Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå turer, trenger råd.


Lars H.

Recommended Posts

Hei Akela.

Vel, den listen med rule of 12 henger på kjøleskapet og blir strøket av ettersom vi opplever ting, og faktisk har hun opplevd det meste i hvertfall en gang nå:lol:

Men , får veldig følelsen det er to lærdommer som kommer frem hit nå da, og jeg håper jeg finner folk å gå sammen med inni mellom som trolig gjør jobben litt enklere. Å dra den med seg med tvang er ikke aktuellt av grunner nevnt over.

Blir vanskelig når man hører om alt valpen skal oppleve innen en viss tid, men samtidig får beskjed om å la valpen få tid til å "bli klar for verden". Noen ganger må hunden med enten den vil eller ikke og da bærer jeg stort sett det meste av veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Da min FB var på samme alder som din hadde jeg samme type bekymring (og ca. 1000 andre i tillegg). De fleste ting ordner seg, de bare går seg til. Pans idé om å løfte valpen for så å gå hjemover var god, men jeg ville begynt mye kortere enn 100 meter, spesielt siden hun ikke liker å bli båret.

En av de tingene jeg elsker ved FB er hvor tøffe de er. Det er ikke det at de aldri blir redde, men de klarer nå å riste av seg det meste og trampe videre med bulldoserfysikken sin.

Da min FB var 9-10 uker gammel var hun så liten at de fordømt svære nabokattene så på henne som vandrende biff, vi ble daglig kretset inn av listende katter. Hun er ikke redd for katter nå!

Vær mye i hagen, mens du jevnlig forsøker Pans metode. Det er mitt råd. Hun blir tryggere uke for uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min FB var på samme alder som din hadde jeg samme type bekymring (og ca. 1000 andre i tillegg). De fleste ting ordner seg, de bare går seg til. Pans idé om å løfte valpen for så å gå hjemover var god, men jeg ville begynt mye kortere enn 100 meter, spesielt siden hun ikke liker å bli båret.

En av de tingene jeg elsker ved FB er hvor tøffe de er. Det er ikke det at de aldri blir redde, men de klarer nå å riste av seg det meste og trampe videre med bulldoserfysikken sin.

Da min FB var 9-10 uker gammel var hun så liten at de fordømt svære nabokattene så på henne som vandrende biff, vi ble daglig kretset inn av listende katter. Hun er ikke redd for katter nå!

Vær mye i hagen, mens du jevnlig forsøker Pans metode. Det er mitt råd. Hun blir tryggere uke for uke.

Takk for i det minste spe på litt veltrengt ro i sjela:D

Hehe, så kattene fant din spennende også?

Her på plassen/hagen bor det 2 katter tvers over oss, og den ene der liker å følge etter Zelda skritt for skritt om ikke jeg ser på.Tar Zelda 3 skritt, tar katten det samme og legger seg ned.

Zelda enser det ikke en gang, bortsett fra da vi var ute å lekte med en liten besøkende hund i hagen og den andre satt på sprang etter katten, bjeffet Zelda en sjelden gang før hun også satt fart inn i krattet etter disse to :rolleyes:

Tok ikke mange sekundene å innse hun var langt fra meg og hun kom stormende tilbake, men jeg må si jeg ble litt stolt over tøffheten hun plutselig viste da. Virker også ganske så frempå rundt andre hunder og spretter og hopper.

Uansett, takk for hyggelig og betryggende svar fra en annen med disse rare, sta skapningene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjøre det du selv føler er riktig i forhold til hvordan du vil oppdra hunden din. Jeg ville som sagt aldri bare dratt med meg en liten valp, når den mest sannsynlig bare er redd og usikker. Den er jo ikke vandt med å gå i bånd, og det er nok noe som tar litt tid å vende seg til.

*klippet*

Men det er noe i dette som både BP og Akela er inne på. Hvis en valp faktisk er usikker og redd og en gir etter for dette, så vil det jo ikke akkurat styrke selvtilliten dens noe? Nei, kanskje du ikke skal dra den etter deg som BP, men du må kanskje gripe inn raskere enn hva du gjør, før hunden din har fått "kjørt seg fast" på den turen.

Jeg har selv en valp som må oppleve verden og alle dens innboere. Hvis jeg driter meg ut og IKKE er våken nok, så kan hun fint "kjøre seg fast". Da har jeg driti meg ut og må ta det hele på nytt. Dvs at jeg går runden pånytt og denne gangen er klar over hva hun reagerer på slik at jeg trygt kan lede henne forbi/over/under what ever. Og ja, da er jeg faktisk bestemt! Hun får ikke bestemme i det hele tatt, så fremt jeg klarer å være i forkant. Og vet du, hittil har det da merkverdig nok ikke vært et problem for henne heller. Hvis jeg bare skulle stoppet opp, latt henne unngå, få henne til å tro at "mm, det er litt farlig det derre lokket", så vil det jo ikke akkurat hjelpe meg fremover. Iaf ikke henne :lol:

Så finn din måte hvis du ikke helt er komfortabel med de nevnte. Men for all del, vær i forkant, vær bestemt og dermed gi valpen tryggheten av din egen væremåte.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. De er tøffe, men tør ikke å gå tur? Da tramper de det vel ikke av seg med bulldogfysikken sin da? :D

Min turte nå å gå tur da. Men med tøffhet snakker jeg vel egentlig om å bli redd for deretter å overvinne frykten og gå videre. Kampvilje (i den mest positive betydning av ordet) og en robusthet psykisk sett. Det synes jeg franske bulldoger har sånn generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt innspill Vala, ut fra det jeg kan se kommer nok du nærmest løsningen her.

Jeg ser absolutt jeg kan bli "strenger", eller mer føre var og bestemt enn jeg har vært i starten og har lagt m dette litt med vekslende til megent bra resultat de siste dagen/helgen.

I går fikk hun ikke komme ut på morningen ettersom jeg lå med masse i feber og var helt utslått, og på ettermiddagen da var hun rimelig hyper og våken etter å leke og styre.

Når jeg da tok henne med ut gikk hun nesten for en drøm å regne, sett bortsett fra at jeg gjorde"tabben" med å vise henne en gjeng som spilte fotball og dermed ville hun gjerne flytte til den plassen og se virket det som :lol:

Noe som jeg tror spiller inn er at hun foreløpig kun går på do her hjemme på avisen ute, og hun holder seg til vi kommer hjem nesten uansett hvor lenge det er snakk om.

Noen ganger når hun har protestert som mest viser det seg at hun bare må tisse og vil tilbake til faste stedet, noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Har prøvd å ta med litt av avisen på tur og lagt ned et sted hun har ro og fred, men hun enser den ikke engang og tisse gjør hun ikke.

Noen enkle tips for å venne småen til at hele verden i toerien er et stort toalett??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående renslighetstrening: Du gjør alt "det vanlige"? Ut etter soving, leking, spising og ellers med jevne mellomrom? Hva hvis du tar bort ute-avisen, går en tur og deretter BLIR ute til noe skjer? Omtrent der hun ellers ville tisset, bare noen meter bort. Og med en gang hun gir tapt og skvetter litt på plenen er det masse ros og en godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering fra stolt eier:

Nå har vi kommet hjem etter og ha gått fra kameraten og til t-banen, tatt banen og gått selv hele veien hjem. Skulle tilogmed leke og herje på faste plasse da vi passerte, selv om jeg forventet hun måtte være dødkjørt innen vi kom dit.

I starten var det endel protester, men så tarff vi på en annen ute på tur med sin hund, og det ble vilter lek og herjing, helt frem til Zelda fikk seg en solid høyre.

Hun så ut i ansiktet som hun for første gang i livet skjønte at hun ikke var størst, og jeg tror faktisk hun trengte det, for etter de fikk lekt litt mer rolig, gikk hun som en drøm resten av veien.

Måtte bare få ut litt lykkerus her jeg sitter med utkjørt valp på fanget :whistle:

PS! Folk som løfter opp valper man møter uten å spørre er irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...