Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syenst det blir lagt for lite vekt på tispens meatlitet, når man vil ha valper.

Joda, valpene er 50% mor og 50% far, MEN...

Måten mor er med valpene i valpekassen betyr UTROLIG mye.

De skal føle seg trygge og elsket fra dag 1, det er viktig.

Som Calina sier er også jobben oppdretter har med valpene veldig viktig.

Men mye kan ødelegges av eiere.

Eiere kan få en trygg og fin valp, men det er viktig at den tryggehten og kjærligheten fortsetter. Valpen blir tatt fra moren sin, søskenene sine, sengen sin og oppdretter.

ALT er nytt, og om ikke da eier gir valpen det den trenger av trygget, stabilitet og kjærlighet, kan utrolig mye ødelegges.

Så en hund med nervøsistet i linjene, som atpåtil blir preget av en nervøs mamma, har jo større sjanser for å bli nervøs enn en med "bare" en nervøs hund i linjene...

Er ikke oppdretter sitt ansvar bevist så er sjansene ennå større for å få en dårlig mentalt hund...

For ikke å snakke om hvis eier heller ikke har peil på hvordan behandle en hund...

Så her er det mange elementer.

Mange sjekker linjer for bra mentalitet opp og ned, men tar seg ikke bryderiet med å hilse på tispen, eller sjekke opp hos folk man stoler på hvordan tispen er...

Det er mange kull som kommer fra flotte linjer og burde ha all forutsening for å lykkes, men som man vet har vært hos oppdrettere som rett og slett ikke egner seg til å være oppdretter...

Så min mening er at det ikke holder å bare forelske seg i noen linjer.

Når man får høre om et planlagt kull, ville jeg først og fremst sjekket opp i om oppdretter tilfredstiller ditt kvalitets-krav!! Hvis ikke, glem dette kullet!

Hvordan er mor? Er hun mental-testet? Har du mulighet for å treffe henne? (om om du skal treffe henne...Du ser lite av mentaliteten om dere tar en tur i skogen med henne. Ta en tur til byen, med masse folk og lyder. DA ser du litt mer hva som bor i hunden! :wink: )

Etterpå ville jeg sjekket mentalitet, helse og eksteriør ikke bare oppover i linjene, men også utover. (mange virker å glemme at mor/far har søsken/tanter og onkler...)

Hvis alt er som man ønsker, ville jeg prøvd å besøke valpekassen flest mulig ganger, før man faktis bestemmer seg.

Da får man sett mor og valper sammen.

Vet at ikke dette er like lett for alle, det er store avstander etc etc, men om ikke du har muligheter selv, få andre til å sjekke opp oppdretter...

Og dog-web er jo et fantastisk hjelpemiddel til å sjekke opp linjer.

Ting kan skje, og de mest selvsikre foreldre kan få en skvetten hund, men om man har gjort hjemmeleksen sin skikkelig, er det i alle fall MYE MINDRE SJANSE for det, enn det ellers er... :D

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jada, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i brystet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

Skrevet

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Skrevet
 

Ja da, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i byrstet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

Skrevet

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

FORKASTELIG er det eneste som kan sies om slikt!

Det blir som en hund som mangler tenner.

Om eieren klarer å lure dommerne, og får hunden til nuch, så mangler den fremdeles tenner, og gir det videre til avkommene sine...

Men desverre er det mer av slikt enn mange aner!

(Som jeg skrev på en annen tråd før i dag;

En kjent rottis-oppdretter har nå valper etter en HD-D pappa. Angivelig fordi denne hannen er så vakker og har gjort det så bra på utstilling.)

Samme oppdretter har også endel hvitt.

Skrevet

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? ;)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:D

Hva mener dere andre?

Skrevet

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? :)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:)

Hva mener dere andre?

JEg er enig. Det er hunder som har dette ja, men det skal ikke være slik! Ergo - de skal ikke finnes!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...