Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som biter har det bedre død


Moondance

Recommended Posts

Argyros skrev " *Hunden har fått en uhelbredelig sykdom, og eierne orker ikke å se den syk "

Skal man ikke avlive hunder som ikke lengre kan ha det livet den har levd alltid ?

Tenkt situasjon : 9 år gammel Rottis rerøntges pga halt og stive bein. Det viser seg at hunden har mye forkalkninger i hele ryggsøylen, samt halen. Får beskjed om at den kan ha et OK liv hvis den ikke løper i galopp eller gjør bråe bevegelser, OG at Rimadyl må gis morgen og kveld resten av hundens levetid.. Hunden har vært aktiv hele sitt liv, med lange turer i fjellet mange dager i uken, samt at den har blitt trent i spor/felt/lydighet. Ved for lite stimuli er hunden redd, engstelig,skarp og kan være farlig pga dårlig sosialisering.

Samtidig som Rottisens eier får denne vonde dommen, så har yngstehunden, en fyrig og aktiv Groenen, rukket å bli snart 2 år. Belgeren er en ekte "bruksbelger" med alt det innebærer. Den trenger et høyt aktivitetsnivå, ellers er den ikke til å ha i hus. Han er generelt dominant, innhar MYE jakt og kamp osv. Tilter på ALT av smådyr. ( Gud skje lov at denne hunden ikke er min hehe :lol: )

Hva gjør eier? Jo.. Avliver Rottisen på 9 år pga at denne ikke lengre kan holde følge med resten av flokken mtp tur, trening ol. Ikke kan den omplasseres pga gemyttet, det sier seg selv! Eier sier til sitt forsvar at "hunden vil føle en stor sorg når jeg tar den unge jyplingen med på turer og trening, og ikke henne. Hun skjønner jo ikke at hun ikke kan holde følge med oss pga helsemessige årsaker. "

I denne situasjonen, er det ikke da legitimt å avlive? Eller hva mener dere? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass
Ja, for hunden er det vel det samme. Død er død. Er du opptatt av hva som driver en handling er motivasjonen interessant. Og såvidt jeg skjønte er det motivet bak avlivingen som er tema i denne tråden?

Jeg tror ikke du forsto hva jeg mente. JA for hunden spiller det ingen rolle om den er død av årsak a eller b. Men hele topicen her dreier seg jo om eiers motivasjon. Slik jeg har forstått dine innlegg, så er det ikke årsaker du er ute etter men eiers motivasjon til å gjennomføre avliving. Jeg og flere andre har vel poengtert at det er knekkende likegyldig, da resultatet for hunden forblir det samme, den er død enten den er syk i hodet eller kroppen eller begge deler. Det at det anses for en egoistisk handling (positiv eller ei) blir vel uansett eiers motivasjon. Jeg kan ikke se at det er ille hverken for hunden, samfunnet eller eier jeg. Men som sagt det kan jo bare hende jeg fortsatt er teit og ikke ser den egentlige diskusjonen som foregår her :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en flåsete måte å si at om du absolutt skal drive på å ta gode ting fra hunden, så er det ikke hunden som skal straffes om den biter.

Du SKAL kunne ta fra hunden et griseøre uten at den biter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du forsto hva jeg mente. JA for hunden spiller det ingen rolle om den er død av årsak a eller b. Men hele topicen her dreier seg jo om eiers motivasjon. Slik jeg har forstått dine innlegg, så er det ikke årsaker du er ute etter men eiers motivasjon til å gjennomføre avliving. Jeg og flere andre har vel poengtert at det er knekkende likegyldig, da resultatet for hunden forblir det samme, den er død enten den er syk i hodet eller kroppen eller begge deler. Det at det anses for en egoistisk handling (positiv eller ei) blir vel uansett eiers motivasjon. Jeg kan ikke se at det er ille hverken for hunden, samfunnet eller eier jeg. Men som sagt det kan jo bare hende jeg fortsatt er teit og ikke ser den egentlige diskusjonen som foregår her :rolleyes:

Men jeg ser ikke hva vi er uenige om? Det du skriver over, er med mindre jeg misforstår deg, akkurat det jeg sier? Hva er det du mener kontroversen er? Handlingen er egoistisk motivert, og det trenger ikke være ille for hverken hund, samfunn eller eier. Nettopp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men jeg ser ikke hva vi er uenige om? Det du skriver over, er med mindre jeg misforstår deg, akkurat det jeg sier? Hva er det du mener kontroversen er? Handlingen er egoistisk motivert, og det trenger ikke være ille for hverken hund, samfunn eller eier. Nettopp!

Vi er ikke uenige, jeg skrev det enkelt på noen få linjer, du gjorde det veldig komplisert. Det var hele mitt poeng..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ikke uenige, jeg skrev det enkelt på noen få linjer, du gjorde det veldig komplisert. Det var hele mitt poeng..

Du skrev et innlegg for å vise meg at jeg skriver unødvendig komplisert? Ok. Jeg synes vel kanskje innleggene mine her har vært mer omstendelige enn kompliserte, det er fordi jeg synes det er morsomt å skrive, og ønsker å underbygge påstander jeg kommer med. Påstår man noe som ikke er allment opplest og vedtatt bør man vel argumentere for det? Gjør det innlegget kjedelig er det vel strengt tatt bare å hoppe over slike innlegg? Eller mente du at etter ditt innlegg var det ingenting mer å si og det burde vært taust?

Dette er vel uansett et dødpunkt, så på det punktet har du rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke legge meg opp i diskusjonen deres. Men vil bare komme med et lite innspill, basert på en erfaring...

Har selv en hund som har hatt adferdsproblemer.. Utifra ting han har opplevd, ble han en litt engstelig hund, en hund som var redd fremmede mennesker, biler, hunder... Inne var han en gla og rolig hund.. Ute var han et kapittel for seg selv. Men vi hadde også gode stunder ute, men det var når vi gikk alene i skogen. Jeg gikk ofte på tur med han når det pøsregnet eller på natta når det ikke var så mye liv ute..

Denne hunden ble jeg anbefalt å avlive når han var 1 år gammel. Anbefalingen kom av veterinær, trenere, venner.. og generelt folk. Skrekken kom den dagen han faktisk beit et menneske.. Jeg tar på meg mye av den skylden da jeg satt han i en situasjon han virkelig ikke taklet. Og ja.. mange hunder ville taklet denne type situasjon, men ikke min hund..

Vi kom over hunden til venninna mi som hadde stukket av. Jeg fikk tak i hun og hørte eieren ropte etter hun på lang avstand. Mannen til eieren kom å hentet hunden, han var brå, hylte og skreik til hunden og tok hunden ganske så hardt fysisk så hunden skrek hunden kom seg løs, og jeg fikk tak i den... hunden min bjeffet, viste dempende signaler, og når mannen skulle ta tak i hunden igjen, så snappet hunden min tak i armen hans, men han slapp fort og begynte med bjeffingen igjen..

Ja.. Jeg skulle ha tatt med meg hunden min og gått for mer enn lenge siden, men lett å være etterpåklok dessverre..

Jeg tok dette ganske hardt.. I denne tiden hadde jeg også sammarbeid med en adferdsterepaut som støttet meg, fortalte meg hva jeg gjorde galt og hva som mest sansynlig skjedde med min hund. Etter svært mye jobbing i et års tid, er det så og si ingen som kjenner igjen denne hunden. Han enser ikke fremmede folk og lar de gjerne klappe han, andre hunder er bare blitt gøy og "de er lagd for å leke med han", biler ser han ikke på engang..

Jeg kan ha han med overalt, dra på treninger, ha et normalt hundeliv.. Generelt er hunden min en svært lykkelig kar som fungerer utmerket, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok dette valget enn å fly rett til veterinæren for siste gang...

Ja.. det er forsatt småting å ta hensyn til, men det er det vel til alle hunder? Ingen som er feilfri...

Vet ikke hvor jeg vil med dette... Men føler at mange har den tankegangen "uansett hvordan bitt, situasjon what ever.. avliv hunden"

Vi hadde nylig besøk av slektinger fra Usa nå, og diskuterte litt dette med de. Og de avliver svært sjelden hunder som biter der.. men skulle den bite et barn og gjøre stor skade, da blir den enten omplassert eller avlivd..

Er vi for preget av "samfunnets regler"?

Kjempefint at du skrev dette innlegget! Godt å lese sånn :rolleyes:

Bare ren nysgjerrighet, hvilken rase/blanding var det? Har vel aldri hørt om en hund med en slik bråvending i oppførsel, så jeg lurer på hva du gjorde for å få ham slik? Er interessert i atferd ser du :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint at du skrev dette innlegget! Godt å lese sånn :rolleyes:

Bare ren nysgjerrighet, hvilken rase/blanding var det? Har vel aldri hørt om en hund med en slik bråvending i oppførsel, så jeg lurer på hva du gjorde for å få ham slik? Er interessert i atferd ser du :icon_cry:

Han er en Engelsk Cocker Spaniel på litt over 2 år.

Bråvending var det vel ikke, det var HARDT arbeid i et år, med tett oppfølging av adferdsterepaut, vi brukte også såkalte "lykkepiller" i 3-4 mnd (Clomicalm) som hadde en innspillende faktor da han også fikk sterk seperasjonsangst.

Vi jobber enda med det han har sliti med, men vi ser forbedringer hver dag. Vi skal til og med opp i kl 1 i lydighet i sensommer. Det var det ingen som hadde trodd om denne cockeren :whistle:

Jeg leste masse bøker om hundens adferd, om dens språk, om stress og nervøsitet og jeg lærte masse, klarer nå å lese hunden min mye bedre, enn det jeg klarte før.

Så det er faktisk en fremtid for hunder som har bitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyros skrev " *Hunden har fått en uhelbredelig sykdom, og eierne orker ikke å se den syk "

Skal man ikke avlive hunder som ikke lengre kan ha det livet den har levd alltid ?

Tenkt situasjon : 9 år gammel Rottis rerøntges pga halt og stive bein. Det viser seg at hunden har mye forkalkninger i hele ryggsøylen, samt halen. Får beskjed om at den kan ha et OK liv hvis den ikke løper i galopp eller gjør bråe bevegelser, OG at Rimadyl må gis morgen og kveld resten av hundens levetid.. Hunden har vært aktiv hele sitt liv, med lange turer i fjellet mange dager i uken, samt at den har blitt trent i spor/felt/lydighet. Ved for lite stimuli er hunden redd, engstelig,skarp og kan være farlig pga dårlig sosialisering.

Samtidig som Rottisens eier får denne vonde dommen, så har yngstehunden, en fyrig og aktiv Groenen, rukket å bli snart 2 år. Belgeren er en ekte "bruksbelger" med alt det innebærer. Den trenger et høyt aktivitetsnivå, ellers er den ikke til å ha i hus. Han er generelt dominant, innhar MYE jakt og kamp osv. Tilter på ALT av smådyr. ( Gud skje lov at denne hunden ikke er min hehe :whistle: )

Hva gjør eier? Jo.. Avliver Rottisen på 9 år pga at denne ikke lengre kan holde følge med resten av flokken mtp tur, trening ol. Ikke kan den omplasseres pga gemyttet, det sier seg selv! Eier sier til sitt forsvar at "hunden vil føle en stor sorg når jeg tar den unge jyplingen med på turer og trening, og ikke henne. Hun skjønner jo ikke at hun ikke kan holde følge med oss pga helsemessige årsaker. "

I denne situasjonen, er det ikke da legitimt å avlive? Eller hva mener dere? :icon_cry:

Det er helt klart legitimt, da det ikke strider mot norsk lov. Om det er etisk forsvarlig er en annen diskusjon...

Jeg har et slikt dilemma her hjemme akkurat nå...der lederen i den unge flokken nylig ble operert for en korsbånd skade. Denne skaden ble feildiagnostisert hos flere veterinærer, før vi endelig fikk tak i en som hadde erfaring med denne typen skader. Det tok nesten 9 måneder, fra første symptom til hunden ble operert. I mellomtiden har han i perioder vert fin og fungert tilsynelatende normalt.

I dag halter han fortsatt, ca 3måneder etter operasjon. Vinkelen i kneleddet er endrett, og han blir sansynligvis halt for resten av livet. Han er fortsatt en glad gutt, og fungerer greit. Han tåler en time tur hver dag, i tillegg til at de går fritt på ca 100 m2 ute. Men ift bruk, utstilling osv er nok løpet kjørt. Omplassering ble prøvd, men forvert fikk personlige problemer, og jeg er ingen tilhenger av å bytte hjem i hytt og pine på hundene.

Mange ville nok tatt hunden av dage, men hundens fantastisk temperament og funksjon i flokken, gjør at jeg aldri har vurdert det dit. Den dagen han må ha medikamenter 4 ganger om dagen, og ikke kan gå tur i det hele tatt, vil det nok bli en ny vurdering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet nettopp en BC hannhund. Meningen var å muligens overta den. Da den begynte å knurre og glefse etter oss voksne i huset når vi måtte ta han i halsbåndet og med ut, så fikk vi første varselstegn. Han ville ikke komme når vi ropte. Kun når han følte for det selv. Da han bet samboeren i hånden da han tok han i halsbåndet, fikk vi varsel nr to. Vi analyserte osv, og regnet med vi hadde gjort en feil. Tredje og siste gang, så beit han meg skikkelig da jeg skulle ta han ut. Grunnen for å ta han ut, var at han forsøkte å ta frokosten min, mens jeg åt! Ikke bare bet han, men han tygde på meg. Og mens han beit og beit i høyre hånden min, fikk jeg tak i strupen på han og presset han ned i gulvet og jeg fikk satt meg oppå bikkja. Blodet sprutet fra høyrehånda, og bikkja gav ingen tegn på å gi opp. Jeg tapte kampen da jeg måtte slippe taket fordi jeg holdt på å svime av i smerte.

Opp på legevakten. Røntgen, sjekk av sener og nerver. Slapp heldigvis unna med noen få sting og strips. Alt ble dokumentert og fortografert på sykehuset.

Vi leverte bikkja tilbake til eieren istedet for å avlive den på stedet. Vi regnet med at eieren ville være ansvarsfull nok til å avlive en slik hund. Men nei! Eieren mente problemet ville være løst ved å la være å ta hunden i halsbåndet! I tillegg mente han at hunden hadde bitt pga han syntes at strupehodet var forstørret. Noe han ikke har fått en veterinær til å bekrefte.

Så nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener at hunden bør avlives, da den står hele dagen ute i løpestreng. I et byggefelt.

Så har en slik hund livets rett, eller har den det bedre i hundehimmelen?

Tror ikke en hund som oppfører seg på den måten der har det noe bra i det hele tatt. Utrolig stygt gjort av eieren og ikke sjekke, den hos dyrlege. Kan være en at hunden har store smerter siden den oppfører seg så veldig aggresivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke en hund som oppfører seg på den måten der har det noe bra i det hele tatt. Utrolig stygt gjort av eieren og ikke sjekke, den hos dyrlege. Kan være en at hunden har store smerter siden den oppfører seg så veldig aggresivt.

Nå er hvertfall politiet kontaktet. Og i første omgang skal politiet bare snakke med eieren, og forklare alvoret i situasjonen.

Jeg mener at en hund som biter skal avlives. Som hundeeier har man plikt til å forhindre at bittepisoder IKKE skjer igjen.

Ellers når det kommer til avliving av hund, så mener jeg at som eier kjenner en hunden best. Og en vet hva som forringer livskvaliteten til egen hund. Hvis en som eier mener hunden begynner å bli "en annen" så er avliving gjerne det beste alternativet. En hund kan ikke fortelle selv hva som er best. Derfor må eier ta den avgjørelsen. Selv kommer jeg til å få en hunden kjenner til å ta den med på en siste tur, for så å bli skutt når hunden gjør det den trives best med. Det er MIN avgjørelse. Så får andre mene det er lite humant og ikke til hundens beste. Jeg er eieren, og jeg kjenner hunden min best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva andre måtte mene og tro den dagen jeg kanskje må si at det er bedre å la han slippe, ja det driter jeg i. En hund som biter blir ikke gammel hos meg rett og slett. Jeg ønsker ikke å leve hundelivet mitt med en så ustabil hund,og jeg ønsker ihvertfall ikke å sette folk rundt meg i fare.

Jeg tenker heller ikke på det på den måten at hunden føler/tenker at den blir fratatt livet.Hunden vet ikke at den skal dø den dagen eier bestemmer det,og de går da ikke rundt og "tenker" på alt de nå vil gå glipp av.

Eni med deg Tonje!

Nå er folk langt kjappere til å komme med "til hundens beste" enn hunder som lider av sykelig angst. Det kan være hunder som i nesten alle situasjoner fremstår som helt normale med god livskvalitet.

Men selv denne hunden som ikke har det bra, den har vel også gjerne flere gode øyeblikk i vente som levende enn den vil få som død. Det er verd å påpeke at det kun er ett live mindretall av de som blir avlivet før alderdommen som tilhører kategorien som nesten ikke har noe fint i livet. For den store majoriteten vil livet i all hovedsak være fullt av det som gir livet verdi.

Tonje; ett vesentlig poeng her er at det er helt greit å avlive fordi barnebarn trenger beskyttelse eller fordi eier ikke orker hunden. Alt vi gjør må ikke være til det beste for hunden. Det er helt greit å avlive til det beste for eier selv og alle andre.

Vi skyter ulven for å beskytte sauene våre. Det betyr ikke at ulven har det bedre død. En ulv har det helt fint selv om den dreper mange sauer den, men vi sier at sauenes og vår trygghet er viktigere enn ulvens liv.

eh... En ulv angriper vell ikke sauer pga angst..? Men for føde regner jeg med.. Bikjer som lever et liv i full angst fortjener å slippe. Nok er nok! Og det ER for hundens skyld ja!

Hvorfor er det slik at det er flest store hunder som blir avlivet, og ikke små?? (se bort ifra skaden på bittet nå).

Biter en liten så er det liksom "greit" virker det som for mange??? :roll:

Jeg har møtt småhunder som er spøtte gærn og henger i leggen til folk. Eieren står å sier fy fy fy fy fy.

Hadde min hund bitt/nappet etter et annet menneske hadde jeg klikka på han (ikke bokstavligtalt, men han hadde nok fått seg en refs).

Dersom hunden din biter når du skal ta fra han noe godt, er det avlivingsgrunn i dine øyne?

Jeg måtte avlive min chines crest pga gjentatt biting til tross for størrelsen. Trist, men jeg måtte se sannheten i øynene til slutt. Hunden hadde det ikke godt. Pga at jeg ventet i det lengste skadet han en voksen mann i ansiktet. Mannen måtte sy og har i dag arr etter bittet. MIN feil fordi at jeg tenkte at hunden er jo så liten! Enn om det hadde vært et barn! Å ha en hund som biter er et STORT ansvar uansett størrelse.

Tribbelpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller. Har sett altfor mange eksempler på hunder som har levd lange og gode liv selv etter at dyrlegene har dømt dem nord og ned. I grunn har jeg veldig lite respekt for dyrleger i sånne henseender.

Jeg ville ikke gjøre det uansett. Men klart man blir provosert når alle rundt deg som man tror har peiling sier du burde..

Jeg ser at nesten alle har sine egene meninger om det.

men til de som mener at biting ikke sier at hunden har det nødvendigvis vondt.. Det å avlive en hund som biter og som ikke er en lett jobb å trene bort, kan kaskje kalles egoistisk av noe grunnlag. men hvis du tenker over hva som faktisk kan skje, hvis man er uheldig og hvor mye energi en må bruke for å kunne passe på hvert utrolige minutt den er sammen med f. eks ukjente mennesker, er det sinnsykt mye. man blir helt utmattet, og en hund skal ikke gjøre deg slite. en hund skal kunne gjøre deg glad, og faktisk være i mer aktivitet ( hvis du ikke rører på deg i det hele tatt fra før da:p ).. En hund skal være noe godt du skal ha ved siden av hverdagen din, eller ha stor del av hverdagen din for den saks skyld. En hund trenger oppmerksomhet og det der, men ikke tilsyn 24/7.. det blir bare for dumt..

Og som mange har sagt, en god hun biter ikke. Men det kan også være gode hunder i de som biter også, men det blir en god hund som er man ikke kan stole på..

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke egoismen i å avlive hunder som har det vondt eller som er farlige?

Føler dette blir litt i bakvendtland,da det i mine øyne helt klart er langt mer egoistisk og beholde farlige hunder,som kan angripe folk du er glad i/har ansvar for..eller villt fremmede dersom man er uheldig og hunden kommer seg løs.

Ingen som har en hund som angriper og feks havner i avisa vil stå opp å si :

"Dette visste jeg!Hunden er ikke helt god i hodet ,men jeg lot den få leve til tross for at jeg visste at den en dag kunne skade andre mennesker.."

Så derfor innbiller jeg meg at en god del av de hundene som angriper folk faktisk er gjennomskuet av eier for enge siden,men at eier ikke har villet/klart å gjøre noe med det.Fort gjort å vente på bedre tider..

Det ville jo vært sjokkerende om folk med hunder som angriper stod frem og sa at de visste hunden var slik,derfor er det enkleste og si "Hunden har aldri gjort slikt før,den har alltid vært kjempesnill!"

Det kan godt stemme i flere tilfeller at en hund flipper en dag,og bare gjør noe helt uvanlig......

Men tror vi at alle sitter på snille greie hunder som fungerer helt flott?

Man ser vel på enkeltes holdninger at alt blir tatt vare på,og unnskyldes for å leve...

Jeg ser folk jevnlig som har sprø hunder,som havner i "nesten" episoder.

Likevel vil de si hunden var snill den dagen det smeller.

Det er sykt det!Egoisme på høyt plan.

Når det gjelder syke hunder som plages,så vil jeg påstå at det er ganske egoistisk å holde dem i live med smerter.

Vet ikke hvor mange mennesker som sier at om de kommer til et punkt i livet hvor alt er smerte,så skyt meg!

En hund som virkelig har det vondt vil være takknemlig over å få slippe.Det er jeg sikker på.

Nei takk.Kall meg gjerne egoistisk,men jeg beholder ikke barnebitere/mannebitere/eldrefolkbitere.

Jeg er så egoistisk at jeg ikke ønsker at andre skal bli skadet,og tar heller hunden.På den måten blir min verden lettere også,for da slipper jeg byrden og energisluket av å ha en hund som er dårlig og utilregnelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, avliving av hund er et vanskelig tema. Men det bør ikke være slik at om en hund biter, så skal den automatisk bli avlivet. Det kommer helt ann på situasjonen og hvordan den oppstod. En hund som er tydlig overnervøs og redd og som biter i angst vil kanskje ikke være all verdens å sammle på - men en hund som forsvarer hjemmet, bilen eller familien mot en trussel har da livets rett? Den gjør tross alt bare jobben sin.

Om hunden din setter seg fast i skinka til en innbruddstyv gjør den vel ikke noe galt? Man kan riktignok ende i trøbbel i retten selv om hunden forsvarer eiendommen om man ikke har skiltet/markert godt nok at det er hund og at adgang skjer på egen risiko. Men sett bort fra det juridiske - hunden har det ikke vondt fordi den knasker litt innbrudstyv-skinke?

Det er mange situasjoner hvor bitt kan oppstå, og ma må dømme situasjonen slik den er, og ikke komme med svada på generelt grunnlag - det er håpløst - ingen situasjon er den samme, og heller ingen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...