Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en stakkars valpelabb?


hybris

Recommended Posts

Valpen vår er verdensmester i å løpe i beina på oss, og selv om vi gjør vårt beste for å følge med, har vi klart å tråkke henne på labben så hun har hylt høyt en tre-fire ganger, siste gangen gikk det såpass hardt utover ene baklabben at hun haltet bortover uten å ha labben i bakken og gikk og la seg i buret sitt. Vi lokket henne ut og undersøkte labben, og slapp henne så ned igjen, og da gikk hun relativt fint på den, men virket litt stiv i gangen.

Regner med at hun hadde ynket seg / gått rart hvis hun hadde klart å brekke noe? Vi kan bevege alle ledd i labber og bein uten at hun reagerer eller ynker seg.

Får jo helt vondt i hjertet når det skjer :lol: men valper tåler kanskje mer enn man tror..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår er verdensmester i å løpe i beina på oss, og selv om vi gjør vårt beste for å følge med, har vi klart å tråkke henne på labben så hun har hylt høyt en tre-fire ganger, siste gangen gikk det såpass hardt utover ene baklabben at hun haltet bortover uten å ha labben i bakken og gikk og la seg i buret sitt. Vi lokket henne ut og undersøkte labben, og slapp henne så ned igjen, og da gikk hun relativt fint på den, men virket litt stiv i gangen.

Regner med at hun hadde ynket seg / gått rart hvis hun hadde klart å brekke noe? Vi kan bevege alle ledd i labber og bein uten at hun reagerer eller ynker seg.

Får jo helt vondt i hjertet når det skjer :lol: men valper tåler kanskje mer enn man tror..

Ja, de tåler mer enn det man tror.

Du er ikke alene om å tråkke på valpen. Når mine var små, ble også de tråkket på :P

Men det er ikke lett å la vær når de løper mellom bena i tide og utide.

Hva slags rase har du/dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små raser tåler mindre enn store, og norfolk terriere er jo ikke de største sakene akkurat.. Det er veldig små bein i potene, og selv på voksne hunder kan man skade de ved å tråkke på de. Men det skal sies at terriere (og spesielt norfolk og lignende typer) er hardføre hunder som tåler en trøkk, og noen lærer seg også til å hyle for "den minste ting". Dog bør dere selvsagt ta det alvorlig at valpen hyler, men som sagt; noen hyler bare man later som man tråkker på, fordi de har lært seg at det er effektivt siden dere da fjerner dere. Noen hunder lærer seg også å halte, men jeg ville nok tatt halting på en så ung valp ganske alvorlig. Små bein KAN ha fått en skade, eller "bare" en forstuing. Kjipt å måtte gå til veterinær og røntge i tide og utide, så kanskje store tøfler eller annet mykt fottøy kan være en idè? (Spesielt i denne sommervarmen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvalpe tåler som regel mere end man tror, ligesom menneskebarn, har hvalpe bløde knogler, men selvfølgelig skal man altid lige checke op på dem, hvis haltningen ikke er gået over i løbet af 15-30 minutter og den siger miv ved beføling, så ville jeg nok hvis det var mig, tage den til en checkup hos dyrlægen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de tåler MYE :lol: Jeg har selv tråkket på små valpepoter, og disse valpene havært under et kilo, og potene på størrelse med en 50øring :P stakkars små! Litt trøst så hopper de lykkelige bortover veen igjen :P Du merker hvis det går galt, som oftest hyler de mer av sjokk og for å varsle, enn av smerten :P og seff for å få trøst av mamma og pappa..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...