Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for alt, Knøttis


Raksha
 Share

Recommended Posts

Unngulls Dana De Dana - Abbygail

2487041254_4873fd21bb.jpg

02.01.07 - 08.05.08

Lille Knøttisen min. Du kom inn i livet mitt som en liten virvelvind. Du var så utrolig full av liv. Da jeg hentet deg som et lite nurk hos Unni for et drøyt år siden var det mange følelser som ble satt i sving. Men da jeg endelig satt på toget hjem, med deg sovende på skulderen min visste jeg at dette var riktig, det var du som skulle bli med hjem og lyse opp hverdagen min igjen. Og det gjorde du.

Min lille øyensten, du var alt jeg ønsket meg i en liten hund. Full av fart og påfunn. At vi skulle få så liten tid, at den grusome sykdomen skulle herje i din kropp også, det er uvirkelig. Det var ikke slik det skulle bli... Det er så mye mer vi skulle gjort, så mye mer du skulle funnet på og fått meg til å le av, fått meg frustrert over, og så mange flere du skulle sjarmert i senk.

Lille Lykkepillen min... Det er så fryktelig tomt her uten deg. Ingen som kommer og krøller seg sammen oppå meg, ingen som balanserer på to bein bak meg når jeg lager mat. Ingen som piler under dyna mi om natta, eller hopper rundt og skal vekke meg om morgenen. Ingen nydelig rød sovende hund på klæra mine på badet... Jeg håper at selv om tiden vår var kort, så trivdes du hos meg. Jeg håper at jeg tok riktig valg med å la deg få slippe et liv i smerte. Jeg håper så inderlig at du skjønte hvor høyt jeg elsker deg og hvor vondt det var å se deg gå. Du lever videre i hjertet mitt, og raresete, lille gremlingen min blir aldri glemt. Aldri...

2486032603_c686a9c00b.jpg

2486866022_c925e90f13.jpg

The second you sleep

You close your eyes

And leave me naked by your side

You close the door so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

It fills me up

It feels like living in a dream

It fills me up so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I stay awake

I stay awake and watch you breathe

I stay awake and watch you fly

Away into the night

Escaping through a dream

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I wish by God you’d stay...

~ Saybia

2486757472_417b8ed548.jpg

2442273169_fe0eb9bb76.jpg

2321250526_fa7448d9f2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...