Forspist en gang, matlei etterpå?

[Tollertassen]

Natt til lørdag forspiste gutten seg på kattens diettfor. Han spiste til han ble mett, det vil si ganske mye. Han var kvikk og grei dagen etter, men ble dårligere og dårligere etter hvert. Ettersom det este ut og han drakk enorme mengder vann ringte jeg smådyrvakta som sa jeg skulle komme om han startet og brekke seg uten at noe kom opp. Det hele endte heldigvis bra og han fikk til slutt fordøyd alt sammen.Det som nå er så rart er at han ikke lenger spiser opp all maten sin, noe han som den retrieveren han er slukte før.

Kan dette ha en sammenheng? Er en så utrolig stor forandring i hvor matglad han er, noe vi merker veldig godt på hverdagslydighetkurset som vi går på...Synes det er rart at en så utrolig matglad hund plutselig mister helt lysten.

[Einstein&Charlie]

Nogle gange går der et par dage før de er helt friske i deres maver, og har lyst til at spise igen, hvis de har været rigtigt dårlige i deres mave.

Det er ihvertfald min erfaring.

[Huldra]

Det eneste jeg har erfaring med som kan ligne, er den hunden jeg hadde i krisehjem. Han fikk endel pølsebiter som belønning for noe, og så reiste vi med bil etterpå. Siden han ikke var vant til å reise med bil, ble han syk og kastet opp og nektet etter det å spise pølser. Skulle vi reise med bil en annen gang, måtte jeg passe på sånn at det gikk tilstrekkelig lang tid fra han spiste sist, til vi kjørte, for å unngå at han kastet opp. Han kastet opp noe annet også, og da likte han heller ikke det lenger..

Jeg mistenker at noen hunder er så glupe (?) at de skjønner hva som fikk dem til å kaste opp (kanskje fordi de kjenner lukten fra oppkastet?), eller i alle fall klarer å koble det de spiste til det at de ble syke. Og det gjør at de blir matlei og ikke vil spise spesifikke ting etterpå, eller kanskje ikke spise mat i det hele tatt på en stund, slik som din. Din hund kan jo ikke gå uten å spise mat på ukesvis, så når han blir sulten nok spiser han vel igjen. Jeg vet ikke om Ymer (krisehunden) noen gang har spist pølser etterpå, for han dro jo sin kos til et nytt hjem.. Jeg merker også på Tulla, som er en matglad spaniel, at noen ting får hun rett og slett bare nok av. Hun er ikke så glad i pølser, fx, etter å ha vært med på valpekurs som kun gikk ut på å dytte i hunden mest mulig pølser.. Og hvis vi har trent spesialsøk, og det da har gått med nærmer en kg godis, ja da blir hun også litt mer tilbakeholden med å kaste seg over godisen vi har brukt.. men det er jo forståelig, på menneskelig vis..?