Jeg er en særing (what to do)

[quarlo]

Jeg er en særing (har jeg hørt). Jeg vil ikke at bikkja mi skal hilse på alle hunder den møter, og jeg vil ikke slippe den løs i "hundeparken" sammen med masse andre hunder jeg (og han) ikke kjenner. Jeg mener hunden ikke har behov for det, at det beste er å sosialisere innad i sin egen flokk, og som valp og unghund å møte hunder som jeg vet hvordan oppfører seg. Nok om hva jeg mener om den saken.

Nå er det mange som er uenige i dette - det var et problem med forrige hund, som var en typisk omplassering og måtte lære seg nettopp det å drite i andre hunder. Den gangen lærte jeg at det er umulig å be 70 - 80 % av hundeeiere om å kalle inn bikkja si, forklare på en høflig måte at "vi trener" og at han ikke kunne hilse/leke, uten å få furtne kommentarer eller rett og slett at folk ga ****.

Er ikke ute etter å diskutere hva som er rett eller galt denne gangen - jeg har min mening og andre har sin, og hva andre gjør med bikkjene sine bryr meg egentlig ikke så veldig. Men jeg er opptatt av at når jeg får neste firbente, så skal jeg gjennomføre min måte å ha hund på uten at det blir ødelagt av de som ikke er enige.

Det eneste som funka sist gang, var å si at han hadde lus. Da var de kjappe med å hale dem til seg igjen - til og med de uten innkalling fikk på en eller annen måte halt hunden sin i land! (Å si at han var aggressiv fungerte forøvrig ikke... Det trodde de ikke på, "dette går så bra" også BÆNG slosskamp, fulgt av indignerte fjes og "fy **** jeg har aldri sett en så gæren bikkje noengang".)

Hva gjør dere andre? Er det noe som funker, uten å si at bikkja er smittsom..?

[Huldra]

Nei. Det eneste som funker er at bikkja har lus/kennelhoste/lopper/whatever. (Er det forresten rart om det går rykter om lus??) Skjønner godt frustrasjonen din, forresten. Har man tispe kan man kanskje si at hunden har løpetid, men det er ikke alle som bryr seg likevel, og noen vil kanskje til og med teste det ut..

[Raksha]

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min. Vi kryssa gata konsekvent hver gang vi så en annen hund. Der gikk jo hundene i bånd, men fremdeles var det folk som slapp bikkjene etter mine over gata i flexiebånd... Men jeg tror ikke man slipper unna sånt, uansett hva man gjør.

[quarlo]

Nei. Det eneste som funker er at bikkja har lus/kennelhoste/lopper/whatever. (Er det forresten rart om det går rykter om lus??) Skjønner godt frustrasjonen din, forresten. Har man tispe kan man kanskje si at hunden har løpetid, men det er ikke alle som bryr seg likevel, og noen vil kanskje til og med teste det ut..

Hehe, jeg flirer godt når jeg hører folk dra det luse-trikset, jeg tipper at en relativt stor prosent av dem er som oss.

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min. Vi kryssa gata konsekvent hver gang vi så en annen hund. Der gikk jo hundene i bånd, men fremdeles var det folk som slapp bikkjene etter mine over gata i flexiebånd... Men jeg tror ikke man slipper unna sånt, uansett hva man gjør.

Ja, hvis det er mulig å gå steder hvor det ikke er andre hunder, er jo det en fin løsning. Det var ikke mulig der jeg bodde med den forrige - det kom alltid masse løse settere (til og med midt på natta!), med eiere jeg møtte på en halv times tid etter. Men som du sier, selv om man faktisk har mulighet til å vise og si at man ikke vil hilse (fordi eieren er faktisk er til stede), så hjelper jo ikke det heller.

[Raksha]

Gatelangs bør det vel ikke være så mye løsbikkjer? Er heldigvis ikke det her, noen er det, men de har faktisk eierne kontroll på. I skogen og lysløypa derimot er det fritt frem, tydeligvis. Ellers så liker jeg å trene på store åpne plasser. Har ganske godt utviklet hunderadar etter mange år med hund som ikke likte andre hunder, så den slår inn fremdeles, så er veldig sjelden vi blir overraska, selv om vi ikke alltid kommer oss unna. Kommer vi oss ikke unna, så prøver jeg å gjøre noe positivt utav det. Nå er min usikker på andre hunder som kommer fykende, så prøver å gjøre situasjonen tryggest mulig. Settere pleier jo ikke være noen bråkmakere, ikke de vi har truffet på hvertfall, så da går det stort sett an å trene på det for oss.

[xxx12345]

Når jeg ikke vil at bikkja skal hilse på andre hunder så drar jeg heller ikke på steder jeg vet at jeg møter løse hunder heller da. Det er bare å innse at andre hundeeiere ikke har samme forståelse som en selv hvordan ting skal foregå så sparer en seg for mye irritasjon. Jeg kan faktisk ikke forlange at andre tar bikkja i bånd der det ikke er båndtvang.

Ellers så har jeg ikke det helt store problemet med at folk slipper hunden sin bort til min jeg heldigvis

[Margrete]

Når det kommer til løsbikkjene uten eier, så tror jeg du ikke får gjort en skitt med det. Jeg har funnet ut (bor i setterland) at disse sjeldent kommer helt opp til meg, så jeg bryr meg ikke så mye om dem lenger. Nå har jeg ikke brøleaper som brøler først og spør etterpå, men spør først og brøler etterpå Nå vet ikke jeg om din hund er den første typen? Men altså løsbikkjene har jeg lært å overse, mens de andre hundene som ikke har eiere, lærer seg fort at mine hunder holder man seg unna. Og når det kommer til folk, så har mine lus eller en eller annen lumsk sykdom

[quarlo]

Gatelangs bør det vel ikke være så mye løsbikkjer?

Joda, der jeg bodde var det bikkjer over alt, også gatelangs (løse). Men jeg tror kanskje det området var litt spesielt.

Når jeg ikke vil at bikkja skal hilse på andre hunder så drar jeg heller ikke på steder jeg vet at jeg møter løse hunder heller da. Det er bare å innse at andre hundeeiere ikke har samme forståelse som en selv hvordan ting skal foregå så sparer en seg for mye irritasjon. Jeg kan faktisk ikke forlange at andre tar bikkja i bånd der det ikke er båndtvang.

Som sagt hadde jeg en "problemhund", og jeg kunne jo ikke akkurat sette inn en potte til ham i stua fordi jeg måtte dra på andre siden av byen for at han fikk tisse, liksom. Vi måtte ut i det området vi bodde. Jeg har innsett for lenge siden at det ikke nytter å endre de andre hundeeierne (derav "lusetrikset").

Jeg forventer at folk som har bikkja løs har innkalling (kontroll) på den, og selv om jeg ikke antar at det skjer lenger, så synes jeg faktisk at folk BØR kalle den inn til seg når andre folk forklarer at de har problemer med sin hund, og at den ikke får hilse. Det handler om å ta litt hensyn. Jeg er veldig klar over at det var mitt problem, men jeg er altså ikke så interessert i å diskutere hva som er riktig/galt her og nå, jeg vil heller se på løsninger.

Når det kommer til løsbikkjene uten eier, så tror jeg du ikke får gjort en skitt med det. Jeg har funnet ut (bor i setterland) at disse sjeldent kommer helt opp til meg, så jeg bryr meg ikke så mye om dem lenger. Nå har jeg ikke brøleaper som brøler først og spør etterpå, men spør først og brøler etterpå Nå vet ikke jeg om din hund er den første typen? Men altså løsbikkjene har jeg lært å overse, mens de andre hundene som ikke har eiere, lærer seg fort at mine hunder holder man seg unna. Og når det kommer til folk, så har mine lus eller en eller annen lumsk sykdom

Hehe. Jeg får bare fortsette med det der, jeg og.

Akkurat nå har jeg ikke hund. Men tenker fremover mot neste hund (kanskje neste jul), så jeg vil gjerne være litt mer forberedt, selv om jeg regner med at det går mye bedre denne gangen. Nå får jeg valp, og ikke en uoppdragen, usikker og dermed aggressiv (slossete) tenåring. Jeg fikk skikk på han forrige også, men det tok veldig mye lengre tid enn nødvendig pga dette her.

[Tøfflus]

Jeg er en særing (har jeg hørt). Jeg vil ikke at bikkja mi skal hilse på alle hunder den møter, og jeg vil ikke slippe den løs i "hundeparken" sammen med masse andre hunder jeg (og han) ikke kjenner.

Hva gjør dere andre? Er det noe som funker, uten å si at bikkja er smittsom..?

Fra en "særing" til en annen.

For en del år tilbake hadde jeg samme "problemet" som deg, gikk med flere hunder på tur. En som var kjempe engstelig, en som var rimelig skarp og et par som igrunn oppførte seg "normalt" og ikke brydde seg. Var ikke lett å passe på at riktig hund fikk riktig feed-back når det kom en bråte løse bort. Fikk de være i "fred" var det 0 prob.

Jeg løste det på en fiffig måte (luse-knepet var oppbrukt der, alle sa det). Fikk en kompis, som ikke så mange visste var en kompis av meg, med verdens snilleste "løs-hund" til å advare "verstingene" med at mine hunder var trent til å jakte og drepe så ingen var helt trygg om de slapp sine bort til mine. Blank løgn seff, men det funka

Resultat: vi slapp "alle", men hadde masse hyggelige møter med hyggelige hunder, og eiere, som viste respekt for min flokk i bånd og som, når det passet, endte i mang en hyggelig leke-time med både mine og andres løse

Ikke pent å lyve, men i nøden spiser fanden fluer.......Og faktisk tror jeg en del fikk opp tenker'n på det, at ikke alle ønsker kontakt uten en avtale eiere imellom.

[Bastian...]

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min.

Helt enig! Samme jeg også.

Men nå sliter jeg på skogsturene! De flyr jo rundt disse setterne/fuglehundene, ingen eier i sikte! Eierne kommer gjerne luskende laangt etter, eller så hører jeg bare plystring etter en stund. Hadde jeg hatt en hannhund som er hannhundaggressiv hadde jeg hatt store problem.

I tillegg så der det er litt vei, så må jeg jo gjømme meg langt inn under trærne hvis jeg skal unngå flexibånd folka. Samme om jeg tydelig stiller meg på siden av veien holder hunden min unna i sitt på siden...neida de går så hunden kommer 5cm unna min der jeg forsøker å få kontakt.

[ToNo]

Det er heldigvis svært få løsbikkjer her vi bor, så det problemet slipper jeg stort sett unna. Jeg har hunder som elsker å hilse på andre hunder vi møter, men jeg slipper dem aldri bort før eieren sier at det er greit. Men ellers synes jeg at det er veldig trivelig å hilse på møtende hunder, tror hundene mine har godt av det, de er iallefall blitt veldig sosiale og omgjengelige. Foxterriere kan jo være litt tøffe hvis de ikke blir skikkelig sosialiserte helt fra de er valper, og jeg tror helt sikkert at grunnen til at de er såpass imøtekommende mot andre hunder er at de har fått muligheten til å hilse når vi møtes.

Det hender jo at vi treffer på rasende hunder som ser ut som om de har til hensikt å ete opp mine to tisper når vi passerer! Da later mine som om de overhodet ikke ser den tannflerrende hissigproppen, og går bare rett forbi, takk og lov!

[molly]

Jeg skjønner virkelig ikke hvor i verden dere holder til jeg...?

Jeg bor i Oslo, og det er masse hunder rundt her, men det er neimen ikke ofte jeg har problemer med løshunder, med mindre jeg går på disse typiske "lufte-stedene" der løse hunder er mer regelen enn unntaket.

Jeg synes de aller aller fleste er veldig flinke til å ta hensyn, og de som IKKE gjør det møter jeg svært, svært sjelden. Og enda sjeldnere er det noe problem. Dette er stort sett trygge, snille hunder. En og annen setter møter vi jo selvfølgelig på i skogen, men de er som regel mest opptatt av å fortsette løpeturen, og enser knapt nok meg og bikkja.

Andre mennesker som går med hunder i bånd, opplever jeg og som veldig tilsnakkendes, og de fleste skjønner faktisk godt norsk. Når jeg sier at vi IKKE skal hilse, så hilser vi ikke...

[Raksha]

Jeg skjønner virkelig ikke hvor i verden dere holder til jeg...?

Jeg bor i Oslo, og det er masse hunder rundt her, men det er neimen ikke ofte jeg har problemer med løshunder, med mindre jeg går på disse typiske "lufte-stedene" der løse hunder er mer regelen enn unntaket.

Jeg synes de aller aller fleste er veldig flinke til å ta hensyn, og de som IKKE gjør det møter jeg svært, svært sjelden. Og enda sjeldnere er det noe problem. Dette er stort sett trygge, snille hunder. En og annen setter møter vi jo selvfølgelig på i skogen, men de er som regel mest opptatt av å fortsette løpeturen, og enser knapt nok meg og bikkja.

Andre mennesker som går med hunder i bånd, opplever jeg og som veldig tilsnakkendes, og de fleste skjønner faktisk godt norsk. Når jeg sier at vi IKKE skal hilse, så hilser vi ikke...

*fnis* Du ser så skummel ut! så ingen som tør å krangle med deg. Neida. Bare tuller med deg.

[molly]

*fnis* Du ser så skummel ut! så ingen som tør å krangle med deg. Neida. Bare tuller med deg.

Haha... det har jeg faktisk ikke tenkt på. Og med tanke på at min forrige hund var en amstaff, så kan det vel kanskje ligge noe i det...

Men HUNDENE pleier jo ikke å gidde å se an eieren da...

[Aya]

Haha... det har jeg faktisk ikke tenkt på. Og med tanke på at min forrige hund var en amstaff, så kan det vel kanskje ligge noe i det...

Men HUNDENE pleier jo ikke å gidde å se an eieren da...

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

[Raksha]

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

[molly]

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

Det vil dem det så!

[Milano]

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

Lol, du må ikke spøke med slikt!

Når jeg har lånt en hund jeg vet tåler det uten å få panikk, har jeg begynnt å spille gal når det kommer en løshund mot oss. Traller i en skingrende stemme og hopper rundt i sirkel så de fremmede, både hund og eier, blir forfjamset. Unødvendig å fortelle de fleste der jeg går ikke lenger tør slippe hundene sine i nærheten av meg!