Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden lenger frem når han går på plass


Tollertassen

Recommended Posts

er det noen som har noen gode forslag om hvordan jeg kan få opp faren på Bailey når han går ved siden av på plass? Han ligger konsekvent med hodet ved beinet mitt og jeg skulle hatt han litt lenger frem. Jeg har prøvd med å gå fortere og så videre men han slakker alltid av til å ligge for langt bak. Noen som har noe forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått helt tilbake til scratch igjen, og lært han at utgangstillingen ikke er å gå med hodet der han gjør. Men at han skal sitte å se på deg, og at han skal ha kontakt når han går og ser på deg. Da kommer han automatisk lengre framover.

Så ville jeg bygd opp fvf på nytt igjen derifra. At han skal kunne gå ett skritt med kontakt. 3 skritt. 5 skritt etc. Ingen vits i å gå lange strekker med fvf om posisjonen ikke er ønskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangstillingen er bra, det er når vi begynner å gå at problemet dukker opp. Skal gjøre som du sier, et skritt om gangen, mulig jeg har vært litt for kjapp der :) Det virker egentlig som om han ikke føler seg like trygg når han går riktig...Lille pysa!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst jobbet med at leking er en god belønning- uten at han trenger å koke over. Lek er kjempegreit for å få litt mer intensitet i øvelser, f.eks. Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Samme her.. Jeg må se opp og gå med bestemte og positive sted, og jeg MÅ belønne med leke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Antagelig så klikketrener du ikke? Eller? Når hunden din går litt bak deg så skyldes det enten at den er trent med korrigering og at å gå litt bak dermed er negativ forsterket eller du har du trent med positiv forsterkning/klikkertrening og har antagelig bommet på timingen."Noe" er det i alle fall som opprettholder den atferd. Om du ikke klikketrener, så bruk et annet signal. F. eks. "bra" Ta fram leken og lek med hunden. Ikke bry deg om at den koker over. La det boble fordi da betyr det bare at den tilbyr masse frivillige atferder og du kan bare begynne å forsterke/belønne dem du vil ha mer, mer og mer av og over lengre, lenge og lengre tid. Ha hunden foran deg. Vis den leken og gjem den bak ryggen. Begynne å gå og pass nå på timing. Akkurat når hunden er i perfekt posisjon ved din venstre side "på plass" sier du bra, prøver å gå en meter eller to med hunden i den posisjonen og frir ut med leken. Nå jakter du videre på at den beholder den posisjonen meter for meter eller sekunder før du sier "bra" og belønner. Slik bygger du opp øvelsen bit for bit og du kan etterhvert ertatte ordet bra, med kommandoen. f. eks "på plass" Da blir kommandoen ett positivt betinget signal på linje med "bra" og noe som hunden gleder seg til å høre. Så lenge du bruker "bra" belønner du hver gang. Når kommendoen brukes behøver du ikke belønne men avslutter økten med "bra" og belønning. Mange hundeeiere "støyer"når de roser hunden. Vi mener å gire opp, men det virker mot sin hensikt, så ikke ros hunden om det fører til ay hunden stresser av det, bare belønne. Hunder jobber for belønning og ikke ros, men "bra" f. eks. kan bli en fin sekundærforsterker. Slik jobber du målbevisst og enn så lenge hold deg unna stevner før din "nye" øvelse er lært skikkelig. Når du da først melder deg på så roper dommeren begreistet; TI POENG!!! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og godt svar :P Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette. Går på Oslo Hundeskole og det er lite klikkere der og synes det er vanskelig å integrere det i treningen.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Kanskje vi rett og slett er på feil kurs for en såpass myk hund som tolleren? Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :icon_redface:

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og godt svar :icon_redface: Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette.

Man kan egentlig ikke prøve klikkertrening, man må gjøre det konsekvent og gjenomført og over tid. Det er først når både du og hunden er konvertert, at det virklig blir morro.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Ja det er egentlig å føre folk bak lyset på en måte når man på forhånd ikke opplyser om hva slags treningsfilosofi man bruker. Jeg sikter ikke til noen spessiellt men generellt. Og "alle" påstår å trene positivt når du spør og så opplever man altså straff og korrigeringer når man melder seg på og praksis begynner. Borte er alle de morsomme historiene og de trivelige treningsmetodene man ble forespeilet på teorikvelden og man står ttilbake med noe annet en det man ble forespeilet. Jeg sier ikke at denne formen ikke virker, for det er en effektiv læringsform, faktisk den mest effektive vi har, men den må utføres med pinlig presisjon, noe som omtrent ingen vanlige hundeeiere klarer.

Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :P

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Hør her, det jeg sier nå skal du legge deg på minnet: Kutt ut det du driver med nå. Det er en blindvei for deg. Fordi du nå korrigerer feil for å få mindre av dem i stedet for å belønne riktig og få mer av det. Du må faktisk velge strategi fordi man får ikke både i pose og sekk. Gjør slik og glem alt annet: Kjøp deg boken "klikkertrening for din hund". Begynne å glede deg over det dere mestrer og lykkes med. Snu tvert ryggen til det som dere ikke kan eller opplever som et problem. Problematferd som får oppmerskomhet har en lei tendens til å gro. Glem det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp boken - men meld deg også på et godt klikkerkurs, det er veldig verdifullt når man har mange uvaner med seg fra tidligere, og en litt annen tenkning.

Har du en hund som er så glad i lek som du beskriver, og du får hjelp til å bruke det på rette måten, så kan du jo komme langt! Så ikke gi opp, men ta en pause nå - og se om du ikke skal bytte treningsmetode og -sted helt.

PS. At han ikke er "kosete" og "glad hundevalp" lenger... vel, han er en hannhund som begynner å bli voksen, synes han kanskje, og noen ER mindre "kjærlige" enn andre av ulike årsaker. Jeg har en hund som ikke liker å bli løftet på, kost med, men som sitter og ser hengivent på meg på passe avstand, og liker å bli klødd på noen utvalgte steder - da får jeg en slikk på hånden, o lykke. Så har jeg en som mener lykken er å være en blanding av bokmerke og borrelås, og er nummeret før plagsom i blant, men jeg tror de to begge er like "lykkelige" - ut fra sine personligheter. Den ene vil ikke invaderes, den andre trenger å bekreftes, og sånn er de bare :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...