Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Unngulls Dana De Dana - Abbygail

2487041254_4873fd21bb.jpg

02.01.07 - 08.05.08

Lille Knøttisen min. Du kom inn i livet mitt som en liten virvelvind. Du var så utrolig full av liv. Da jeg hentet deg som et lite nurk hos Unni for et drøyt år siden var det mange følelser som ble satt i sving. Men da jeg endelig satt på toget hjem, med deg sovende på skulderen min visste jeg at dette var riktig, det var du som skulle bli med hjem og lyse opp hverdagen min igjen. Og det gjorde du.

Min lille øyensten, du var alt jeg ønsket meg i en liten hund. Full av fart og påfunn. At vi skulle få så liten tid, at den grusome sykdomen skulle herje i din kropp også, det er uvirkelig. Det var ikke slik det skulle bli... Det er så mye mer vi skulle gjort, så mye mer du skulle funnet på og fått meg til å le av, fått meg frustrert over, og så mange flere du skulle sjarmert i senk.

Lille Lykkepillen min... Det er så fryktelig tomt her uten deg. Ingen som kommer og krøller seg sammen oppå meg, ingen som balanserer på to bein bak meg når jeg lager mat. Ingen som piler under dyna mi om natta, eller hopper rundt og skal vekke meg om morgenen. Ingen nydelig rød sovende hund på klæra mine på badet... Jeg håper at selv om tiden vår var kort, så trivdes du hos meg. Jeg håper at jeg tok riktig valg med å la deg få slippe et liv i smerte. Jeg håper så inderlig at du skjønte hvor høyt jeg elsker deg og hvor vondt det var å se deg gå. Du lever videre i hjertet mitt, og raresete, lille gremlingen min blir aldri glemt. Aldri...

2486032603_c686a9c00b.jpg

2486866022_c925e90f13.jpg

The second you sleep

You close your eyes

And leave me naked by your side

You close the door so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

It fills me up

It feels like living in a dream

It fills me up so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I stay awake

I stay awake and watch you breathe

I stay awake and watch you fly

Away into the night

Escaping through a dream

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I wish by God you’d stay...

~ Saybia

2486757472_417b8ed548.jpg

2442273169_fe0eb9bb76.jpg

2321250526_fa7448d9f2.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...