanskje det beste å sikte seg inn på slik at du slipper å gjøre jobben to ganger om det skulle gå den veien?

Jeg tror at å ha en døv hund definitivt er en leksjon å se muligheter og ikke begrensninger. Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser. Men jeg hører om folk som har hatt døv hund i mange år, og som fortsatt ikke klarer å la være å skryte masse av hundene når de er flinke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser.

Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Vet du, jeg syns det høres ut som du tviler såpass at du heller bør vente på en fult ut funksjonell valp. Dette er det selvfølgelig ingen andre enn du som kan avgjøre, men når du har så store tviler kan det kanskje være greit å safe og heller ha tolmodighet og vente? På den andre siden finnes det mange døve hunder som har det utmerket, kanskje spesielt de som har vært døve fra fødsel og har tilpasset seg med de sansene de har igjen. Selvfølgelig vil det sette noen begrensninger på hundeholdet, eller, ikke nødvendigvis begrensninger for en familiehund, men små eller store tilpassninger. Hvordan din valp vil bli og takle det, er umulig å si noe om. Alle dine verste senarier kan bli virkelighet, men du kan også få en fin veltilpasset hund. Det er faktisk helt umulig å vite noe om på forhånd. Antagelig vil den jo tilpasse seg livet uten hørsel. Den har jo aldri kunnet nyttegjøre seg den sansen. En annen vesentlig ting er kanskje hva du vil med valpen. Skal den bare være familiehund og turkamerat kan det være at du kan gi den et godt liv og den kan gi deg selskap og alt du vil ha ut av hundeholdet. Men har du planer om utstilling, avl eller å trene i noen hundesporter vil det fort sette større begrensninger med en døv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...