Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd til treningsopplegg


Huldra

Recommended Posts

Jeg trenger tips til hvordan løse et relativt vanlig problem; nemlig bjeffing langs gjerdet i hagen. Dette er noe som har utviklet seg, og spesielt i det siste (dvs de siste mnd). Vi bor i en vertikaldelt tomannsbolig, med en L-formet hage. På ene siden er naboen, og Tulla reagerer ikke når de er ute, det er helt greit, selv om de sparker ball (som fyker over gjerdet) eller hopper på trampolinen sin. Hun har reagert kun en gang på ting som skjedde på den siden av gjerdet, og det var da sju guttunger hang over gjerdet og ropte på hundene (da spesielt Aynï). Tulla likte ikke at de hang over gjerdet, men at de er på den andre siden og holder på med sitt, har hun liksom skjønt at "sånn er det bare".

Hovedproblemet er den andre siden, hvor et fortau går langs gjerdet vårt, og et kryss som går inn til boligområdet vi bor i. Vi satte opp gjerde i fjor sommer (hvis jeg ikke husker helt feil), og før den tid var hun evt i bånd når hun var ute. Da var det aldri noe problem; folk og hunder kunne gå forbi uten at hun gadd reise seg. Teorien min er at hun nå har fått en veldig klar og definert "revir-grense" i form av gjerde, og at folk og hunder som går/sykler nær den, er potensielle inntrengere. Hun har endel vakt i seg fra før, men som sagt brydde hun seg ikke da det ikke var noe gjerde der.

Grunnet diverse dårlige løsninger fra kommunens side, er det et sted, etter litt regn, en svær dam langs gjerdet vårt, dvs på fortauet og et stykke ut i veien (om ikke over hele). Folk som skal gå på fortauet velger da å gå helt tett inntil vårt gjerde, og gjerne på en liten voll vi har laget for at dammen ikke skal renne inn hos oss. For å balansere på den, må de holde seg i gjerdet, noe Tulla slett ikke tolererer. Hun liker ikke at folk holder i gjerdet, og bjeffer. Dette har sikkert utviklet seg til at hun nå ikke liker at folk generelt går langs gjerdet.

Jeg vil gjerne sette opp et treningsopplegg for dette, og har fundert litt på hva målatferden skal være. Jeg tror jeg kan se langt etter en hund som bare ikke bryr seg overhodet - den tid er nok forbi. Jeg tror jeg har kommet frem til at sladring (dvs at når hun ser noen som går langs gjerdet, kommer hun til meg) er det mest hensiktsmessige valget. Hun sladrer ofte når vi er på tur ellers, så dette er ikke en helt ny atferd for henne.

Problemet er at hun ikke alltid reagerer; noen ganger gidder hun ikke bry seg; og hva skal jeg gjøre da? Jeg er redd for at hvis hun bare ligger der og ikke opplever de som går forbi som noe å bjeffe på, så kommer jeg til å gjøre en stor greie ut av å begynne med "trening"; og hva skal den eventuelt være? Hun er en type som raskt kobler at når hun får godis for "ingenting" så er det egentlig noe hun kunne gjort hun ikke burde gjort, og dette blir da spennende. Eh, ja.. høres litt rart ut, men jeg får ikke til å forklare det på noen annen måte.

Et annet problem er hva jeg skal gjøre når hun først har bjeffet. Det er jo slett ikke alltid at det jeg kan tilby er godt nok til å overgå trangen til å bjeffe. Jeg har til nå tatt tak i henne og leid henne inn, hvor hun har fått være til vi skal inn igjen, eller til hun har roet seg absolutt helt ned. Hun fortsetter å bjeffe når hun blir satt inn, noe som går fra varselsbjeffing til frustrasjonsbjeffing til å være stakkars-meg-som-måtte-inn-jeg-vil-ut-bjeffing. Jeg vurderer å ha på henne langline, sånn at jeg får stoppet henne før hun har rukket å løpe så langt i alle fall, men ser for meg utallige brannsår i hendene, en line som ikke stopper når jeg tråkker på den (eller tar i den - au)..

Hundene er ALDRI alene i hagen, vi er alltid der sammen med de. Jeg har mulighet til å bruke veldig gode godbiter hver gang vi skal ut, det er en smal sak. Lek fungerer ikke som belønning i disse situasjonene, siden det bare girer henne mer opp. Godbiter er mer hensiktsmessig sånn sett; det er mer beroligende å spise.

Vi kommer til å møte to store problem i treningen: den første er nabotispa, som hun inderlig hater. Hun godtar at tispa er i sin egen hage, men med en gang hun er utenfor (og Tualla ser henne), er det full baluba. De flyttet inn i huset på andre siden av veien for oss, og hundene fikk hilse to ganger i starten, noe som gikk greit. En unghund, tispe, som var litt vel vill for Tullas "voksne" smak. Så gikk det en lang stund før vi så noe til henne, og plutselig en dag var hun visst bare teit. Jeg tror Tulla i starten trodde dette var bare en "tilfeldig" hund, og brydde seg ikke så mye. Da hun fant ut at denne saken skulle flytte inn såpass nært oss, tror jeg hun følte seg litt "truet" eller ett eller annet med noe revir/ressurs i forbindelse med hjemmet sitt. Før nabotispa kom, var hun eneste tispe i nabolaget (med endel hannhunder), og alle de er helt greie hunder syns Tulla, og hun bjeffer ikke på de. Kanskje hun fikk konkurranse, hva vet vel jeg. Uansett; når hun ser henne (og hunder av samme rase), så klikker det helt i vinkel for henne, og ingenting når inn til henne. Det er noe av grunnen til at jeg vurderer langline..

Det andre problemet er barn, de som henger over gjerdet i tide og utide (og faktisk har åpnet porten og forsøkt å gå inn!), fordi Aynï er så søøøøøt.. De driter i Tulla, men Tulla liker ikke at noen kommer inn uten at det er avklart med meg, og ingen har noe med å henge over gjerdet. Barna fikk forresten t-y-d-e-l-i-g beskjed om å a-l-d-r-i komme inn i hagen vår uten at vi har sagt det er greit. Siden Aynï (og Tulla) har godt av litt sosial omgang med barn, og barna ikke akkurat kan styres til å ikke engang se over gjerdet, er planen å henge opp en boks med godis på utsiden av gjerdet, som de kan få forsyne hundene med når de kommer (mens de fremdeles er utenfor gjerdet). Noe a la dette med å kaste godis inn til en bjeffende hund man alltid går forbi på tur, for å endre denne hundens forventninger til dere når dere kommer, bortsett fra at dette blir litt motsatt; at eieren av den bjeffende hunden legger opp til dette. Tulla bjeffer ikke (annet enn evt noen få gledeshyle-bjeff/pip,) på folk hun kjenner, så hvis hun "blir kjent" med alle disse barna, kommer hun jo til å slutte å bjeffe på de - det er i alle fall planen/tanken. Altså; Tulla må ikke bare takle mennesker som går/sykler forbi, men også de som finner på å henge over gjerdet og rope inn i hagen vår, noe som er mer enn de fleste andre hunder må godta.

Så; det jeg har gjort til nå er å klikke (dvs smatte, som er hennes betingede forsterker), når hun har sett noen utenfor gjerdet. Jeg har også tillatt henne å løpe bort til gjerdet (noe hun kan gjøre fordi hun driter i klikket og skal bare undersøke først), hoppe opp og se, for så å komme løpende tilbake til meg for godis. Hun har da ikke lov å bjeffe; da er det rett inn/ingen godis. Jeg forsøker å gjøre stemmen så smørblid som overhodet mulig, og jeg kjefter ikke på henne (noe som kan virke rart for de som går forbi når hun bjeffer, og jeg bare tar tak i henne og leier henne inn).

Jeg vil bruke positiv forsterkning/negativ straff for å få orden på dette, og vil kun ha tips som går på den metoden. Men jeg trenger altså tips til hva jeg skal gjøre, om det høres fornuftig ut det jeg har tenkt, om det er andre ting jeg kanskje bør tenke på, og om det finnes andre måter å gjøre dette på, derfor denne utfyllende bakgrunnsforklaringen.. Det høres liksom så greit ut å "belønne riktig atferd, overse/negativ straff på feil atferd", men når dette skal settes ut i praksis, så blir liksom ting litt komplisert.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Om det ikke gjør deg noe at hun løper til gjerdet og sjekker så lenge hun ikke bjeffer, så hadde jeg heller prøvdå snu adferden til at det er positivt med folk ved gjerdet. Bruk godbiter og allier deg med noen hun ikke kjenner som går forbi. Før hun rekker og lage lyd, kaster de godisen inn til henne og bare går videre, etterhvert er figurantene nærmere og nærmere gjerdet før de kaster godisen inn. Da vil voktingen snus til forventning om noe positivt ved gjerdet. Ikke la de gi henne noe, for det skal ikke være så koselig, de skal bare representer forsterkeren, om du skjønner. Eva Bodfelt har beskrevet dette i "Kontaktkontraktet", jeg har brukt det selv med stort hell på tidligere nabohund.

Edit: Da blir ikke adferden (ikke bjeffe) betinget til at du er tilstede, da er det forbipasserende som utløser endringen i adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det Gråtass beskriver her var det faren min gjorde i sine ungdomsdager med bjeffende schäfer på innsida av gjerdet. Og det funka som fy det.

Jeg har brukt noe lignende med bjeffing på naboen på tur over enga si. Vi hadde ikke gjerde men grøft, og hunden jumpa glatt over, og løp nesten helt borttil nabo og fortalte høyt og tydelig at han ikke hadde noe med å gå der. Jeg passa på henne som en smed noen få dager, og begynte å gi godbit når hun så han, men før hun rakk å bjeffe. Etterhvert så kobla hun synet av nabon med å komme til meg for å få godbit. Nå kommer det kun et par omph omph og så løper hun rett inn når hun ser han, om hun så er ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke gjør deg noe at hun løper til gjerdet og sjekker så lenge hun ikke bjeffer, så hadde jeg heller prøvdå snu adferden til at det er positivt med folk ved gjerdet. Bruk godbiter og allier deg med noen hun ikke kjenner som går forbi. Før hun rekker og lage lyd, kaster de godisen inn til henne og bare går videre, etterhvert er figurantene nærmere og nærmere gjerdet før de kaster godisen inn. Da vil voktingen snus til forventning om noe positivt ved gjerdet. Ikke la de gi henne noe, for det skal ikke være så koselig, de skal bare representer forsterkeren, om du skjønner. Eva Bodfelt har beskrevet dette i "Kontaktkontraktet", jeg har brukt det selv med stort hell på tidligere nabohund.

Edit: Da blir ikke adferden (ikke bjeffe) betinget til at du er tilstede, da er det forbipasserende som utløser endringen i adferden.

Problemet er at jeg ikke kjenner så mange, spesielt ikke som Tulla ikke kjenner. Og hun vil vel blir rimelig raskt "kjent" med de (dvs kjenne de igjen) når de har passert gjerdet noen ganger? Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skulle funnet folk til det, selv om tanken med at det er de forbipasserende som utløser atferden er forlokkende, og logisk. Men som sagt, hundene er aldri alene i hagen, så hun har alltid mulighet til å komme til meg..

Akkurat det Gråtass beskriver her var det faren min gjorde i sine ungdomsdager med bjeffende schäfer på innsida av gjerdet. Og det funka som fy det.

Jeg har brukt noe lignende med bjeffing på naboen på tur over enga si. Vi hadde ikke gjerde men grøft, og hunden jumpa glatt over, og løp nesten helt borttil nabo og fortalte høyt og tydelig at han ikke hadde noe med å gå der. Jeg passa på henne som en smed noen få dager, og begynte å gi godbit når hun så han, men før hun rakk å bjeffe. Etterhvert så kobla hun synet av nabon med å komme til meg for å få godbit. Nå kommer det kun et par omph omph og så løper hun rett inn når hun ser han, om hun så er ute alene.

Jeg skjønte ikke helt - hvem sin hund bjeffet? Naboens eller din? :ahappy: Hvis det var din hund, så blir det som noe a la det jeg har tenkt å prøve å få til med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Problemet er at jeg ikke kjenner så mange, spesielt ikke som Tulla ikke kjenner. Og hun vil vel blir rimelig raskt "kjent" med de (dvs kjenne de igjen) når de har passert gjerdet noen ganger? Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skulle funnet folk til det, selv om tanken med at det er de forbipasserende som utløser atferden er forlokkende, og logisk. Men som sagt, hundene er aldri alene i hagen, så hun har alltid mulighet til å komme til meg..

Allier deg med noen naboer, de pleier ofte å stille velvillig opp (da slipper de ihvertfall bråket) etterhvert så kan du henge opp en godisposet på en stolpe rett før gjerdet og be folk om å slenge inn ett par mens de går forbi. Om personene ikke stopper, men er i bevegelse hele tiden, så vil ikke nødvendigvis adferden kun betinges til de samme menneskene, men det er viktig at de holder munn og er i jevn bevegelse hele tiden. Relativt kort tid tar det så blir dette generalisert til å gjelde "alle" og du kan begynne å belønne selv med variabel frekvens. Jeg ser på det som ett meget enkelt opplegg som hverken er tidkrevende eller spesiellt komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allier deg med noen naboer, de pleier ofte å stille velvillig opp (da slipper de ihvertfall bråket) etterhvert så kan du henge opp en godisposet på en stolpe rett før gjerdet og be folk om å slenge inn ett par mens de går forbi. Om personene ikke stopper, men er i bevegelse hele tiden, så vil ikke nødvendigvis adferden kun betinges til de samme menneskene, men det er viktig at de holder munn og er i jevn bevegelse hele tiden. Relativt kort tid tar det så blir dette generalisert til å gjelde "alle" og du kan begynne å belønne selv med variabel frekvens. Jeg ser på det som ett meget enkelt opplegg som hverken er tidkrevende eller spesiellt komplisert.

Vi har ingen naboer på den siden av gjerdet, og jeg har ikke fått noen klager på at hun bjeffer (dog har de klaget på en annen nabohund). Men det kan jo være de vil være med likevel? Skal jeg bare henge opp en boks/pose med godis, og en lapp eller noe? Eller skal jeg ta runden og snakke med folk? (Er ikke det litt rart?) Det er jo stort sett ikke naboer som går forbi, men folk som skal videre innover i veien. Og hva med syklister? De vil jo neppe stoppe for å kaste inn godis, og da kommer hun kanskje til å fortsette å bjeffe på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt - hvem sin hund bjeffet? Naboens eller din? :ahappy: Hvis det var din hund, så blir det som noe a la det jeg har tenkt å prøve å få til med min.

Det var min hund som bjeffa. På naboen som gikk over sin egen eng. Hadde bikkjedyr enda kunnet lese kart :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi har ingen naboer på den siden av gjerdet, og jeg har ikke fått noen klager på at hun bjeffer (dog har de klaget på en annen nabohund). Men det kan jo være de vil være med likevel? Skal jeg bare henge opp en boks/pose med godis, og en lapp eller noe? Eller skal jeg ta runden og snakke med folk? (Er ikke det litt rart?) Det er jo stort sett ikke naboer som går forbi, men folk som skal videre innover i veien. Og hva med syklister? De vil jo neppe stoppe for å kaste inn godis, og da kommer hun kanskje til å fortsette å bjeffe på de?

Jeg hadde gjort begge deler, snakk med de du kan og heng opp en boks/lapp i tillegg kan du jo belønne hos deg for syklister.. Det går fint an å variere. Dette går som regel veldig fort over, i løpet av ett par uker så bør hun generalisere adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, hvordan formulerer jeg en sånn lapp da? (Seriøst, kom gjerne med forslag til formuleringer!) Ser forresten for meg at folk kommer til å stoppe, brukt tid på å lese lappen, for så å ta seg godis, og kanskje ikke helt fortsette å gå som normalt. Det siste er vel ikke det største problemet, men hun kommer vel til å bjeffe på de som stopper for å lese.. Vi har ikke noe annet sted å henge lappen/godisen enn på gjerdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Vi trener hund, så vær så snill å hjelp oss.. Vi ønsker ikke å ha en hund som bjeffer på mennesker som passerer, derfor trenger vi din hjelp, slik at vi lykkes i treningen. Det er veldig viktig å følge fremgangsmåten under:

Ta ett par godbiter fra posen, når du går forbi gjerdet vær så snill og IKKE stopp opp og IKKE snakk til hunden eller se mot den, bare kast godbitene over gjerdet og fortsett turen.

Takk for hjelpen"

Du kan sikkert få tak i en plaststolpe (sånn til elektriske gjerder) med pigg som du kan stikke i bakken litt unna gjerdet. Da vil du kunne henge lapp og godis på den.

Det viktigste er at lappen er informativ uten for mange alternativer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vi trener hund, så vær så snill å hjelp oss.. Vi ønsker ikke å ha en hund som bjeffer på mennesker som passerer, derfor trenger vi din hjelp, slik at vi lykkes i treningen. Det er veldig viktig å følge fremgangsmåten under:

Ta ett par godbiter fra posen, når du går forbi gjerdet vær så snill og IKKE stopp opp og IKKE snakk til hunden eller se mot den, bare kast godbitene over gjerdet og fortsett turen.

Takk for hjelpen"

Du kan sikkert få tak i en plaststolpe (sånn til elektriske gjerder) med pigg som du kan stikke i bakken litt unna gjerdet. Da vil du kunne henge lapp og godis på den.

Det viktigste er at lappen er informativ uten for mange alternativer..

Hele gjerdet er bygget langs en asfaltkant, i alle fall nesten. Dvs, jeg trenger vel to sånne stolper, siden folk kommer fra begge veier. Den ene kan settes max en meter fra gjerdet, den andre kan settes kanskje to meter fra gjerdet, men er da ikke lenger på vår tomt.. (har liksom forsøkt å utnytte tomten..)

Så forresten ut som bra formulering, men kanskje litt langt? Eller? Får bruke litt stor skrift da, og håpe at det holder å lese en gang. Noen kommer nok til å lese når vi ikke er ute også. Mulig det burde stå på lappen; at de bare trenger å kaste hvis hunden er ute? Men så kan det jo hende hunden er rundt husveggen og ikke så lett å se, og noen godis på plenen til fuglene har kanskje ikke så mye å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ett opplegg som kan fungere godt det, problemet når "frivillige" er innblandet i treningsopplegget er jo at konskekvensen / oppfølgingen av treningen kan variere en del. Ellers kan du jo også (vet ikke hvordan du bor etc.) alliere deg med eks. skolebarn etc. som passerer, de vil ofte syns at et slikt opplegg er spennende.

Til spøk, kan jo se for seg at du har en feit men stille hund om en måneds tid :rolleyes:

En annen vri er å lære bikkja å bjeffe på kommando - utrolig hvor lett det da er å få den til å være stille også. Jeg har gjort det med bikkja mi (nå er ikke han i utgangspunktet noen storbjeffer) men vet at andre som har hatt store problemer har benyttet samme metode.

Det å samarbeide med noen om dette er likvel det beste. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...