Gå til innhold
Hundesonen.no

Mangel på respekt?


Frost

Recommended Posts

Skrevet

Vi som har tatt mange steg framover i treningen, har nå gått litt tilbake.

De siste treningsrundene (siste måneden?) har Frost begynt å over se meg.

Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

Noen som opplever det samme?

Tips of triks?

Svar mottas med stor takk :P

Skrevet

Dette er noe jeg opplever ca 3 måneder i året - men da i forbindelse med løpetid..

Men når du blir skarp så gjør du vel kanskje vondt verre. Det er rett og slett noe som er kulere enn deg der ute, så det spørs vel om du ikke må bruke tid på forsterkeren. Bygge opp noe som bikkja digger omtrent mer enn noe annet i verden.

Men nå er det mange her som er langt mer drevne enn meg, som sikkert kan komme med bedre råd ang dette :P

Skrevet

Det var noe som slo meg sånn helt ut av det blå. Kanskje dere bare skulle legge hele treningen på is et par uker. Det hender at hunder også går lei, hvis det blir litt mye terping over en periode. Nå aner jeg jo ikke om det er tilfellet her, men revurder både metoder og variasjon, mens dere kanskje bare trener på noe helt annet, eller slett ingen ting en stund...

EDIT: "Nei" er vel et ord jeg aldri ville brukt når jeg trente. Straff øker vel ikke akkurat motivasjonen...

Skrevet

Akkurat sånn er Oscar nå. Jeg er bare luft for han under trening. Men han er 16 mnd, så jeg tenker det går over. Jeg setter meg bare ned med ham i bånd jeg og trener kontakt, kontakt, kontakt, og han har bedret seg mye.

Ellers ville jeg gjort som LinKr og Ida sier ikke bruk "Nei" under trening og bygg opp en god forsterker. Oscar får roastbiff og tørkete godbiter etter Maris spesialoppskrift ("All makt i verden") :P

Skrevet

Jeg tenker som Ida, hva med å ta 14 dager med ferie? Slik jeg leser innlegget ditt så er dere inne i en litt ond sirkel. Du er sur fordi han detter ut og han demper deg fordi du blir sur osv, slik går nu dagan... Så ta en ferie, gjør noe hyggelig sammen og finn bedre godbiter eller leke til du skal starte opp igjen. Det går nok over, men liten vits i å fortsette å trene når han så åpenbart synes det er herk akkurat nå.

Her i huset tar vi titt og ofte ferier, han blir å sliten og lei, det blir jeg å, og da er det kjedlig å purke rundt bare for å trene. Det skal være artig å :P

Skrevet

Ja, kan godt hende han demper meg :)

Iblandt vet han bedre.

Vi har nettopp begynt med trening etter en veldig sløv vinter, men det kan hende det hele ble litt bråstart.

Jeg vet ikke om jeg bruker "nei" som straff akkurat, men til korrigering. Er sikkert forskjellig synspukter, men jeg har bare lært det på et kurs. Noen andre tips? :) Kan det være derfor?

Takk for alle svar forresten!

Skrevet
Ja, kan godt hende han demper meg :)

Iblandt vet han bedre.

Vi har nettopp begynt med trening etter en veldig sløv vinter, men det kan hende det hele ble litt bråstart.

Jeg vet ikke om jeg bruker "nei" som straff akkurat, men til korrigering. Er sikkert forskjellig synspukter, men jeg har bare lært det på et kurs. Noen andre tips? :) Kan det være derfor?

Takk for alle svar forresten!

Det spørs hvor langt dere har kommet i treningen. Det er viktig å sette krav ettervert og dersom hunden nærmest gir deg fingeren når du gir han en kommando han kan, mener jeg at det kan være på sin plass å korrigere, men det er viktig at du finner en belønning som hunden virkelig blir motivert av og ikke minst at du legger inn variabel forsterker.

Skrevet
Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

For meg høres det ut som han demper deg, det er i hvert fall typiske symptomer på at han gjør det.

Når du sier "nei" demper han ved å unngå øyenkontakt, se vekk og "ikke være til stede". Jo sintere du blir, jo mer demper han og jo "fjernere" blir han.

Det samme kan ofte ses i lydighetskonkurranse, når eieren er stresset eller nervøs og hunden tar opp dette. Selv om eier ikke alltid blir sintere i stemmen, kan hunden oppfatte det som om eier er litt sinna og demper under konkurransen sli at det går dårlig. Dette blir eieren enda mer nervøs av (hvorfor er han helt lost I DAG?!?!) og hunden vil igjen bli enda fjernere.

Hunden er egentlig ikke mindre konsentrert, men bare later til å være opptatt med andre ting.

Noen hunder er veldig myke, f.eks min labrador, og jeg kunne aldri ha brukt "nei" på henne uten at hun hadde falt helt ut av treningen. Hva med å belønne hunden din med en godbit/leke etc når den gjør som du sier, og overse den når den gjør feil, for så å prøve åp nytt? Når du overser at hunden gjør feil, men ikke korrigerer, vil hunden miste muligheten til å oppnå belønningen. Altså har den ingen grunn til å føle seg truet og dermed dempe, men den vil ha lyst til å utføre kommandoen pga belønningen som kommer etterpå.

Hunder viser oss aldri fingeren, overser oss eller lignende på pur f. de er egoistiske dyr og gjør det som lønner seg for dem.

Skrevet

Når du ber en hund gjøre noe den kan, men den bare fortsetter med sitt så ja, da er det så godt som å vise fingeren. Selvfølgelig gjør en hund det som lønner seg, det gjør vi mennesker også. Be et barn vaske rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "hvor er bøtta?".

Skrevet
Når du ber en hund gjøre noe den kan, men den bare fortsetter med sitt så ja, da er det så godt som å vise fingeren. Selvfølgelig gjør en hund det som lønner seg, det gjør vi mennesker også. Be et barn vaske rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "hvor er bøtta?".

Tja, jeg ville ikke kalt det for det. For hunden overser deg ikke for å være ******. Den gjør det bare fordi den ikke oppnår noe med det. Den er ikke kverrulerende eller sta.

Skrevet

Hmmm...

Men til vanlig reagerer han jo på et "nei" (ikke spesielt skarpt), og da ordner det seg liksom.

Han er egentlig myk og fin, trenger sjelder mye korrigering, men noen ganger så er det nesten som om han gjør det på pur altså. "Sitt" er jo en øvelse som er lett, tar lite tid og han før pølsebit eller leke sammen med "fri" kommando (han ELSKER både pøle og leke). Og om det ikke er noe _spesielt_ som distraherer han burde det jo ikke være noen grunn til å springe vekk å dempe meg når jeg ber han om å sitte?

Kan hende jeg er skarp, men det har jo ikke vært noe problem.

Jeg er uansett kjempe kjapp på rosen i det sekundet han "snur hjernen sin", og han får godbit eller leke + "fri" (springe vill rundt meg med leken osv...)

Takk for kloke svar.

Mye å tenke på :)

Er vel meg det står på i bunn og grunn, og det kan hende han demper meg. Men ifølge meg selv er jeg ikke hard. Jeg ber alltid først, korrigerer og gir masse ros etterpå når han gjør det han skal. Derfor virker det litt rart.

Skrevet

Det kan jo hende også at han bare ikke syns det er verdt det? At korrigeringen ikke holder mål lenger, eller at godbiten ikke er kul nok. Har han aldri hatt problemer med å konsentrere seg i lik situasjon tidligere? Ute i naturen er det jo masse spennende som konkurrerer med din oppmerksomhet, spesielt på våren (merker jeg på min jakthund hvertfall :) ). Da gjelder det å belønne med kjøttkaker og ikke frolic

Skrevet

Sant sant :)

Men jeg trener med i "langt tau" ute i hagen. Blir på en måte som om han er fri bare at jeg har litt kontroll ettersom han ikke er heeelt til å stole på :)

Så klart er det spennende med våren, det skjønner jeg.

Eneste rare er bare at han gjør det når det er ingenting som distrahere (som _jeg_ kan se ihvertfall).

Han er vill etter krokodilleleke som piper + godbiter.

Og etter han har "oversett" en stund kan han godt finne på å komme tilbake å utføre "sitt" eller noe perfekt for så å få leke med krokodillen.

Skrevet

Dersom du kjenner til noen som driver en del med lydighet eller lignende kan du kanskje spørre dem om tips. Det er litt lettere å komme med kommentarer når man ser det. Det kan hende du får mer oppmerksomhet dersom du snakker til hunden på en annen måte, bruker andre godbiter eller en annen leke.

Off topic:

Nuffen er en herlig rase, også for førstegangs eiere, men den kan være veldig sta og så må du være forberedt på masse pelsstell.

Hvorvidt en hund kan være sta eller ikke får være opp til hver enkelt, men jeg kan skrive under på at det er mange nuffe eiere som ville vært uenig i at en en hund ikke kan være sta. :rolleyes:

Skrevet
Hvorvidt en hund kan være sta eller ikke får være opp til hver enkelt, men jeg kan skrive under på at det er mange nuffe eiere som ville vært uenig i at en en hund ikke kan være sta. :rolleyes:

Jeg har eid to newfoundlandshunder jeg, de er ikke mer sta enn gjeterhunden eller labradoren jeg har i dag. Bare vanskeligere å belønne, noe som ofte overføres til "sta".

Skrevet

Ikke sant, det er øyet som ser, og for å menneskeliggjøre det litt igjen; vask rommet - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3 og WII - "jeg gidder ikke". Vask rommet så får du en PS3, WII og Xbox360 - "okay da, men jeg gidder ikke å vaske det så bra". Det ville vi kalt en sta unge :)

Skrevet
Det ville vi kalt en sta unge :)

1. Det ville vært en bortskjemt unge

2. Det ville vært en smart unge som visste det kom flere og bedre tilbud om man strakk strikken litt

Jeg ville ikke kalt ungen sta, det er bare et resultat av at den oppnår noe ved å ikke gidde.

Skrevet
Hmmm...

Men til vanlig reagerer han jo på et "nei" (ikke spesielt skarpt), og da ordner det seg liksom.

Han er egentlig myk og fin, trenger sjelder mye korrigering, men noen ganger så er det nesten som om han gjør det på pur altså. "Sitt" er jo en øvelse som er lett, tar lite tid og han før pølsebit eller leke sammen med "fri" kommando (han ELSKER både pøle og leke). Og om det ikke er noe _spesielt_ som distraherer han burde det jo ikke være noen grunn til å springe vekk å dempe meg når jeg ber han om å sitte?

Kan hende jeg er skarp, men det har jo ikke vært noe problem.

Jeg er uansett kjempe kjapp på rosen i det sekundet han "snur hjernen sin", og han får godbit eller leke + "fri" (springe vill rundt meg med leken osv...)

Det jeg har uthevet er det jeg legger vekt på i svaret mitt.

Hunder lærer.. hele tiden, og de er eksperter på kjeding.

Om du har bedt han om å sitte en gang han var opptatt av noe annet, og dermed ikke utførte kommandoen, og ble skarp, så KAN det være at han faktisk forbinder "sitt-kommandoen" med noe ubehagelig. Slett ikke sikkert, men det kan være..

Du sier at det ikke har vært noe problem at du er skarp, men kan det tenkes at det er det nå?

Skrevet

Nei, han forbinder ikke "sitt" med noe negativt. Jeg roser muligens mer en nødvendig...alltid.

Det er ikke sånn at han er sånn _hver_ gang vi trener.

Har trent mange ganger der har alt har gått fint :lol:

Var interessert i å høre evt. hvorfor han gjør sånn.

Mange gode svar :) Tror han har litt "gi ****" dager, men det har vi vel alle sammen. Både mennesker og dyr.

Skrevet

Okei, hva med å ta en pause fra treningen? Kanskje han rett og slett er lei maset ditt?

Når dere begynner på igjen, så skal DU overse HAN. Ikke lokk og rop eller kjeft eller hint om hva han skal gjøre, men vent til han tar kontakt med deg helt av seg selv, frivillig. DA belønner du med det han synes er dritkult. Når belønningen er ferdig; overse igjen. Og slik fortsetter du til du har fått en oppmerksom hund som selv har funnet ut at det er kult og bra og gøy å ta kontakt. Dere er tross alt bare i hagen, så jeg har egentlig tro på at det er noe galt DU gjør, men det er nå så. Hvis du bare overser han, og gjør som jeg har skrevet her, så bør det ikke gå så lang tid før han er oppmerksom igjen.

Etterhvert som han er blitt flink å ta kontakt (og faktisk står og tigger av deg!), så kan du begynne med enkel trening igjen. Men altså; ikke mas på hunden - du blir bare bakgrunnsstøy for han og det er da klart han ikke gidder å høre på en jevn dur i bakgrunnen når du er sånn. Dessuten kan det være du irriterer han, og at han ikke vil ha noe med deg å gjøre når du er sånn (siden han ikke akkurat er samarbeidsvillig). Kall det "dempe" om du vil, men det kan godt hende han gjør. SÅ mange spennende lukter er det vel ikke i hagen deres?

PS: Bruk vanlig kobbel i vanlig lengde (max 2 m), så får han heller ikke så stort område å snuse på.

Skrevet
Når vi trener "sitt-fri" "dekk-fri" kan han plutselig finne på å spurte opp. Dette korrigerer jeg vanligvis med et "nei" og ny kommando. Da retter det seg som regel fint opp, og det har alltid virket som om han har respektert mitt "nei".

I det siste har han derimot oversett meg _totalt_. Han stirrer i den andre retningen, fult opphengt i det som gjorde han ukonsentrert. Dette resulterer til at jeg blir sint og skarp i stemmen, og da virker det som om det bare blir enda værre. Hvorfor skjer dette? Han er snart 3 år nå og jeg har lenge trodd han var ute av den værste trassalderen.

Det du forteller er en typisk konsekvens av å bruke pf og ps i samme setting. Hunden blir forvirret og det den har lært tidligere, bryter sammen. Om du ønsker å fortsette å bruke "Nei", så ikke sett hunden ned i sitt/dekk igjen. Det momentet der og da er allikevel ødelagt. La heller ordet nei, få en annen mening for hunden. Ta den bort fra treningen og sett den i bilen som en konsekvens. Så prøver du igjen litt senere, senker du kriteriet og går inn og belønner mens han er i posisjon. Begynn å kvalitetssikre øvelsene med å legge en ball/konk eller noe hunden vil ha bak/foran hunden. Gå ned på tiden slik at du mestrer, fri ut og la den få forsterkeren. Og du... når du belønner at den får til noe, så må du ikke straffe at den ikke får det til. Da smuldrer det altså bort. Og du... les en gang til hva Huldra skriver.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...