Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig kontakt


Recommended Posts

Har en liten valp på nå nesten 14uker.

Utrolig lett lært og har alt kommet veldig lankt innen hva hun gjør.

Probleme mitt er bare det at hun ignorerer meg på innkalling...

Ikke noe problem og få fatt i henne eller noe sånn, eneste jeg trenger gjøre er og gå så er hun rett ved foten min me en gang.

Har samme probleme inne og.

Jeg høres kanskje ut som en av di som forventer alt av hunden min men de er jeg lankt ifra!

Flere har komentert dette på henne så jeg har forsonet meg med at det ikke bare er noe jeg tror da hehe.

Til nå har jeg prøvd alt fra kos, leker, gobit og har alltid me klikker når vi trener.

Kan aport og slik kommer til meg og gir meg leken pent så skjønner ikke helt hva jeg gjør galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å hoppe rundt, rulle på bakken og leke "tulling"? Dette gjør eieren meget intressant og er ofte en måte å trene innkalling på. Hunden syntes du er for kjedelig i forhold til hva han/hun driver på med - derfor ignorer hun deg når du sier kom.

En annen ting, ikke ta på bånd, ta henne inn eller avslutt turen etter du sier kom - da blir det automatisk en negativ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min fikk en periode hvor han ignorerte meg, gjorde jeg meg selv veldig tiltrekkende ved å:

løpe(ikke fort), klappe i hendene og ropte kom kom kom kom med en lys stemme :D Da snudde han på flekken og sprang mot meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må nok gjøre deg selv veldig spennende og klovnete. Og husk (som en annen over meg sa) aldri ta på hunden båndet med en gang, når den kommer på innkalling. Når hunden kommer skal dere ha det knall gøy, for da forbinder hunden innkallingen med noe gøy! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal bytte på det, jeg. Noen ganger tar du på båndet og tar det av med en gang igjen, og andre ganger lar du valpen bare komme innom for en godbit. Øke forventningene, liksom.

Har du betinget hva friheten hennes betyr i det hele tatt, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en liten valp på nå nesten 14uker.

Utrolig lett lært og har alt kommet veldig lankt innen hva hun gjør.

Probleme mitt er bare det at hun ignorerer meg på innkalling...

Du må lære hunden din å holde kontakt med deg. Det er en læreprossess. Den fremste årsaken til at hunder er uoppmerskomme er at eieren har vært for ivrig til å påkalle hundens oppmerskomhet i tide og utide. Dette er dessverre noe de ofte lærer på kurs: "Vær aktiv, ros hunden og spill klovn"!

Det som i virkligheten skjer er at hunden lærer å bli uoppmerskom på den måten og at den kan sulle med sitt eget fordi den har lært at far/mor påkaller allikevel om noe annet skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* dette er ett gjennomgående problem hos mange "Valpen min ser meg ikke"

Faktum er at valpen ser deg for godt, det tar ikke en valp lange tiden å lære at den bare kan sulle som den vil hele tiden fordi du som eier løper etter og gjeter den. Den har full kontroll på hvor du er til enhver tid og valpen "mister" behovet for å være kontaktsøkende. Den trenger jo ikke det når eier hele tiden er på.

En valp velger ikke å "ignorere" eier, men en valp - eller hund - gjør ikke ting når den ikke må. Så så lenge eier gjeter valpen så har ikke valpen noe behov for å holde kontroll og kontakt med eier, for de jobben gjør eier selv.

En valp er heller ikke sta, egen og vrang. (ikke voksne hunder heller) Om en hund velger å la være å gjøre en ting som eier ønsker så er det ene og alene fordi den rett og slett ikke forstår hva som er forventet av den, eller betalingen for å gjøre det er for dårlig.

Jeg har valp selv for tiden, en cool kar med mye selvtillit, utforskertrang og selvstendighet. Han har en liten periode nå slett ikke vært sikker på om han behøver å bry seg om hvor jeg er eller hva jeg gjør, og jeg ser helt klart at jeg har gått i den klassiske fellen og hele tiden passet på at han vet jeg er der.

Måtte snu litt på det, og begynte å være beinhard - om han sullet avgårde hjemme og forsvant rundt hushjørnet så ventet jeg litt, så kalte jeg på han i normalt/lavt toneleie uten fiksfakserier - kom han ikke umiddelbart gikk jeg bare inn og lukket døren og lot han være alene ute mens jeg og dobørsten var inne. Første gangen var døren stengt i fem minutter - da var det en liten kar som elget inn så fort han bare kunne - andre gangen drøyde jeg faktisk litt lenger - og igjen kom han inn som ett olja lyn.

Nå er han svært oppmerksom på hva jeg sier, når jeg sier Noah kom så er han der umiddelbart og det har han faktisk overført i alle settinger. Man bør skynddte seg å komme når mor roper.

Nei, jeg har ikke rost han eller noe de to gangene jeg stengte han ute, jeg åpnet bare døren og slapp han inn - når han nå velger å komme ulende i vill fart når jeg kaller på han får han selvsagt mye skryt og ros.

Når vi går i skogen har han en tendens til å jogge avgårde på egen hånd, jeg kaller ALDRI på han når jeg vet han er i det moduset - istedet går jeg ofte en annen vei og lar det bli opp til han å følge med på hvor jeg er i verden heller enn at jeg skal måtte følge med på han. Og han har blitt svært dyktig på å holde øye med meg, og svinger jeg av stien er han der umiddelbart selv om han tilsynelatende er opptatt med andre ting lenger fremme på stien. Han får selvsagt ros og godbit hver gang han tar kontakt, og siden han er så glad i mat og kos så gjør han det veldig ofte faktisk..

Så mitt råd til deg, gjør deg litt mer kostbar - tenk litt før du roper "Kommer han nå eller kommer han ikke" - om du ser at han ikke kommer itl å komme så lar du være å rope. Sørg for at innkallingen virker hver gang, det kan være at du må være litt tøff dvs. bli borte for han osv. - men da sørger du bare for å være på ett sted der han allikevel vil være trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar masse hjelp og gode råd og finne her!

Vi har prøvd oss litt frem nå me alle råd og tips og di fleste funker bra=)

Føler meg utrolig heldig me denne hunden for hun er ikke sånn som "stikker" hun dilter i beina på meg om jeg snur hæla om og bare går.

Blir gøy å se fremover hvordan hun utvikler seg på innkalling=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...