Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ligge oppå oss?


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

Min hund Bajas har alltid vært fryktelig avhengi av oss mennesker i familien.Han er aldri mer enn ett par meter unna uansett. Han har for vane å legge seg så han dekker føtter med hodet sitt. Når han har mulighet så setter han seg oppå barna med rumpa . Er det for å være "endel av flokken " eller er det dominans eller noe annet? Mann kan godt si at han "klenger" døgnet rundt.

Skrevet

Jeg skulle tippe at det rett og slett kan være oppmerksomhetsbehov. Det er ikke lett å overse en hund som klenger. Og sånne hunder blir jo stadig vekk forsterket for adferden, enten ved å bli kjeftet på/dyttet unna, eller klådd på og kost med.

Er det spesielle situasjoner som utløser klenging a`la sitte oppå? Det kan jo tenkes at dette er en form for vokting, særlig hvis det er fremmede innvolvert i de situasjonene. Sånn type klenging ville jeg absolutt ha gjort noe med. F.eks henvist hunden til en liggeplass hvor den ikke får anledning til å vokte.

Skrevet

Noen hunder er mer "avhengige" enn andre også da. Her i huset er jeg og Knerten som siamesiske tvillinger til tider, hehe. Men så er han også pur selskapshund, og har instinkter som sier han skal være i nærheten og i selskap med meg. Det kan i og for seg være hyggelig det, men blir slitsomt til tider når han skal ligge oppå meg og sove og gnage på det ekle griseøret sitt. Så vi har måttet trene inn "legg deg på plassen din"... Greit å ha det inne uansett! Men gled deg over en hund som VIL være sammen med deg :whistle:

Når det gjelder sittingen, så ville jeg nok fulgt med litt om han setter seg på barna eller andre i gitte situasjoner. Det kan som tidligere nevnt være tendenser til "eierskap" eller at han skal passe på, og det er ikke en oppgave han trenger å ta på seg... men nå kjenner jeg heller ikke til hvilke situasjoner det eventuelt gjøres i?

Skrevet
Jeg skulle tippe at det rett og slett kan være oppmerksomhetsbehov. Det er ikke lett å overse en hund som klenger. Og sånne hunder blir jo stadig vekk forsterket for adferden, enten ved å bli kjeftet på/dyttet unna, eller klådd på og kost med.

Er det spesielle situasjoner som utløser klenging a`la sitte oppå? Det kan jo tenkes at dette er en form for vokting, særlig hvis det er fremmede innvolvert i de situasjonene. Sånn type klenging ville jeg absolutt ha gjort noe med. F.eks henvist hunden til en liggeplass hvor den ikke får anledning til å vokte.

Det er ikke noe voktende over det nei. Det er i settinger hvor det skal slappes av og slike ting.Om jeg setter meg i sofan så legger han seg over føttene mine.Eller om barna sitter skal han sitte oppå. bare rolig og fin.Når han får beskjed om sitt ved foten legger han tyngden sin mot foten min når han setter seg.Lener seg på meg...

Skrevet

hehe :lol: jeg har hørt det at hunder får veldig mye nærkontakt av søsken og mor, og vil derfor fortsette med dette, hvis man ikke lærer de annet. Jeg syns jo det er koselig jeg da. Når min lille Theo ligger helt intil meg hele natten. gjerne oppå hodet tilogmed :) hehe Men nå er nok din hund litt større en min også ;)

Skrevet

Min gamle dalmis, var nesten akkurat lik. Iallfall i senga. Når jeg lå på siden i sengen, lå han krøllet inn til meg med hodet over skulderen, sånn kunne han ligge nesten hele natten :lol: Tror det var bare kontakt og oppmerksomhetsbehov.

Skrevet

Når han sitter på, eller ligger på føttene/fanget, så har han kontroll over hvor dere er. Han kan slappe av og sove (når han ligger i fanget, fx), uten å være redd for at dere skal gå fra han, siden han kommer til å våkne med en gang dere reiser dere. Samme med føtter; når han ligger på føttene, har han kontroll over om dere blir der dere er, eller om dere flytter dere. Dette bunner nok ut fra av avhengighetsbehov, og slik jeg har forstått det, er han veldig avhengig av dere (deg spesielt?), og kan ikke være alene hjemme. Jeg tror det har med tilknytning å gjøre, og at han har behov for å vite hvor dere er, og om dere forlater han. Hva det kommer av, kan man jo spørre seg om, men som andre har foreslått, så ville jeg lært inn en kommando som betyr "gå og legg deg på plassen din". Målet er at han skal velge å legge seg der i stedet for å klenge rundt dere hele tiden, kanskje bli litt mer selvstendig. Det å forhindre han i å følge så nøye med på dere, er jo et skritt i riktig retning tror jeg.. Jeg ville ikke kalt dette dominans, før han evt begynner å blande seg oppi om dere får lov å flytte på dere når han har lagt seg ned/satt seg på dere, men da begynner det også å bli temmelig ekkelt spør du meg, men ja, det er helt klart en måte å ha kontroll på. (Og nei, jeg tror ikke det kommer til å skje med Bajas..)

Skrevet

Nå er jeg på tredje hunden som aldri er/ligger mer enn en halv meter/en meter unna meg når det sittes i sofaen... og jeg synes det bare er hyggelig.

Jeg ser at det hverken er noe kontrollforsøk, utover det å ha kontroll med hvor jeg er, eller at det er overdreven avhengighet. To av disse hundene har fulgt etter meg overalt inne også, og jeg er ikke noe redd for at det er galt - den første av dem var en dyktig brukshund som jobbet selvstendig og greit. Den tredje følger aldri etter meg inne i leiligheten, men skal ligge nær meg når jeg setter meg ned eller går og legger meg - det er visst viktig. Og det er en selvstendig, dominant liten kar... som ikke liker å bli kost med når han ligger der...

Siden jeg bor for meg selv, så er de alene når jeg jobber - altså alene sammen, jeg har alltid to.

Det gjelder nok å følge med på det, at han ikke i forhold til ungene begynner å "ordne". Jeg vet ikke om det å nekte en hund å ligge nær eier er det som skal gjøre den mer selvstendig, jeg tror det skal litt flere og andre virkemidler til - helheten ellers i det man gjør, og i måten man er leder for hunden på, og naturligvis også hundens bakgrunn; hans spesielle historie er kanskje årsak til at han er veldig opptatt av deg, for eksempel.

Skrevet
Nå er jeg på tredje hunden som aldri er/ligger mer enn en halv meter/en meter unna meg når det sittes i sofaen... og jeg synes det bare er hyggelig.

Jeg ser at det hverken er noe kontrollforsøk, utover det å ha kontroll med hvor jeg er, eller at det er overdreven avhengighet. To av disse hundene har fulgt etter meg overalt inne også, og jeg er ikke noe redd for at det er galt - den første av dem var en dyktig brukshund som jobbet selvstendig og greit. Den tredje følger aldri etter meg inne i leiligheten, men skal ligge nær meg når jeg setter meg ned eller går og legger meg - det er visst viktig. Og det er en selvstendig, dominant liten kar... som ikke liker å bli kost med når han ligger der...

Siden jeg bor for meg selv, så er de alene når jeg jobber - altså alene sammen, jeg har alltid to.

Det gjelder nok å følge med på det, at han ikke i forhold til ungene begynner å "ordne". Jeg vet ikke om det å nekte en hund å ligge nær eier er det som skal gjøre den mer selvstendig, jeg tror det skal litt flere og andre virkemidler til - helheten ellers i det man gjør, og i måten man er leder for hunden på, og naturligvis også hundens bakgrunn; hans spesielle historie er kanskje årsak til at han er veldig opptatt av deg, for eksempel.

takk for fint svar.

Det er ikke noe som bekymrer meg dette men lurte mest på hvorfor.Han er snill med alle og er rolig og fin.

Skrevet

Kanskje han bare LIKER det? :P

Husker ikke hvordan blandingen er, men litt gjeterhund kombinert med at han kom til deg så tidlig, så føler han kanskje et behov for det. Ene hunden jeg har, var kjælegrisen i sitt kull - han er veldig oppsøkende, og er min velcrohund, utover rasenormalen.

Men han er likevel helt kul med å være alene hjemme (sammen med den andre hunden), roe seg i bilen, sitte bundet igjen "på treet" når vi trener bruks og så videre. Når denne biten stemmer, så er "klengingen" hans bare grei, synes jeg.

Kanskje er det hunder som ikke er "verdensmestre" som er slik, det vet jeg ikke - minsten her liker å være i nærheten, men aldri "oppå" - det blir for nærgående. Men gamlehunden var også et "frimerke", og satt jeg i sofaen eller ved skrivebordet, så var det bare å flytte foten litt - så kjente du at det var en "fotvarmer" der.

Kanskje det ER en grunn til at hunder sies "å ligge ved sin herres føtter"? Det er jo et gammelt uttrykk, fra en tid hvor folk muligens dillet atskillig mindre med hundene sine enn vi gjør idag, og når hundene likevel ønsket å gjøre det... ja, da ER de kanskje slik.

Du får se på totalen, og du var vel interessert i å jobbe litt og trene bruks også, var du ikke? Det er fint, da lærer de ofte litt selvstendighet også; gjerne hvis du også prøver litt rundering. (gøy er det forøvrig også!)

Skrevet
Kanskje han bare LIKER det? :P

Husker ikke hvordan blandingen er, men litt gjeterhund kombinert med at han kom til deg så tidlig, så føler han kanskje et behov for det. Ene hunden jeg har, var kjælegrisen i sitt kull - han er veldig oppsøkende, og er min velcrohund, utover rasenormalen.

Men han er likevel helt kul med å være alene hjemme (sammen med den andre hunden), roe seg i bilen, sitte bundet igjen "på treet" når vi trener bruks og så videre. Når denne biten stemmer, så er "klengingen" hans bare grei, synes jeg.

Kanskje er det hunder som ikke er "verdensmestre" som er slik, det vet jeg ikke - minsten her liker å være i nærheten, men aldri "oppå" - det blir for nærgående. Men gamlehunden var også et "frimerke", og satt jeg i sofaen eller ved skrivebordet, så var det bare å flytte foten litt - så kjente du at det var en "fotvarmer" der.

Kanskje det ER en grunn til at hunder sies "å ligge ved sin herres føtter"? Det er jo et gammelt uttrykk, fra en tid hvor folk muligens dillet atskillig mindre med hundene sine enn vi gjør idag, og når hundene likevel ønsket å gjøre det... ja, da ER de kanskje slik.

Du får se på totalen, og du var vel interessert i å jobbe litt og trene bruks også, var du ikke? Det er fint, da lærer de ofte litt selvstendighet også; gjerne hvis du også prøver litt rundering. (gøy er det forøvrig også!)

Han ser ut til å like det ja,være en av gjengen liksom. hehe

Jeg må sette meg mere inn i trening osv...har vært for slapp.

Skrevet

I stedet for å si kontroll, kan man kanskje heller si "oversikt". Kall det hva du vil, men slik som du har skrevet om Bajas her inne før (sep. angst osv), så synes jeg det ligger litt i samme gata.. Det er jo ikke nødvendigvis negativt for det, men det handler kanskje for ham om trygghet; det å vite hvor dere er, at dere ikke bare plutselig går fra han uten at han merker det. Men men, det er mine tanker..

Skrevet
I stedet for å si kontroll, kan man kanskje heller si "oversikt". Kall det hva du vil, men slik som du har skrevet om Bajas her inne før (sep. angst osv), så synes jeg det ligger litt i samme gata.. Det er jo ikke nødvendigvis negativt for det, men det handler kanskje for ham om trygghet; det å vite hvor dere er, at dere ikke bare plutselig går fra han uten at han merker det. Men men, det er mine tanker..

du har nok rett i d Huldra.

Men de siste dagene har jeg satt pris på at han er slik også. For når vi er ute på tur kan jeg slippe ham løs og han er hele tiden fult fokusert på meg,han kommer på innkalling nesten hver gang. Jeg har ham med meg når jeg trener og han er glimrende.Når det er sagt så hadde d vært deilig å kunne gå fra ham uten at han skal bli redd og stresset. Han har lært seg å slappe av i bilen heldigvis,men hjemme er det værre.

Skrevet
du har nok rett i d Huldra.

Men de siste dagene har jeg satt pris på at han er slik også. For når vi er ute på tur kan jeg slippe ham løs og han er hele tiden fult fokusert på meg,han kommer på innkalling nesten hver gang. Jeg har ham med meg når jeg trener og han er glimrende.Når det er sagt så hadde d vært deilig å kunne gå fra ham uten at han skal bli redd og stresset. Han har lært seg å slappe av i bilen heldigvis,men hjemme er det værre.

Jepp, det er fordeler og bakdeler med de fleste ting..! (Ikke greit å bjeffe på besøk, men greit å bjeffe på tyver liksom..) Så det gjelder å finne en mellomting man kan leve med. På treffet virket han jo som en herlig hund, og utrolig rolig og veloppdragen til den alderen å være!

Skrevet
Jepp, det er fordeler og bakdeler med de fleste ting..! (Ikke greit å bjeffe på besøk, men greit å bjeffe på tyver liksom..) Så det gjelder å finne en mellomting man kan leve med. På treffet virket han jo som en herlig hund, og utrolig rolig og veloppdragen til den alderen å være!

Det var koselig å høre at du sier det. Han er veldig god og snill. Men jeg har alltid vært meget konsekvent også.Har satt tydelige grenser på hva som er greit og ikke.Han har en herlig måte å koble ut på, da herjer han totalt mongo,men han er enkel å roe.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne en løsning på dette med alene hjemme.Den er vrien. Han takler en drøy halvtime igjen nå men det går sakte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...