Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Kort og kort frist - oppdretteren var vel forlengst pålagt å kvitte seg med atskillige hunder lenge før nå sist? Men uten at det hjalp? Jeg gidder ikke gjenta det jeg selv skrev, i innlegg 31 og 37 var det vel, om hvordan opplegget er her i Norge når det gjelder dyrene man ikke lenger får lov til å ha, kontra for eksempel USA.

Men sånn er reglene NÅ, og da får man følge dem - og så ikke bare forlenge og forlenge frister. Når folk først er ute og kjøre på denne måten, så nytter vel neppe noe annet enn "korporlig inngripen og tvang" - jeg tror øret som hører på "gode råd og velmente forslag" forlengst er lukket når det kommer til et slikt hundehold.

Ting kan skje, og det er ikke like lett å nå frem med bekymringsmeldinger og andre ting i forhold til dyrevernsnemnder kanskje - og kanskje folk kvier seg i tidligere faser, fordi det kan være tungt i forhold til folk som har drevet ordentlig på med hund før. Å skulle "melde noen" er ikke den letteste veien, de vil jo ha både fullt navn og adresse og ditt navn før de reagerer vel... og så må det "bevises".

Det viktige nå er vel at hundene kommer til gode hjem, og jeg håper også at dyrevernet krever å få lister over kjøperne, så de kan gjøre i det minste en sjekk på at dette er ok.

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare bull at "de som har tre lapper får hunden" bare fordi de ligger ute på "et kjent nettsted". Mange som selger via Finn - for eksempel... - velger ut kjøpere og er nøye som bare det.

Det ser jo ut til at saken løser seg greit for hundene sin del - selv om tiden løper ut og noen må ned i pris - og det må være på grunn av denne oppdretterens kred i miljøet, og fordi folk rundtom vet hva personen er god for på sitt beste og forstår at sånt faktisk "kan skje" - om ikke hvem som helst så ihvert fall enkelte av oss. Ja, oss.

Håper virkelig det ordner seg for oppdretter og de tre hundene hun beholder (selv om jeg personlig mener hun ikke burde ha hund på en stund). Du sier liksom ikke til en alkoholiker "bare 1 øl"... Tror det hadde vært lettere å bli frisk hvis hundene var i Fosterhjem eller noe, og eier kanskje kunne trene med dem evnt konkurrere men absolutt ikke drive avl og heller ikke ha den daglige omsorgen for andre enn seg selv. Men men. :Krysser fingre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Jeg tror ikke at det så problematisk å finne nye hjem til de fleste av disse hundene, fordi belgeren er ikke så vanskelig å ha med å gjøre som det ser ut til at enkelte her inne på sonen tror. Jeg har ikke noe inngående kjennskap til damens oppdrett, men hun har holdt på så lenge at har alt hun har oppdrettet vært søppel (dårlig mentalitet), så hadde hun neppe klart å holde på så lenge. Jeg tipper at de fleste hundene som er til omplassering er relativt unge hunder fordi antall hunder ble fordoblet på relativt kort tid. Hvis hundene er sånn noenlunde grei mentalt så vil de nok takle overgangen fra kennelhund til familiehund ganske greit. Men det er klart, det er ikke ideelt å begynne å sosialisere/miljøtrene hunder når de er unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Ehh........ signalene om at vedkommede skulle slutte med oppdrett kom den søndagen dyrevernet var der, og tre dager før var det lagt ut planer om to eller tre nye kull på samme hjemmeside?

Men det er egentlig uvesentlig. Imidlertid så har ikke denne oppdretteren stått på klubbens oppdretteroversikt på nesten to år det er altså ingenting som har blitt fjernet nå i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten.

Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten. Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Som regel bryr vi oss mer om hundene enn om menneskene i dette forumet og det er vel noe av grunnen til at enkelte av oss gidder å være her. Dessuten har denne tråden ligget nede siden april, så nå var det vel faktisk du som dro den og dermed oppmerksomheten på denne dama og hennes hundehold opp igjen.

EDIT: Er det noen som vet hvordan det går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...