Gå til innhold
Hundesonen.no

Brainstorming- trenger litt hjelp av flinke sonenmennesker


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har lyst til å komme med noen tanker ang. disse to problemstillingene:

Eutanasi som etisk problem, og Etiske dilemmaer ved livets begynnelse (antar det er snakk om alt fra prevensjon til abort til. ja). Faget er Menneskesyn og verdivalg.

EDIT: vil forresten gjerne ha deres synspunkter på forskning på befruktede egg, donorsøsken (Mehmetsaken), hjerne-hjertedød osv.

Skrevet
Noen som har lyst til å komme med noen tanker ang. disse to problemstillingene:

Eutanasi som etisk problem, og Etiske dilemmaer ved livets begynnelse (antar det er snakk om alt fra prevensjon til abort til. ja). Faget er Menneskesyn og verdivalg.

EDIT: vil forresten gjerne ha deres synspunkter på forskning på befruktede egg, donorsøsken (Mehmetsaken), hjerne-hjertedød osv.

Det første dilemmaet skjønte jeg ikke :( . Hva er eutanasi?

Når det gjelder den andre problemstillingen, må jeg si at det er utfordringene rundt det at stadig mindre premature barn reddes ofte med store fysiske og psykiske handicap som konsekvens, og selektering av fostre ved fostervannsdiagnostikk som er de to "etiske dilemmaene ved livets begynnelse" som har engasjert meg mest, på grunn av min fagbakgrunn og mitt yrke.

På den ene siden kan voksne kvinner nå velge bort fostre der det blir konstantert Downs syndrom eller ryggmarksbrokk. På den andre siden "reddes" små babyer med store hjerneskader etter hjerneblødninger som igjen er konsekvenser av alt for tidlige fødsler. Man vet at de aldri vil få et "fullverdig" liv (hva nå det er, samfunnsnyttig kanskje), mens vi samtidig vet at mange med Downs syndrom eller ryggmarksbrokk kan vokse opp og ha en utmerket livskvalitet.

Dette var noen refleksjoner rundt noen variabler innen din problemstilling, uten at jeg med dette vil ta stilling til "rett" eller "galt". Med det er vel det som kjennetegner et etisk dilemma, ikke sant?

Skrevet

Disse debattene hadde vi ørti ganger på videregående husker jeg;

- Eutanasi (Dødshjelp)

Vi velger ikke når vi starter livet, og vi velger heller ikke når vi avslutter det. Livet er ikke en ting som kan skrues av og på, og i situasjoner med intens smerte tror jeg "dødsutgangen" virker mye mer lokkende enn tanken på mer smerte i fremtiden. Likevel er det svært mange som overlever og klarer seg godt med sykdommer og tilfeller der mange kjemper for aktiv dødshjelp - etter min mening er døden enkleste vei ut, og noe vi ofte kan mene der og da. Tanken er ikke nødvendigvis den samme et døgn, en uke, en måned, et år etter. Man setter et annet menneske i en situasjon der det fysisk avliver et menneske. Dette er galt ved dødsstraff. Det er galt ved aktiv dødshjelp. En viktig del av diskusjonen bør også være det etiske dilemmaet for legen som i såfall skulle utført prosedyren - legers jobb er å redde liv, ikke ta dem. Ved hjerne- eller hjertedød er personen bare fysisk i livet ved hjelp av en boks, passiv dødshjelp er forståelig, og også fullt lov i Norge.

- Abort av fostre med downs e.l. er ikke bare etisk, men også økonomisk. En mye større økonomisk byrde, og byrde på livet og deg selv, med et barn med downs enn et "friskt" barn. Du burde dra inn noe om fosterets alder - i andre land kan de abortere enda lenger - er det mer etisk med "morgenen-etter-pillen" enn fostervannsprøveresultataborten?

Skrevet

Takk for svar alle sammen! Hadde eksamen i dag, og jeg fikk både om eutanasi og provosert abort, som jeg trodde på forhånd. Dessverre fikk jeg ikke skrive fritt (hehehe), så jeg måtte dra inn forskjellige livssyn som jeg visste lite om. Hm. Fikk iallefall sagt litt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...