Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiere av døv hund?


Caligula

Recommended Posts

Skrevet
Trodde man kunne teste på annen måte å få vite det, det gjorde jeg med min døve Boston frøken, første året var det 30 % hørsel på hver av ørene, så gikk det ned til 10 og 15 % andre året.

Hva slags test var det?

Skrevet
Oppdretter mener valpen har noe hørsel fordi han har reagert på høye lyder, f.eks våknet opp av veldig sterk lyd. Hun har tatt endel slike "lydtester" og mener han reagerer, på veldig høye lyder.

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men uten en BAER-test vil man jo aldri vite.

Jeg tror uansett ikke det spiller særlig rolle. Konsekvensene vil nok være de samme.

Jeg har ringt til mitt veterinærkontor. De drev ikke med baer-test, men eksperten der var på ferie, så får høre når hun er tilbake. Det greieste ville vært hvis oppdretters veterinær kunne gjort det, men det er jo slett ikke alle veterinærer som gjør det, har jeg skjønt?

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Skrevet
Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk? All lyd er vibrasjoner, men døve reagerer jo ikke på alle lydvibrasjoner? Mulig jeg klamrer meg til et hamstrå her. Jeg ville tenkt at det spiller en rolle med litt hørsel kontra døvhet. Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Ja, har sagt fra til henne og hun tar kontakt med veterinør. Ta for all del ikke min geskjeftighet som oppdretters inkompetanse da. Takk for tips om veterinærhøgskolen. Oppdretter bor ikke her, men hvis jeg tar over valpen er det greit å vite hvor kompetansen ligger.

Skrevet
Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk?

Mulig. Jeg vet egentlig ikke.

Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Det er jo mange muligheter uten lyd. ;) Jeg vet at mange av de som bruker vibrasjonshalsbånd har forskjellige signaler for forskjellige ting. Kort vs. lang bzz f.eks. Du kan jo også bruke lyssignaler, selv om det ikke er optimalt når det er lyst ute.

Jeg tror det er greit å forberede seg på at han kan miste hørselen helt etterhvert iallefall. Å trene uten å bruke lyd er kanskje det beste å sikte seg inn på slik at du slipper å gjøre jobben to ganger om det skulle gå den veien?

Jeg tror at å ha en døv hund definitivt er en leksjon å se muligheter og ikke begrensninger. Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser. Men jeg hører om folk som har hatt døv hund i mange år, og som fortsatt ikke klarer å la være å skryte masse av hundene når de er flinke. ;)

Skrevet
Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser.

Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Vet du, jeg syns det høres ut som du tviler såpass at du heller bør vente på en fult ut funksjonell valp. Dette er det selvfølgelig ingen andre enn du som kan avgjøre, men når du har så store tviler kan det kanskje være greit å safe og heller ha tolmodighet og vente? På den andre siden finnes det mange døve hunder som har det utmerket, kanskje spesielt de som har vært døve fra fødsel og har tilpasset seg med de sansene de har igjen. Selvfølgelig vil det sette noen begrensninger på hundeholdet, eller, ikke nødvendigvis begrensninger for en familiehund, men små eller store tilpassninger. Hvordan din valp vil bli og takle det, er umulig å si noe om. Alle dine verste senarier kan bli virkelighet, men du kan også få en fin veltilpasset hund. Det er faktisk helt umulig å vite noe om på forhånd. Antagelig vil den jo tilpasse seg livet uten hørsel. Den har jo aldri kunnet nyttegjøre seg den sansen. En annen vesentlig ting er kanskje hva du vil med valpen. Skal den bare være familiehund og turkamerat kan det være at du kan gi den et godt liv og den kan gi deg selskap og alt du vil ha ut av hundeholdet. Men har du planer om utstilling, avl eller å trene i noen hundesporter vil det fort sette større begrensninger med en døv hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...