Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekksele


_line

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en wheaten terrier som trekker meg på ski.Trener henne også litt i å trekke pulk. Det er under pulktrekkingen at problemene oppstår: Hvis hun stopper brått/i nedoverbakke eller går i en nedoverbakke fyker selen forover og over hodet hennes og hun får pulken etter seg. Derfor blir jeg nødt til å gå å holde i den bøyla på draget så selen ikke detter av henne. Det er altsa den samme selen som hun trekker på ski i, og da fungerer den utmerket. Kan dette problemet oppstå fordi selen ikke passer? Kunne det hjelpe å få tilpasset en sele?

Blir utrolig glad for svar! : D

Line & Lucy:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eller snørekjør etter pulken (men selvfølgelig ikke sånn at hunden må dra både deg og pulken bortover og oppover) i et tau og brems og hold igjen i nedoverbakkene. Hunden skal uansett ikke måtte holde igjen hele vekten av pulken i nedoverbakkene. Det klarer den ikke, og når det blir ubehagelig fordi pulken tar henne igjen og dytter henne forover skjønner jeg godt at hun stopper opp (selv om det ikke gjør saken noe bedre). Du må holde igjen pulken så hunden han trave eller gå i veldig lett gallopp nedover bakkene (helst trav nedover pga belastning). Så hvis du gjør din jobb og holder igjen pulken nedover, så kan hunden gjøre sin jobb med å trekke like bra i en godt tilpassa kombisele like bra som en komte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er der oså Kenjans sele der oså er lavet fornormal brug og træk, der mere eller mindre minder om komteselen i opbygning der koster 529kr den kan fås på www.tjenestehund.no eller på www.kenjan.dk fås til samme pris begge steder, men tjenestehund har ikke alle størrelser, og Kenjan trækker momsen fra på prisen når de sender til Nore, da de ved at man skal betale moms her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tijon: Selvsagt hjelper jeg til og holder i bøyla, men hun kan ikke stoppe på flatmark engang uten at selen fyker over hodet på henne. Forventer på ingen måte at hun skal kunne holde igjen hele vekta av pulken selv :ahappy: Tror nok at den selen jeg har nå muligens ikke er riktig tilpasset henne. Tusen takk for svar! :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Tijon: Selvsagt hjelper jeg til og holder i bøyla, men hun kan ikke stoppe på flatmark engang uten at selen fyker over hodet på henne. Forventer på ingen måte at hun skal kunne holde igjen hele vekta av pulken selv :ahappy: Tror nok at den selen jeg har nå muligens ikke er riktig tilpasset henne. Tusen takk for svar! :drool:

Hehe mente ikke at jeg trodde du ikke holdt igjen i det hele tatt, men hvis du holder i bøyla må du jo frem til bøyla og ta tak før du kan hjelpe til å holde igjen. Kjører du bak i en line kan du holde igjen med en gang pulken glir litt for langt forover og når dere skal stoppe på flatmark eller slake bakker uten at du først må gå frem til bøyla. Selvfølgelig må sela være rett tilpassa, det er viktig, men selv en rett tilpassa sele vil gå frem over mot hundens hode hvis den må stoppe en pulk i fart selv. Men jeg har ikke opplevd at den har gått over hundens hode så hunden kommer ut av sela (uten at den prøver på det). En kobisele skal sitte tett rundt halsen, ikke være i veien for ribbeina og rekke omtrent til halefeste (hvis det er en kobisele som ligner en nomesele bare med rinder på sidene). Hvordan hund er det du har da? Har du en sånn kombisele? Bruker du den stroppen som går rundt hundens brystkasse? Komtesele har jeg aldri prøvd, men de er jo fryktelig store og tunge (ihvertfall når de blir våte). Men, kanskje en komte passer bedre til dere. Ellers kan det nok hende at det er en treningssak for hunden å f.eks. ikke bråstoppe. Og kanskje du må hjelpe hunden i starten med en line til å lære rolige nedbremsinger så den ikke blir dytta fremover ved en bråstopp? Å lære å bil en god pulkhund er mer enn å bare lære å trekke fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.hundeshop.no/komteselehurtta_sele

Noen som har noe erfaring med sele nr. 2 på linken ovenfor? Vil den løse noe av pulken-tar-igjen-hunden problemet?

Har en wheaten terrier tispe, ganske stor for rasen. Ja, har en type kombisele. Har mista brystkassestroppen, men bruker en linkende stropp uten at det hjelper noe. Er litt redd for at en komtesele vil bli for stor og tung. Tusen takk for utfyllende svar! :ahappy:

*dobbelpost. bruk redigeringsfunksjon. mod. raksha*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...