Eiere av døv hund?

[Caligula]

Trodde man kunne teste på annen måte å få vite det, det gjorde jeg med min døve Boston frøken, første året var det 30 % hørsel på hver av ørene, så gikk det ned til 10 og 15 % andre året.

Hva slags test var det?

[Mari]

Oppdretter mener valpen har noe hørsel fordi han har reagert på høye lyder, f.eks våknet opp av veldig sterk lyd. Hun har tatt endel slike "lydtester" og mener han reagerer, på veldig høye lyder.

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men uten en BAER-test vil man jo aldri vite.

Jeg tror uansett ikke det spiller særlig rolle. Konsekvensene vil nok være de samme.

Jeg har ringt til mitt veterinærkontor. De drev ikke med baer-test, men eksperten der var på ferie, så får høre når hun er tilbake. Det greieste ville vært hvis oppdretters veterinær kunne gjort det, men det er jo slett ikke alle veterinærer som gjør det, har jeg skjønt?

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

[Caligula]

Lyd er jo vibrasjoner, og høye lyder er sterke vibrasjoner. Han kan være potte døv selv om han reagerer på lyder. Det finnes mange døve mennesker som "hører" på musikk for eksempel. Grunnen til at jeg sier det er at de fleste hunder som er døve pga av maglende pigment, mister hørselen noen uker etter fødsel.

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk? All lyd er vibrasjoner, men døve reagerer jo ikke på alle lydvibrasjoner? Mulig jeg klamrer meg til et hamstrå her. Jeg ville tenkt at det spiller en rolle med litt hørsel kontra døvhet. Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Ja, jeg synes dette er oppdretters oppgave å få fikset. Er de i Oslo så ville jeg hørt med Veterinærhøgskolen. Det er nok veien å gå for å finne de som er best på dette.

Ja, har sagt fra til henne og hun tar kontakt med veterinør. Ta for all del ikke min geskjeftighet som oppdretters inkompetanse da. Takk for tips om veterinærhøgskolen. Oppdretter bor ikke her, men hvis jeg tar over valpen er det greit å vite hvor kompetansen ligger.

[Mari]

Men vil ikke dette i første omgang dreie seg om f.eks høy bass, ikke pipeleker og grytelokk?

Mulig. Jeg vet egentlig ikke.

Det ville spilt en stor rolle i trening. Hadde jeg funnet en "klikkerlyd" han faktisk kunne høre, kunne jeg gi belønningssignal uten øyekontakt. For eksempel.

Det er jo mange muligheter uten lyd. Jeg vet at mange av de som bruker vibrasjonshalsbånd har forskjellige signaler for forskjellige ting. Kort vs. lang bzz f.eks. Du kan jo også bruke lyssignaler, selv om det ikke er optimalt når det er lyst ute.

Jeg tror det er greit å forberede seg på at han kan miste hørselen helt etterhvert iallefall. Å trene uten å bruke lyd er kanskje det beste å sikte seg inn på slik at du slipper å gjøre jobben to ganger om det skulle gå den veien?

Jeg tror at å ha en døv hund definitivt er en leksjon å se muligheter og ikke begrensninger. Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser. Men jeg hører om folk som har hatt døv hund i mange år, og som fortsatt ikke klarer å la være å skryte masse av hundene når de er flinke.

[Caligula]

Når man først har klart å snu hjernen til å tenke annerledes så tror jeg det går så det suser.

Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

[Guest Snusmumrikk]

Det tror kanskje jeg også. Jeg er ikke så nervøs for lydighetsbiten, egentlig. Det jeg tenker aller mest på er sosialisering og angst. Jeg er nervøs for å få en livredd hund som blir terrorisert i hverdagen av jeg "ikke er flink nok". Kommer jeg til jevnlig å skremme hunden til døde fordi jeg glemmer meg eller ikke skjønner at jeg gjør noe galt? Må jeg liste meg inn i rom og gjøre en rekke ritualer hver gang den ikke ser på meg? Kommer den bli angstbitersk på nabounger som spurter forbi oss? Kan den noen gang tåle kattunger, eller vil en lekesituasjon bli for mye og jeg kommer hjem til en død katt? Hvis jeg får barn i løpet av så så mange år, blir den traumatisert av det? Osv osv. Dette høres kanskje noe nevrotisk ut, og det kan godt hende det er det. Sannsynligvis vil det gå bra, jeg tror det. Men jeg er redd for å ta på meg noe som blir et tungt hundehold, i stedet for det hundeholdet jeg har nå. Samtidig har jeg faktisk lyst. Blah, dilemmaer.

Vet du, jeg syns det høres ut som du tviler såpass at du heller bør vente på en fult ut funksjonell valp. Dette er det selvfølgelig ingen andre enn du som kan avgjøre, men når du har så store tviler kan det kanskje være greit å safe og heller ha tolmodighet og vente? På den andre siden finnes det mange døve hunder som har det utmerket, kanskje spesielt de som har vært døve fra fødsel og har tilpasset seg med de sansene de har igjen. Selvfølgelig vil det sette noen begrensninger på hundeholdet, eller, ikke nødvendigvis begrensninger for en familiehund, men små eller store tilpassninger. Hvordan din valp vil bli og takle det, er umulig å si noe om. Alle dine verste senarier kan bli virkelighet, men du kan også få en fin veltilpasset hund. Det er faktisk helt umulig å vite noe om på forhånd. Antagelig vil den jo tilpasse seg livet uten hørsel. Den har jo aldri kunnet nyttegjøre seg den sansen. En annen vesentlig ting er kanskje hva du vil med valpen. Skal den bare være familiehund og turkamerat kan det være at du kan gi den et godt liv og den kan gi deg selskap og alt du vil ha ut av hundeholdet. Men har du planer om utstilling, avl eller å trene i noen hundesporter vil det fort sette større begrensninger med en døv hund.