Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden lenger frem når han går på plass


Tollertassen

Recommended Posts

Skrevet

er det noen som har noen gode forslag om hvordan jeg kan få opp faren på Bailey når han går ved siden av på plass? Han ligger konsekvent med hodet ved beinet mitt og jeg skulle hatt han litt lenger frem. Jeg har prøvd med å gå fortere og så videre men han slakker alltid av til å ligge for langt bak. Noen som har noe forslag? :)

Skrevet

Jeg ville gått helt tilbake til scratch igjen, og lært han at utgangstillingen ikke er å gå med hodet der han gjør. Men at han skal sitte å se på deg, og at han skal ha kontakt når han går og ser på deg. Da kommer han automatisk lengre framover.

Så ville jeg bygd opp fvf på nytt igjen derifra. At han skal kunne gå ett skritt med kontakt. 3 skritt. 5 skritt etc. Ingen vits i å gå lange strekker med fvf om posisjonen ikke er ønskelig...

Skrevet

Utgangstillingen er bra, det er når vi begynner å gå at problemet dukker opp. Skal gjøre som du sier, et skritt om gangen, mulig jeg har vært litt for kjapp der :) Det virker egentlig som om han ikke føler seg like trygg når han går riktig...Lille pysa!:D

Skrevet

Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Skrevet

Jeg ville først og fremst jobbet med at leking er en god belønning- uten at han trenger å koke over. Lek er kjempegreit for å få litt mer intensitet i øvelser, f.eks. Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Skrevet
Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Skrevet
Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Samme her.. Jeg må se opp og gå med bestemte og positive sted, og jeg MÅ belønne med leke..

  • 2 weeks later...
Skrevet
Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Antagelig så klikketrener du ikke? Eller? Når hunden din går litt bak deg så skyldes det enten at den er trent med korrigering og at å gå litt bak dermed er negativ forsterket eller du har du trent med positiv forsterkning/klikkertrening og har antagelig bommet på timingen."Noe" er det i alle fall som opprettholder den atferd. Om du ikke klikketrener, så bruk et annet signal. F. eks. "bra" Ta fram leken og lek med hunden. Ikke bry deg om at den koker over. La det boble fordi da betyr det bare at den tilbyr masse frivillige atferder og du kan bare begynne å forsterke/belønne dem du vil ha mer, mer og mer av og over lengre, lenge og lengre tid. Ha hunden foran deg. Vis den leken og gjem den bak ryggen. Begynne å gå og pass nå på timing. Akkurat når hunden er i perfekt posisjon ved din venstre side "på plass" sier du bra, prøver å gå en meter eller to med hunden i den posisjonen og frir ut med leken. Nå jakter du videre på at den beholder den posisjonen meter for meter eller sekunder før du sier "bra" og belønner. Slik bygger du opp øvelsen bit for bit og du kan etterhvert ertatte ordet bra, med kommandoen. f. eks "på plass" Da blir kommandoen ett positivt betinget signal på linje med "bra" og noe som hunden gleder seg til å høre. Så lenge du bruker "bra" belønner du hver gang. Når kommendoen brukes behøver du ikke belønne men avslutter økten med "bra" og belønning. Mange hundeeiere "støyer"når de roser hunden. Vi mener å gire opp, men det virker mot sin hensikt, så ikke ros hunden om det fører til ay hunden stresser av det, bare belønne. Hunder jobber for belønning og ikke ros, men "bra" f. eks. kan bli en fin sekundærforsterker. Slik jobber du målbevisst og enn så lenge hold deg unna stevner før din "nye" øvelse er lært skikkelig. Når du da først melder deg på så roper dommeren begreistet; TI POENG!!! :icon_redface:

Skrevet

Takk for langt og godt svar :P Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette. Går på Oslo Hundeskole og det er lite klikkere der og synes det er vanskelig å integrere det i treningen.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Kanskje vi rett og slett er på feil kurs for en såpass myk hund som tolleren? Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :icon_redface:

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Skrevet
Takk for langt og godt svar :icon_redface: Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette.

Man kan egentlig ikke prøve klikkertrening, man må gjøre det konsekvent og gjenomført og over tid. Det er først når både du og hunden er konvertert, at det virklig blir morro.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Ja det er egentlig å føre folk bak lyset på en måte når man på forhånd ikke opplyser om hva slags treningsfilosofi man bruker. Jeg sikter ikke til noen spessiellt men generellt. Og "alle" påstår å trene positivt når du spør og så opplever man altså straff og korrigeringer når man melder seg på og praksis begynner. Borte er alle de morsomme historiene og de trivelige treningsmetodene man ble forespeilet på teorikvelden og man står ttilbake med noe annet en det man ble forespeilet. Jeg sier ikke at denne formen ikke virker, for det er en effektiv læringsform, faktisk den mest effektive vi har, men den må utføres med pinlig presisjon, noe som omtrent ingen vanlige hundeeiere klarer.

Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :P

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Hør her, det jeg sier nå skal du legge deg på minnet: Kutt ut det du driver med nå. Det er en blindvei for deg. Fordi du nå korrigerer feil for å få mindre av dem i stedet for å belønne riktig og få mer av det. Du må faktisk velge strategi fordi man får ikke både i pose og sekk. Gjør slik og glem alt annet: Kjøp deg boken "klikkertrening for din hund". Begynne å glede deg over det dere mestrer og lykkes med. Snu tvert ryggen til det som dere ikke kan eller opplever som et problem. Problematferd som får oppmerskomhet har en lei tendens til å gro. Glem det.
Skrevet

Kjøp boken - men meld deg også på et godt klikkerkurs, det er veldig verdifullt når man har mange uvaner med seg fra tidligere, og en litt annen tenkning.

Har du en hund som er så glad i lek som du beskriver, og du får hjelp til å bruke det på rette måten, så kan du jo komme langt! Så ikke gi opp, men ta en pause nå - og se om du ikke skal bytte treningsmetode og -sted helt.

PS. At han ikke er "kosete" og "glad hundevalp" lenger... vel, han er en hannhund som begynner å bli voksen, synes han kanskje, og noen ER mindre "kjærlige" enn andre av ulike årsaker. Jeg har en hund som ikke liker å bli løftet på, kost med, men som sitter og ser hengivent på meg på passe avstand, og liker å bli klødd på noen utvalgte steder - da får jeg en slikk på hånden, o lykke. Så har jeg en som mener lykken er å være en blanding av bokmerke og borrelås, og er nummeret før plagsom i blant, men jeg tror de to begge er like "lykkelige" - ut fra sine personligheter. Den ene vil ikke invaderes, den andre trenger å bekreftes, og sånn er de bare :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...