Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd til treningsopplegg


Huldra

Recommended Posts

Jeg trenger tips til hvordan løse et relativt vanlig problem; nemlig bjeffing langs gjerdet i hagen. Dette er noe som har utviklet seg, og spesielt i det siste (dvs de siste mnd). Vi bor i en vertikaldelt tomannsbolig, med en L-formet hage. På ene siden er naboen, og Tulla reagerer ikke når de er ute, det er helt greit, selv om de sparker ball (som fyker over gjerdet) eller hopper på trampolinen sin. Hun har reagert kun en gang på ting som skjedde på den siden av gjerdet, og det var da sju guttunger hang over gjerdet og ropte på hundene (da spesielt Aynï). Tulla likte ikke at de hang over gjerdet, men at de er på den andre siden og holder på med sitt, har hun liksom skjønt at "sånn er det bare".

Hovedproblemet er den andre siden, hvor et fortau går langs gjerdet vårt, og et kryss som går inn til boligområdet vi bor i. Vi satte opp gjerde i fjor sommer (hvis jeg ikke husker helt feil), og før den tid var hun evt i bånd når hun var ute. Da var det aldri noe problem; folk og hunder kunne gå forbi uten at hun gadd reise seg. Teorien min er at hun nå har fått en veldig klar og definert "revir-grense" i form av gjerde, og at folk og hunder som går/sykler nær den, er potensielle inntrengere. Hun har endel vakt i seg fra før, men som sagt brydde hun seg ikke da det ikke var noe gjerde der.

Grunnet diverse dårlige løsninger fra kommunens side, er det et sted, etter litt regn, en svær dam langs gjerdet vårt, dvs på fortauet og et stykke ut i veien (om ikke over hele). Folk som skal gå på fortauet velger da å gå helt tett inntil vårt gjerde, og gjerne på en liten voll vi har laget for at dammen ikke skal renne inn hos oss. For å balansere på den, må de holde seg i gjerdet, noe Tulla slett ikke tolererer. Hun liker ikke at folk holder i gjerdet, og bjeffer. Dette har sikkert utviklet seg til at hun nå ikke liker at folk generelt går langs gjerdet.

Jeg vil gjerne sette opp et treningsopplegg for dette, og har fundert litt på hva målatferden skal være. Jeg tror jeg kan se langt etter en hund som bare ikke bryr seg overhodet - den tid er nok forbi. Jeg tror jeg har kommet frem til at sladring (dvs at når hun ser noen som går langs gjerdet, kommer hun til meg) er det mest hensiktsmessige valget. Hun sladrer ofte når vi er på tur ellers, så dette er ikke en helt ny atferd for henne.

Problemet er at hun ikke alltid reagerer; noen ganger gidder hun ikke bry seg; og hva skal jeg gjøre da? Jeg er redd for at hvis hun bare ligger der og ikke opplever de som går forbi som noe å bjeffe på, så kommer jeg til å gjøre en stor greie ut av å begynne med "trening"; og hva skal den eventuelt være? Hun er en type som raskt kobler at når hun får godis for "ingenting" så er det egentlig noe hun kunne gjort hun ikke burde gjort, og dette blir da spennende. Eh, ja.. høres litt rart ut, men jeg får ikke til å forklare det på noen annen måte.

Et annet problem er hva jeg skal gjøre når hun først har bjeffet. Det er jo slett ikke alltid at det jeg kan tilby er godt nok til å overgå trangen til å bjeffe. Jeg har til nå tatt tak i henne og leid henne inn, hvor hun har fått være til vi skal inn igjen, eller til hun har roet seg absolutt helt ned. Hun fortsetter å bjeffe når hun blir satt inn, noe som går fra varselsbjeffing til frustrasjonsbjeffing til å være stakkars-meg-som-måtte-inn-jeg-vil-ut-bjeffing. Jeg vurderer å ha på henne langline, sånn at jeg får stoppet henne før hun har rukket å løpe så langt i alle fall, men ser for meg utallige brannsår i hendene, en line som ikke stopper når jeg tråkker på den (eller tar i den - au)..

Hundene er ALDRI alene i hagen, vi er alltid der sammen med de. Jeg har mulighet til å bruke veldig gode godbiter hver gang vi skal ut, det er en smal sak. Lek fungerer ikke som belønning i disse situasjonene, siden det bare girer henne mer opp. Godbiter er mer hensiktsmessig sånn sett; det er mer beroligende å spise.

Vi kommer til å møte to store problem i treningen: den første er nabotispa, som hun inderlig hater. Hun godtar at tispa er i sin egen hage, men med en gang hun er utenfor (og Tualla ser henne), er det full baluba. De flyttet inn i huset på andre siden av veien for oss, og hundene fikk hilse to ganger i starten, noe som gikk greit. En unghund, tispe, som var litt vel vill for Tullas "voksne" smak. Så gikk det en lang stund før vi så noe til henne, og plutselig en dag var hun visst bare teit. Jeg tror Tulla i starten trodde dette var bare en "tilfeldig" hund, og brydde seg ikke så mye. Da hun fant ut at denne saken skulle flytte inn såpass nært oss, tror jeg hun følte seg litt "truet" eller ett eller annet med noe revir/ressurs i forbindelse med hjemmet sitt. Før nabotispa kom, var hun eneste tispe i nabolaget (med endel hannhunder), og alle de er helt greie hunder syns Tulla, og hun bjeffer ikke på de. Kanskje hun fikk konkurranse, hva vet vel jeg. Uansett; når hun ser henne (og hunder av samme rase), så klikker det helt i vinkel for henne, og ingenting når inn til henne. Det er noe av grunnen til at jeg vurderer langline..

Det andre problemet er barn, de som henger over gjerdet i tide og utide (og faktisk har åpnet porten og forsøkt å gå inn!), fordi Aynï er så søøøøøt.. De driter i Tulla, men Tulla liker ikke at noen kommer inn uten at det er avklart med meg, og ingen har noe med å henge over gjerdet. Barna fikk forresten t-y-d-e-l-i-g beskjed om å a-l-d-r-i komme inn i hagen vår uten at vi har sagt det er greit. Siden Aynï (og Tulla) har godt av litt sosial omgang med barn, og barna ikke akkurat kan styres til å ikke engang se over gjerdet, er planen å henge opp en boks med godis på utsiden av gjerdet, som de kan få forsyne hundene med når de kommer (mens de fremdeles er utenfor gjerdet). Noe a la dette med å kaste godis inn til en bjeffende hund man alltid går forbi på tur, for å endre denne hundens forventninger til dere når dere kommer, bortsett fra at dette blir litt motsatt; at eieren av den bjeffende hunden legger opp til dette. Tulla bjeffer ikke (annet enn evt noen få gledeshyle-bjeff/pip,) på folk hun kjenner, så hvis hun "blir kjent" med alle disse barna, kommer hun jo til å slutte å bjeffe på de - det er i alle fall planen/tanken. Altså; Tulla må ikke bare takle mennesker som går/sykler forbi, men også de som finner på å henge over gjerdet og rope inn i hagen vår, noe som er mer enn de fleste andre hunder må godta.

Så; det jeg har gjort til nå er å klikke (dvs smatte, som er hennes betingede forsterker), når hun har sett noen utenfor gjerdet. Jeg har også tillatt henne å løpe bort til gjerdet (noe hun kan gjøre fordi hun driter i klikket og skal bare undersøke først), hoppe opp og se, for så å komme løpende tilbake til meg for godis. Hun har da ikke lov å bjeffe; da er det rett inn/ingen godis. Jeg forsøker å gjøre stemmen så smørblid som overhodet mulig, og jeg kjefter ikke på henne (noe som kan virke rart for de som går forbi når hun bjeffer, og jeg bare tar tak i henne og leier henne inn).

Jeg vil bruke positiv forsterkning/negativ straff for å få orden på dette, og vil kun ha tips som går på den metoden. Men jeg trenger altså tips til hva jeg skal gjøre, om det høres fornuftig ut det jeg har tenkt, om det er andre ting jeg kanskje bør tenke på, og om det finnes andre måter å gjøre dette på, derfor denne utfyllende bakgrunnsforklaringen.. Det høres liksom så greit ut å "belønne riktig atferd, overse/negativ straff på feil atferd", men når dette skal settes ut i praksis, så blir liksom ting litt komplisert.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Om det ikke gjør deg noe at hun løper til gjerdet og sjekker så lenge hun ikke bjeffer, så hadde jeg heller prøvdå snu adferden til at det er positivt med folk ved gjerdet. Bruk godbiter og allier deg med noen hun ikke kjenner som går forbi. Før hun rekker og lage lyd, kaster de godisen inn til henne og bare går videre, etterhvert er figurantene nærmere og nærmere gjerdet før de kaster godisen inn. Da vil voktingen snus til forventning om noe positivt ved gjerdet. Ikke la de gi henne noe, for det skal ikke være så koselig, de skal bare representer forsterkeren, om du skjønner. Eva Bodfelt har beskrevet dette i "Kontaktkontraktet", jeg har brukt det selv med stort hell på tidligere nabohund.

Edit: Da blir ikke adferden (ikke bjeffe) betinget til at du er tilstede, da er det forbipasserende som utløser endringen i adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det Gråtass beskriver her var det faren min gjorde i sine ungdomsdager med bjeffende schäfer på innsida av gjerdet. Og det funka som fy det.

Jeg har brukt noe lignende med bjeffing på naboen på tur over enga si. Vi hadde ikke gjerde men grøft, og hunden jumpa glatt over, og løp nesten helt borttil nabo og fortalte høyt og tydelig at han ikke hadde noe med å gå der. Jeg passa på henne som en smed noen få dager, og begynte å gi godbit når hun så han, men før hun rakk å bjeffe. Etterhvert så kobla hun synet av nabon med å komme til meg for å få godbit. Nå kommer det kun et par omph omph og så løper hun rett inn når hun ser han, om hun så er ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke gjør deg noe at hun løper til gjerdet og sjekker så lenge hun ikke bjeffer, så hadde jeg heller prøvdå snu adferden til at det er positivt med folk ved gjerdet. Bruk godbiter og allier deg med noen hun ikke kjenner som går forbi. Før hun rekker og lage lyd, kaster de godisen inn til henne og bare går videre, etterhvert er figurantene nærmere og nærmere gjerdet før de kaster godisen inn. Da vil voktingen snus til forventning om noe positivt ved gjerdet. Ikke la de gi henne noe, for det skal ikke være så koselig, de skal bare representer forsterkeren, om du skjønner. Eva Bodfelt har beskrevet dette i "Kontaktkontraktet", jeg har brukt det selv med stort hell på tidligere nabohund.

Edit: Da blir ikke adferden (ikke bjeffe) betinget til at du er tilstede, da er det forbipasserende som utløser endringen i adferden.

Problemet er at jeg ikke kjenner så mange, spesielt ikke som Tulla ikke kjenner. Og hun vil vel blir rimelig raskt "kjent" med de (dvs kjenne de igjen) når de har passert gjerdet noen ganger? Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skulle funnet folk til det, selv om tanken med at det er de forbipasserende som utløser atferden er forlokkende, og logisk. Men som sagt, hundene er aldri alene i hagen, så hun har alltid mulighet til å komme til meg..

Akkurat det Gråtass beskriver her var det faren min gjorde i sine ungdomsdager med bjeffende schäfer på innsida av gjerdet. Og det funka som fy det.

Jeg har brukt noe lignende med bjeffing på naboen på tur over enga si. Vi hadde ikke gjerde men grøft, og hunden jumpa glatt over, og løp nesten helt borttil nabo og fortalte høyt og tydelig at han ikke hadde noe med å gå der. Jeg passa på henne som en smed noen få dager, og begynte å gi godbit når hun så han, men før hun rakk å bjeffe. Etterhvert så kobla hun synet av nabon med å komme til meg for å få godbit. Nå kommer det kun et par omph omph og så løper hun rett inn når hun ser han, om hun så er ute alene.

Jeg skjønte ikke helt - hvem sin hund bjeffet? Naboens eller din? :ahappy: Hvis det var din hund, så blir det som noe a la det jeg har tenkt å prøve å få til med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Problemet er at jeg ikke kjenner så mange, spesielt ikke som Tulla ikke kjenner. Og hun vil vel blir rimelig raskt "kjent" med de (dvs kjenne de igjen) når de har passert gjerdet noen ganger? Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skulle funnet folk til det, selv om tanken med at det er de forbipasserende som utløser atferden er forlokkende, og logisk. Men som sagt, hundene er aldri alene i hagen, så hun har alltid mulighet til å komme til meg..

Allier deg med noen naboer, de pleier ofte å stille velvillig opp (da slipper de ihvertfall bråket) etterhvert så kan du henge opp en godisposet på en stolpe rett før gjerdet og be folk om å slenge inn ett par mens de går forbi. Om personene ikke stopper, men er i bevegelse hele tiden, så vil ikke nødvendigvis adferden kun betinges til de samme menneskene, men det er viktig at de holder munn og er i jevn bevegelse hele tiden. Relativt kort tid tar det så blir dette generalisert til å gjelde "alle" og du kan begynne å belønne selv med variabel frekvens. Jeg ser på det som ett meget enkelt opplegg som hverken er tidkrevende eller spesiellt komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allier deg med noen naboer, de pleier ofte å stille velvillig opp (da slipper de ihvertfall bråket) etterhvert så kan du henge opp en godisposet på en stolpe rett før gjerdet og be folk om å slenge inn ett par mens de går forbi. Om personene ikke stopper, men er i bevegelse hele tiden, så vil ikke nødvendigvis adferden kun betinges til de samme menneskene, men det er viktig at de holder munn og er i jevn bevegelse hele tiden. Relativt kort tid tar det så blir dette generalisert til å gjelde "alle" og du kan begynne å belønne selv med variabel frekvens. Jeg ser på det som ett meget enkelt opplegg som hverken er tidkrevende eller spesiellt komplisert.

Vi har ingen naboer på den siden av gjerdet, og jeg har ikke fått noen klager på at hun bjeffer (dog har de klaget på en annen nabohund). Men det kan jo være de vil være med likevel? Skal jeg bare henge opp en boks/pose med godis, og en lapp eller noe? Eller skal jeg ta runden og snakke med folk? (Er ikke det litt rart?) Det er jo stort sett ikke naboer som går forbi, men folk som skal videre innover i veien. Og hva med syklister? De vil jo neppe stoppe for å kaste inn godis, og da kommer hun kanskje til å fortsette å bjeffe på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt - hvem sin hund bjeffet? Naboens eller din? :ahappy: Hvis det var din hund, så blir det som noe a la det jeg har tenkt å prøve å få til med min.

Det var min hund som bjeffa. På naboen som gikk over sin egen eng. Hadde bikkjedyr enda kunnet lese kart :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi har ingen naboer på den siden av gjerdet, og jeg har ikke fått noen klager på at hun bjeffer (dog har de klaget på en annen nabohund). Men det kan jo være de vil være med likevel? Skal jeg bare henge opp en boks/pose med godis, og en lapp eller noe? Eller skal jeg ta runden og snakke med folk? (Er ikke det litt rart?) Det er jo stort sett ikke naboer som går forbi, men folk som skal videre innover i veien. Og hva med syklister? De vil jo neppe stoppe for å kaste inn godis, og da kommer hun kanskje til å fortsette å bjeffe på de?

Jeg hadde gjort begge deler, snakk med de du kan og heng opp en boks/lapp i tillegg kan du jo belønne hos deg for syklister.. Det går fint an å variere. Dette går som regel veldig fort over, i løpet av ett par uker så bør hun generalisere adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, hvordan formulerer jeg en sånn lapp da? (Seriøst, kom gjerne med forslag til formuleringer!) Ser forresten for meg at folk kommer til å stoppe, brukt tid på å lese lappen, for så å ta seg godis, og kanskje ikke helt fortsette å gå som normalt. Det siste er vel ikke det største problemet, men hun kommer vel til å bjeffe på de som stopper for å lese.. Vi har ikke noe annet sted å henge lappen/godisen enn på gjerdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Vi trener hund, så vær så snill å hjelp oss.. Vi ønsker ikke å ha en hund som bjeffer på mennesker som passerer, derfor trenger vi din hjelp, slik at vi lykkes i treningen. Det er veldig viktig å følge fremgangsmåten under:

Ta ett par godbiter fra posen, når du går forbi gjerdet vær så snill og IKKE stopp opp og IKKE snakk til hunden eller se mot den, bare kast godbitene over gjerdet og fortsett turen.

Takk for hjelpen"

Du kan sikkert få tak i en plaststolpe (sånn til elektriske gjerder) med pigg som du kan stikke i bakken litt unna gjerdet. Da vil du kunne henge lapp og godis på den.

Det viktigste er at lappen er informativ uten for mange alternativer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vi trener hund, så vær så snill å hjelp oss.. Vi ønsker ikke å ha en hund som bjeffer på mennesker som passerer, derfor trenger vi din hjelp, slik at vi lykkes i treningen. Det er veldig viktig å følge fremgangsmåten under:

Ta ett par godbiter fra posen, når du går forbi gjerdet vær så snill og IKKE stopp opp og IKKE snakk til hunden eller se mot den, bare kast godbitene over gjerdet og fortsett turen.

Takk for hjelpen"

Du kan sikkert få tak i en plaststolpe (sånn til elektriske gjerder) med pigg som du kan stikke i bakken litt unna gjerdet. Da vil du kunne henge lapp og godis på den.

Det viktigste er at lappen er informativ uten for mange alternativer..

Hele gjerdet er bygget langs en asfaltkant, i alle fall nesten. Dvs, jeg trenger vel to sånne stolper, siden folk kommer fra begge veier. Den ene kan settes max en meter fra gjerdet, den andre kan settes kanskje to meter fra gjerdet, men er da ikke lenger på vår tomt.. (har liksom forsøkt å utnytte tomten..)

Så forresten ut som bra formulering, men kanskje litt langt? Eller? Får bruke litt stor skrift da, og håpe at det holder å lese en gang. Noen kommer nok til å lese når vi ikke er ute også. Mulig det burde stå på lappen; at de bare trenger å kaste hvis hunden er ute? Men så kan det jo hende hunden er rundt husveggen og ikke så lett å se, og noen godis på plenen til fuglene har kanskje ikke så mye å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ett opplegg som kan fungere godt det, problemet når "frivillige" er innblandet i treningsopplegget er jo at konskekvensen / oppfølgingen av treningen kan variere en del. Ellers kan du jo også (vet ikke hvordan du bor etc.) alliere deg med eks. skolebarn etc. som passerer, de vil ofte syns at et slikt opplegg er spennende.

Til spøk, kan jo se for seg at du har en feit men stille hund om en måneds tid :rolleyes:

En annen vri er å lære bikkja å bjeffe på kommando - utrolig hvor lett det da er å få den til å være stille også. Jeg har gjort det med bikkja mi (nå er ikke han i utgangspunktet noen storbjeffer) men vet at andre som har hatt store problemer har benyttet samme metode.

Det å samarbeide med noen om dette er likvel det beste. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...