Gå til innhold
Hundesonen.no

Nylig omplassert katt


Guest Bumpien

Recommended Posts

Guest Bumpien
Skrevet

Hei!

På fredag fikk vi en katt fra en venn av familien. Katten har hatt det godt der den kommer fra, og var veldig frempå og trivelig når vi besøkte den der det bodde før. Vi tok med oss katten hjem, og i starten var den selvsagt nysgjerrig men veldig forsiktig. Det så egentlig ut som at den fant seg til rette veldig bra. Men så, på natt til lørdag våknet jeg klokken fire at katten mjauet fælt. Jeg prøvde å snakke med den, og la meg på sofaen i stua for å være i nærheten. Døra til soverommet var oppe, så den kunne gå hvor den ville. Når jeg våknet igjen tidlig på morgenen fant jeg omsider katten, den hadde gjemt seg under kjøkkenbenken og ville ikke komme frem, vi måtte rive av en list på benken for at hun skulle komme ut. Hun løp rett opp på soverommet og gjemte seg i huset sitt. Og siden holdt hun stand der. Ville ikke drikke, spise eller gå på do. Jeg fikk henne til å slikke fingrene mine med vann på, og fikk også lurt i henne litt majones, som hun faktisk likte godt. Og i natt kom hun endelig frem igjen, hun har snakket, koset og holdt et levende spetakkel i hele natt :icon_redface: Hun gikk på do, drakk vann og spiste mat. Jeg trodde endelig at det værste var over for henne. Men når jeg stod opp i dag morges, løp hun og gjemte seg igjen. Og akk... nå nekter hun å komme frem!

Hva gjør jeg? Noen som er erfarne og har noen lure tips og triks? Liker ikke tanken på at hun er ensom, redd og savner familien sin!

Skrevet

Har desverre ingen erfaring med katt, men å prøve å få den til å komme til deg/dere er vel lurt - noe du kanskje gjorde i natt?

Lykke til uansett.. :icon_redface:

(p.s. velkommen til sonen.. :P )

Guest Bumpien
Skrevet

Hei igjen!

har forsøkt det. La meg forran gjemmestedet hennes i går, og gav henne majones og vann fra hendene mine, og snakket rolig med henne. Strøk henne forsiktig av og til. Lå bare forran der ganske lenge. Hun bare stirret forskrekket på meg, og gjorde ikke noe, ble hverken sur, stresset, glad, fornøyd eller noe. Men hun var ute i natt ja, og da fikk vi kontakt med henne. Hun var helt utrolig kosesyk, og pratet, og lekte og alt. Som sagt trodde jeg at hun var på vei til å finne seg til rette. Men det ser ut som at det bare var i natt! vi kan jo ikke være våkne hver natt, så det h adde vært fint om hun kom frem på dagen, og turte å bevege seg i stua og sånt også. Må være vondt å være så redd og "trist" hele tiden.

Guest Bumpien
Skrevet

Vi har ingen barn. eneste som skjedde var jo at vi stod opp. Han stod opp først, og da ble hun igjen sammen med meg. Så kom han opp igjen med kaffe. Og da ble hun redd. Siden så jeg henne ikke. Hun var ikke på det vanlige gjemmestedet. Og ingen andre steder heller. Håper hun ikke har kommet seg under kjøkkenbenken igjen :icon_redface: Uff.. Jo mer jeg snakker om det jo mer skulle jeg ønske jeg ikke var på jobb. Stakkar pusen!

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tror litt av problemet her er at det blir litt mye styr rundt katten. Om den vil være inne under kjøkkenbenken, så la den være der. Ikke gi den mat (majones?) e.l i gjemmestedet sitt for da oppmuntrer du den bare til å bli der. Sett fram skål med mat og vann som ikke står ved siden av doen hennes, så kommer den fram når den blir sulten. Den dør ikke uten mat ett par dager.. La katten få fred og ro og ikke minst la den oppsøke dere i stedenfor at dere "trenger dere på" katten.

Lykke til!

Guest Bumpien
Skrevet

Men stakkar pusen! Hmm.. Kanskje for mye medfølelse her? Jeg tenker at den kanskje savner familien sin, og at den har det trist og vondt. Kanskje ikke helt sånn pusen ser det? :D

Skrevet

Ha litt is i magen og la katten få styre dette sjøl. Ikke begynn å "handfore" den på gjemmestedet sitt. Sett maten på en plass slik at pus må komme frem for å spise. Har selv tatt over en voksen katt, og den bodde på vaskerommet i en uke før den var "trygg nok" til å begynne å utforske huset. Det vil nok gå seg til skal du se.

P.s: Ikke la katten få gå ut, for da kan den finne på å stikke av.

Guest Bumpien
Skrevet

Takk for svar, jeg ser jo logikken i det hele. Som tidligere nevnt så beærer jeg vel kanskje katten med litt for mange mennesklige følelser. Hadde jeg adoptert et barn, og det ikke ville spise, gå på do, eller la oss komme nær hadde jeg gitt det is for å prøve noe, og jeg hadde sannsynligvis tatt hun/han med på sirkus for å vise at jeg er ganske snill! Men det fungerer nok ikke sånn for katter heller.. hehehe..

Fikk forrøvrig lov å kose med pusen så vidt i dag morges. Det var veldig hyggelig!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...