Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden lenger frem når han går på plass


Tollertassen

Recommended Posts

er det noen som har noen gode forslag om hvordan jeg kan få opp faren på Bailey når han går ved siden av på plass? Han ligger konsekvent med hodet ved beinet mitt og jeg skulle hatt han litt lenger frem. Jeg har prøvd med å gå fortere og så videre men han slakker alltid av til å ligge for langt bak. Noen som har noe forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått helt tilbake til scratch igjen, og lært han at utgangstillingen ikke er å gå med hodet der han gjør. Men at han skal sitte å se på deg, og at han skal ha kontakt når han går og ser på deg. Da kommer han automatisk lengre framover.

Så ville jeg bygd opp fvf på nytt igjen derifra. At han skal kunne gå ett skritt med kontakt. 3 skritt. 5 skritt etc. Ingen vits i å gå lange strekker med fvf om posisjonen ikke er ønskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangstillingen er bra, det er når vi begynner å gå at problemet dukker opp. Skal gjøre som du sier, et skritt om gangen, mulig jeg har vært litt for kjapp der :) Det virker egentlig som om han ikke føler seg like trygg når han går riktig...Lille pysa!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst jobbet med at leking er en god belønning- uten at han trenger å koke over. Lek er kjempegreit for å få litt mer intensitet i øvelser, f.eks. Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går du? Går du og kikker ned på han kan det hende han demper ved å "dette" litt tilbake.

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble jeg litt obs på da jeg begynte å trene Cane. Han er veldig vàr for meg så han går mye bedre når jeg retter meg litt opp og går med litt bestemte skritt, da synes han det er mye kjekkere å følge meg. Men vi belønner med leke, jeg synes ikke intensiteten blir så veldig bra med godis i denne øvelsen.

Samme her.. Jeg må se opp og gå med bestemte og positive sted, og jeg MÅ belønne med leke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Han får godis som belønning, har flere ganger prøvd med leker men da blir han bare helt tullerusk og gjør alle triksene sine på en gang og bjeffer også veldig ofte i desperasjon. Sliter veldig med å få lek som belønning "under kokepunktet".

Antagelig så klikketrener du ikke? Eller? Når hunden din går litt bak deg så skyldes det enten at den er trent med korrigering og at å gå litt bak dermed er negativ forsterket eller du har du trent med positiv forsterkning/klikkertrening og har antagelig bommet på timingen."Noe" er det i alle fall som opprettholder den atferd. Om du ikke klikketrener, så bruk et annet signal. F. eks. "bra" Ta fram leken og lek med hunden. Ikke bry deg om at den koker over. La det boble fordi da betyr det bare at den tilbyr masse frivillige atferder og du kan bare begynne å forsterke/belønne dem du vil ha mer, mer og mer av og over lengre, lenge og lengre tid. Ha hunden foran deg. Vis den leken og gjem den bak ryggen. Begynne å gå og pass nå på timing. Akkurat når hunden er i perfekt posisjon ved din venstre side "på plass" sier du bra, prøver å gå en meter eller to med hunden i den posisjonen og frir ut med leken. Nå jakter du videre på at den beholder den posisjonen meter for meter eller sekunder før du sier "bra" og belønner. Slik bygger du opp øvelsen bit for bit og du kan etterhvert ertatte ordet bra, med kommandoen. f. eks "på plass" Da blir kommandoen ett positivt betinget signal på linje med "bra" og noe som hunden gleder seg til å høre. Så lenge du bruker "bra" belønner du hver gang. Når kommendoen brukes behøver du ikke belønne men avslutter økten med "bra" og belønning. Mange hundeeiere "støyer"når de roser hunden. Vi mener å gire opp, men det virker mot sin hensikt, så ikke ros hunden om det fører til ay hunden stresser av det, bare belønne. Hunder jobber for belønning og ikke ros, men "bra" f. eks. kan bli en fin sekundærforsterker. Slik jobber du målbevisst og enn så lenge hold deg unna stevner før din "nye" øvelse er lært skikkelig. Når du da først melder deg på så roper dommeren begreistet; TI POENG!!! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og godt svar :P Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette. Går på Oslo Hundeskole og det er lite klikkere der og synes det er vanskelig å integrere det i treningen.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Kanskje vi rett og slett er på feil kurs for en såpass myk hund som tolleren? Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :icon_redface:

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og godt svar :icon_redface: Det stemmer at jeg ikke klikketrener, men jeg har prøvd dette.

Man kan egentlig ikke prøve klikkertrening, man må gjøre det konsekvent og gjenomført og over tid. Det er først når både du og hunden er konvertert, at det virklig blir morro.

På bronsemerkekurset i går fikk jeg beskjed om å fysisk "dra" han lenger frem, noe som ble litt ulogisk i mine øyne siden det ser ut som om han demper meg. Han er generelt også vanskelig å motivere under lydighet og det virker som om han synes det er dødsens kjedelig og det synes jeg er supertris, for jeg prøver virkelig det jeg kan for å gjøre dette gøy for han.

Var så deppa i går når jeg kom hjem for her sitter jeg med en veldig smart og lærvillig hund med vi mangler "piffen". I går følte jeg meg rett og slett udugelig. Mitt øsnke er å få en gladere hund som ikke gir uttrykk om at han kjeder seg ihjel..

Ja det er egentlig å føre folk bak lyset på en måte når man på forhånd ikke opplyser om hva slags treningsfilosofi man bruker. Jeg sikter ikke til noen spessiellt men generellt. Og "alle" påstår å trene positivt når du spør og så opplever man altså straff og korrigeringer når man melder seg på og praksis begynner. Borte er alle de morsomme historiene og de trivelige treningsmetodene man ble forespeilet på teorikvelden og man står ttilbake med noe annet en det man ble forespeilet. Jeg sier ikke at denne formen ikke virker, for det er en effektiv læringsform, faktisk den mest effektive vi har, men den må utføres med pinlig presisjon, noe som omtrent ingen vanlige hundeeiere klarer.

Eller kanskje ikke lydighet er for oss?

Han er også generellt lite glad i å bli klappet bortsett fra på siden av kroppen, og er en lite kosete hund noe som også er trist.

Usj, føler meg virkelig misslykket om dagen. :P

Vil understreke at vi aldri har korrigert han unntatt en gang vi prøvde strup på kurset, noe jeg ikke så vidre god effekt av...

Hilsen en som savner en glad hundevalp

Hør her, det jeg sier nå skal du legge deg på minnet: Kutt ut det du driver med nå. Det er en blindvei for deg. Fordi du nå korrigerer feil for å få mindre av dem i stedet for å belønne riktig og få mer av det. Du må faktisk velge strategi fordi man får ikke både i pose og sekk. Gjør slik og glem alt annet: Kjøp deg boken "klikkertrening for din hund". Begynne å glede deg over det dere mestrer og lykkes med. Snu tvert ryggen til det som dere ikke kan eller opplever som et problem. Problematferd som får oppmerskomhet har en lei tendens til å gro. Glem det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp boken - men meld deg også på et godt klikkerkurs, det er veldig verdifullt når man har mange uvaner med seg fra tidligere, og en litt annen tenkning.

Har du en hund som er så glad i lek som du beskriver, og du får hjelp til å bruke det på rette måten, så kan du jo komme langt! Så ikke gi opp, men ta en pause nå - og se om du ikke skal bytte treningsmetode og -sted helt.

PS. At han ikke er "kosete" og "glad hundevalp" lenger... vel, han er en hannhund som begynner å bli voksen, synes han kanskje, og noen ER mindre "kjærlige" enn andre av ulike årsaker. Jeg har en hund som ikke liker å bli løftet på, kost med, men som sitter og ser hengivent på meg på passe avstand, og liker å bli klødd på noen utvalgte steder - da får jeg en slikk på hånden, o lykke. Så har jeg en som mener lykken er å være en blanding av bokmerke og borrelås, og er nummeret før plagsom i blant, men jeg tror de to begge er like "lykkelige" - ut fra sine personligheter. Den ene vil ikke invaderes, den andre trenger å bekreftes, og sånn er de bare :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...