Gå til innhold
Hundesonen.no

Uten hundetekke, eller?


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp kommet ut av dusjen, hvor jeg var 10-15 minutter.

I mens var min mor som jeg og hunden framdeles bor sammens med - oppe i stua med valpen. Valpen er rett under 4 måneder, en liten tispe - og av rase Labrador Retriever. Hun ser veldig opp til meg, hører på meg, jeg kan gi kommandoer som "slipp" og "nei" - hvorpå hun faktisk hører på meg og viser meg at hun ønsker å gjøre meg "til lags".

Men min mor virker det som denne valpen bare nekter å høre på. I løpet av de 10-15 minuttene hadde valpen tissa på gulv, pute til å ha i utestolene og tissa på sitt eget teppe. Hun hadde ødelagt en pute og lekebitt min mor litt hardt i foten. Hun hørte ikke på min mors "slipp" eller "nei" - og var generelt bare utilgjengelig (i følge min mor).

Hva kan dette bety? Er det bare generell valpefaenskap, eller prøver valpen å vise min mor at hun er lavere på rangsstigen? Hun ødelegger ikke ting på samme måte hvis jeg lar henne være alene (selv om noe blir ødelagt). Jeg tenker spesielt på tissinga inne - det har skjedd flere gang at valpen har tissa inne mens min mor har hatt henne. Hun er ellers ganske flink å si i fra!

Skrevet

Hunder prøver ikke å gjøre mennesker "til lags". Hunder er egoistiske dyr og gjør det som lønner seg. Kanskje hunden har lært at den lønner seg å høre på din "slipp" for så å få belønning? Mennesker som ikke kan noe særlig om hunder har lett for å si "nei" ørten ganger om dagen til hunden, men roser den aldri eller gir den noe belønning når den er flink. Da viskes ut hele effekten med å avlyde kommandoer.

Eller som den mer tradisjonelle ville sagt: la moren din gi mat til hunden for å øke lederskapet til hunden.

Your call.

Skrevet

Hun gir mat til henne, typen "se på meg og vent på værsegod". :ahappy: Jeg lærte det inn med hunden, så tok muttern over...

Skrevet

Det at den tisset inne kom vel av at den ble gira og mistet kontrollen over blæra. Hun tisser ikke inne for å terge din mor :ahappy:

Du kan be moren din gå rundt med litt godbiter i lomma. Jeg synes man alltid bør ha med seg litt godbiter når man er i nærheten av valp, for man trenger å forsterke god adferd oftere enn med en voksen hund. Dersom moren din belønner hunden når den har sluttet å bite så forsterker hun at det ikke lønner seg å bite. Pass bare på at det ikke blir en kjedehandling.

Valper har ofte mye energi og er veldig lekne. Avse noe tid hver dag til å leke med hunden din, så vil kanskje bitingen avta.

Skrevet

Jaja tro meg jeg ville ikke spurt hvis det ikke var stor forskjell mellom oppførsel med meg i nærheten (både mot min mor og mot meg). Med en gang jeg forsvinner at hun blir "rampete".

Eller er det bare min mor som lyver til meg og egentlig overdriver alt? :ahappy:

Skrevet

Hunder som blir straffet for en adferd lar seg ikke hindre i å gjøre adferden når den som straffer ikke er tilstede. Jeg vet ikke om du straffer hunden, men om du straffer den og moren din ikke gjør det kan det være årsaken.

Skrevet

"Straffer" henne ikke noe værre enn at jeg legger henne på rygg mellom fotene/holder henne i ro på fanget når hun blir for "oppskaket"/"intens". For meg fungerer hverken noe pinglete valpegrind eller båndknyting - men det vet sikkert du med newfoundlender litt om? body-slams til tusen. Har tenkt litt på det at muttern aldri tør å ta i hunden på den måten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...