Gå til innhold
Hundesonen.no

Forspist en gang, matlei etterpå?


Tollertassen

Recommended Posts

Natt til lørdag forspiste gutten seg på kattens diettfor. Han spiste til han ble mett, det vil si ganske mye. Han var kvikk og grei dagen etter, men ble dårligere og dårligere etter hvert. Ettersom det este ut og han drakk enorme mengder vann ringte jeg smådyrvakta som sa jeg skulle komme om han startet og brekke seg uten at noe kom opp. Det hele endte heldigvis bra og han fikk til slutt fordøyd alt sammen.Det som nå er så rart er at han ikke lenger spiser opp all maten sin, noe han som den retrieveren han er slukte før.

Kan dette ha en sammenheng? Er en så utrolig stor forandring i hvor matglad han er, noe vi merker veldig godt på hverdagslydighetkurset som vi går på...Synes det er rart at en så utrolig matglad hund plutselig mister helt lysten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har erfaring med som kan ligne, er den hunden jeg hadde i krisehjem. Han fikk endel pølsebiter som belønning for noe, og så reiste vi med bil etterpå. Siden han ikke var vant til å reise med bil, ble han syk og kastet opp og nektet etter det å spise pølser. Skulle vi reise med bil en annen gang, måtte jeg passe på sånn at det gikk tilstrekkelig lang tid fra han spiste sist, til vi kjørte, for å unngå at han kastet opp. Han kastet opp noe annet også, og da likte han heller ikke det lenger..

Jeg mistenker at noen hunder er så glupe (?) at de skjønner hva som fikk dem til å kaste opp (kanskje fordi de kjenner lukten fra oppkastet?), eller i alle fall klarer å koble det de spiste til det at de ble syke. Og det gjør at de blir matlei og ikke vil spise spesifikke ting etterpå, eller kanskje ikke spise mat i det hele tatt på en stund, slik som din. Din hund kan jo ikke gå uten å spise mat på ukesvis, så når han blir sulten nok spiser han vel igjen. Jeg vet ikke om Ymer (krisehunden) noen gang har spist pølser etterpå, for han dro jo sin kos til et nytt hjem.. Jeg merker også på Tulla, som er en matglad spaniel, at noen ting får hun rett og slett bare nok av. Hun er ikke så glad i pølser, fx, etter å ha vært med på valpekurs som kun gikk ut på å dytte i hunden mest mulig pølser.. Og hvis vi har trent spesialsøk, og det da har gått med nærmer en kg godis, ja da blir hun også litt mer tilbakeholden med å kaste seg over godisen vi har brukt.. men det er jo forståelig, på menneskelig vis..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...