Gå til innhold
Hundesonen.no

VG 1. mai


janne alne

Recommended Posts

Skrevet

Dette stod i papirutgaven av VG 1. mai.

Overskriften er:

"Baltus (2) måtte omplasseres og ble gitt bort til en "dyrekjær" dame. Samme dag ble han solgt videre - for 3000kr."

Saken handler om et ektepar som eide en blandingshund. Etter at mannen ble syk måtte de omplassere hunden sin Baltus. Rett før jul fant de en annonse på internettsidene Dyrenett.no. Der skrev "Maya" at hun ønsket seg hund. Hun gikk på attføring så hun hadde ikke råd til å kjøpe. Men hun hadde tilgang på hundefôr gjennom en søster som jobbet på dyrebutikk og hun hadde en onkel som var veterinær.

Ekteparet så dette som en ideell ny eier for Baltus.

Etter litt frem og tilbake kom "Maya" og hilste på ekteparet og Baltus, og etter et tre timer langt "avhør" fikk "Maya" reise derifra med Baltus. De fikk da beskjed om at de kunne komme og hilse på så ofte de ville.

I starten mottok ekteparet mange SMS-meldinger fra denne "Maya" om at Baltus var med og pyntet juletreet og var med på skiturer.

-"Problemet var at vi aldri klarte å ringe til "Maya", og etter en ukes tid mistenkte vi at noe var galt", sier ekteparet.

Snart opphørte også mobilnummeret til "Maya" å eksistere.

Ekteparet begynte da å se nærmere på annonsene på Dyrenett.no, og oppdaget et mønster ved flere av annonsene. En annonse var fra "Hundehjelpen omplassering". Og e-post adressen til denne var den samme som "Maya" første gangen svarte ekteparet fra, men med et annet mobilnummer.

Dette mobilnummeret var også å finne på en annonse der "Line" fra Akershus ønsket seg en snill tispe.

Ekteparet ringte det oppgitte nummerer og hvem andre enn stemmen til "Maya" kom i telefonen.

Da ekteparet ville oppsøke denne kvinnen uanmeldt fant de ut at andressen de hadde fått oppgitt ikke eksisterte. Noen Maya eksisterte heller ikke.

Noen uker senere fant de ut hva som egentlig hadde skjedd med den kjære hunden deres Baltus. Da ringte nemlig den nye eieren, en kvinne fra Oslo, og lurte på om hunden deres var stjålet. Den nye eierern hadde klart å finne dem fordi Baltus hadde en chip i nakken med opplysninger om eiern.

"Maya" nekter forøvrig å ha noe kjennskap til denne saken etter at VG kom i kontakt med henne. Men både ekteparet og den nye eieren skal ha bekreftet at det er henne etter å ha sett på bilder av henne.

"Maya" er i virkeligheten en dame på 35år som bor et helt annet sted enn hun sa hun gjorde. Og på internettsidene hun selv står bak fremgår det at hun driver en kennel.

Hva syns dere om denne form for behandling av mennesker som må omplassere hunden sin?

Er det mange som er skeptisk til omplasseringssteder?

Skrevet

Er det ikke snakk om at det skal komme strengere krav til omplasseringsorganisasjoner, så man blant annet skal unngå slike ting som dette?

Jeg har hørt om enkelte (useriøse) oppdrettere som har vært riktig så hjelpsomme og tatt tilbake hannhunder i verste problemalderen, for å "hjelpe" hvalpekjøperen sin - og så solgt dem videre til full pris, og dobbel inntjening.

Skrevet

noe lingene har en jeg kjenner godt også opplevd. Oppdretter fikk en hannhund tilbake fra sitt eget oppdrett, pga eier ikke lengre kunne ha hunden pga div omstendigheter , oppdretter fikk tilbake hunden fordi vedkommene lovte og skulle beholde han selv, og med løfte til eier om og kunne få bruke hunden senere i avl ( eier stolte på oppdretter og syntes det var en grei løsning siden, det var veldig trist/vanskelig og måtte levere fra seg hunden) oppdretteren betalte en liten sum for han.. 1 uke etter solgte oppdretter den til full pris til noen andre...

Guest Gråtass
Skrevet

Den personen som hovedhistorien referer til her har jo vært aktiv på mange forum, både dette og andre. Og er også utestengt fra flere.. Vedkommende fremstiller seg som en seriøs oppdretter av en større brukshund rase, men som nå ønsker å gå over til en mindre rase; gjerne fransk bulldog (pussig siden det er en rase som har eksplodert i popularitet de siste 2 årene). Hun ønsker også hunder på forvertavtale eller kjøpe billig pga manglende likviditet. Hun omplasserer hunder i samme skala som de kjøpes og selges.

Folk får gjøre som de vil, men man bør kanskje heller velge noen av de større mer anerkjente omplasseringsmulighetene og raseklubben/oppdrettere framfor tilfeldige tilbydere. Om man skal ha hund eller kvitte seg med hund, bør man bruke de velkjente kanalene og holde seg langt unna "hundehandlere", de har i dag ofte ett mer frynsete rykte enn bruktbilselgere..

Skrevet

Helt forferdelig at noen kan gjøre slik. Desverre finnes det mange folk som i dette eksempelet som dette. Det er bare synd at det skal gå ut over folk på en slik måte,iallefall når de føler seg lurt. Lureri og falskhet..

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg tror denne kvinnen har likhetstrekk med en som har F 60.2

#Utvise grov/kald/hard likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

# Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

# Mangle evner til å opprettholde/forbli i forbindelser med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye forhold

# Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff.

# Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. Bebreider andre.

Men dette er bare noe jeg tror. Stiller ingen diagnose her, jeg er tross alt ikke psykolog :lol:

Skrevet
Pannekake:

Jeg stiller en diagnose på deg jeg..Jeg tror du er bare teit og liker å provosere..

Jeg er nok litt teit ja :rolleyes:

Men jeg er ihvertfall ikke ond eller slem mot andre mennesker, som denne personen som ble omtalt i vg.

Så da er det egentlig greit at jeg er litt teit føler jeg :lol:

Skrevet

Hmm..Ja om du faktisk skrev diagnosen for å gjøre narr av at det tidligere er gjort,så er du vel en smule ond.Hvis du gjorde det for å kverulere med dem som laga spetakkel av at det ble gjort så er du en smule ond da og;-)

Jeg for min del skrev det jeg skrev for jeg blir litt provosert over at folk må dra opp en filleting som at et menneske skrev at det kunne være likhetsrekk med noen form for psykisk sykdom.

Vi vet da alle at folk som gjør helt sinnsyke ting er enten svært syke eller bare onde!

Mulig jeg misforstod din intensjon med innlegget...

Skrevet
Hmm..Ja om du faktisk skrev diagnosen for å gjøre narr av at det tidligere er gjort,så er du vel en smule ond.Hvis du gjorde det for å kverulere med dem som laga spetakkel av at det ble gjort så er du en smule ond da og;-)

Jeg for min del skrev det jeg skrev for jeg blir litt provosert over at folk må dra opp en filleting som at et menneske skrev at det kunne være likhetsrekk med noen form for psykisk sykdom.

Vi vet da alle at folk som gjør helt sinnsyke ting er enten svært syke eller bare onde!

Mulig jeg misforstod din intensjon med innlegget...

Jeg gjorde narr av at noen faktisk kan finne på å stille en slik diagnose over nettet (I en tidligere debatt her inne) :rolleyes:

Blir som å si, du må avlive hunden din fordi den knurrer og glefser. Sånt ser man jo ofte. :lol:

Mente ikke noe stygt eller slemt med det! Bare jeg som kjeder meg.

Men jeg er jo litt teit, så jeg skjønner ikke alltid alvoret av det jeg skriver. *Ler* :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...