Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

Jeg syenst det blir lagt for lite vekt på tispens meatlitet, når man vil ha valper.

Joda, valpene er 50% mor og 50% far, MEN...

Måten mor er med valpene i valpekassen betyr UTROLIG mye.

De skal føle seg trygge og elsket fra dag 1, det er viktig.

Som Calina sier er også jobben oppdretter har med valpene veldig viktig.

Men mye kan ødelegges av eiere.

Eiere kan få en trygg og fin valp, men det er viktig at den tryggehten og kjærligheten fortsetter. Valpen blir tatt fra moren sin, søskenene sine, sengen sin og oppdretter.

ALT er nytt, og om ikke da eier gir valpen det den trenger av trygget, stabilitet og kjærlighet, kan utrolig mye ødelegges.

Så en hund med nervøsistet i linjene, som atpåtil blir preget av en nervøs mamma, har jo større sjanser for å bli nervøs enn en med "bare" en nervøs hund i linjene...

Er ikke oppdretter sitt ansvar bevist så er sjansene ennå større for å få en dårlig mentalt hund...

For ikke å snakke om hvis eier heller ikke har peil på hvordan behandle en hund...

Så her er det mange elementer.

Mange sjekker linjer for bra mentalitet opp og ned, men tar seg ikke bryderiet med å hilse på tispen, eller sjekke opp hos folk man stoler på hvordan tispen er...

Det er mange kull som kommer fra flotte linjer og burde ha all forutsening for å lykkes, men som man vet har vært hos oppdrettere som rett og slett ikke egner seg til å være oppdretter...

Så min mening er at det ikke holder å bare forelske seg i noen linjer.

Når man får høre om et planlagt kull, ville jeg først og fremst sjekket opp i om oppdretter tilfredstiller ditt kvalitets-krav!! Hvis ikke, glem dette kullet!

Hvordan er mor? Er hun mental-testet? Har du mulighet for å treffe henne? (om om du skal treffe henne...Du ser lite av mentaliteten om dere tar en tur i skogen med henne. Ta en tur til byen, med masse folk og lyder. DA ser du litt mer hva som bor i hunden! :wink: )

Etterpå ville jeg sjekket mentalitet, helse og eksteriør ikke bare oppover i linjene, men også utover. (mange virker å glemme at mor/far har søsken/tanter og onkler...)

Hvis alt er som man ønsker, ville jeg prøvd å besøke valpekassen flest mulig ganger, før man faktis bestemmer seg.

Da får man sett mor og valper sammen.

Vet at ikke dette er like lett for alle, det er store avstander etc etc, men om ikke du har muligheter selv, få andre til å sjekke opp oppdretter...

Og dog-web er jo et fantastisk hjelpemiddel til å sjekke opp linjer.

Ting kan skje, og de mest selvsikre foreldre kan få en skvetten hund, men om man har gjort hjemmeleksen sin skikkelig, er det i alle fall MYE MINDRE SJANSE for det, enn det ellers er... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jada, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i brystet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja da, det blir født hunder med mye rart, men seriøse oppdrettere avler ikke videre på hunder med feil, for de gir som oftest samme feil videre til valpene sine eller hopper over et ledd eller to, så kommer feilen frem igjen.

Vet at noen avler på dober/rottis med hvit i byrstet, og det synest jeg er forkastelig.

Dette er hunder som ikke tilfredstiller rasekravet, og da bør det ikke avles på.

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de "store" innen Rottweiler hadde hvit flekk i brystet. Denne kamuflerte de godt og avlet i vei på hunden. Har kommet mangt ett avkom etter han med hvite flekker. Og han er ikke den eneste. Er ett par "store" oppdrettere som avler på hunder med hvitt i brystet fordi de etter kamuflering har gjort det bra på utstilling.

FORKASTELIG er det eneste som kan sies om slikt!

Det blir som en hund som mangler tenner.

Om eieren klarer å lure dommerne, og får hunden til nuch, så mangler den fremdeles tenner, og gir det videre til avkommene sine...

Men desverre er det mer av slikt enn mange aner!

(Som jeg skrev på en annen tråd før i dag;

En kjent rottis-oppdretter har nå valper etter en HD-D pappa. Angivelig fordi denne hannen er så vakker og har gjort det så bra på utstilling.)

Samme oppdretter har også endel hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig klar over at dette er en feil, men å si det ikke finnes Dobermann og Rottweiler som har hvite hår, det var det jeg kommenterte.

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? ;)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:D

Hva mener dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev vel ikke at det ikke finnes rottiser og dobere med hvite hår?? :)

Jeg sa at disser rasene ikke hadde hvite hår, og det holder jeg fast på.

Det blir som å si at scafere har 10 tenner.

Det er sikkert noen som har det, men det er ikke innenfor rasekravet, og dermed så har ikke shafere det!!

Man snakker jo generelt, og da må jo det være slik rasene SKAL være, og ikke noe de forkjellige kan være, og som en dommer ville kastet rett ut av utstillings-ringen om vedkommende hadde oppdaget det...

Vet at dette bare er flisespikkeri, men jeg mener faktsik at jeg har rett her...hahaha :D:D:)

Hva mener dere andre?

JEg er enig. Det er hunder som har dette ja, men det skal ikke være slik! Ergo - de skal ikke finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...