hund og mat + barn

[RaW_DeNiM]

Vel nå skjedde nettopp det jeg håpte aldri skulle skje. maia står og spiser og jeg ber guttungen klappe henne mens hun spiste så hun ble vandt til det. Hun skvatt til en gang og fortsatte og spise. ba han klappe henne en gang til og hun skvatt igjen. og da bøyer guttungen seg ned og hun hopper opp og "glefser" han i ansiktet. ingen skade skjedd eller noe sånnt. Hun viste heller ingen aggresjon. Jeg kan stå å rote i matskåla uten at hun bryr seg. Ungen er 5 år og bikkja 4mnd. hun liker forresten og tygge på haka når hun skal kose og da hopper hun forsåvidt opp på samme måte som denne gangen. Hun viser heller ingen aggresjon angående bein eller griseøre. Maia fikk høre det bra da det skjedde. Må sies at guttungen kom bakfra og siden rasen har begrenset med syn på sidene så ser hun lite hva som kommer bak henne. Noen tips og triks? Letteste ville jo vært enkelt og bare si til han at han skal la henne være i fred mens hun spiser men føler at det ikke er helt rett med tanke på barn-hund osv. Og avliving er uaktuellt.

[siljestokka]

Hva er vitsen med å terge en hund når den spiser i det hele ? Du "trigger" den jo til å glefse.

[RaW_DeNiM]

Er ikke snakk om å terge her. Men for å finne ut hvordan hun er med mat og barn. Og er vel bedre å "trene" på det mens hun er liten enn når hun er stor og har større mulighet for å gjøre noen skade. Men men. lettest er vel og holde ungen unna.

[ElinT]

En femåring har ingenting å gjøre i nærheten av en hund som spiser uansett hvor snill og tålmodig hunden måtte være. La hunden få matro, og lær barnet at hunden skal ikke forstyrres når den spiser. Jeg har også lært min gutt at hvis han ser at en av hundene spiser/stjeler noe uten at jeg ser det så har han ikke lov til å røre hunden, da sier han fra til meg.

[Tøfflus]

Hadde "noen" klappet på meg når jeg spiste hadde jeg også "glefset". Og hadde "noen" latt meg få høre det bra da kan jeg love deg jeg hadde blitt gretten, selvom jeg i utgangspunktet ikke var det.

Og jeg er menneske...og voksen.

La både hunden og ungen din få matro.

[Nirm]

Hunden din går vekk to ganger faktisk. Og den tredje gangen du presser ungen på valpen så reagerer den tydeligvis på en eller annen måte. Hadde det skjedd noe der og da, kunne du skyldt på kun EN person, og det er deg selv. At du faktisk korrigerer hunden din i tillegg (regner med det er det du gjorde siden den fikk "bra høre det"), er ganske urettferdig mot valpen i mine øyne...

Skal du absolutt lære ungen og hunden å være i samme matfat (ser ikke helt poenget med det da...), så gi heller ungen en neve med tørrfôr eller noe enda bedre og la han kaste det i matfatet til hunden eller gi den det...

[helle]

Syns det var en merkelig metode du hadde brukt.

Ta heller, som Nirm sier, å la barnet gi noe enda bedre til hunden når den spiser. Etterhvert vil hunden skjønne at mennesker ikke er kommer bort for å stjele maten, men at den faktisk kan få noe enda bedre når de kommer bort..

Jeg ville også lært barnet ditt å aldri gå bort til hunden når den spiser, spesielt når det ikke er voksne i nærheten.

[Moondance]

Jeg appluderer Nirms innlegg. To advarsler og så ett glefs kaller jeg fint hundespråk. Og hunden skadet ikke engang barnet.

Også helt enig hvordan dette skal innlæres (i den grad det er behov for det), la gutten komme med noen nye og enda bedre godbiter. Når det gjelder fysisk håndtering så lær hunden å godta det uten maten tilstede.

[RaW_DeNiM]

jaja. sorry vet det ikke var helt rett av meg nå. er bare ett menneske jeg og. lærer av mine feil.

ediT: med nærmere ettertanke så innser jeg det var helt idiotisk av meg i bunn og grunn.

[belgerac]

Prøv heller å la ungen holde matskåla for valpen mens den spiser.

NB! Ungen skal IKKE komme å ta matskåla mens hunden spiser, men servere hunden. Håper du forstod forskjellen

[RaW_DeNiM]

Joda. derfor jeg skrev det her så folk kunne si sine meninger så jeg kan se hva jeg gjør feil og eventuellt forbedre meg til og bli en bedre hunde eier.

[helle]

En annen ting du kan gjøre er å trene bytte lek med hunden din. Om den gir fra seg noe som den syns er godt eller gøy (f.eks godbit eller leke, sokk, sko osv), så får den noe bedre tilbake. Da kan man unngå en hund som forsvarer det den har.

[belgerac]

En annen ting du kan gjøre er å trene bytte lek med hunden din. Om den gir fra seg noe som den syns er godt eller gøy (f.eks godbit eller leke, sokk, sko osv), så får den noe bedre tilbake. Da kan man unngå en hund som forsvarer det den har.

NB! (igjen)

Når man trener byttelek er det utrolig viktig at man er nøye med enkelte detaljer. Hunden må overhodet ikke få noen følelse av at du (eller barnet) er ute etter noe hunden har. Å se intenst på hunden mens en går og griper etter det den har i kjeften, er selve skrekkbildet på dårlig byttetrening *grøss* Jeg vet om folk som har trent på seg hunder med matforsvar gjennom å drive ukyndig byttetrening på denne måten. Huff!

Det er fort gjort å gjøre det altfor vanskelig for hunden, og man begynner (i beste fall) å lokke hunden, eller i (verste fall) å gripe etter det hunden bærer/tygger på. Planlagt byttetrening starter du med enklere saker enn bein, leker, sokker og slikt.

Benytt ellers enhver sjanse til å belønne når hunden slipper noe tilfeldig. Ha alltid noen godbiter tilgjengelig og følg med på hunden, så finner du nok mange anledninger til å belønne frivillige slipper. Du kan etter hvert begynne å sette kommando "slipp" når den begynner å bære på/slippe ting oftere og oftere for å få godbiter.

Måtte bare nevne dette

[RaW_DeNiM]

vel hadde bare hunden min likt noen leker. Har kjøpt all verdens baller og greier til henne men.. neh hun bare lukter på dem og lar dem ligge. Og bein og griseører osv er vel det eneste hun vil leke med + en bamse. Hun skvetter lett om man kommer bak henne siden hun har begrenset sidesyn pga valkene. tilbake til den uheldige episoden så er det ikke sikkert Maia så guttungen før han tok på henne og så var hun dypt fokusert på maten så hun skvatt til. har aldri hatt noen problemer med å ta ting ut av munnen eller noe. og hun har heller aldri visst aggresjon ovenfor noe menneske eller dyr. Så det er vel som dem sier min feil som sa at sønnen min skulle klappe henne der og da. Ga han litt mat så han kunne mate henne fra hånden og det var ikke noe problem. Men er jo i grunn ingen grunn til at det skal være noen rundt henne mens hun spiser heller.

[Guest 2ne]

Jeg har hatt barn og hund samtidig i straks fjorten år (og føler meg skikkelig gammel når jeg sier det), og jeg har aldri noen gang latt mine barn drive i matkoppene til hundene, samme om de har hatt matforsvar eller ikke (hundene altså, ungene deler mer enn gjerne mat *flir*). De har heller aldri fått lov å ta fra hundene noe, det være seg mat, leker, tyggebein eller noe, det er det jeg som gjør - ikke fordi det har vært et problem, men for å unngå at det blir det.

Mine barn har alltid "måtte overtale" hundene til å gjøre som de vil, bestikke med godbiter, bytte med noe som er bedre, slike ting. De får lov å gi de mat, men de får ikke ta det fra dem. Jeg syns det har fungert fint hos oss, da har aldri barn og hund kommet i konflikt. Jeg har nok vært veldig føre var i alt, men jeg syns det er bedre enn å oppleve det du har opplevd i dag - eller værre. Det har alltid vært et stort poeng hos oss at hundene skal få være i fred når de spiser eller når de sover, og det er en regel det rett og slett ikke er lov til å bryte!

Vi har ikke "trent" spesielt på at barna skal kunne gi eller bytte med hundene, det har bare vært lagt opp til at de - barna - skal tilby noe som hunden heller vil ha. Det har de syns vært gøy også, å få lov til å gi hundene noe de virkelig vil ha. All kontakt mellom hund og barn skal være udelt positivt, egentlig. De har fått lov å gi de matskålene, mot at hunden skal sitte pent og vente på værsågod, det syns barna er gøy, og hundene "lærer" (eller kanskje mer erfarer) at selv barna kan være kjekke å ha - eldstefrøkna her er ram, og tigger konstant hos pikebarnet, hun er tydeligvis den som er lettest å overbevise om at man er nesten ihjelsultet, mener hun

Det er veldig koselig når man har hunder som er glad for å se barna (jeg vokste opp med en hund som syns barn var rimelig oppskrytte greier, og det var lite trivelig), og som gjerne vil være sammen med dem, men da må man fjerne ting som man kan få konflikt om, tror jeg. Det har som nevnt fungert veldig bra hos oss

[RaW_DeNiM]

Joda. Du har nok helt rett i det du sier. Maia elsker jo barn og leke med barn (under oppsyn selvfølgelig). Hun er jo ett barn selv og litt voldsom til tider ( i mine øyne) men ikke sånn at det blir no bråk ut av det. Hun skal jo absolutt opp i trynet på dem for å slikke og nappe øret, dra av buksa på guttungen osv. Er ikke helt glad i at hun skal opp i ansiktet men alt må jo læres. Både fra barn og hunden sin side. Da sønnen min blir helt rabiat til tider og han har null kontroll så får dem kun holde på i kortere perioder om gangen så det ikke blir for voldsomt, da hund tøyer grensene hele tiden og unge som blir bare mer og mer hyper for hvert minutt så kan det fort bli en av dem som hyler. Men det har heldigvis ikke skjedd og skal heller ikke skje. Men enn så lenge har ikke hunden vist noe tegn til aggresjon på noen som helst måte. (utenom når hun er ute og innbiller seg at hun ser noe og skal passe på). Tigger heller ikke ved matbordet da det er noe jeg ikke tillater. Så hun er mer eller mindre en engel. Og det som skjedde i dag var vel mer eller mindre min egen feil.

[MariaN]

Du skriver at du kan røre matskåla, men ikke ungen.

Dette er ikke det samme, men det er heller ikke helt ulikt:

Jeg kan røre maten, ta på bikkja, og ta fra han mat/bein uten problem. MEN når kattungene nærmer seg matskåla når han spiser 'knurrer/brummer' han. Og kattungene løper bort.

[Guest 2ne]

Vel, nå er sønnen din fortsatt et forholdsvis lite barn, og Maia er fortsatt en liten valp, jeg regner med at den litt intense opp i ansiktet og nappe i øret-greia vil gå over iløpet av en måneds tid om hun avledes fra å gjøre sånt. Jeg skriver avlede fordi jeg får litt inntrykk av at du er litt "gammeldags", når du skriver ting som at hun fikk høre det, tøyer grenser og lignende. En så liten valp skal ikke straffes, den vet ikke om hva som er lov eller ikke, og den må lære det før du evt. straffer. Mentalt er hun vel som en 1-2 år gammel unge, sant? Og man lar ikke et så lite barn få høre det selv om det driver og tester ut grenser

For dette med å teste ut ting, er også en del av det å lære. De prøver om de kan gjøre sånn og slik, går det greit så fortsetter de, går det ikke, så kan de prøve litt til, bare for å se om det fortsatt ikke går, sant? Nå blir en valp "stor" mye raskere enn et barn, så det er greit å moderere sånt man ikke vil ha av atferder fra begynnelsen av, men valpen må fortsatt lære hva som ikke er lov FØR man kan gå inn og straffe den (og da mener jeg alt fra kjeft til å fysisk straffe den).

Jeg tror du er inne på noe veldig riktig når du skriver at de bare får leke en kort stund. Selvbeherskelse er ikke lett hverken for et barn eller en hund, så det er viktig at du er der og bryter av FØR de blir over-gira. De får lov å leke så lenge det er gøy, men så skal man avbryte før det går over til å bli noe annet - og den delen er vanskelig i begynnelsen (du må jo lære du og )

Det kan være greit å lære både barn og hund en "nok nå"-kommando. Når du syns de burde gi seg, sier du "nok nå", også finner du på noe roligere med begge to - som å gi godbiter (det å spise roer ned valpen, og det å få gi godbiter vil bygge et positivt forhold til barnet ditt - og barn syns som regel det er veldig gøy å få gi hunder mat). Lær sønnen din å gi godbiter med flat hånd, så slipper han å få vondt av tennene (de er jo ofte litt uvørne disse valpene), så kan dere etterhvert lære Maia at hun må vente på å få godbiten, f.eks ved at hun må vente til hun får værsågod. Men det er viktig at du er konsekvent på en evt. "nok nå"-kommando, for både barn og valp er i en alder hvor de vil teste om det fungerer å mase litt til, går det an å overtale deg til å få holde på litt til.

Dere kan også ha en "kosestund", om Maia liker å bli koset med? Da sitter dere alle på gulvet og stryker over Maia. Det vil og roe ned en valp, og sønnen din vil lære å "kose riktig" med hunden. Det kan dog bli kjedelig ganske fort for en aktiv femåring, så da blir det det samme som ved lek - avbryt før det går over i noe annet, poenget er bare å få roet ned begge to etter at de har lekt.

Det er viktig at man går inn og styrer lek og kos mellom barn og hund når de er så små begge to, de vet ikke bedre, og trenger å lære hvordan de får lov å omgås. Det er litt jobb, men det blir veldig mye koseligere å ha hund og barn sammen om man har faste regler begge følger for hvordan man får lov å leke og kose - og når man ikke får lov å leke og kose (det er jo en "bivirkning" av sånn type "trening".. hehe)

EDIT: En annen kommando som kan være greit å lære valpen (barnet og, forsåvidt ) er "Nei". Det er mange måter å lære inn nei på, man kan f.eks. legge en godbit på gulvet som man forhindrer valpen i å ta mens man sier nei (holde over godbiten), for så å gi den en ANNEN godbit når den gir opp å prøve å få tak i den som ligger på gulvet. Poenget med at det skal være en annen godbit, er jo at den som ligger på gulvet ikke er lov, og om den lar den være, så vil den få en annen - og kanskje bedre - godbit. Dette går forholdsvis fort å lære den, og da overfører man det til andre ting - man sier nei, og når den ikke tar det den prøver å ta, får den noe annet istedet, om du skjønner hva jeg mener?

[RaW_DeNiM]

Jeg bruker ikke fysisk makt på hunden så det er sagt. Har brukt ordet "NEI" på alt som er galt og hun forstår det. Og gjør hun noe riktig så får hun ros så det holder (+ godbiter). Og Maia forstår når hun har gjort noe galt for da løper hun og gjemmer seg. Så kan ikke se behovet for å ta henne i nakkeskinnet eller noe sånnt. Og japp forstår godt hva du mener;)

[akela]

Jeg tror jeg ville vært litt forsiktig her.... fordi jeg tror ditt syn på hunder "kræsjer" litt med den rasen/det individet du har...

En valp på fire måneder som "skjønner at den har gjort noe galt og løper og gjemmer seg"; i min bok er dette en valp som skjønner at NOE er galt, men som blir så usikker på deg eller på situasjonen at den stikker av. Og det er IKKE bra. Skal man gå inn og korrigere, så skal det være så kjapt og "usint" - men bestemt - og så skal man sekundet etter "forsones" med hunden; altså at du skrur av og er blid igjen. Når den eldste hunden her korrigerer den yngre, så er den streng - men sekundet etter, når den yngre har hørt, så susses den på av den eldre og tilliten er gjenopprettet. Folk har lett for å gå og "skule" litt, være irritert over tid, og det er ikke bra for å bygge opp tillitsforholdet til en valp.

Shar-peier er noen særinger, og det er viktig å huske på når du oppdrar dem - at "sære raser" sjelden reagerer bra på tradisjonell dressur, med fy og nei, enten det er ridgebacker eller basenjier eller andre ikke så førerorienterte raser med en dose "tenke seg om selv".

En hund som går i forsvar har sjelden eller aldri godt av å bli tatt, da blir den verre. Rasen du har, er kanskje litt "mørke", kjenner dem ikke godt, men du har kanskje ikke allverden å gå på, så jeg tror jeg hadde vært nøye med å jobbe positivt i forhold til uønsket atferd - at du lærer deg å forebygge "hendelser", og rose alt som er bra, heller enn å vente til det negative skjer og så si fy eller nei.

Samtidig så synes jeg det å drive med såpass matforsvar ikke er så veldig ålreit hos en fire måneder gammel valp... uansett hvor "politisk ukorrekt" det er blant dem som mener hunder har en "rett" til å få være i fred når de spiser. Jeg vil ha hunder hvor jeg SLIPPER å tenke på om de er "nok i fred" eller ikke rundt matskålen sin, jeg - og det får man også ta tidlig, men på den "pene" måten.

Så det å venne den til den "pene måten", altså å ha en positiv forventning når noen kommer bort nær matskålen, er langt å foretrekke... Ja, hunder skal få ha maten sin i fred - men det å ha maten i fred må bety at de skal tåle at noen tilfeldig kommer borti dem hvis de spiser uten å glefse, får forbi og lignende. Har vært borti hunder der eier til slutt ikke kunne være i samme ROM fordi den skulle ha "fred"... og det holder liksom ikke. Det er DENNE balansen det gjelder å finne ut av.

Og så gjelder det å lære guttungen noen "kjøreregler" for å omgås hvalpen, som dette med å ta det med ro, gi hunden tid til å "oppdage" ham, til ikke å herje - samtidig som du "herder" hvalpen litt, og lærer den å takle viltre barn, og at dette ikke er noe "farlig", men kanskje tvert imot en verdi. Igjen en balanse

Jeg har en hund som er litt forsiktig rundt barn, og har da hjelp av mitt faste "hundeoppdrager"-barn, som er en ganske vilter jente et år eldre enn sønnen din, som er flink til å ta instruksjon - men som også er livat nok til at "tåler de henne, tåler de de fleste". Stikkordet er godbiter, godbiter, godbiter, og at hunden må gjøre noe for dem. Dermed får hun litt kontroll (under mitt nøye oppsyn), og hundene forbinder henne med mat og atter mat og gleder seg. Vi går også mye tur sammen med henne og søsknene, og det er bra team-building. Vi jobber med bytting også, at hundene skal slippe når hun sier slipp (slik jeg lærer henne å si det), så vanker det mat.

Jeg tror trygge hunder ikke har noe behov for å "markere" seg overfor barn, og at de som gjør det, kanskje gjør det som en reaksjon på at de kanskje er usikre og "trenger" det... som hvis de oppdras strengt av de voksne, eller hvis de ikke får lære på en trygg måte at sånn gjør man ikke. Veldig uvitenskapelig og personlig synsing... men jeg tror altså at det er noe.

Du kan ikke alltid være der, selv om det er in å hevde at barn aldri skal være alene med hunder - så vil det jo skje i en normal husholdning. Jeg vokste opp med hunder rundt meg, men med strenge foreldre som både oppdro oss og bikkjene. Hundene var bare der, de var en naturlig del av huset, vi tok ikke så mye særhensyn, de var med i farta sammen med oss.

Ellers sier 2ne mye bra om holdningene rundt dette, så jeg håper du finner ut av hvordan du vil gjøre saker og ting.

[RaW_DeNiM]

tror du missforstår litt. Altså hun løper ikke og gjemmer seg med halen mellom beina og redd meg. Men hun har altid hørt på meg den stunden jeg har hatt henne.. har ikke hatt behov for å "ta" henne så ofte. og jeg roper aldri til henne. Shar pei er en sta rase det er sant. Men hun forstår fort hva som er lov og ikke lov. Hun er overhodet ikke utrygg på noen måte. Men rasen kan være litt skvetten om man kommer bak dem siden dem ikke ser noe der bak uten og måtte snu seg 180 grader rundt. Hun har aldri vist tegn til aggresjon. til og med ikke i går. Men nå skal ikke jeg begynne og forsvare det ene eller det andre

[RaW_DeNiM]

Vel nå har jeg brukt litt tid sammens med sønn og hund . Og prøvde å la sønnen min gi henne noen pølse biter (noe hun elsker over alt på jord) Så da sa jeg til sønnen min at først skulle han si sitt til henne noe hun gjorde og deretter tilby pølsa. Det som skjedde var at Maia rolig strekte ansiktet forover og tok pølsebitene. Prøvde også det som noen nevnte tidligere i tråden og tilby noe og si nei og belønne med annen godbit og det funker toppers så langt. men det med matskåla er vel noe vi alle må godta at hun vil ha i fred. Siden hun ikke er aggresiv ovenfor godbiter og sånne ting kan jeg ikke klage. alle ting kan forbedres og det skal det. Skal seff ta noen kurs i det ene og det andre etter hvert. Men takker så mye for innspill og råd og alt det der:D