Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syenst det blir lagt for lite vekt på tispens meatlitet, når man vil ha valper.

Joda, valpene er 50% mor og 50% far, MEN...

Måten mor er med valpene i valpekassen betyr UTROLIG mye.

De skal føle seg trygge og elsket fra dag 1, det er viktig.

Som Calina sier er også jobben oppdretter har med valpene veldig viktig.

Men mye kan ødelegges av eiere.

Eiere kan få en trygg og fin valp, men det er viktig at den tryggehten og kjærligheten fortsetter. Valpen blir tatt fra moren sin, søskenene sine, sengen sin og oppdretter.

ALT er nytt, og om ikke da eier gir valpen det den trenger av trygget, stabilitet og kjærlighet, kan utrolig mye ødelegges.

Så en hund med nervøsistet i linjene, som atpåtil blir preget av en nervøs mamma, har jo større sjanser for å bli nervøs enn en med "bare" en nervøs hund i linjene...

Er ikke oppdretter sitt ansvar bevist så er sjansene ennå større for å få en dårlig mentalt hund...

For ikke å snakke om hvis eier heller ikke har peil på hvordan behandle en hund...

Så her er det mange elementer.

Mange sjekker linjer for bra mentalitet opp og ned, men tar seg ikke bryderiet med å hilse på tispen, eller sjekke opp hos folk man stoler på hvordan tispen er...

Det er mange kull som kommer fra flotte linjer og burde ha all forutsening for å lykkes, men som man vet har vært hos oppdrettere som rett og slett ikke egner seg til å være oppdretter...

Så min mening er at det ikke holder å bare forelske seg i noen linjer.

Når man får høre om et planlagt kull, ville jeg først og fremst sjekket opp i om oppdretter tilfredstiller ditt kvalitets-krav!! Hvis ikke, glem dette kullet!

Hvordan er mor? Er hun mental-testet? Har du mulighet for å treffe henne? (om om du skal treffe henne...Du ser lite av mentaliteten om dere tar en tur i skogen med henne. Ta en tur til byen, med masse folk og lyder. DA ser du litt mer hva som bor i hunden! :wink: )

Etterpå ville jeg sjekket mentalitet, helse og eksteriør ikke bare oppover i linjene, men også utover. (mange virker å glemme at mor/far har søsken/tanter og onkler...)

Hvis alt er som man ønsker, ville jeg prøvd å besøke valpekassen flest mulig ganger, før man faktis bestemmer seg.

Da får man sett mor og valper sammen.

Vet at ikke dette er like lett for alle, det er store avstander etc etc, men om ikke du har muligheter selv, få andre til å sjekke opp oppdretter...

Og dog-web er jo et fantastisk hjelpemiddel til å sjekke opp linjer.

Ting kan skje, og de mest selvsikre foreldre kan få en skvetten hund, men om man har gjort hjemmeleksen sin skikkelig, er det i alle fall MYE MINDRE SJANSE for det, enn det ellers er... :D

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jada, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i brystet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

Skrevet

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Skrevet
 

Ja da, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i byrstet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

Skrevet

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

FORKASTELIG er det eneste som kan sies om slikt!

Det blir som en hund som mangler tenner.

Om eieren klarer å lure dommerne, og får hunden til nuch, så mangler den fremdeles tenner, og gir det videre til avkommene sine...

Men desverre er det mer av slikt enn mange aner!

(Som jeg skrev på en annen tråd før i dag;

En kjent rottis-oppdretter har nå valper etter en HD-D pappa. Angivelig fordi denne hannen er så vakker og har gjort det så bra på utstilling.)

Samme oppdretter har også endel hvitt.

Skrevet

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? ;)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:D

Hva mener dere andre?

Skrevet

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? :)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:)

Hva mener dere andre?

JEg er enig. Det er hunder som har dette ja, men det skal ikke være slik! Ergo - de skal ikke finnes!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...