Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden lenger frem når han går på plass


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

er det noen som har noen gode forslag om hvordan jeg kan få opp faren på Bailey når han går ved siden av på plass? Han ligger konsekvent med hodet ved beinet mitt og jeg skulle hatt han litt lenger frem. Jeg har prøvd med å gå fortere og så videre men han slakker alltid av til å ligge for langt bak. Noen som har noe forslag? :)

Skrevet

Jeg ville gått helt tilbake til scratch igjen, og lært han at utgangstillingen ikke er å gå med hodet der han gjør. Men at han skal sitte å se på deg, og at han skal ha kontakt når han går og ser på deg. Da kommer han automatisk lengre framover.

Så ville jeg bygd opp fvf på nytt igjen derifra. At han skal kunne gå ett skritt med kontakt. 3 skritt. 5 skritt etc. Ingen vits i å gå lange strekker med fvf om posisjonen ikke er ønskelig...

Skrevet

Utgangstillingen er bra, det er når vi begynner å gå at problemet dukker opp. Skal gjøre som du sier, et skritt om gangen, mulig jeg har vært litt for kjapp der :) Det virker egentlig som om han ikke føler seg like trygg når han går riktig...Lille pysa!:D

Skrevet

Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Skrevet

Jeg ville først og fremst jobbet med at leking er en god belønning- uten at han trenger å koke over. Lek er kjempegreit for å få litt mer intensitet i øvelser, f.eks. Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Skrevet
Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Skrevet
Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Samme her.. Jeg må se opp og gå med bestemte og positive sted, og jeg MÅ belønne med leke..

  • 2 weeks later...
Skrevet
Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Antagelig så klikketrener du ikke? Eller? Når hunden din går litt bak deg så skyldes det enten at den er trent med korrigering og at å gå litt bak dermed er negativ forsterket eller du har du trent med positiv forsterkning/klikkertrening og har antagelig bommet på timingen."Noe" er det i alle fall som opprettholder den atferd. Om du ikke klikketrener, så bruk et annet signal. F. eks. "bra" Ta fram leken og lek med hunden. Ikke bry deg om at den koker over. La det boble fordi da betyr det bare at den tilbyr masse frivillige atferder og du kan bare begynne å forsterke/belønne dem du vil ha mer, mer og mer av og over lengre, lenge og lengre tid. Ha hunden foran deg. Vis den leken og gjem den bak ryggen. Begynne å gå og pass nå på timing. Akkurat når hunden er i perfekt posisjon ved din venstre side "på plass" sier du bra, prøver å gå en meter eller to med hunden i den posisjonen og frir ut med leken. Nå jakter du videre på at den beholder den posisjonen meter for meter eller sekunder før du sier "bra" og belønner. Slik bygger du opp øvelsen bit for bit og du kan etterhvert ertatte ordet bra, med kommandoen. f. eks "på plass" Da blir kommandoen ett positivt betinget signal på linje med "bra" og noe som hunden gleder seg til å høre. Så lenge du bruker "bra" belønner du hver gang. Når kommendoen brukes behøver du ikke belønne men avslutter økten med "bra" og belønning. Mange hundeeiere "støyer"når de roser hunden. Vi mener å gire opp, men det virker mot sin hensikt, så ikke ros hunden om det fører til ay hunden stresser av det, bare belønne. Hunder jobber for belønning og ikke ros, men "bra" f. eks. kan bli en fin sekundærforsterker. Slik jobber du målbevisst og enn så lenge hold deg unna stevner før din "nye" øvelse er lært skikkelig. Når du da først melder deg på så roper dommeren begreistet; TI POENG!!! :icon_redface:

Skrevet

Takk for langt og godt svar :P Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette. Går på Oslo Hundeskole og det er lite klikkere der og synes det er vanskelig å integrere det i treningen.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Kanskje vi rett og slett er på feil kurs for en såpass myk hund som tolleren? Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :icon_redface:

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Skrevet
Takk for langt og godt svar :icon_redface: Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette.

Man kan egentlig ikke prøve klikkertrening, man må gjøre det konsekvent og gjenomført og over tid. Det er først når både du og hunden er konvertert, at det virklig blir morro.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Ja det er egentlig å føre folk bak lyset på en måte når man på forhånd ikke opplyser om hva slags treningsfilosofi man bruker. Jeg sikter ikke til noen spessiellt men generellt. Og "alle" påstår å trene positivt når du spør og så opplever man altså straff og korrigeringer når man melder seg på og praksis begynner. Borte er alle de morsomme historiene og de trivelige treningsmetodene man ble forespeilet på teorikvelden og man står ttilbake med noe annet en det man ble forespeilet. Jeg sier ikke at denne formen ikke virker, for det er en effektiv læringsform, faktisk den mest effektive vi har, men den må utføres med pinlig presisjon, noe som omtrent ingen vanlige hundeeiere klarer.

Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :P

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Hør her, det jeg sier nå skal du legge deg på minnet: Kutt ut det du driver med nå. Det er en blindvei for deg. Fordi du nå korrigerer feil for å få mindre av dem i stedet for å belønne riktig og få mer av det. Du må faktisk velge strategi fordi man får ikke både i pose og sekk. Gjør slik og glem alt annet: Kjøp deg boken "klikkertrening for din hund". Begynne å glede deg over det dere mestrer og lykkes med. Snu tvert ryggen til det som dere ikke kan eller opplever som et problem. Problematferd som får oppmerskomhet har en lei tendens til å gro. Glem det.
Skrevet

Kjøp boken - men meld deg også på et godt klikkerkurs, det er veldig verdifullt når man har mange uvaner med seg fra tidligere, og en litt annen tenkning.

Har du en hund som er så glad i lek som du beskriver, og du får hjelp til å bruke det på rette måten, så kan du jo komme langt! Så ikke gi opp, men ta en pause nå - og se om du ikke skal bytte treningsmetode og -sted helt.

PS. At han ikke er "kosete" og "glad hundevalp" lenger... vel, han er en hannhund som begynner å bli voksen, synes han kanskje, og noen ER mindre "kjærlige" enn andre av ulike årsaker. Jeg har en hund som ikke liker å bli løftet på, kost med, men som sitter og ser hengivent på meg på passe avstand, og liker å bli klødd på noen utvalgte steder - da får jeg en slikk på hånden, o lykke. Så har jeg en som mener lykken er å være en blanding av bokmerke og borrelås, og er nummeret før plagsom i blant, men jeg tror de to begge er like "lykkelige" - ut fra sine personligheter. Den ene vil ikke invaderes, den andre trenger å bekreftes, og sånn er de bare :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...