Gå til innhold
Hundesonen.no

VG 1. mai


janne alne

Recommended Posts

Skrevet

Dette stod i papirutgaven av VG 1. mai.

Overskriften er:

"Baltus (2) måtte omplasseres og ble gitt bort til en "dyrekjær" dame. Samme dag ble han solgt videre - for 3000kr."

Saken handler om et ektepar som eide en blandingshund. Etter at mannen ble syk måtte de omplassere hunden sin Baltus. Rett før jul fant de en annonse på internettsidene Dyrenett.no. Der skrev "Maya" at hun ønsket seg hund. Hun gikk på attføring så hun hadde ikke råd til å kjøpe. Men hun hadde tilgang på hundefôr gjennom en søster som jobbet på dyrebutikk og hun hadde en onkel som var veterinær.

Ekteparet så dette som en ideell ny eier for Baltus.

Etter litt frem og tilbake kom "Maya" og hilste på ekteparet og Baltus, og etter et tre timer langt "avhør" fikk "Maya" reise derifra med Baltus. De fikk da beskjed om at de kunne komme og hilse på så ofte de ville.

I starten mottok ekteparet mange SMS-meldinger fra denne "Maya" om at Baltus var med og pyntet juletreet og var med på skiturer.

-"Problemet var at vi aldri klarte å ringe til "Maya", og etter en ukes tid mistenkte vi at noe var galt", sier ekteparet.

Snart opphørte også mobilnummeret til "Maya" å eksistere.

Ekteparet begynte da å se nærmere på annonsene på Dyrenett.no, og oppdaget et mønster ved flere av annonsene. En annonse var fra "Hundehjelpen omplassering". Og e-post adressen til denne var den samme som "Maya" første gangen svarte ekteparet fra, men med et annet mobilnummer.

Dette mobilnummeret var også å finne på en annonse der "Line" fra Akershus ønsket seg en snill tispe.

Ekteparet ringte det oppgitte nummerer og hvem andre enn stemmen til "Maya" kom i telefonen.

Da ekteparet ville oppsøke denne kvinnen uanmeldt fant de ut at andressen de hadde fått oppgitt ikke eksisterte. Noen Maya eksisterte heller ikke.

Noen uker senere fant de ut hva som egentlig hadde skjedd med den kjære hunden deres Baltus. Da ringte nemlig den nye eieren, en kvinne fra Oslo, og lurte på om hunden deres var stjålet. Den nye eierern hadde klart å finne dem fordi Baltus hadde en chip i nakken med opplysninger om eiern.

"Maya" nekter forøvrig å ha noe kjennskap til denne saken etter at VG kom i kontakt med henne. Men både ekteparet og den nye eieren skal ha bekreftet at det er henne etter å ha sett på bilder av henne.

"Maya" er i virkeligheten en dame på 35år som bor et helt annet sted enn hun sa hun gjorde. Og på internettsidene hun selv står bak fremgår det at hun driver en kennel.

Hva syns dere om denne form for behandling av mennesker som må omplassere hunden sin?

Er det mange som er skeptisk til omplasseringssteder?

Skrevet

Er det ikke snakk om at det skal komme strengere krav til omplasseringsorganisasjoner, så man blant annet skal unngå slike ting som dette?

Jeg har hørt om enkelte (useriøse) oppdrettere som har vært riktig så hjelpsomme og tatt tilbake hannhunder i verste problemalderen, for å "hjelpe" hvalpekjøperen sin - og så solgt dem videre til full pris, og dobbel inntjening.

Skrevet

noe lingene har en jeg kjenner godt også opplevd. Oppdretter fikk en hannhund tilbake fra sitt eget oppdrett, pga eier ikke lengre kunne ha hunden pga div omstendigheter , oppdretter fikk tilbake hunden fordi vedkommene lovte og skulle beholde han selv, og med løfte til eier om og kunne få bruke hunden senere i avl ( eier stolte på oppdretter og syntes det var en grei løsning siden, det var veldig trist/vanskelig og måtte levere fra seg hunden) oppdretteren betalte en liten sum for han.. 1 uke etter solgte oppdretter den til full pris til noen andre...

Guest Gråtass
Skrevet

Den personen som hovedhistorien referer til her har jo vært aktiv på mange forum, både dette og andre. Og er også utestengt fra flere.. Vedkommende fremstiller seg som en seriøs oppdretter av en større brukshund rase, men som nå ønsker å gå over til en mindre rase; gjerne fransk bulldog (pussig siden det er en rase som har eksplodert i popularitet de siste 2 årene). Hun ønsker også hunder på forvertavtale eller kjøpe billig pga manglende likviditet. Hun omplasserer hunder i samme skala som de kjøpes og selges.

Folk får gjøre som de vil, men man bør kanskje heller velge noen av de større mer anerkjente omplasseringsmulighetene og raseklubben/oppdrettere framfor tilfeldige tilbydere. Om man skal ha hund eller kvitte seg med hund, bør man bruke de velkjente kanalene og holde seg langt unna "hundehandlere", de har i dag ofte ett mer frynsete rykte enn bruktbilselgere..

Skrevet

Helt forferdelig at noen kan gjøre slik. Desverre finnes det mange folk som i dette eksempelet som dette. Det er bare synd at det skal gå ut over folk på en slik måte,iallefall når de føler seg lurt. Lureri og falskhet..

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg tror denne kvinnen har likhetstrekk med en som har F 60.2

#Utvise grov/kald/hard likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

# Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

# Mangle evner til å opprettholde/forbli i forbindelser med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye forhold

# Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff.

# Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. Bebreider andre.

Men dette er bare noe jeg tror. Stiller ingen diagnose her, jeg er tross alt ikke psykolog :lol:

Skrevet
Pannekake:

Jeg stiller en diagnose på deg jeg..Jeg tror du er bare teit og liker å provosere..

Jeg er nok litt teit ja :rolleyes:

Men jeg er ihvertfall ikke ond eller slem mot andre mennesker, som denne personen som ble omtalt i vg.

Så da er det egentlig greit at jeg er litt teit føler jeg :lol:

Skrevet

Hmm..Ja om du faktisk skrev diagnosen for å gjøre narr av at det tidligere er gjort,så er du vel en smule ond.Hvis du gjorde det for å kverulere med dem som laga spetakkel av at det ble gjort så er du en smule ond da og;-)

Jeg for min del skrev det jeg skrev for jeg blir litt provosert over at folk må dra opp en filleting som at et menneske skrev at det kunne være likhetsrekk med noen form for psykisk sykdom.

Vi vet da alle at folk som gjør helt sinnsyke ting er enten svært syke eller bare onde!

Mulig jeg misforstod din intensjon med innlegget...

Skrevet
Hmm..Ja om du faktisk skrev diagnosen for å gjøre narr av at det tidligere er gjort,så er du vel en smule ond.Hvis du gjorde det for å kverulere med dem som laga spetakkel av at det ble gjort så er du en smule ond da og;-)

Jeg for min del skrev det jeg skrev for jeg blir litt provosert over at folk må dra opp en filleting som at et menneske skrev at det kunne være likhetsrekk med noen form for psykisk sykdom.

Vi vet da alle at folk som gjør helt sinnsyke ting er enten svært syke eller bare onde!

Mulig jeg misforstod din intensjon med innlegget...

Jeg gjorde narr av at noen faktisk kan finne på å stille en slik diagnose over nettet (I en tidligere debatt her inne) :rolleyes:

Blir som å si, du må avlive hunden din fordi den knurrer og glefser. Sånt ser man jo ofte. :lol:

Mente ikke noe stygt eller slemt med det! Bare jeg som kjeder meg.

Men jeg er jo litt teit, så jeg skjønner ikke alltid alvoret av det jeg skriver. *Ler* :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...