Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Det kan jeg signere med de 6 japanerene som hitil har bodd hos oss 4 av dem har vi nå og kattene digger de å leke med og har ikke noe i mot å deles soveplass og matskål med dem heller.

Sitter å lurer på om Anita W har vært borti bare sånne som ikke bør avles videre på som mangen oppdrettere sier(man avler ikke på dårlig gemytt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Shetland sheepdog er en veldig flott rase, men har fått inntrykk av at de er litt enmansshund, iallefall den jeg har erfaring med. Det er en selvsikker rase som elsker å jobbe, likevel blir dem ikke hyper dersom de ikke blir aktivisert over noen dager. De er lettlærte og veldig hengivende til mennesker. Kan brukes til mye forskjellig innen hundesport. De har en lang pels, men den krever ikke mye vedlikehold. Shetland sheepdog er en av de få rasene som er takler både mye og relativt lite aktivitet. Veldig tilpasningsdyktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skikkelig forelsket i shetland sheepdog nå :angry:

Jeg tror kanskje ikke jeg bør velge japansk spisshund, hvis de ikke går bra sammen med andre dyr. Og siden jeg har 5 katter, og 1 hest, er kanskje ikke det så lurt? Men hvordan er sheltiene og papillon med andre dyr? Har dere med hundene i stallen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hest og Shetland Sheepdog. Hun er kjempeglad i hester. Står på stall med over 60 stykker, så :| Hun jager ingen, er ikke redd noen (litt for lite redd nesten) og bare godtar at de er der. Elsker å være med hesten min på tur :) Hun har i tillegg hadd omgang med kaniner, noe som gikk helt fint. Hun trodde det var hennes jobb å passe på de :P Katter elsker hun også, vil bare leke med dem! Har også hatt "omgang" med esel og gris i stallen, og finnes overhodet ikke sint på disse heller. Sau har vi møtt mye på tur, og hun bryr seg egentlig ikke nevneverdig om disse heller. De er bare artige å se på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shetland sheepdog, og hun går strålende med andre dyr :) Har hatt henne med i stallen flere ganger uten problem, hun rett og slett elsker smådyr, blir helt i hundre når hun får treffe f.eks marsvin. Jeg har også kaniner, som hun er bestevenn med :|

så sheltie sammen med andre dyr= null problem! (må tilvennes andre dyr, selvfølgelig. Phoebe er f.eks mer skeptisk til katter, fordi hun ikke er vant med de..)

Jeg synes du skal gå for sheltien ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Jepp en tråd om våre erfaringer om disse rasene, jeg har kun erfaring med japaner så da svarer jeg kun om rasen jeg kan og ikke de andre. Din erfaring med japaner viser seg å være noe helt annet en min noe som du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...