Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Skrevet
Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Det kan jeg signere med de 6 japanerene som hitil har bodd hos oss 4 av dem har vi nå og kattene digger de å leke med og har ikke noe i mot å deles soveplass og matskål med dem heller.

Sitter å lurer på om Anita W har vært borti bare sånne som ikke bør avles videre på som mangen oppdrettere sier(man avler ikke på dårlig gemytt)

Skrevet

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Skrevet

Jeg synes Shetland sheepdog er en veldig flott rase, men har fått inntrykk av at de er litt enmansshund, iallefall den jeg har erfaring med. Det er en selvsikker rase som elsker å jobbe, likevel blir dem ikke hyper dersom de ikke blir aktivisert over noen dager. De er lettlærte og veldig hengivende til mennesker. Kan brukes til mye forskjellig innen hundesport. De har en lang pels, men den krever ikke mye vedlikehold. Shetland sheepdog er en av de få rasene som er takler både mye og relativt lite aktivitet. Veldig tilpasningsdyktig.

Skrevet

Jeg har blitt skikkelig forelsket i shetland sheepdog nå :angry:

Jeg tror kanskje ikke jeg bør velge japansk spisshund, hvis de ikke går bra sammen med andre dyr. Og siden jeg har 5 katter, og 1 hest, er kanskje ikke det så lurt? Men hvordan er sheltiene og papillon med andre dyr? Har dere med hundene i stallen?

Skrevet

Jeg har hest og Shetland Sheepdog. Hun er kjempeglad i hester. Står på stall med over 60 stykker, så :| Hun jager ingen, er ikke redd noen (litt for lite redd nesten) og bare godtar at de er der. Elsker å være med hesten min på tur :) Hun har i tillegg hadd omgang med kaniner, noe som gikk helt fint. Hun trodde det var hennes jobb å passe på de :P Katter elsker hun også, vil bare leke med dem! Har også hatt "omgang" med esel og gris i stallen, og finnes overhodet ikke sint på disse heller. Sau har vi møtt mye på tur, og hun bryr seg egentlig ikke nevneverdig om disse heller. De er bare artige å se på :P

Skrevet

Jeg har shetland sheepdog, og hun går strålende med andre dyr :) Har hatt henne med i stallen flere ganger uten problem, hun rett og slett elsker smådyr, blir helt i hundre når hun får treffe f.eks marsvin. Jeg har også kaniner, som hun er bestevenn med :|

så sheltie sammen med andre dyr= null problem! (må tilvennes andre dyr, selvfølgelig. Phoebe er f.eks mer skeptisk til katter, fordi hun ikke er vant med de..)

Jeg synes du skal gå for sheltien ja :P

Skrevet

Sheltie går fantastisk med andre dyr. Har 15 chinchilla og det er ingen problem å ha hunden sammen med dem. Katter er ingen problem heller. Han jager dem ikke. Er lit skeptisk men logrer med halen og lar dem vare i fred.

Skrevet
Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Jepp en tråd om våre erfaringer om disse rasene, jeg har kun erfaring med japaner så da svarer jeg kun om rasen jeg kan og ikke de andre. Din erfaring med japaner viser seg å være noe helt annet en min noe som du selv skriver.

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...