Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Kort og kort frist - oppdretteren var vel forlengst pålagt å kvitte seg med atskillige hunder lenge før nå sist? Men uten at det hjalp? Jeg gidder ikke gjenta det jeg selv skrev, i innlegg 31 og 37 var det vel, om hvordan opplegget er her i Norge når det gjelder dyrene man ikke lenger får lov til å ha, kontra for eksempel USA.

Men sånn er reglene NÅ, og da får man følge dem - og så ikke bare forlenge og forlenge frister. Når folk først er ute og kjøre på denne måten, så nytter vel neppe noe annet enn "korporlig inngripen og tvang" - jeg tror øret som hører på "gode råd og velmente forslag" forlengst er lukket når det kommer til et slikt hundehold.

Ting kan skje, og det er ikke like lett å nå frem med bekymringsmeldinger og andre ting i forhold til dyrevernsnemnder kanskje - og kanskje folk kvier seg i tidligere faser, fordi det kan være tungt i forhold til folk som har drevet ordentlig på med hund før. Å skulle "melde noen" er ikke den letteste veien, de vil jo ha både fullt navn og adresse og ditt navn før de reagerer vel... og så må det "bevises".

Det viktige nå er vel at hundene kommer til gode hjem, og jeg håper også at dyrevernet krever å få lister over kjøperne, så de kan gjøre i det minste en sjekk på at dette er ok.

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare bull at "de som har tre lapper får hunden" bare fordi de ligger ute på "et kjent nettsted". Mange som selger via Finn - for eksempel... - velger ut kjøpere og er nøye som bare det.

Det ser jo ut til at saken løser seg greit for hundene sin del - selv om tiden løper ut og noen må ned i pris - og det må være på grunn av denne oppdretterens kred i miljøet, og fordi folk rundtom vet hva personen er god for på sitt beste og forstår at sånt faktisk "kan skje" - om ikke hvem som helst så ihvert fall enkelte av oss. Ja, oss.

Håper virkelig det ordner seg for oppdretter og de tre hundene hun beholder (selv om jeg personlig mener hun ikke burde ha hund på en stund). Du sier liksom ikke til en alkoholiker "bare 1 øl"... Tror det hadde vært lettere å bli frisk hvis hundene var i Fosterhjem eller noe, og eier kanskje kunne trene med dem evnt konkurrere men absolutt ikke drive avl og heller ikke ha den daglige omsorgen for andre enn seg selv. Men men. :Krysser fingre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Jeg tror ikke at det så problematisk å finne nye hjem til de fleste av disse hundene, fordi belgeren er ikke så vanskelig å ha med å gjøre som det ser ut til at enkelte her inne på sonen tror. Jeg har ikke noe inngående kjennskap til damens oppdrett, men hun har holdt på så lenge at har alt hun har oppdrettet vært søppel (dårlig mentalitet), så hadde hun neppe klart å holde på så lenge. Jeg tipper at de fleste hundene som er til omplassering er relativt unge hunder fordi antall hunder ble fordoblet på relativt kort tid. Hvis hundene er sånn noenlunde grei mentalt så vil de nok takle overgangen fra kennelhund til familiehund ganske greit. Men det er klart, det er ikke ideelt å begynne å sosialisere/miljøtrene hunder når de er unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Ehh........ signalene om at vedkommede skulle slutte med oppdrett kom den søndagen dyrevernet var der, og tre dager før var det lagt ut planer om to eller tre nye kull på samme hjemmeside?

Men det er egentlig uvesentlig. Imidlertid så har ikke denne oppdretteren stått på klubbens oppdretteroversikt på nesten to år det er altså ingenting som har blitt fjernet nå i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten.

Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten. Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Som regel bryr vi oss mer om hundene enn om menneskene i dette forumet og det er vel noe av grunnen til at enkelte av oss gidder å være her. Dessuten har denne tråden ligget nede siden april, så nå var det vel faktisk du som dro den og dermed oppmerksomheten på denne dama og hennes hundehold opp igjen.

EDIT: Er det noen som vet hvordan det går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...