Gå til innhold
Hundesonen.no

Forspist en gang, matlei etterpå?


Tollertassen

Recommended Posts

Natt til lørdag forspiste gutten seg på kattens diettfor. Han spiste til han ble mett, det vil si ganske mye. Han var kvikk og grei dagen etter, men ble dårligere og dårligere etter hvert. Ettersom det este ut og han drakk enorme mengder vann ringte jeg smådyrvakta som sa jeg skulle komme om han startet og brekke seg uten at noe kom opp. Det hele endte heldigvis bra og han fikk til slutt fordøyd alt sammen.Det som nå er så rart er at han ikke lenger spiser opp all maten sin, noe han som den retrieveren han er slukte før.

Kan dette ha en sammenheng? Er en så utrolig stor forandring i hvor matglad han er, noe vi merker veldig godt på hverdagslydighetkurset som vi går på...Synes det er rart at en så utrolig matglad hund plutselig mister helt lysten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har erfaring med som kan ligne, er den hunden jeg hadde i krisehjem. Han fikk endel pølsebiter som belønning for noe, og så reiste vi med bil etterpå. Siden han ikke var vant til å reise med bil, ble han syk og kastet opp og nektet etter det å spise pølser. Skulle vi reise med bil en annen gang, måtte jeg passe på sånn at det gikk tilstrekkelig lang tid fra han spiste sist, til vi kjørte, for å unngå at han kastet opp. Han kastet opp noe annet også, og da likte han heller ikke det lenger..

Jeg mistenker at noen hunder er så glupe (?) at de skjønner hva som fikk dem til å kaste opp (kanskje fordi de kjenner lukten fra oppkastet?), eller i alle fall klarer å koble det de spiste til det at de ble syke. Og det gjør at de blir matlei og ikke vil spise spesifikke ting etterpå, eller kanskje ikke spise mat i det hele tatt på en stund, slik som din. Din hund kan jo ikke gå uten å spise mat på ukesvis, så når han blir sulten nok spiser han vel igjen. Jeg vet ikke om Ymer (krisehunden) noen gang har spist pølser etterpå, for han dro jo sin kos til et nytt hjem.. Jeg merker også på Tulla, som er en matglad spaniel, at noen ting får hun rett og slett bare nok av. Hun er ikke så glad i pølser, fx, etter å ha vært med på valpekurs som kun gikk ut på å dytte i hunden mest mulig pølser.. Og hvis vi har trent spesialsøk, og det da har gått med nærmer en kg godis, ja da blir hun også litt mer tilbakeholden med å kaste seg over godisen vi har brukt.. men det er jo forståelig, på menneskelig vis..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...