Gå til innhold
Hundesonen.no

Nylig omplassert katt


Guest Bumpien

Recommended Posts

Guest Bumpien

Hei!

På fredag fikk vi en katt fra en venn av familien. Katten har hatt det godt der den kommer fra, og var veldig frempå og trivelig når vi besøkte den der det bodde før. Vi tok med oss katten hjem, og i starten var den selvsagt nysgjerrig men veldig forsiktig. Det så egentlig ut som at den fant seg til rette veldig bra. Men så, på natt til lørdag våknet jeg klokken fire at katten mjauet fælt. Jeg prøvde å snakke med den, og la meg på sofaen i stua for å være i nærheten. Døra til soverommet var oppe, så den kunne gå hvor den ville. Når jeg våknet igjen tidlig på morgenen fant jeg omsider katten, den hadde gjemt seg under kjøkkenbenken og ville ikke komme frem, vi måtte rive av en list på benken for at hun skulle komme ut. Hun løp rett opp på soverommet og gjemte seg i huset sitt. Og siden holdt hun stand der. Ville ikke drikke, spise eller gå på do. Jeg fikk henne til å slikke fingrene mine med vann på, og fikk også lurt i henne litt majones, som hun faktisk likte godt. Og i natt kom hun endelig frem igjen, hun har snakket, koset og holdt et levende spetakkel i hele natt :icon_redface: Hun gikk på do, drakk vann og spiste mat. Jeg trodde endelig at det værste var over for henne. Men når jeg stod opp i dag morges, løp hun og gjemte seg igjen. Og akk... nå nekter hun å komme frem!

Hva gjør jeg? Noen som er erfarne og har noen lure tips og triks? Liker ikke tanken på at hun er ensom, redd og savner familien sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Hei igjen!

har forsøkt det. La meg forran gjemmestedet hennes i går, og gav henne majones og vann fra hendene mine, og snakket rolig med henne. Strøk henne forsiktig av og til. Lå bare forran der ganske lenge. Hun bare stirret forskrekket på meg, og gjorde ikke noe, ble hverken sur, stresset, glad, fornøyd eller noe. Men hun var ute i natt ja, og da fikk vi kontakt med henne. Hun var helt utrolig kosesyk, og pratet, og lekte og alt. Som sagt trodde jeg at hun var på vei til å finne seg til rette. Men det ser ut som at det bare var i natt! vi kan jo ikke være våkne hver natt, så det h adde vært fint om hun kom frem på dagen, og turte å bevege seg i stua og sånt også. Må være vondt å være så redd og "trist" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Vi har ingen barn. eneste som skjedde var jo at vi stod opp. Han stod opp først, og da ble hun igjen sammen med meg. Så kom han opp igjen med kaffe. Og da ble hun redd. Siden så jeg henne ikke. Hun var ikke på det vanlige gjemmestedet. Og ingen andre steder heller. Håper hun ikke har kommet seg under kjøkkenbenken igjen :icon_redface: Uff.. Jo mer jeg snakker om det jo mer skulle jeg ønske jeg ikke var på jobb. Stakkar pusen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror litt av problemet her er at det blir litt mye styr rundt katten. Om den vil være inne under kjøkkenbenken, så la den være der. Ikke gi den mat (majones?) e.l i gjemmestedet sitt for da oppmuntrer du den bare til å bli der. Sett fram skål med mat og vann som ikke står ved siden av doen hennes, så kommer den fram når den blir sulten. Den dør ikke uten mat ett par dager.. La katten få fred og ro og ikke minst la den oppsøke dere i stedenfor at dere "trenger dere på" katten.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Men stakkar pusen! Hmm.. Kanskje for mye medfølelse her? Jeg tenker at den kanskje savner familien sin, og at den har det trist og vondt. Kanskje ikke helt sånn pusen ser det? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha litt is i magen og la katten få styre dette sjøl. Ikke begynn å "handfore" den på gjemmestedet sitt. Sett maten på en plass slik at pus må komme frem for å spise. Har selv tatt over en voksen katt, og den bodde på vaskerommet i en uke før den var "trygg nok" til å begynne å utforske huset. Det vil nok gå seg til skal du se.

P.s: Ikke la katten få gå ut, for da kan den finne på å stikke av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bumpien

Takk for svar, jeg ser jo logikken i det hele. Som tidligere nevnt så beærer jeg vel kanskje katten med litt for mange mennesklige følelser. Hadde jeg adoptert et barn, og det ikke ville spise, gå på do, eller la oss komme nær hadde jeg gitt det is for å prøve noe, og jeg hadde sannsynligvis tatt hun/han med på sirkus for å vise at jeg er ganske snill! Men det fungerer nok ikke sånn for katter heller.. hehehe..

Fikk forrøvrig lov å kose med pusen så vidt i dag morges. Det var veldig hyggelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...