Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny baby i huset.


tosa

Recommended Posts

Sønnen min venter sitt første barn til sommeren, og vi lurer på hvordan vi kan forberede hundene på best mulig måte. De er ikke så vandt med barn, ihvertfall ikke så små. Vi har besøk av mine barnebarn av og til, men de kan ikke være her hele tiden.

Sønnen min er den første i hans omgangskrets som får barn, og våre venner er ferdig med småbarnsstadige for lengst.

Så om vi finner en god måte å gjøre dette på, er det vel best å komme igang så fort som mulig.

Er det noen her som har erfaringer med dette, så er vi glade om dere vil dele det med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror et av ukebladene denne uken hadde et intervju med Randi Helene Tillung om dette, hun er småbarnsmor og har hund selv.

(her er bloggen hennes http://www.etologi.no/)

Nå skal vel ikke disse barna BO hos dere, det er når de kommer på besøk, ikke sant? Og så er det voksne hunder, som skal vennes til den nye babyen?

Du kjenner jo hundene best selv, om de har mye jaktlyst (altså om de blir giret om barn blir herjete eller leker eller blir veldig intense på for eksempel barneklynking, hyling), om de er "positivt interessert" i barn (Tilling har et blogginnlegg der hun beskriver en hund som IKKE var interessert og viste visse signaler som gjorde at den ble omplassert, interessant http://www.etologi.no/labels/barn.html, fra april), hvor "sære" de er når det gjelder å få være i fred (når barnet begynner i krabbealderen, og ikke er gammelt nok til at det kan lære noe som helst), hvor mye fysisk håndtering de tåler (noen er "nøye", andre takler helt greit et lite barn som "henger" etter halen eller øret deres), slike ting.

Det starter vel med at foreldrene må klare å være litt avslappet og la hunden (kanskje en og en er lurt, siden to stykker kan gire hverandre litt opp og "konkurrere" og øke intensitet) få snuse litt på babyen. At ikke hundene skyves vekk, at interesse de viser for barnet er positivt (uten at det skal bli overintenst, over mot "nistirring), samtidig som det skal styres av eier så det foregår i ro og orden.

Å "dele" er stikkordet; at hundene skjønner at det er nok kos til alle, og at barnet hører til i deres utvidede flokk, slike ting. Noen har hunder som ikke "tåler" at eier leker eller koser med andre hunder, og reagerer med å gå mellom, prøve å få den andre vekk; da tror jeg at jeg hadde vært litt på vakt - det er egentlig en stygg uvane, og noe som familien min og jeg, med alle våre hunder, aldri har opplevd på noen hund, så det er nok noe eier "gjør" eller ikke gjør. Men har man det, bør man kanskje tenke etter hvorfor.

Hundesport har hatt det som tema:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...flytter_inn.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...