Valpen biter og "snapper": Aggresiv og dominant

[ChrystalR@spray.no]

Hei!

Min familie, der jeg er den eldste datteren på 18, har skaffet oss en Sjæfer valp. Den er 10 uker gammel, og ganske sta. Mamma er generelt vant til hunder, og har dressert flere tidligere, men hun er vant til litt tøffere, mindre påvirkelige raser. Problemet er at denne valpen er ganske sta, aggresiv både mot meg og de to små barna i familien på henholdsvis 1 og 3 år gamle. Mamma har en ganske autoritær og noe fysisk måte å ta bikkja på. Ikke at hun slår ham eller noe sånt, hun tar ham om munnen når han snapper eller biter etter henne eller ungene.

Jeg har ikke hatt noe problem med valpen tidligere. Han har sovet på mitt rom, jeg har hatt hovedansvaret rundt det å ta ham ut, gå tur med ham, ofte midt på natten siden stakkaren ikke klarer å holde seg natten igjennom. Jeg har også prøvd litt dressering, ved da belønning og oppmuntringsmetoden, og syntes egentlig det funket ganske bra. Jeg er veldig "myk" når det gjelder oppdragelse, både når det gjelder barn og hunder.

Så i dag hadde vi en hendelse. Valpen ville ikke holde seg unna den yngste, som spiste i en stol. Mamma hadde allerede vært sint på den, så jeg prøvde å få ham til å legge seg ved å holde igjen halsbåndet, slik at han ikke skulle løpe bort til den yngste ungen, og la hånden foran ham på bakken mens jeg sa dekk. Han svarte ved å bite etter ansiktet mitt, eller, "snappe" etter ansiktet mitt. Jeg sa "au" ganske skarpt, selv om han ikke traff, og tok hånden rundt snuten hans og klemte svakt. Den svarte ved å bli enda villere og snappe/bite etter begge hendene mine, selv om jeg forsøkte å roe ham ned. Så bet han meg i hånden, slik at jeg begynte å blø fra den ene fingeren. Dette da han traff under en negl. Jeg tror egentlig ikke han vil skade noen, men han har ikke noe respekt for at biting etter folks ansikter og hender ikke er greit, og det virker ikke som om mammas metode, altså klemme han rundt munnen, eller når han biter om hånden trykke til slik at tannkjøttet hans går ned i tennene. Hun gjør det fordi at han skal assosiere biting med noe som gjør vondt for begge parter. Men igjen, jeg syntes ikke det hjelper noe særlig.

Jeg føler meg egentlig litt mislykket, og vil ikke lenger ha noe med valpen å gjøre. Mamma har lovt at hun skal ta ham på dressurkurs, men jeg vet at hun har veldig dårlig råd, og mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre det.

Det jeg egentlig trenger er enkle gode råd som kan jeg kan klare å følge når det gjelder valpen og biting. Mamma sier at han biter etter meg fordi han ikke har noe respekt for meg, men jeg vil ikke tvinge til meg respekt ved å konstant kjefte og bråke med hunden. Jeg har brukt belønninger og kos, og føler meg mye mer komfortabel med det, men siden mamma følger en helt annen dressurmetode så har vi i bunn og grunn et stort problem der. Må man kjefte på hunden og ta ham fysisk for å få respekt? Problemet er spesielt stort siden jeg ender opp med å ta hovedansvar for valpen, siden mamma jobber så mye. Derfor så må jeg på en måte ha litt kustus og dressur på ham, for at vi skal få det til, men om han hverken respekterer eller liker meg, til tross for at han har fått sove på rommet mitt, og jeg går tur og leker med ham flere ganger om dagen, så ser jeg ikke hvordan jeg skal kunne få det til! Så jeg trenger råd og vink, rundt det å få respekt fra en ganske sta og påvirkelig hund, som i tillegg biter og snapper. Jeg er veldig redd for at det skal bli for mye for valpen og at han skal reagere negativt, spesielt rundt de små. Selv om jeg passer på hele tiden. Om han biter en av de små så blir det liksom litt for sent.

Om valpen biter etter ansikter når den er liten, er det et tegn på at han blir aggresiv når den blir eldre? Hvor hardt må man ta en dominant hund for at den skal respektere, uten at den blir negativt påvirket av det, og er det mulig å få god kommunikasjon med hunden uten dressurkurs? Er det bedre å være myk og belønnende ovenfor en dominant lettpåvirkelig hund, eller streng og dominant?

Jeg er litt skremt, og vil helst egentlig bare overlate hele hunden til mamma, siden jeg føler at jeg ikke mestrer oppgaven i det hele tatt, men hun tar ham jo så hardt, og jeg er veldig i tvil om hennes metoder. Så da er spørsmålet om hvorvidt jeg skal prøve å ta enda mer kontroll over hunden, slik at min påvirkning blir større enn hennes, selv om jeg kanskje er mer usikker enn henne rundt hundens oppdragelse.

I dont know... Setter stor pris på alle råd og vink!

På forhånd tusen takk...

PS: Please ikke bare si at jeg må få ham på dressurkurs, for det er det jeg prøver på, men det er jo mamma som må ta ansvaret. Jeg trenger råd for min del, hvordan jeg skal håndtere hunden, og hva jeg eventuelt gjør feil. Det kan også hende at jeg legger for stor vekt på noe som egentlig ikke er et så stort problem, jeg har aldri hatt en valp i familien før, så jeg har ikke så mye erfaringer å stole på i bakhånd. Og heller ikke bare si at jeg tar hunden feil, bla bla, er dyremishandler eller noe annet. Har fått endel krasse beskjeder, men jeg prøver jo faktisk Å LÆRE. Har heller ikke penger til å skaffe dyre hundebøker.

[Guest 2ne]

For det første, valper er ikke dominante, de er ytterst sjeldent aggressive, og hvis dere fortsetter å behandle han som om han var aggressiv og dominant, så kommer han helt klart til å BLI aggressiv.

For det andre.. En valp på 10 uker er bare en baby, og for (forhåpentligvis) ikke mer enn 2 uker siden levde den sammen søsken og mor som har litt høyre toleransegrense for bitt en hva dere menneskene tydeligvis har. Valpebiting er noe som må avlæres - og det gjør man ikke ved å "angripe" den (det er det den føler at dere gjør, og når dere angriper, vil den forsvare seg). I valpekassa er det mye biting og lekeslossing med kullsøsken, og nå har dere overtatt den rollen. Da må dere lære inn at det ikke er greit at den biter, men ikke ved å klemme over snuten eller være "slem".

Moren din tar feil, han biter deg ikke fordi han ikke har respekt for deg - og respekt læres heller ikke inn med vold, sant? Vil du respektere en som banker deg, f.eks? Du blir antageligvis REDD, men respekt og redd er ikke det samme. Det samme blir valpen din, han blir redd, og han vet ikke hvorfor du gjør han vondt.. En redd hund vil lære seg å bite..

Så, valpen din er valp, og tror dere tåler å bli bitt i slik andre valper tåler det. Bitthemning er noe som læres etterhvert, du kan f.eks prøve å pipe som om du var en valp. Virker ikke det, så avvis han - sitter du på gulvet med han, kan du f.eks reise deg opp og gå fra han, sant? Om han blir intens og leken (det er liksom det mesteparten av valpens våkne tid består av - lek), så gi han noe han har lov til å bite på, som kong, tyggeleker, tauknuter. Lek med han, så får du en fin belønning du kan bruke når dere begynner å trene på ordentlig.

Og du? Det valpen din skal lære når den biter deg så det gjør vondt, er at da blir det kjedelig! Ikke at det gjør vondt, det gjør bare vondt verre (nesten bokstavelig talt).

Når valpen din blir gira - som den antageligvis var når den snappet etter ansiktet ditt - så vil den bite om du tar tak i den. Det har ikke noe med dominans eller aggresivitet å gjøre, mer at den ikke klarer å beherske seg. Du som har små søsken vet jo hvordan de kan være når man har lekt litt heftig med dem, sant? De blir så gira at de ikke klarer å sitte stille, og oppfører seg som om de har lopper i blodet og maur i buksa.. Sånn er det med valpen din og.

Om du må tvangsroe den ned, så skal du holde den på en sånn måte at den ikke får bitt deg. Du kan f.eks ta den mellom beina dine, med ryggen mot deg, også stryker du den over brystet til den roer seg. Det er en teknikk det kan ta litt tid å komme inn i, så du kan evt også bare sette den i bånd til den roer seg. Bare husk at DU må være rolig, hvis du hauser deg opp og kjefter, blir valpen din mer gira.

At den er "sta og aggresiv" mot de to minste i familien er ikke så rart. De er valper som han, han veit jo ikke at menneskevalper ikke tåler så mye som hundevalper. Siden han vokser opp mye raskere enn småsøskna dine, trenger han å lære at rundt de skal han være rolig - bare husk at HAN er liten, du kan ikke forvente eller forlange altfor mye av han enda. Og da burde heller ikke de få lov til å leke med han - han blir en stor hund før de blir store nok til å kunne håndtere han, liksom..

Det er mange artikler og innlegg om hvordan man oppdrar valper uten å gjøre de noe vondt på internett. Jeg ville lest de, og lagt av meg troen på at han er dominant og aggressiv. Hvis du har det som utgangspunkt, blir oppfatningen av det han gjør og behandlingen av ham preget av det, og valper er rett og slett ikke dominante og aggressive. Snarere tvert i mot, valper lever på en slags lisens til de er 5-6 mnd gamle, og blir tilgitt for det meste av eldre hunder. Den oppdragelsen de får, blir stort sett lekt inn, og det er fint lite fysiske tilrettesettelser mellom hunder og små valper. Lær han at det er positivt å høre på deg, at det ikke er greit å bite, at rundt søsknene dine skal han være rolig - men gjør det på en hyggelig måte, så får du ikke en aggressiv hund som forsvarer seg mot noe den ikke skjønner noe av.

Jeg beklager at innlegget ble litt rotete, men jeg har en 9 uker gammel valp i huset selv, og bare tanken på at noen skulle tro han var aggressiv eller dominant er absurd for meg. Du skulle se hvordan moren og en eldre søster oppfører seg mot han, hvor snille og tålmodige de er når han leker piraja og henger i ører eller manke - da hadde du forstått hvor feil holdningen din er (og ja, jeg vet det er hva du har lært, og det er det som er trist). Jeg håper for din del at Akela svarer deg, hun har en veldig ryddig og informativ måte å forklare seg på, ikke rotete som min

[ChrystalR@spray.no]

Synes ikke innlegget ditt var så veldig rotete!

Hadde det bare vært meg i huset, så hadde nok jeg vært mye roligere i forhold til valpen. Men som jeg sa, min mor er ganske streng, så da overfører hun mye av det til meg.

Og jeg har ikke egentlig noe problem med at den biter mens vi leker, for det har jeg klart å få med meg, at det er vanlig valpeoppførsel. Så når den lekebiter pleier jeg bare å fjerne hendene mine fra den, og eventuelt slutte å leke med den om det er prekært.

Det var da hovedsakelig at den biter og ble vill når den ble irettesatt som er problemet. Og de to små får ikke lov til å leke med den. Den eldste av de to små er redd for valpen, så det er ikke noe problem. Det er ettåringen som går etter ham hele tiden.

Jeg vil da ha et godt forhold til valpen, det er som sagt det at jeg har lært visse metoder, som jeg ikke synes fungerer.

Og av meg og mamma er jeg den myke, så jeg vil gjerne lære metoder utover det å "ta valpen".

Problemet er da at mamma er veldig overbevist om at hennes metoder er riktige, og at vaplen skal "dresseres" skikkelig fra den er yngre, slik at den lærer det raskere. Og valpen ser ut til å ha valgt henne som den tøffeste i flokken, så den hører automatisk mer på henne enn meg, noe som gjør at mamma får enda mer overbevisning om at hennes metoder er riktige, og at jeg tar feil når jeg vil bruke mykere og litt mindre autoritære metoder.

Altså, som jeg sier til henne, jeg kan ikke gå her og ha hovedansvaret for en valp som jeg ikke klarer å få kustus på, når hun krever at den skal dresseres. Det var orginalt hun som ville ha hund, men når hun er borte så mye, og har de to andre ungene, så får ikke valpen den oppmerksomheten jeg tror den trenger, med mindre jeg hjelper til ved å gå tur med den, kose med den og så videre. Altså, hun bestemmer dressurmetoden, mens jeg må bare pent følge den! Det er derfor jeg leter etter bedre metoder når det gjelder både det å si ifra til valpen når den gjør noe galt, og etter hvordan jeg skal oppføre meg for at den skal forstå at jeg er en han må høre på, ikke bare en annen valp den kan deise rundt med.

Som jeg nevnte, så føler jeg at dette egentlig er litt mer enn det jeg føler meg komfortabel med, men når vi først er i situasjonen synes jeg liksom at det er greit at jeg lærer meg å takle det på best mulig måte, både for hunden og oss andre.

Det er en fin valp, og vi har blitt veldig glad i den, så det ville vært utrolig trist om den ble ordentlig aggresiv senere.

Hva skal jeg da gjøre med den når den biter etter ansiktet mitt? Eller de små sine ansikt? For både jeg og ungene synes at det er ganske skummelt. Og han klarer da å gjøre fint greit skade allerede, med de skarpe tennene sine. Den kommer til å bli en diger hund, som kan gjøre mye skade om han beholder diverse av nykkene sine. Og hvordan få valpen til å få respekt for meg på en god måte? For med mindre den får det så blir det vanskelig for meg å kunne ha noe som ligner kontroll over den når vi går tur, eller når mamma er på jobb.

[Siri]

Aller først synes jeg du skal skrive ut det svaret 2ne skrev til deg over her, og vise det til mamma'n din og be henne lese dette grundig. Det er helt tydelig at hun har lite greie på hunder, hundetrening og ikke minst adferd.

Problemet er da at mamma er veldig overbevist om at hennes metoder er riktige, og at vaplen skal "dresseres" skikkelig fra den er yngre, slik at den lærer det raskere. Og valpen ser ut til å ha valgt henne som den tøffeste i flokken, så den hører automatisk mer på henne enn meg, noe som gjør at mamma får enda mer overbevisning om at hennes metoder er riktige, og at jeg tar feil når jeg vil bruke mykere og litt mindre autoritære metoder.

Valpen har sannsynligvis "valgt" din mor som den viktigste å holde seg inne med, fordi hun er den som gjør vondt - dermed er det viktig for den å forsøke og mildne denne personen som er så streng - og kanskje urettferdig ? Så lenge valpen ikke har LÆRT hva som er rett og galt, kan man ikke straffe den for det - det vil den jo ikke forstå noe av.

Altså, hun bestemmer dressurmetoden, mens jeg må bare pent følge den! Det er derfor jeg leter etter bedre metoder når det gjelder både det å si ifra til valpen når den gjør noe galt, og etter hvordan jeg skal oppføre meg for at den skal forstå at jeg er en han må høre på, ikke bare en annen valp den kan deise rundt med.

Så lenge det er DU som skal trene hunden er det selvsagt DU som skal bestemme hvilke metoder du skal bruke. For at DU skal lykkes med dette, så må du velge metoder du selv føler deg komfortabel med og som du selv behersker. På den andre siden er det jo klart at både du og din mor absolutt burde gått på kurs for å lære både å lese valpen og for å lære hvordan dere skal håndtere den. Det er forferdelig vanskelig å lese seg til sånt når man ikke har noen forkunnskaper overhodet.

Hva skal jeg da gjøre med den når den biter etter ansiktet mitt? Eller de små sine ansikt? For både jeg og ungene synes at det er ganske skummelt. Og han klarer da å gjøre fint greit skade allerede, med de skarpe tennene sine. Den kommer til å bli en diger hund, som kan gjøre mye skade om han beholder diverse av nykkene sine. Og hvordan få valpen til å få respekt for meg på en god måte? For med mindre den får det så blir det vanskelig for meg å kunne ha noe som ligner kontroll over den når vi går tur, eller når mamma er på jobb.

Du må lære deg å lese valpen. NÅR tror du den kan tenkes å hoppe opp i ansiktet ditt og nafse ? Du skal gripe tak i valpen (rolig men bestemt) og holde den fast slik at den IKKE får snappet. Slik adferd har de aller fleste valper, men det går fort over dersom man bare hånterer det riktig. Jeg synes i grunnen også du skal slutte og tenke på at valpen skal respektere deg. Det ordet hører ikke hjemme i valpeoppdragelsen. Valper har fri-lisens de, som 2ne skriver, til de er ganske store, og man må heller bygge opp et gjensidig tillitsforhold. Det gjør man ikke ved å påføre den smerte fordi den gjør noe galt som den ikke har forutsetning til å VITE at er galt.

[akela]

Nå er vel schäferen blant den rasen jeg IKKE ville kalle sta... for å si det slik. Men hunder med litt "tak i", som behandles på en overkjørende måte, kan ha mot nok i seg - også som små hvalper - til å protestere mot behandlingen. EGENTLIG handler det om at de går i forsvar mot eieren.

En SÅ liten valp som deres vil IKKE være "aggressiv eller sta" - den er "bare" vill, ubehersket, usikker på dere kanskje, og KAN jo faktisk ingenting! Hunder vokser opp med hundespråk, dere forventer at den skal skjønne deres menneskespråk - eller moren din, da, for å si det slik.

Hvis det er til noen hjelp i forhold til moren din, så er det en kar som ikke akkurat kan sies å være blant den nye generasjonen "myke" trenere som har vært den som har sagt dette VELDIG klart

Han jeg tenker på, har vært sjef for Forsvarets Hundeskole, som har hatt nok av schäfere innom, og kjenner rasen godt. Tar man hardt i hunden og gjør det mer enn noen FÅ sekunder, så vil den ikke "lære" noe som helst - den vil derimot lære at den må "forsvare" seg mot sin egen eier.

Jo HARDERE du tar i en slik valp, som ikke bare "smelter bort" slik andre individer og raser kanskje gjør, jo mer herder du den - og jo mer negativt vil den forbinde med at du tar i den. Å bli sint er det minst tillitsvekkende av alt. Jeg har kjent et par eiere som din mor, og de funker dårlig med visse hunder - der de får andre hunder bra til. En av dem "klarte" til og med å få hunden sin til å bite seg i ansiktet ved å presse, kjefte og true på en hund som allerede i utgangspunktet var usikker og redd henne, men uten å knekke sammen og underkaste seg; den gjorde aldri noe "galt" hos en "mykere" eier og levde et langt liv etter det...

Jo LURERE du er, og klarer å tenke i forkant av hvalpen, jo mer tillit vil den få. Du er smartere enn en valp, og du har tydeligvis tilgang til nettet - der det ligger drøssevis med artikler ute om hund. Kan lime inn litt nedover, og du vil jo også kunne søke her inne.

Jeg har selv hatt et par unge "protestanter", av en hardere rase enn schäferen, og det jeg da gjør er å lete etter alt som er positivt å rose. Vet du at hvalpen vil bort til en av barna, så se om den stopper litt opp, så kan du rose det. Jeg "tvangsroer" også mine hvalper, det er litt vanskelig å forklare her inne - men jeg har limt inn en link (Bodfäldt) der dette står beskrevet. Jeg ser at folk får til dette i varierende grad; det viktige er å være rolig og sikker, og litt "langsom og unngåelig", hvis du skjønner. Jeg legger inn et ord på dette også, "hyyyysssssj" eller "roooolig", og stryker hvalpen rolig samtidig. Når den gir seg litt, slipper jeg LITT opp på grepet.

Naboen her slet med å få til dette med sin valp. Det funket for meg, men eieren krøkket det litt til - og han hadde "kjøttkakehender" en stund, for å si det slik. Men denne hunden er vokst opp til å bli en hyggelig og lydig hund, men nå er eieren egentlig en god pedagog også - når bare hunden var kommet over den verste babyalderen.

Dere kan komme virkelig ut og kjøre med denne hunden, så jeg hadde nok søkt rundt på nettet her og på Canis, og funnet artikler om lignende ting. Søk på "valpebiting" etc.

Her er noen linker:

Eva Bodfäldts artikler er bra.

http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=12 (kapitlet "Ryggsäcken")

Manimal.no har mye bra artikler, om enn litt "faglige" for ditt bruk, men her er et par forslag:

http://www.manimal.no/Artikler/oppmerksomhet.htm (noe dere kan komme til å trenge råd om, siden hunden deres kan "rampe" til litt med småbarna i huset)

http://www.manimal.no/Artikler.htm (velg den øverste, "en god start på livet", det handler om kurs, men endel nyttig informasjon)

Runar Næss har skrevet endel i ekspertpanelet til Canis, og kan være noe for dere.

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmoversikt.php?emne=14 (hele siden)

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1 (spørsmål om hvalpebiting)

Der er også Turid Rugaas, som svarer slik om en valp som biter:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...1&mode=eksp (der anbefaler hun en bok, og den tror jeg neppe er så dyr at du ikke klarer det: "Valpen i vår familj" (Boken tar bl.a. opp valpens psykiske og fysiske velbefinnende, og hvordan dens personlighet formes. Her er det mange konkrete råd for hvordan få en glad og harmonisk valp. Skrevet av hundekonsulent og psykolog, Micki Gustafson).

Her er en svensk "artikkelbank", jeg har ikke lest gjennom den, men treneren er medlem av IMMI, en svensk organisasjon for instruktører med myke metoder.

http://www.hundspecialisten.se/index.htm

Det er sikkert nok av andre tips, men nå rekker jeg ikke mer...

EDIT: Ser at du har fått et par andre gode svar også. Jeg tror det VIKTIGE nå er å få din mor med på din greie. Som sagt... hun kjører ikke engang tradisjonelle metoder, for også de ville viftet med pekefingeren til henne - hun skaper rett og slett en utrygg hund som kan bli farlig, hvis den ikke "knekker".

Ja, som Siri skriver... hunder vil "høre på" den som det er viktigst å passe seg for. Men det betyr ikke at hun har "rett"! Eller at hun kommer til å få til denne hunden! Å bli sint, ubehersket og voldelig... det er aldri lurt, hverken når det kommer til dyr eller unger.

[ChrystalR@spray.no]

Tusen takk for gode svar!

Skal lese gjennom artiklene jeg. Så lenge problemet ikke ligger i at jeg er for myk, så er jeg fornøyd. For som jeg sa klart ifra hjemme, så har jeg ikke tenkt til å tvinge til meg noe respekt hos valpen om det innebærer at jeg krysser grensene for hvor jeg vil gå når det gjelder dressur. Jeg håper også at valpen ikke reagerer for negativt på forskjellene hos meg og min mor.

Men altså, den er sta! Og meget intelligent. Den har en tendens nå til å "lure" til seg godis, gjennom diverse metoder. Som å "late som" om den ikke skjønner hva det vil si å "kom her". Så venter den helt til jeg finner frem godbiten. Merk, dette skjer bare når jeg faktisk har med godis. Når jeg ikke har det med, så kommer den helt vanlig, uten å tulle i det hele tatt

Ps: Jeg prøver å påvirke mamma min vei, men hun er ganske sta, og veldig sikker på at hun vet best, siden hun har dressert hunder tidligere, og jeg ikke har noe erfaring på feltet. Håpet er at jeg klarer å få henne litt mykere, etterhvert. Jeg har også sagt at dersom hun bruker for strenge metoder på valpen, så får hun holde på med den helt selv, for da kommer den ikke til å høre på meg uansett. Og hun har ikke tid til å gjøre alt alene, så jeg håper på å få "truet" til meg at hun blir mykere i dressuren.

Ps 2:

Angående det med at det er jeg som skal dressere, i bunn og grunn er det mammas hund, eller, familiens hund. Jeg har mye ansvar for den fordi jeg har tid til det. Så eeegentlig er det ikke helt mitt ansvar. Men jeg har tatt mye av det fordi jeg føler det er nødvendig.

[torunns]

Egentlig behøver jeg ikke å svare fordi du har fått gode og utdypende svar allerede. Jeg vil bare si at jeg syns synd på denne valpen som så tidlig i livet blir totalt misforstått. Schäfere er myke hunder og trenger en trygg og rettferdig 'leder' (hvis man liker det uttrykket).

[ChrystalR@spray.no]

Om du synes synd på valpen vår, så ville det kanskje vært mer konstruktivt å fortelle hvor og når den har blitt misforstått istedenfor å prøve og påføre mer meg mer skyldfølelse enn det jeg allerede har!

MEN, nå har vi faktisk en valp, en som både får god mat og generelt godt stell.

Jeg trodde det kom klart frem i innlegget mitt at jeg faktisk bryr meg om valpen, og gjerne vil at den skal ha det bra hos oss.

Det gjør faktisk mamma også, selv om hun er av den mer gammeldagse typen, når det gjelder valpeoppdragelse.

Som sagt så er jeg ganske uerfaren, men gjør det beste jeg kan for å lære!

Så det å skrive meldinger der budskapet går ut på at vi gjør en dårlig jobb, og at valpen bør synes synd på, det synes jeg hverken er konstruktivt eller koselig. Jeg ba om råd, ikke generell kritikk!

Dog, all den konstruktive kritikken som kom i de forrige meldingene, de har jeg tatt til meg.

[torunns]

Som jeg sa så har du allerede fått gode svar og det er ingenting i valpens oppførsel som tyder på aggresjon eller dominans.

[akela]

Litt mye pigger der nå, ikke ta alt i verste mening - og det er vel like mye rettet mot moren din, som du selv kritiserer, og ikke deg. Jeg synes også synd på denne hvalpen, akkurat som jeg synes synd på et par av mine forrige hunder, som jeg nå fullstendig er klar over at jeg misforstod og feilbehandlet!

Men faktisk KAN det være litt ålreit å tenke at det ER synd på hvalpen, fordi det er veldig, veldig, veldig lett å tenke om schäfere at de er "tøffe" og "harde" og "sta", slik du selv gjør - du skriver også at den nærmest er slu og "intelligent" nok til å prøve å "lure til seg" ting (selv om det egentlig bare er en liten valp på ti uker, som bare prøver å overleve gjennom å følge dere så nøye og "lese" dere, at den virker smartere enn den er!).

Når du tenker på denne måten, så gjør man nemlig instinktivt litt feil i måten å takle den på - man kan kanskje bli litt "kaptein Vom", som gav Knoll og Tott bank på FORHÅND, fordi man regner med at de kommer til å gjøre noe galt. Nå snakker jeg ikke om bank og deg, da, men i overført betydning - at du ser for mye av den voksne hunden, og det den risikerer å bli, i en liten "dum valp".

Klarer du å se på hvalpen med forståelse og empati OGSÅ når den er vanskelig, så vil du høyst sannsynlig komme i et bedre spor på å behandle den enda riktigere. Dette lærte jeg i sin tid av Rugaas når det gjaldt en av hundene jeg sjøl gjorde så feil med, på alskens gode råd fra de beste instruktørene som også misforstod hunden. Og det hjalp - i måten man taklet problemene til denne hunden på.

Jeg håper du klarer å overbevise moren din, du virker såpass talefør og reflektert at det bør du kunne klare! At moren din har hatt flere hunder før... vel, noen kan ha hund på hund på hund uten å komme særlig videre, mens noen ferske og unge hundeeiere viser imponerende evner til å lese seg til ting, lære ting, og jobbe med hunder på forbilledlig vis. Du får stå på

[ChrystalR@spray.no]

Det var ikke meningen å virke skarp, men dette har blitt et ømt punkt, og jeg følte vel egentlig at det ikke var grunn til å forsterke situasjonen noe mer enn den allerede er. For som sagt, familien er altså veldig glade i valpen, og selv om mamma er streng med den, så bryr hun seg også om ham. Vi har de samme ulike meningene når det gjelder søsknene mine, da jeg ofte synes hun er for hard der også. Det hele går vel ut på gammel vane fra hennes side, og det er vanskelig å da snu helt om på hennes vaner og holdninger til slike ting. Selv om jeg må innrømme jeg nok syntes litt mer synd på meg selv i dag morges, da valpen nesten bet av meg den ene neglen (Spøk)

Jeg mener at han er sta, på grunn av litt hvordan han tar ting. Han setter for seg mål, som han er veldig fast bestemt på å nå. Det er ikke et negativt trekk i mine øyne, det bare gjør enkle ting, som det å komme seg inn døra (han er fast bestemt på å heller sniffe rundt på dørmatta, av en eller annen grunn) litt mer tidkrevende enn det kunne vært. Og jeg føler at det er en god ting at den virker veldig intelligent, fordi det burde være enklere å etterhvert få dressur på en intelligent hund. Men samtidig har jeg også lest at intelligente hunder blir lettere påført dårlige vaner og aggresivitet, fordi de lærer og utvikler seg raskere. Så det kan være derfor at jeg ble så bekymret over den snappingen hans også, for jeg antok vel at det var noe han kom til å forsette med, dersom det ikke ble skjent på ham tidlig.

Problemet er vel det at jeg er litt for nervøs rundt hvorvidt vi kommer til å skape en "uskikkelig" og aggresiv hund, så jeg har vært ekstra påpasselig og engstelig, og mamma har tatt ham ekstra hardt, fordi hun også mente det måtte tas tidlig. Så der har jeg misforstått veldig. Jeg har jo nå lest mye om at det er helt normalt at valper snapper, og så lenge det ikke fører til at han skambiter en av ungene, så er jeg fornøyd. Er ikke redd for hunder, men er ikke vant til valper, og blir veldig usikker på hva som er normalt, og hva som ikke er bra.

Merker at han reagerer bedre og enklere når jeg er mye roligere i stemmen, noe jeg prøver veldig på. Skal anskaffe meg en valpebok, og mase mer hjemme på at vi får ham på dressurkurs.

[akela]

Du er jo inne på noe - du har en schäfer, som er lærevillige hunder som nærmest "til tross" for de underligste og hardeste metoder faktisk også leverer. De er jo i bruk over hele verden, med metoder over hele fjøla, og likevel gjør de jobben.

Det som kanskje kan virke som "stahet", kan kanskje heller være at den har mye gå-på-vilje. Tenk også på at det er en valp, han forstår faktisk veldig lite ennå - og det meste av det vi mennesker ber hundene våre, særlig når de er små, om virker jo antagelig høyst uforståelig for hunder som ikke har lært menneskene å kjenne egentlig...

Intelligent er de, men du har heller ikke en belger eller border collie. Schäferne er litt "treigere" i så måte, det er derfor de er blitt allroundhunder rundt om i verden - fordi du har litt marginer å feile på.

Fremdeles er det endel schäferfolk som behandler hundene sine ganske "gammeldags". Men som Eva Bodfäldt, som jeg virkelig håper du leser godt hva skriver - hun er bra, sier: Behandler man hunder hardt, så herder man dem egentlig bare. Pluss på med at dersom du behandler dem hardt i visse situasjoner, så kan du SKAPE hunder som "svarer" deg - noe som vel de fleste schäfere ikke later til å gjøre... tror jeg. De finner seg i utrolig mye, dessverre og kanskje heldigvis.

Men det jeg har sett på schäfereiere jeg har trent med, er at de som behandler hundene sine kjipt fordi de er "så tøffe" eller "så utagerende", kanskje kan ha vært med på å SKAPE årsaken - jeg tipper, uten noe som helst grunnlag utover egne observasjoner, at hundene deres kanskje tar ut ting på ANDRE hunder istedet. Har sett tre slike eiere, som jeg synes er urettferdige og harde, med tre hunder som "tar det ut" ikke på eierne men på andre hunder hvis de får sjansen. Kanskje er det bare tilfeldig, det vet sikkert schäfereiere her inne bedre enn jeg.

Det beste er å klare å være kjærlig OG bestemt og konsekvent - det gir trygghet og solide rammer, og det kan nok mange schäfere trenge. De "trenger" en tydelig "leder" eller hva man velger å kalle det, kanskje i større grad enn endel andre hunder. Litt artig poeng at du sier det om moren din og de andre barna også, det er sikkert godt ment - men selv i håndtering av ungdom har man begynt med litt de samme "prinsippene" som med endel klikker- og shapingtrening

Noen er så snille mot hunden at de er FOR snille. Klarer man å være snill nok og også rettferdig, samtidig som man har orden og rammer for hunden, så vil det være det beste - særlig for en så stor hunderase som mange, både hundeeiere og andre, er litt skeptiske til.

[Guest Belgerpia]

Jeg mener at han er sta, på grunn av litt hvordan han tar ting. Han setter for seg mål, som han er veldig fast bestemt på å nå. Det er ikke et negativt trekk i mine øyne, det bare gjør enkle ting, som det å komme seg inn døra (han er fast bestemt på å heller sniffe rundt på dørmatta, av en eller annen grunn) litt mer tidkrevende enn det kunne vært. Og jeg føler at det er en god ting at den virker veldig intelligent, fordi det burde være enklere å etterhvert få dressur på en intelligent hund. Men samtidig har jeg også lest at intelligente hunder blir lettere påført dårlige vaner og aggresivitet, fordi de lærer og utvikler seg raskere. Så det kan være derfor at jeg ble så bekymret over den snappingen hans også, for jeg antok vel at det var noe han kom til å forsette med, dersom det ikke ble skjent på ham tidlig.

Problemet er vel det at jeg er litt for nervøs rundt hvorvidt vi kommer til å skape en "uskikkelig" og aggresiv hund, så jeg har vært ekstra påpasselig og engstelig, og mamma har tatt ham ekstra hardt, fordi hun også mente det måtte tas tidlig. Så der har jeg misforstått veldig. Jeg har jo nå lest mye om at det er helt normalt at valper snapper, og så lenge det ikke fører til at han skambiter en av ungene, så er jeg fornøyd. Er ikke redd for hunder, men er ikke vant til valper, og blir veldig usikker på hva som er normalt, og hva som ikke er bra.

Merker at han reagerer bedre og enklere når jeg er mye roligere i stemmen, noe jeg prøver veldig på. Skal anskaffe meg en valpebok, og mase mer hjemme på at vi får ham på dressurkurs.

Når valpen din velger å snuse på dørmatten så handler det ikke om å være hverken målbevisst eller sta, det handler om at han har lært at dere blir sure når han ikke kommer fort og dermed forsøker han å late som ingenting for å dempe agressjonen til den personen som skal ha han inn.

Smart ja, men ikke sta eller egen....... Beklager

Måtte bare kommentere den......

Du har fått knallbra råd her, og jeg foreslår at du printer det ut å ber din mor lese det. Gå også gjerne på biblioteket og lån bøker av forfatterne Akela nevner, der kan dere alle lære mye.

[Ricco]

Om du synes synd på valpen vår, så ville det kanskje vært mer konstruktivt å fortelle hvor og når den har blitt misforstått istedenfor å prøve og påføre mer meg mer skyldfølelse enn det jeg allerede har!

MEN, nå har vi faktisk en valp, en som både får god mat og generelt godt stell.

Jeg trodde det kom klart frem i innlegget mitt at jeg faktisk bryr meg om valpen, og gjerne vil at den skal ha det bra hos oss.

Det gjør faktisk mamma også, selv om hun er av den mer gammeldagse typen, når det gjelder valpeoppdragelse.

Som sagt så er jeg ganske uerfaren, men gjør det beste jeg kan for å lære!

Så det å skrive meldinger der budskapet går ut på at vi gjør en dårlig jobb, og at valpen bør synes synd på, det synes jeg hverken er konstruktivt eller koselig. Jeg ba om råd, ikke generell kritikk!

Dog, all den konstruktive kritikken som kom i de forrige meldingene, de har jeg tatt til meg.

Må innrømme med en gang at jeg ikke har lest alle svar her, men tror den første du må gjere noe med er faktisk din mor.... Trodde sånne metoder som hun bruker var "gått ut på dato" for leeenge siden...

Dere to vil jo hele tiden "krasje" når det gjelder oppdragelse på valpen så lenge du bruker "den myke vei" og hun motsatt. Og dere vil dermed få en hund som hele tiden vil prøve seg fordi den er "forvirret" med to forskjellige innlæringsmetoder. Må og seie at du gjer ting rett. En valp på 10 uker er ikke agresiv, da må det i så fall være noe galt med den. Men kan du fortelle meg litt mer om hva dere gjer for aktivisering og sosialisering på valpen?

Vil og råde deg og din mor til å sette dere ned og lage en "opplæringsplan" som dere begge kan være enige om.

[Aya]

Du har fått utrolig gode råd før her, Nathalie, men jeg vil gjerne få lov til å rose deg litt og jeg. Du er jo veldig ung, men du tør å se forbi den metoden moren din bruker og leter etter råd andre steder. Det synes jeg er kjempefint! Fortsett sånn (så skal du ikke se bortifra at valpen velger den som sin yndlingsperson), og vis moren din det som er skrevet her. Du har helt sikkert en intelligent og fin liten valp (sta er den ikke, ikke sånn som jeg tolker det ordet iallefall, men også valper kan jo være viljesterke:=). Masse lykke til videre

[ChrystalR@spray.no]

Ja, jeg synes jeg har fått mye gode råd, og fine henvisninger videre! Det synes jeg er veldig fint, og det hjelper med litt oppmuntring, slik at jeg føler meg mer selvsikker rundt hvordan jeg vil behandle og dressere valpen videre når jeg ser at andre hundeeiere er enig med mitt syn på saken. Og tusen takk, Aya Da er den ihvertfall både viljesterk og intelligent

Til den som tidligere spurte om aktivisering og slikt:

Jeg har merket at den er mye mer "urolig og røff i kantene" når den har kjedet seg. Derfor tar jeg ham ofte ut på en litt lengre tur på ettermiddag/kvelden, og på morgenen. Det virker som den legger seg bedre til rette, og sover bedre om natten da.

Jeg har også begynt å slippe ham løs på sletta i nærheten, og drive med innkallingstrening. Jeg bare lar ham streife en bete unda, for så å rope ham inn, og gi ham belønning. Det fungerer veldig fint. Dessuten har vi et par "fot" turer om dagen, hvor jeg bare går et lite stykke og trener fot. Det er ganske vanskelig. Jeg pleier å ha belønning med meg, og gir det til ham etter at han har gått så nogenlunde bra en stund. Som regel stopper han mye opp, blir distrahert og så videre, men da pleier jeg bare å prøve å få oppmerksomheten hans, ved å halvveis bøye meg ned, ta på ham og så ta på beinet mitt, det pleier å få oppmerksomheten hans over på meg og hvor han bør være. Så gjør jeg det som en annen på forumet nevnte, når han drar, at jeg stopper opp, og ikke går videre før Bonzo slutter å dra. Men som regel er problemet at han ikke vil gå, heller snuse på alt Men som sagt, da bruker jeg å få oppmerksomheten hans, og jeg skjenner ikke på ham.

Jeg har ikke "lekt" så mye med ham, da jeg er veldig usikker på hva jeg bør leke. Siden jeg har oppfattet ham som litt aggresiv tidligere (ja, jeg har lært at det ikke er rett å bruke, men det er hvordan jeg oppfattet noe av oppførselen hans) så har jeg ikke villet leke ting som sisten, eller lekeslossing eller noe slikt. Har prøvd å kaste litt pinne med ham, men det er visst fryktelig teit og bortkastet tid i hans øyne. Han kan ikke få seg til å forstå meningen med å i det hele tatt løpe etter pinnen

Når det gjelder den dørmatten burde jeg vel ha filmet det og lagt det ut. Han virker veldig ikke bevisst på oss, snarere besatt av dørmatten. Som regel må jeg sette meg ned og si navnet hans endel ganger før han i det hele tatt merker at jeg er der.

Når det gjelder sosialisering så er jeg usikker på hva du mener. Han har ikke tilgang til andre hunder, så det blir begrenset til de vi treffer ute. I dette strøket der jeg bor er det mer enten "fine" hunder, der hundeeierne ikke vil la en mer "scruffy" hund, som Bonzo (han ser veldig landstrykeren aktig ut), eller den store bjeffende truende varianten som skremmer livet av valpen. Jeg prøver å la ham få hilse så mye som mulig på andre hunder, men det er begrensede muligheter. Han er veldig interesert i fremmede da, så jeg lar ham hilse på andre ute, når de viser interesse. Så han er ikke noe særlig dominant rundt andre hunder, mer redd, noe som er fullstendig forståelig, siden han er valp. Det er spesielt en sjæfer som står og bjeffer i nabolaget, som skremmer vannet av ham. Jeg har prøvd å få oppmerksomheten hans når vi går i nærheten, og roser ham når ham viser oppmerksomhet til meg og ikke sjæferen. Vet ikke om det er rett måte å gjøre det på, men vil ikke at han skal krype sammen hver gang vi går forbi fordi han er redd, liksom.

Og mamma har faktisk myknet veldig i løpet av dagen. Jeg forklarte det at han bet meg fordi metoden hennes gjør ham usikker og redd, og at hvis hun vil at jeg skal fortsette å ta så mye ansvar med valpen så må hun respektere hvordan jeg vil håndtere han, og bli litt mindre streng i forhold til de små tendensene hans, som hun kaller det. Hun lovte å bli mer tålmodig, og være mer kompromisserende rundt reglene til valpen.

[belgerac]

Og mamma har faktisk myknet veldig i løpet av dagen. Jeg forklarte det at han bet meg fordi metoden hennes gjør ham usikker og redd, og at hvis hun vil at jeg skal fortsette å ta så mye ansvar med valpen så må hun respektere hvordan jeg vil håndtere han, og bli litt mindre streng i forhold til de små tendensene hans, som hun kaller det. Hun lovte å bli mer tålmodig, og være mer kompromisserende rundt reglene til valpen.

Hva om du og moren din inngikk et samarbeid og satte opp et skjema på noen enkle husregler i forhold til valpen? da fikk dere iallefall noe konstruktivt å konsentrere dere om istedet for å gå i konflikt hele tiden. Sett dere ned på et tidspunkt dere er "innstilt på samme kanal". Lag et lite skjema hvor dere i fellesskap pønsker ut noen få, enkle husregler som kan gjøre potensielle problemområder litt mindre frustrerende mht hvordan dere skal løse det. Planlegging og enighet i forkant av situasjoner vil gjøre det mye enklere å opptre konsekvent i forhold til valpen i en travel hverdag.

Kanskje du kan påta deg hovedansvaret å lære valpen noen noen nyttige hverdagskommandoer som du blir enig med moren din om. Hun har sikkert noen innspill til hvilke kommandoer som er nyttige siden hun har vært ute en vinternatt før

[ChrystalR@spray.no]

Vi har sånn halvveis gjort det, men burde så klart gjøre det ordentlig. Vi har allerede bestem at han må lære de basic kommandoene, som sitt og dekk, men hun mener den også bør kunne legg deg og bli, det er det valpen sliter mest med. Den har ikke akkurat roen til å ligge på et sted lenge, og spesielt når det foregår mye rundt den, noe jeg fint kan forstå. Den reagerer også ofte med å tisse inne, når den blir stresset, noe hun tok den ganske hardt for tidligere. Nå er det som regel jeg som er hjemme når den har tisset inne, men jeg liker ikke å ta den hardt for det, jeg føler det er bedre å heller forsøke å få den ut før den tisser, ved å følge litt med på ham. Det er tross alt vel ikke enkelt å holde seg, for en sånn liten valp.

Så, for min del gjør det ikke noe om den går litt rundt, men det plages mamma av. Hun har foreslått at vi skaffer sånn hundebur, som en har inne, til den. Men jeg er nå litt imot bur og, jeg da. Synes det virker veldig hemmende for valpen å sitte bak gitter hele dagen. Han har vært veldig stresset i dag, etter sammenstøtet vårt i dag morges, det merker jeg på ham. Han får liksom ikke helt ro i seg, og har tisset inne flere ganger, og piper mye.

[Siri]

Vi har sånn halvveis gjort det, men burde så klart gjøre det ordentlig. Vi har allerede bestem at han må lære de basic kommandoene, som sitt og dekk, men hun mener den også bør kunne legg deg og bli, det er det valpen sliter mest med. Den har ikke akkurat roen til å ligge på et sted lenge, og spesielt når det foregår mye rundt den, noe jeg fint kan forstå. Den reagerer også ofte med å tisse inne, når den blir stresset, noe hun tok den ganske hardt for tidligere. Nå er det som regel jeg som er hjemme når den har tisset inne, men jeg liker ikke å ta den hardt for det, jeg føler det er bedre å heller forsøke å få den ut før den tisser, ved å følge litt med på ham. Det er tross alt vel ikke enkelt å holde seg, for en sånn liten valp.

Så, for min del gjør det ikke noe om den går litt rundt, men det plages mamma av. Hun har foreslått at vi skaffer sånn hundebur, som en har inne, til den. Men jeg er nå litt imot bur og, jeg da. Synes det virker veldig hemmende for valpen å sitte bak gitter hele dagen. Han har vært veldig stresset i dag, etter sammenstøtet vårt i dag morges, det merker jeg på ham. Han får liksom ikke helt ro i seg, og har tisset inne flere ganger, og piper mye.

Jeg synes du har mange fornuftige og riktige tanker omkring dette hundeholdet jeg, og jeg tror du gjør mye riktig ut fra det du skriver. Det både du og moren din må huske på, er at valpen er bare veldig liten valp ennå, og den skal ikke kunne så mye ennå. Den har liksom nok med å være valp ennå. Den skal utforske verden og bli trygg på dere, og øvelser som sitt, ligg og ligge på plassen sin er ting som kommer gradvis etterhvert. Valpen må faktisk LÆRE å LÆRE også, om du skjønner hva jeg mener. Den må forstå at den blir belønnet for noe den gjør riktig, og trening på SITT er jo en fin måte å gjøre det på .

Jeg synes også det høres ut som om du er på riktig veg med treningen på å gå i bånd. Valpen skal selvsagt få snuse og gjøre fra seg og utforske verden ennå, men det er ikke dumt å trene sånn som du gjør, med en godbit valpen kan få når den ser på deg og går der du vil at den skal gå. Det er flott å begynne slik trening tidlig. Du kan også trene litt på dette med kontakt. Ros hunden hver gang den ser på deg - altså når den tar øyenkontakt. Det kan være nyttig i svært mange situasjoner også når valpen ikke er så valp lenger, men begynner å bli en diger slamp .

Når det kommer til andre hunder, tror jeg det kanskje kunne vært lurt om du greide å finne noen som ville gå på tur SAMMEN med dere. Det gir en mye bedre trening for valpen enn om den skal få leke uhemmet med ulike hunder du ikke kjenner så godt og som dere møter litt tilfeldig. Valpen vil ha godt av å få tusle rundt sammen med en snill, voksen hund UTEN å måtte leke og herje.

Forresten - det var vel egentlig en blandingshund dette, ut fra den andre tråden din ? Blanding av schäfer og berner sennen ? Det vil jo bli en stor og kraftig hund når den vokser til.

[occurrence]

Mamma har lovt at hun skal ta ham på dressurkurs, men jeg vet at hun har veldig dårlig råd, og mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre det.

Du kan også bruke hundeklubber, det er nesten gratis. Valpen bør ikke være noe særlig yngre enn 3-4 måneder før dere begynner med slik trening. Er sikkert mange ivrige sjeler i Norsk Schæferklubb som kan komme med råd.

Har heller ikke penger til å skaffe dyre hundebøker.

Du kan låne hundebøker på biblioteket

Dersom dere føler at de yngste i huset ikke blir respektert av valpen, kan dere bygge sterkere lederskap ved noe så enkelt som at det er dere som gir den maten.

[lise og bajas]

Ja, jeg synes jeg har fått mye gode råd, og fine henvisninger videre! Det synes jeg er veldig fint, og det hjelper med litt oppmuntring, slik at jeg føler meg mer selvsikker rundt hvordan jeg vil behandle og dressere valpen videre når jeg ser at andre hundeeiere er enig med mitt syn på saken. Og tusen takk, Aya Da er den ihvertfall både viljesterk og intelligent

Til den som tidligere spurte om aktivisering og slikt:

Jeg har merket at den er mye mer "urolig og røff i kantene" når den har kjedet seg. Derfor tar jeg ham ofte ut på en litt lengre tur på ettermiddag/kvelden, og på morgenen. Det virker som den legger seg bedre til rette, og sover bedre om natten da.

Jeg har også begynt å slippe ham løs på sletta i nærheten, og drive med innkallingstrening. Jeg bare lar ham streife en bete unda, for så å rope ham inn, og gi ham belønning. Det fungerer veldig fint. Dessuten har vi et par "fot" turer om dagen, hvor jeg bare går et lite stykke og trener fot. Det er ganske vanskelig. Jeg pleier å ha belønning med meg, og gir det til ham etter at han har gått så nogenlunde bra en stund. Som regel stopper han mye opp, blir distrahert og så videre, men da pleier jeg bare å prøve å få oppmerksomheten hans, ved å halvveis bøye meg ned, ta på ham og så ta på beinet mitt, det pleier å få oppmerksomheten hans over på meg og hvor han bør være. Så gjør jeg det som en annen på forumet nevnte, når han drar, at jeg stopper opp, og ikke går videre før Bonzo slutter å dra. Men som regel er problemet at han ikke vil gå, heller snuse på alt Men som sagt, da bruker jeg å få oppmerksomheten hans, og jeg skjenner ikke på ham.

Jeg har ikke "lekt" så mye med ham, da jeg er veldig usikker på hva jeg bør leke. Siden jeg har oppfattet ham som litt aggresiv tidligere (ja, jeg har lært at det ikke er rett å bruke, men det er hvordan jeg oppfattet noe av oppførselen hans) så har jeg ikke villet leke ting som sisten, eller lekeslossing eller noe slikt. Har prøvd å kaste litt pinne med ham, men det er visst fryktelig teit og bortkastet tid i hans øyne. Han kan ikke få seg til å forstå meningen med å i det hele tatt løpe etter pinnen

Når det gjelder den dørmatten burde jeg vel ha filmet det og lagt det ut. Han virker veldig ikke bevisst på oss, snarere besatt av dørmatten. Som regel må jeg sette meg ned og si navnet hans endel ganger før han i det hele tatt merker at jeg er der.

Når det gjelder sosialisering så er jeg usikker på hva du mener. Han har ikke tilgang til andre hunder, så det blir begrenset til de vi treffer ute. I dette strøket der jeg bor er det mer enten "fine" hunder, der hundeeierne ikke vil la en mer "scruffy" hund, som Bonzo (han ser veldig landstrykeren aktig ut), eller den store bjeffende truende varianten som skremmer livet av valpen. Jeg prøver å la ham få hilse så mye som mulig på andre hunder, men det er begrensede muligheter. Han er veldig interesert i fremmede da, så jeg lar ham hilse på andre ute, når de viser interesse. Så han er ikke noe særlig dominant rundt andre hunder, mer redd, noe som er fullstendig forståelig, siden han er valp. Det er spesielt en sjæfer som står og bjeffer i nabolaget, som skremmer vannet av ham. Jeg har prøvd å få oppmerksomheten hans når vi går i nærheten, og roser ham når ham viser oppmerksomhet til meg og ikke sjæferen. Vet ikke om det er rett måte å gjøre det på, men vil ikke at han skal krype sammen hver gang vi går forbi fordi han er redd, liksom.

Og mamma har faktisk myknet veldig i løpet av dagen. Jeg forklarte det at han bet meg fordi metoden hennes gjør ham usikker og redd, og at hvis hun vil at jeg skal fortsette å ta så mye ansvar med valpen så må hun respektere hvordan jeg vil håndtere han, og bli litt mindre streng i forhold til de små tendensene hans, som hun kaller det. Hun lovte å bli mer tålmodig, og være mer kompromisserende rundt reglene til valpen.

Jeg synes du gjør en god jobb jeg! det er myyye arbeid med valp og enda mere bekymringer om mann gjør ting rett.

Det jeg må minne meg om titt og ofte er at hunden er kunn en baby. Jeg er født med kort lunte og en ørliten dose tålmodighet , så når min valp beit seg fast i alt som rørte på seg måtte jeg virkelig holde meg i skinnet. Det kan for meg se ut til at du kanskje forventer en smule for mye av en svært ung valp :-) Husk å trene i bittesmå doser. Men det du gjør høres fint ut! Jeg satte inn lekeforbud for valpen min da han var i det værste bitestadiet.Mine barn fikk ikke lov å hilse på valpen med mindre han var rolig.(og våken) Jeg leker kunn med hunden som belønning stort sett.Bajas er nå en meget behagelig hund mot alle mennesker og hunder (og andre dyr) Jeg tror du har gode muligheter for å gjøre det bra med denne hunden jeg! Du virker positiv og har fine holdninger. Jeg har tenkt slik at dyr skal elske meg med respekt. Da går det som regel bra.Vis hvem som bestemmer med myk hånd.

du kan jo få mor til å lage seg profil her inne :-)

[Guest Snusmumrikk]

Vet du, jeg tror du er på rett vei her jeg. Det virker som du gjør mye bra med valpen! I tillegg virker du som en veldig oppegående person som er åpen for å lære. Og det kan du komme langt med. Jeg tror alle vi her inne som har oppdratt en hund eller fler må innrømme at vi har gjort feil underveis. Om vi blir gode hundetrenere/oppdragere eller ikke kommer an på om vi klarer å lære av feilene våre (og andres).

Det aller viktigste tror jeg er å få moren din med på din måte å trene hund på. Ettersom hun faktisk har gitt deg hovedansvaret for den i det daglige bør hun kunne innrette seg etter seg. Og for at valpen ikke skal bli veldig forvirra av to vidt forskjellige måter å bli behandla på og forskjellige regler bør dere snakke sammen og bli enige om hvordan dere skal gjøre dette. Har du vist moren din denne tråden her? Jeg syns du har fått mange gode råd her. Sett dere også ned og les artiklene Akela linka til (kanskje spesielt Eva Bodfäldt) og diskuter rundt dem og bli enige i hva dere syns om dette. Vil du ha mere lesestoff som går grundigere inn på alt hva det innebærer å ha valp kan du ta deg en tur på biblitoteket og låne noen bøker (finnes flere tråder her med boktips hvis du søker). Helt gratis. De fleste større biblitoteker har en god del bøker om hundeoppdragelse å velge mellom, og de mindre kan få tilsendt til deg hvis du spør. Finn noen gode enkle bøker om valpeoppdragelse og sett dere ned og les de samme bøkene begge to og bli enig i om dere vil gjøre sånn som bøkene foreslår eller ikke. Det er synd dere ikke har råd til kurs, for der kunne du nok lært masse, men å melde seg inn i en hundeklubb koster normalt sett ikke så veldig mye, og da får dere trene så mye der vil sammen med andre hele året. Og selv om det oftest ikke er noen instruktør der så kan dere trene sammen med andre hunder der. Og det tror jeg dere vil ha god nytte av. Dra først på treninger bare for å lære hunden å være rolig mens det er andre hunder i nærheten, gå litt rundt og se på. Så kan dere etterhvert trene litt kontakt med andre hunder i nærheten. Etterhvert kan du begynne å leke med hunden der (du kan f.eks. oppmuntre til drakamp med en grov taustump? hva som helst som valpen syns er gøy, men det er lek med deg den skal ha oppmerksomheten mot) og så kan dere forsiktig begynne å trene på de kommandoene som sitter greit hjemme på hundeklubben. Og øke vanskelighetsgraden og trene på flere kommandoer ettersom valpen blir eldre og flinkere. Det vil bli viktig at hunden hører på deg selv når det er andre hunder i nærheten (husk, ha blir nok en stor rugg. Men husk også, du har god tid til å lære den kommandoer. Ta det med ro og gi dere tid. På hundeklubben kan du også spørre folk om hjelp og lære masse av å se hvordan andre trener med hundene sine.

Ellers, hjemme tror jeg et viktig stikkord for dere er ro. Det er kjempefint at du tar han med ut for å leke og aktivisere. Fortsett med det, og ta han gjerne med til forskjellige miljøer, folk og dyr for sosialisering også. Kombiner det med at det skal være rolig inne. Lag regel for småsøsknene at herjing foregår ikke i samme rom som valpen er i (da blir dte litt lettere for dere å unngå at valpen hauser seg veldig opp for den vil jo som alle andre små barn være med på moroa). Bli enige om at dere skal leke masse med valpen (det styrker forholdet deres til valpen), men lekinga skal foregå utendørs. Valpen kan gjerne ha noen tyggeleker liggende så han kan få ut behovet sitt for å tygge på noe det er greit å tygge på, men ikke herje med han inne. Husk han blir så stor at han lett kan velte ettåringen uten å mene noe med det. Begynner han å tygge på ting, si rolig og bestemt nei og gi han en av tyggelekene sine isteden (trenger ikke være veldig dyre). Alt dette er vel og bra, men prøv så å se på hvordan dere er/oppfører dere. Føler du (og selvfølgelig moren din) deg rolig og trygg sammen med valpen? Hvis dere stresser dere opp fordi dere blir sinte, er uenige, stressa osv så vil valpen merke det, og valper har lett for å gire seg opp for sånt. Og en gira valp som er så liten som din har enda ikke lært seg å kontrollere kroppen og tennene sine. Han er nok ikke aggressiv når han hopper opp og biter deg, men valper bruker tennene mye helt til de lærer at det ikke er greit å tygge på mennesker og de blir veldig fort gira opp og kan trenge hjelp til å roe seg ned (se artiklen akela anbefalte om å holde hunden rolig fast til den slapper av). Når det er sakt, så kan dere nok ikke forvente at en liten valpe skal klare å ligge stille inne (jeg tenker på det moren din sa om bur). En valp er en valp. Dere forventer jo ikke at småsøskenene dine sitter stille på en stol hele dagen når dere ikke tar den med på aktivitet? De leker vel inne og så sier dere i fra hvis det blir for voldtsomt? Akkurat sånn er det jo med en valp også, men den forstår ikke menneskespråk, så istendenfor å forklare den at dette blir for voldsom lek inne så må du avlede den og vise den hvordan den skal oppføre seg. Kjefting og skriking fører bare til at den girer seg mer opp. Så ro inne, og la valpen være i fred for dere og småsøsken når den sover. Sørg for at all kontakt mellom valpen og småsøsknene foregår når valpen er våken og rolig. Rolig klapping, men ikke noe leking med dem. Valper har et stort behov for å leke, det er jo det deres verden dreier seg om. Så ta med deg valpen ut og lek med den. Ute kan dere gjerne herje skikkelig når du inviterer den til det. Det styrker forholdet deres også, også kan du etterhvert bruke favorittleka (f.eks. taustumpen dere har drakamp med eller favorittballen) som belønning når du trener (f.eks. innkalling) utendørs.

Når det gjelder dørmatta kan det jo hende det er noe så enkelt som at det er en kjempespennende lukt der? Valpen jeg passa i går syns det lukter kjempespennende av dørmatta der de bor. Og valper kobler gjerne litt ut andre ting hvis de er opptatt av noe.

Syns egentlig han virker som en veldig normal valp jeg. Hehe og den blandingen er sikkert ikke noe søt i det hele tatt

Slapp av. Ta det med ro og ikke vent at han skal kunne alt med en gang. Det kommer etterhvert. Bare du får med deg moren din virker det som dere er på rett vei nå.

[ChrystalR@spray.no]

Jess, det er en Berner Sennen/Sjæfer blanding. Og den kommer garantert til å bli stor. Den har gedigne valpe-poter Så, da er det vel kanskje enda viktigere at den blir trent opp ordentlig. Den har mye klare sjæfer-trekk da, blant annet det med at den skakker på hodet, titt og stadig. Det er utrolig nydelig!

Det med hundeklubb høres veldig bra ut, men vi bor litt sånn ulokalt, så er veldig skeptisk rundt hvorvidt jeg finner noe i dugelig reiseavstand. Men skal sjekke det også! Kan man ta med blandingsraser på rene hunderaseklubber og slikt? Jeg kunne kanskje også satt opp noen plakater og hørt etter turkamerater etterhvert, når Bonzo blir litt større, og litt mer ivrig på å dra utenfor huset.

Husk han blir så stor at han lett kan velte ettåringen uten å mene noe med det. Begynner han å tygge på ting, si rolig og bestemt nei og gi han en av tyggelekene sine isteden

Takk for rådet, det med tyggingen har vært en av tingene jeg har vært usikker på. Om det er greit å si nei til ham, liksom. For han er drøy med å gå etter ledninger og "dyrere" ting. Det smaker kanskje bedre! Men da skal jeg prøve det

Jeg er født med kort lunte og en ørliten dose tålmodighet , så når min valp beit seg fast i alt som rørte på seg måtte jeg virkelig holde meg i skinnet.

Jeg har også veldig kort lunte, og lite tålmodighet, men jeg klarer som regel fint å kontrollere det, med mindre mamma stresser rundt meg. Når hun har stresset fordi valpen har løpt rundt og bitt på ting, så har det tidligere vært ganske negativt både for meg og valpen. Nå har jeg begynt å ta med valpen ut hver gang stressnivået holder på å stige. Da får den ut litt energi, og jeg får roet meg helt ned. Sånn for å avverge problemet før det i egentlig begynner.

Ros hunden hver gang den ser på deg - altså når den tar øyenkontakt

.

Jeg har ikke tenkt på dette, men det skjer faktisk ganske automatisk, spesielt når jeg trener fot. Den surrer jo ganske lett rundt, så for å få oppmerksomheten dens må jeg bøye meg ned i øyehøyde, og da ser den på meg og blir mer "med" helt automatisk, og da får den også automatisk ros, siden den følger med og blir oppmerksom på meg og beinet den skal holde seg ved. Synes fottreningen er slitsom, men også veldig belønnende, siden det virker som at valpen faktisk ikke har noe imot det. Det blir mye stopping, og mye kosing. Så det virker veldig greit for den.

Lekingen med valpen er da som sagt litt vanskelig. Jeg er ikke så "leken" av meg, så det blir mer kosing egentlig. Det får den støtt og stadig. Spesielt når vi er ute, og den er flink, og om kvelden når den har vanskeligheter med å komme til ro. Det tipset med taubiten hørtes jo ganske greit og enkelt ut, men vil ikke det gjøre at den biter lettere etter ting, og får enda mer konkurranse instinkt? Jeg er nok litt mer bekymret enn jeg burde være, rundt slike ting.

Har noen tips til "fredelige" leker en kan bedrive med valper?

Og takk for flere fine svar Jeg setter veldig pris på de gode rådene!

[Guest Snusmumrikk]

Lekingen med valpen er da som sagt litt vanskelig. Jeg er ikke så "leken" av meg, så det blir mer kosing egentlig. Det får den støtt og stadig. Spesielt når vi er ute, og den er flink, og om kvelden når den har vanskeligheter med å komme til ro. Det tipset med taubiten hørtes jo ganske greit og enkelt ut, men vil ikke det gjøre at den biter lettere etter ting, og får enda mer konkurranse instinkt? Jeg er nok litt mer bekymret enn jeg burde være, rundt slike ting.

Har noen tips til "fredelige" leker en kan bedrive med valper?

Hehe da får du lære deg å leke da. "man slutter ikke å leke fordi man blir gammel, men blir gammel fordi man slutter å leke" . Nei, valpen vil lære seg å skille på å bite å en leke, spesielt i lek med deg, og å bite på stuebordet. Bommer den på leka og biter deg istede hyler du bare opp (au el.) og blir passiv en stund. Biter han får du vondt og leken er over for en stund. Da lærer han etterhvert å passe på hva han setter tennene i og hvor hardt han bruker dem (bitehemning). Lek er en viktig del av alle valpers liv. De lærer og utvikler seg gjennom lek og utforsking. Du må bare lære valpen/styre leken til akseptable former innendørs. Men valper trenger å få leke...

Lek er jo ofte ikke "fredelig", men det trenger ikke være full herjing hele tida. Ta å les litt i forskjellige emner her på hundesonen så får du tips til andre måter å aktivisere valpen på. F.eks. å legge ut godbiter så han får søke etter dem, putte en del av tørrforet hans i en halvlitersflaske osv for å la han få bruke hodet sitt litt og som rolige aktiviteter inne.

Og så, til slutt. Prøv å ikke bare bekymre deg. Kos deg sammen med valpen! Snart nok blir han voksen og bøllete

[Vala]

Vedrørende hundeklubbere. Jeg har en blandingshund og levde i villfarelse om at ingen hundeklubber ville ta imot oss. Men det er altså ikke noe problem. Nå skal jeg ikke snakke for alle klubber, men de jeg forhørte meg med her i Bergen var det ikke ansett som noe problem. Velg ut en klubb som har agility, lydighet, bruks tilbud osv og hør med dem direkte.

I vår klubb (som er retrieverklubb) har vi en stooooor dekning av andre raser. Dette kan jo selvsagt ha mye med agility og lydighet kursene å gjøre, men dog- det er en stor fordel at hunder møter hunder med gjerne annet kroppsspråk og blir sosialisert med disse.

Plukk opp telefonen og ring rundt, så møter du nok på noe du liker

Lykke til frøken!