Han følger etter meg.

[Torunn1]

Julian har nå vært her i nesten 2 uker. Jeg vet godt hvorfor han følger etter meg overalt, og visste det ville komme. Men når kan jeg begynne å trene litt på å ikke gå i hælene på meg overalt? Bør han få enda litt mer tid her først, eller kan jeg begynne litt nå? F.eks be han bli, om jeg bare skal gå 7 skritt over stuegulvet her. Be han bli igjen nede hvis jeg bare skal opp på do osv? Bør jeg da kanskje stenge trappen opp så han ikke kan komme etter?

Noen som har noen tanker og meninger om dette?

Torunn

[lise og bajas]

tips om dette ønsker jeg også. hunden her er 4 mnd og fotfølger matmor døgnet rundt

[Einstein&Charlie]

tips om dette ønsker jeg også. hunden her er 7 mnd og fotfølger matmor døgnet rundt

Din vil nok gøre det et stykke tid endnu, idet at han bare er en valp, men du kan træne ham lidt i at ligge i ro, mens du måske laver lidt ting et par meter væk fra ham.

Nemo: Min gamle tispe, der også var omplasseringstispe tog det en måned eller 2 med inden hun fandt ud af at jeg kom tilbage hver gang, efter at jeg følte at hun havde tillid til mig, begyndte jeg at bede hende lægge sig i åbningen til køkkenet mens jeg lavede mad, så hun kunne se mig men holdt afstand, og gjorde det med andre ting også.

Så hvis du føler at han har helt tillid til dig, uden at være bange for at du forsvinder så kan du godt begynde på det.

[Bananen]

Ah. Livet med goldens. De blir som din egen skygge.

[MariaN]

Min hund er også en dilter.. Jeg kan nesten ikke gå på do uten at han skal følge etter.

Ligger han i sofaen ved siden av meg må jeg si 'bli' for at han ikke skal følge etter når jeg henter meg et glass vann...

Men han har blitt mye bedre med tiden Hang jo i fotene mine døgnet rundt som liten valp.

[Guest 2ne]

Altså.. Hvorfor er det et problem at han dilter i beina på deg, egentlig?

Jeg har hatt hund som ga blanke i hva jeg dreiv med og hva jeg gjorde jeg, og det gikk igjen i alt. Han syns ikke det var så viktig å gå på tur sammen med meg, han måtte lære seg at kontakt var noe han tjente noe på, det var ikke rare gjensynsgleden å spore når jeg kom hjem (det var litt mer sånn "Hey! Du er hjemme, jeg må ut!"-opplegg). Om jeg var på vei ut, kunne han løfte på hodet der han lå i sofaen, konstatere at han ikke skulle være med denne gangen, for så å legge seg ned igjen og rett og slett ikke bry seg.. Da er det faktisk mer koselig - OG enkelt - med en "dilter" - bare for å sette det i perspektiv

Bruk det for det det er verdt nå, belønn han for å holde seg hos deg, lær han at det skjer noe gøy hos deg fra nå av, så får du en hund som er opptatt av deg selv når han kommer i pubertet og begynner å interessere seg for andre ting. Man får så mye gratis - både av diltere og av valper - som man ikke alltid er flink til å ta vare på (ja, jeg snakker av erfaring). Etterhvert - når den blir større og har lært seg hva "bli" betyr - kan du be ham om å bli igjen når du skal ned en tur eller gå 7 skritt over stuegulvet.

[sveintore]

En ting er vel det at om den følger etter, så skjer det jo ting, du belønner med kontakt, godbiter osv osv..

Gjør det til en vane at når du går på do, så lukker du døren, og ikke tar kontakt med hunden når den står utenfor døra når du kommer ut igjen, men først når du er inne i stua. Det samme med turer på kjøkkenet.. Da vil atferden avta ganske sikkert etterhvert

[Torunn1]

Tusen takk for mange gode svar. Han virker veldig tillitsfull til meg, så nå har jeg begynt å si bli, hvis jeg bare skal oppover en liten tur, og det virker. Han slapper litt mer av, og er ikke så klengete nå, så dette kommer helt sikkert til å gå seg til.

Men kjempeflott med mange gode forslag og meninger!

Torunn

[akela]

Enig med 2ne, hva er egentlig problemet? Jeg har hatt hunder som levde et parallelt liv med mitt - som du ikke merket var i samme hus som deg, annet enn hvis du snublet over dem der de lå som stille, tyste pelsryer på gulvet her og der, og jeg har hatt skygger, og jeg vet hva jeg foretrekker

Gamlehunden var ekstremskyggen min, men den var fint alene hjemme og den hadde flotte fellesdekkøvelser med skjult fører og runderte som en helt, så da definerte jeg det aldri som et problem at den aldri var lenger unna meg enn et par meter inne.

Det du skal tenke på, er måten det skjer på. Ene hunden her er en skygge. Og han er med når jeg skal på badet. Men det han gjør når han dilter etter, er å legge seg ned og slappe av nær der jeg er - han er ikke "redd" for at jeg skal gå fra ham, han bare synes han skal være i samme rom som meg. Det er nyansen - det mellom å ligge ved beina dine og slappe av, kontra hunder som "overvåker" deg og helst vil sitte på fanget eller inntil eller later til å frykte at du skal bli borte for godt...

Du bør jo begynne med hjemme alene-trening så fort som mulig også. Da vil du jo se hvordan hunden roer seg, og i hvilken grad du trenger å gjøre dette til et "problem". Og du kan jo begynne hjemmealenetreningen i huset ditt forsåvidt også, som ved å la hunden være igjen i et rom mens du stenger døren og går til et annet eller går ut etter posten, og så kommer tilbake rett etter uten å gjøre det minste nummer ut av det. Men da gjør du det jo i bevisst treningsøyemed, ikke fordi selve diltingen er et problem.

Dessuten er det en valp. Se hva (små) hvalper gjør når de er alene, og det bare er en voksen hund der - de dilter gjerne etter. Dilter og dilter og dilter, som små hangarounds - litt avhengig av rase da. De er interessert i hva de store og mektige gjør, sånn er det bare. Jo større de blir, også mentalt, jo mindre viktig blir det gjerne og det roer seg.

Man kan jo gjøre små triks også, som å reise seg rolig opp istedenfor å bråsprette og se om det gjør hvalpen mer rolig. Men så er det heller ikke til å komme unna da, at hunder i en familie opplever mange, mange "ligge i ro"-timer - der de sikkert godt kunne tenkt seg å småpuslet rundt i timesvis. Den roligste av mine, som lever sitt eget liv i større grad og er selvstendig, er den som blir liggende igjen, mens de som har vært skygger har vært de som har vært mest aktive, interesserte og treningsvillige/samarbeidsinteressert, litt sånn "gjør du noe morsomt nå eller?" og "men nå da? "... "skjer det noe eller?". Og det er jo derfor jeg har kjøpt dem

[lise og bajas]

min bajas er en dilter som du kaller det ...hehe. han kommer etter meg og slenger seg ned og følger med mine bevegelser med ett halvt øye...

men dette gjelder kunn meg,andre i familien dilter han ikke etter. med mindre barna driver med noe spennende da

[Sigrid Meese]

Har en dilter jeg og. Han dytter opp døra til badet, kryper innunder bena mine for så å sette seg ned å se på meg eller legge seg ned. (Man må gå forbi doen for å komme inn til dusjen og vasken. )

Det er jo utrolig herlig da

Vår hund kan bli, men hater å være alene og skraper skikkelig på dørene så vi må trene han på dette mer.

Men han blir urolig når min samboer går ut og, så sånnsett har vi begynt treningen med at en eller begge gpr ut mens han blir igjen med mine foreldre, som han ikke har samme forholdet til men mennesker er mennesker.

[Huldra]

Utnytt det når dere er ute, og belønn han for å holde seg i nærheten av deg. Inne er det ikke så viktig, men det er jo litt koselig da, så lenge hunden (når den er voksen) kan å være alene hjemme. Tulla dilter av og til, mens andre ganger bryr hun seg slett ikke om hvor jeg er. Hvis vi skal ut på tur, ligger hun igjen inne i stolen sin eller kurven sin. Skal jeg forlate henne for en stund gjør hun det samme, eller hun følger rolig med ut til døren.

[Torunn1]

Utnytt det når dere er ute, og belønn han for å holde seg i nærheten av deg

Det gjør jeg, belønner masse når han kommer innom for å sjekke at jeg er med. Det er jo kjempebra!

Men, det kan bli litt slitsomt inne hele tiden.

[akela]

Slitsomt... for deg? Jeg holdt på å bli gal en kort periode hvor jeg IKKE hadde en hangaround... det var stille som i graven, fordi den hunden som var der bare lå og sov uten å ense meg. Man lærer, man lærer! Men kanskje hunden din synes det er slitsomt IKKE å følge etter deg... kanskje det er det den foretrekker i den alderen den er i nå?

[Torunn1]

Slitsomt... for deg? Jeg holdt på å bli gal en kort periode hvor jeg IKKE hadde en hangaround... det var stille som i graven, fordi den hunden som var der bare lå og sov uten å ense meg. Man lærer, man lærer! Men kanskje hunden din synes det er slitsomt IKKE å følge etter deg... kanskje det er det den foretrekker i den alderen den er i nå?

Slitsomt for meg, og litt for hunden tenker jeg. Han må jo da alltid følge meg, får jo aldri slappet helt av?

Men som jeg sa lenger oppi her, så virker det som slapper litt mer av allerede, så dette går seg nok fort til.

Er værre med gå-pent treningen på begge 2 her nå. Det er ikke så lett. Så hvis noen kjeder seg, og føler for å komme å trene de litt, så er det bare å si ifra.

[Huldra]

Slitsomt, ja.. hehe.. Skal love deg at det ikke blir slitsomt når han vokser til og kommer i puberteten! Da min hund var valp, belønnet jeg henne for å holde kontakt med meg, og jeg skjønner derfor hva du mener med "slitsomt": hun gjorde jo ikke annet enn å gå der og tittet opp på meg; sjelden hun stakk en liten tur ut for å gjøre noe på egen hånd. Og derfor var det vanskelig å få trent innkalling, for hun var jo rett ved beina mine hele tiden. Men men.. kan egentlig ikke klage over sånt!

[Torunn1]

Slitsomt, ja.. hehe.. Skal love deg at det ikke blir slitsomt når han vokser til og kommer i puberteten! Da min hund var valp, belønnet jeg henne for å holde kontakt med meg, og jeg skjønner derfor hva du mener med "slitsomt": hun gjorde jo ikke annet enn å gå der og tittet opp på meg; sjelden hun stakk en liten tur ut for å gjøre noe på egen hånd. Og derfor var det vanskelig å få trent innkalling, for hun var jo rett ved beina mine hele tiden. Men men.. kan egentlig ikke klage over sånt!

Hehe, skal ikke være lett. Yngstemann på 8mnd. (Nemo)var alltid flink til å holde seg i nærheten, og kom alltid på innkalling. Men nå er han i puberteten, så nå "funker" han ikke helt for tiden.

Men nå var det eldstmann på 22mnd. (Julian) jeg pratet om her. Omplasseringshund som kom for 2 uker siden.

Jeg har kanskje ikke uttrykt meg klart nok om dette! Beklager. Nemo (8mnd) blir bare liggende når jeg går, men Julian (22mnd) følger etter. Og som sagt, jeg skjønner godt at han følger etter, er jo en helt ny situasjon og ny plass for han. Så spørsmålet var om jeg kunne begynne å forlange litt mer av han, eller om vi skal vente litt til?

(Jeg vet jeg er veldig dårlig til å forklare :beklager:)

[Maritaa]

Min hund er 12 mnd nå, og fotfølger med hvor enn jeg går. Han blir heelt i fra seg om han ikke får være med på badet og andre plasser Har ikke gjort noe med det for det gjør meg ikke så mye.

Jeg synes godt du kan forlange litt mer av han og trene på at han skal "bli", men begynn forsiktig så øker du avstand/tid etter hvert som han lykkes

[Peers]

Begge mine hunder vil gjerne vite hvor jeg er hele tiden, og jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Orry kan tidvis bli liggende, men stort sett vil han vite hvor jeg er hele tiden. Norma er en skikkelig dilter, men hun er jo fremdeles bare valp... Hun vil gjerne være "under huden", men overalt får hun ikke være med. Jeg foretrekker å gå på do alene, så da får hun finne seg i å ligge utenfor og vente

Jeg bryr meg egentlig ikke om at de følger etter meg. De klarer fint å være alene, og da ser jeg ingen grunn til at de skal ligge "alene" mens jeg er hjemme.

[akela]

Hvorfor "forlange" noe som helst av en hund som du akkurat har fått, og som kan trenge lang tid på å bli trygg på deg og at han får bli? Har hatt bekjente med omplasseringshunder som det tok lang tid før de skjønte at "her skal jeg bli". Det går seg nok til, bare dette går opp for ham. Eller kanskje han er mer diltete enn den andre du har, alle er forskjellige. Vet ikke hvor lydig han er iforhold til den andre heller, om den andre blir fordi den ikke gidder eller fordi du gir beskjed? Kanskje de tar etter hverandre.

Eldstehunden ble klistremerke i et par dager etter hvert kennelopphold, sånn gikk atskillelse innpå henne... til ting ble "normale" igjen. Men selv om den ene min er en skygge, så er det likevel ikke et problem hvis jeg vil at den skal bli igjen istedet. Det er kanskje DEN reaksjonen du skal titte etter - blir hunden oppjaget/stresset av ikke å få følge med, så har du kanskje et mulig separasjonsangstproblem.