Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

Jeg syenst det blir lagt for lite vekt på tispens meatlitet, når man vil ha valper.

Joda, valpene er 50% mor og 50% far, MEN...

Måten mor er med valpene i valpekassen betyr UTROLIG mye.

De skal føle seg trygge og elsket fra dag 1, det er viktig.

Som Calina sier er også jobben oppdretter har med valpene veldig viktig.

Men mye kan ødelegges av eiere.

Eiere kan få en trygg og fin valp, men det er viktig at den tryggehten og kjærligheten fortsetter. Valpen blir tatt fra moren sin, søskenene sine, sengen sin og oppdretter.

ALT er nytt, og om ikke da eier gir valpen det den trenger av trygget, stabilitet og kjærlighet, kan utrolig mye ødelegges.

Så en hund med nervøsistet i linjene, som atpåtil blir preget av en nervøs mamma, har jo større sjanser for å bli nervøs enn en med "bare" en nervøs hund i linjene...

Er ikke oppdretter sitt ansvar bevist så er sjansene ennå større for å få en dårlig mentalt hund...

For ikke å snakke om hvis eier heller ikke har peil på hvordan behandle en hund...

Så her er det mange elementer.

Mange sjekker linjer for bra mentalitet opp og ned, men tar seg ikke bryderiet med å hilse på tispen, eller sjekke opp hos folk man stoler på hvordan tispen er...

Det er mange kull som kommer fra flotte linjer og burde ha all forutsening for å lykkes, men som man vet har vært hos oppdrettere som rett og slett ikke egner seg til å være oppdretter...

Så min mening er at det ikke holder å bare forelske seg i noen linjer.

Når man får høre om et planlagt kull, ville jeg først og fremst sjekket opp i om oppdretter tilfredstiller ditt kvalitets-krav!! Hvis ikke, glem dette kullet!

Hvordan er mor? Er hun mental-testet? Har du mulighet for å treffe henne? (om om du skal treffe henne...Du ser lite av mentaliteten om dere tar en tur i skogen med henne. Ta en tur til byen, med masse folk og lyder. DA ser du litt mer hva som bor i hunden! :wink: )

Etterpå ville jeg sjekket mentalitet, helse og eksteriør ikke bare oppover i linjene, men også utover. (mange virker å glemme at mor/far har søsken/tanter og onkler...)

Hvis alt er som man ønsker, ville jeg prøvd å besøke valpekassen flest mulig ganger, før man faktis bestemmer seg.

Da får man sett mor og valper sammen.

Vet at ikke dette er like lett for alle, det er store avstander etc etc, men om ikke du har muligheter selv, få andre til å sjekke opp oppdretter...

Og dog-web er jo et fantastisk hjelpemiddel til å sjekke opp linjer.

Ting kan skje, og de mest selvsikre foreldre kan få en skvetten hund, men om man har gjort hjemmeleksen sin skikkelig, er det i alle fall MYE MINDRE SJANSE for det, enn det ellers er... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jada, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i brystet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja da, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i byrstet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

FORKASTELIG er det eneste som kan sies om slikt!

Det blir som en hund som mangler tenner.

Om eieren klarer å lure dommerne, og får hunden til nuch, så mangler den fremdeles tenner, og gir det videre til avkommene sine...

Men desverre er det mer av slikt enn mange aner!

(Som jeg skrev på en annen tråd før i dag;

En kjent rottis-oppdretter har nå valper etter en HD-D pappa. Angivelig fordi denne hannen er så vakker og har gjort det så bra på utstilling.)

Samme oppdretter har også endel hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? ;)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:D

Hva mener dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? :)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:)

Hva mener dere andre?

JEg er enig. Det er hunder som har dette ja, men det skal ikke være slik! Ergo - de skal ikke finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...