Gå til innhold
Hundesonen.no

Han følger etter meg.


Torunn1

Recommended Posts

Skrevet

Julian har nå vært her i nesten 2 uker. Jeg vet godt hvorfor han følger etter meg overalt, og visste det ville komme. Men når kan jeg begynne å trene litt på å ikke gå i hælene på meg overalt? Bør han få enda litt mer tid her først, eller kan jeg begynne litt nå? F.eks be han bli, om jeg bare skal gå 7 skritt over stuegulvet her. Be han bli igjen nede hvis jeg bare skal opp på do osv? Bør jeg da kanskje stenge trappen opp så han ikke kan komme etter?

Noen som har noen tanker og meninger om dette?

Torunn

Skrevet
tips om dette ønsker jeg også. hunden her er 7 mnd og fotfølger matmor døgnet rundt

Din vil nok gøre det et stykke tid endnu, idet at han bare er en valp, men du kan træne ham lidt i at ligge i ro, mens du måske laver lidt ting et par meter væk fra ham.

Nemo: Min gamle tispe, der også var omplasseringstispe tog det en måned eller 2 med inden hun fandt ud af at jeg kom tilbage hver gang, efter at jeg følte at hun havde tillid til mig, begyndte jeg at bede hende lægge sig i åbningen til køkkenet mens jeg lavede mad, så hun kunne se mig men holdt afstand, og gjorde det med andre ting også.

Så hvis du føler at han har helt tillid til dig, uden at være bange for at du forsvinder så kan du godt begynde på det.

Skrevet

Min hund er også en dilter.. Jeg kan nesten ikke gå på do uten at han skal følge etter.

Ligger han i sofaen ved siden av meg må jeg si 'bli' for at han ikke skal følge etter når jeg henter meg et glass vann...

Men han har blitt mye bedre med tiden :lol: Hang jo i fotene mine døgnet rundt som liten valp.

Skrevet

Altså.. Hvorfor er det et problem at han dilter i beina på deg, egentlig?

Jeg har hatt hund som ga blanke i hva jeg dreiv med og hva jeg gjorde jeg, og det gikk igjen i alt. Han syns ikke det var så viktig å gå på tur sammen med meg, han måtte lære seg at kontakt var noe han tjente noe på, det var ikke rare gjensynsgleden å spore når jeg kom hjem (det var litt mer sånn "Hey! Du er hjemme, jeg må ut!"-opplegg). Om jeg var på vei ut, kunne han løfte på hodet der han lå i sofaen, konstatere at han ikke skulle være med denne gangen, for så å legge seg ned igjen og rett og slett ikke bry seg.. Da er det faktisk mer koselig - OG enkelt - med en "dilter" - bare for å sette det i perspektiv :lol:

Bruk det for det det er verdt nå, belønn han for å holde seg hos deg, lær han at det skjer noe gøy hos deg fra nå av, så får du en hund som er opptatt av deg selv når han kommer i pubertet og begynner å interessere seg for andre ting. Man får så mye gratis - både av diltere og av valper - som man ikke alltid er flink til å ta vare på (ja, jeg snakker av erfaring). Etterhvert - når den blir større og har lært seg hva "bli" betyr - kan du be ham om å bli igjen når du skal ned en tur eller gå 7 skritt over stuegulvet.

Skrevet

En ting er vel det at om den følger etter, så skjer det jo ting, du belønner med kontakt, godbiter osv osv..

Gjør det til en vane at når du går på do, så lukker du døren, og ikke tar kontakt med hunden når den står utenfor døra når du kommer ut igjen, men først når du er inne i stua. Det samme med turer på kjøkkenet.. Da vil atferden avta ganske sikkert etterhvert :lol:

Skrevet

Tusen takk for mange gode svar. Han virker veldig tillitsfull til meg, så nå har jeg begynt å si bli, hvis jeg bare skal oppover en liten tur, og det virker. Han slapper litt mer av, og er ikke så klengete nå, så dette kommer helt sikkert til å gå seg til.

Men kjempeflott med mange gode forslag og meninger! :lol:

Torunn

Skrevet

Enig med 2ne, hva er egentlig problemet? Jeg har hatt hunder som levde et parallelt liv med mitt - som du ikke merket var i samme hus som deg, annet enn hvis du snublet over dem der de lå som stille, tyste pelsryer på gulvet her og der, og jeg har hatt skygger, og jeg vet hva jeg foretrekker :lol:

Gamlehunden var ekstremskyggen min, men den var fint alene hjemme og den hadde flotte fellesdekkøvelser med skjult fører og runderte som en helt, så da definerte jeg det aldri som et problem at den aldri var lenger unna meg enn et par meter inne.

Det du skal tenke på, er måten det skjer på. Ene hunden her er en skygge. Og han er med når jeg skal på badet. Men det han gjør når han dilter etter, er å legge seg ned og slappe av nær der jeg er - han er ikke "redd" for at jeg skal gå fra ham, han bare synes han skal være i samme rom som meg. Det er nyansen - det mellom å ligge ved beina dine og slappe av, kontra hunder som "overvåker" deg og helst vil sitte på fanget eller inntil eller later til å frykte at du skal bli borte for godt...

Du bør jo begynne med hjemme alene-trening så fort som mulig også. Da vil du jo se hvordan hunden roer seg, og i hvilken grad du trenger å gjøre dette til et "problem". Og du kan jo begynne hjemmealenetreningen i huset ditt forsåvidt også, som ved å la hunden være igjen i et rom mens du stenger døren og går til et annet eller går ut etter posten, og så kommer tilbake rett etter uten å gjøre det minste nummer ut av det. Men da gjør du det jo i bevisst treningsøyemed, ikke fordi selve diltingen er et problem.

Dessuten er det en valp. Se hva (små) hvalper gjør når de er alene, og det bare er en voksen hund der - de dilter gjerne etter. Dilter og dilter og dilter, som små hangarounds - litt avhengig av rase da. De er interessert i hva de store og mektige gjør, sånn er det bare. Jo større de blir, også mentalt, jo mindre viktig blir det gjerne og det roer seg.

Man kan jo gjøre små triks også, som å reise seg rolig opp istedenfor å bråsprette og se om det gjør hvalpen mer rolig. Men så er det heller ikke til å komme unna da, at hunder i en familie opplever mange, mange "ligge i ro"-timer - der de sikkert godt kunne tenkt seg å småpuslet rundt i timesvis. Den roligste av mine, som lever sitt eget liv i større grad og er selvstendig, er den som blir liggende igjen, mens de som har vært skygger har vært de som har vært mest aktive, interesserte og treningsvillige/samarbeidsinteressert, litt sånn "gjør du noe morsomt nå eller?" og "men nå da? "... "skjer det noe eller?". Og det er jo derfor jeg har kjøpt dem :lol:

Skrevet

min bajas er en dilter som du kaller det ...hehe. han kommer etter meg og slenger seg ned og følger med mine bevegelser med ett halvt øye...

men dette gjelder kunn meg,andre i familien dilter han ikke etter. med mindre barna driver med noe spennende da

Skrevet

Har en dilter jeg og. Han dytter opp døra til badet, kryper innunder bena mine for så å sette seg ned å se på meg eller legge seg ned. (Man må gå forbi doen for å komme inn til dusjen og vasken. )

Det er jo utrolig herlig da :lol:

Vår hund kan bli, men hater å være alene og skraper skikkelig på dørene så vi må trene han på dette mer.

Men han blir urolig når min samboer går ut og, så sånnsett har vi begynt treningen med at en eller begge gpr ut mens han blir igjen med mine foreldre, som han ikke har samme forholdet til men mennesker er mennesker.

Skrevet

Utnytt det når dere er ute, og belønn han for å holde seg i nærheten av deg. Inne er det ikke så viktig, men det er jo litt koselig da, så lenge hunden (når den er voksen) kan å være alene hjemme. Tulla dilter av og til, mens andre ganger bryr hun seg slett ikke om hvor jeg er. Hvis vi skal ut på tur, ligger hun igjen inne i stolen sin eller kurven sin. Skal jeg forlate henne for en stund gjør hun det samme, eller hun følger rolig med ut til døren.

Skrevet
Utnytt det når dere er ute, og belønn han for å holde seg i nærheten av deg

Det gjør jeg, belønner masse når han kommer innom for å sjekke at jeg er med. Det er jo kjempebra!

Men, det kan bli litt slitsomt inne hele tiden.

Skrevet

Slitsomt... for deg? Jeg holdt på å bli gal en kort periode hvor jeg IKKE hadde en hangaround... det var stille som i graven, fordi den hunden som var der bare lå og sov uten å ense meg. Man lærer, man lærer! Men kanskje hunden din synes det er slitsomt IKKE å følge etter deg... kanskje det er det den foretrekker i den alderen den er i nå? :lol:

Skrevet
Slitsomt... for deg? Jeg holdt på å bli gal en kort periode hvor jeg IKKE hadde en hangaround... det var stille som i graven, fordi den hunden som var der bare lå og sov uten å ense meg. Man lærer, man lærer! Men kanskje hunden din synes det er slitsomt IKKE å følge etter deg... kanskje det er det den foretrekker i den alderen den er i nå? :lol:

Slitsomt for meg, og litt for hunden tenker jeg. Han må jo da alltid følge meg, får jo aldri slappet helt av?

Men som jeg sa lenger oppi her, så virker det som slapper litt mer av allerede, så dette går seg nok fort til. ;)

Er værre med gå-pent treningen på begge 2 her nå. :lol: Det er ikke så lett. :rolleyes: Så hvis noen kjeder seg, og føler for å komme å trene de litt, så er det bare å si ifra. :lol:

Skrevet

Slitsomt, ja.. hehe.. Skal love deg at det ikke blir slitsomt når han vokser til og kommer i puberteten! :) Da min hund var valp, belønnet jeg henne for å holde kontakt med meg, og jeg skjønner derfor hva du mener med "slitsomt": hun gjorde jo ikke annet enn å gå der og tittet opp på meg; sjelden hun stakk en liten tur ut for å gjøre noe på egen hånd. Og derfor var det vanskelig å få trent innkalling, for hun var jo rett ved beina mine hele tiden. Men men.. kan egentlig ikke klage over sånt! :)

Skrevet
Slitsomt, ja.. hehe.. Skal love deg at det ikke blir slitsomt når han vokser til og kommer i puberteten! ;) Da min hund var valp, belønnet jeg henne for å holde kontakt med meg, og jeg skjønner derfor hva du mener med "slitsomt": hun gjorde jo ikke annet enn å gå der og tittet opp på meg; sjelden hun stakk en liten tur ut for å gjøre noe på egen hånd. Og derfor var det vanskelig å få trent innkalling, for hun var jo rett ved beina mine hele tiden. Men men.. kan egentlig ikke klage over sånt! :)

Hehe, skal ikke være lett. Yngstemann på 8mnd. (Nemo)var alltid flink til å holde seg i nærheten, og kom alltid på innkalling. Men nå er han i puberteten, så nå "funker" han ikke helt for tiden. :rolleyes:

Men nå var det eldstmann på 22mnd. (Julian) jeg pratet om her. Omplasseringshund som kom for 2 uker siden.

Jeg har kanskje ikke uttrykt meg klart nok om dette! Beklager. :) Nemo (8mnd) blir bare liggende når jeg går, men Julian (22mnd) følger etter. Og som sagt, jeg skjønner godt at han følger etter, er jo en helt ny situasjon og ny plass for han. Så spørsmålet var om jeg kunne begynne å forlange litt mer av han, eller om vi skal vente litt til?

(Jeg vet jeg er veldig dårlig til å forklare :beklager:)

Skrevet

Min hund er 12 mnd nå, og fotfølger med hvor enn jeg går. Han blir heelt i fra seg om han ikke får være med på badet og andre plasser :) Har ikke gjort noe med det for det gjør meg ikke så mye.

Jeg synes godt du kan forlange litt mer av han og trene på at han skal "bli", men begynn forsiktig så øker du avstand/tid etter hvert som han lykkes :)

Skrevet

Begge mine hunder vil gjerne vite hvor jeg er hele tiden, og jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Orry kan tidvis bli liggende, men stort sett vil han vite hvor jeg er hele tiden. Norma er en skikkelig dilter, men hun er jo fremdeles bare valp... Hun vil gjerne være "under huden", men overalt får hun ikke være med. Jeg foretrekker å gå på do alene, så da får hun finne seg i å ligge utenfor og vente :)

Jeg bryr meg egentlig ikke om at de følger etter meg. De klarer fint å være alene, og da ser jeg ingen grunn til at de skal ligge "alene" mens jeg er hjemme.

Skrevet

Hvorfor "forlange" noe som helst av en hund som du akkurat har fått, og som kan trenge lang tid på å bli trygg på deg og at han får bli? Har hatt bekjente med omplasseringshunder som det tok lang tid før de skjønte at "her skal jeg bli". Det går seg nok til, bare dette går opp for ham. Eller kanskje han er mer diltete enn den andre du har, alle er forskjellige. Vet ikke hvor lydig han er iforhold til den andre heller, om den andre blir fordi den ikke gidder eller fordi du gir beskjed? Kanskje de tar etter hverandre.

Eldstehunden ble klistremerke i et par dager etter hvert kennelopphold, sånn gikk atskillelse innpå henne... til ting ble "normale" igjen. Men selv om den ene min er en skygge, så er det likevel ikke et problem hvis jeg vil at den skal bli igjen istedet. Det er kanskje DEN reaksjonen du skal titte etter - blir hunden oppjaget/stresset av ikke å få følge med, så har du kanskje et mulig separasjonsangstproblem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...