Gå til innhold
Hundesonen.no

Forspist en gang, matlei etterpå?


Tollertassen

Recommended Posts

Natt til lørdag forspiste gutten seg på kattens diettfor. Han spiste til han ble mett, det vil si ganske mye. Han var kvikk og grei dagen etter, men ble dårligere og dårligere etter hvert. Ettersom det este ut og han drakk enorme mengder vann ringte jeg smådyrvakta som sa jeg skulle komme om han startet og brekke seg uten at noe kom opp. Det hele endte heldigvis bra og han fikk til slutt fordøyd alt sammen.Det som nå er så rart er at han ikke lenger spiser opp all maten sin, noe han som den retrieveren han er slukte før.

Kan dette ha en sammenheng? Er en så utrolig stor forandring i hvor matglad han er, noe vi merker veldig godt på hverdagslydighetkurset som vi går på...Synes det er rart at en så utrolig matglad hund plutselig mister helt lysten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har erfaring med som kan ligne, er den hunden jeg hadde i krisehjem. Han fikk endel pølsebiter som belønning for noe, og så reiste vi med bil etterpå. Siden han ikke var vant til å reise med bil, ble han syk og kastet opp og nektet etter det å spise pølser. Skulle vi reise med bil en annen gang, måtte jeg passe på sånn at det gikk tilstrekkelig lang tid fra han spiste sist, til vi kjørte, for å unngå at han kastet opp. Han kastet opp noe annet også, og da likte han heller ikke det lenger..

Jeg mistenker at noen hunder er så glupe (?) at de skjønner hva som fikk dem til å kaste opp (kanskje fordi de kjenner lukten fra oppkastet?), eller i alle fall klarer å koble det de spiste til det at de ble syke. Og det gjør at de blir matlei og ikke vil spise spesifikke ting etterpå, eller kanskje ikke spise mat i det hele tatt på en stund, slik som din. Din hund kan jo ikke gå uten å spise mat på ukesvis, så når han blir sulten nok spiser han vel igjen. Jeg vet ikke om Ymer (krisehunden) noen gang har spist pølser etterpå, for han dro jo sin kos til et nytt hjem.. Jeg merker også på Tulla, som er en matglad spaniel, at noen ting får hun rett og slett bare nok av. Hun er ikke så glad i pølser, fx, etter å ha vært med på valpekurs som kun gikk ut på å dytte i hunden mest mulig pølser.. Og hvis vi har trent spesialsøk, og det da har gått med nærmer en kg godis, ja da blir hun også litt mer tilbakeholden med å kaste seg over godisen vi har brukt.. men det er jo forståelig, på menneskelig vis..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...