Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Det kan jeg signere med de 6 japanerene som hitil har bodd hos oss 4 av dem har vi nå og kattene digger de å leke med og har ikke noe i mot å deles soveplass og matskål med dem heller.

Sitter å lurer på om Anita W har vært borti bare sånne som ikke bør avles videre på som mangen oppdrettere sier(man avler ikke på dårlig gemytt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Shetland sheepdog er en veldig flott rase, men har fått inntrykk av at de er litt enmansshund, iallefall den jeg har erfaring med. Det er en selvsikker rase som elsker å jobbe, likevel blir dem ikke hyper dersom de ikke blir aktivisert over noen dager. De er lettlærte og veldig hengivende til mennesker. Kan brukes til mye forskjellig innen hundesport. De har en lang pels, men den krever ikke mye vedlikehold. Shetland sheepdog er en av de få rasene som er takler både mye og relativt lite aktivitet. Veldig tilpasningsdyktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skikkelig forelsket i shetland sheepdog nå :angry:

Jeg tror kanskje ikke jeg bør velge japansk spisshund, hvis de ikke går bra sammen med andre dyr. Og siden jeg har 5 katter, og 1 hest, er kanskje ikke det så lurt? Men hvordan er sheltiene og papillon med andre dyr? Har dere med hundene i stallen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hest og Shetland Sheepdog. Hun er kjempeglad i hester. Står på stall med over 60 stykker, så :| Hun jager ingen, er ikke redd noen (litt for lite redd nesten) og bare godtar at de er der. Elsker å være med hesten min på tur :) Hun har i tillegg hadd omgang med kaniner, noe som gikk helt fint. Hun trodde det var hennes jobb å passe på de :P Katter elsker hun også, vil bare leke med dem! Har også hatt "omgang" med esel og gris i stallen, og finnes overhodet ikke sint på disse heller. Sau har vi møtt mye på tur, og hun bryr seg egentlig ikke nevneverdig om disse heller. De er bare artige å se på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shetland sheepdog, og hun går strålende med andre dyr :) Har hatt henne med i stallen flere ganger uten problem, hun rett og slett elsker smådyr, blir helt i hundre når hun får treffe f.eks marsvin. Jeg har også kaniner, som hun er bestevenn med :|

så sheltie sammen med andre dyr= null problem! (må tilvennes andre dyr, selvfølgelig. Phoebe er f.eks mer skeptisk til katter, fordi hun ikke er vant med de..)

Jeg synes du skal gå for sheltien ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Jepp en tråd om våre erfaringer om disse rasene, jeg har kun erfaring med japaner så da svarer jeg kun om rasen jeg kan og ikke de andre. Din erfaring med japaner viser seg å være noe helt annet en min noe som du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...