Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er en særing (what to do)


quarlo

Recommended Posts

Jeg er en særing (har jeg hørt). Jeg vil ikke at bikkja mi skal hilse på alle hunder den møter, og jeg vil ikke slippe den løs i "hundeparken" sammen med masse andre hunder jeg (og han) ikke kjenner. Jeg mener hunden ikke har behov for det, at det beste er å sosialisere innad i sin egen flokk, og som valp og unghund å møte hunder som jeg vet hvordan oppfører seg. Nok om hva jeg mener om den saken.

Nå er det mange som er uenige i dette - det var et problem med forrige hund, som var en typisk omplassering og måtte lære seg nettopp det å drite i andre hunder. Den gangen lærte jeg at det er umulig å be 70 - 80 % av hundeeiere om å kalle inn bikkja si, forklare på en høflig måte at "vi trener" og at han ikke kunne hilse/leke, uten å få furtne kommentarer eller rett og slett at folk ga ****.

Er ikke ute etter å diskutere hva som er rett eller galt denne gangen - jeg har min mening og andre har sin, og hva andre gjør med bikkjene sine bryr meg egentlig ikke så veldig. Men jeg er opptatt av at når jeg får neste firbente, så skal jeg gjennomføre min måte å ha hund på uten at det blir ødelagt av de som ikke er enige.

Det eneste som funka sist gang, var å si at han hadde lus. :innocent: Da var de kjappe med å hale dem til seg igjen - til og med de uten innkalling fikk på en eller annen måte halt hunden sin i land! (Å si at han var aggressiv fungerte forøvrig ikke... Det trodde de ikke på, "dette går så bra" også BÆNG slosskamp, fulgt av indignerte fjes og "fy **** jeg har aldri sett en så gæren bikkje noengang".)

Hva gjør dere andre? Er det noe som funker, uten å si at bikkja er smittsom..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det eneste som funker er at bikkja har lus/kennelhoste/lopper/whatever. (Er det forresten rart om det går rykter om lus??) Skjønner godt frustrasjonen din, forresten. Har man tispe kan man kanskje si at hunden har løpetid, men det er ikke alle som bryr seg likevel, og noen vil kanskje til og med teste det ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min. Vi kryssa gata konsekvent hver gang vi så en annen hund. Der gikk jo hundene i bånd, men fremdeles var det folk som slapp bikkjene etter mine over gata i flexiebånd... Men jeg tror ikke man slipper unna sånt, uansett hva man gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det eneste som funker er at bikkja har lus/kennelhoste/lopper/whatever. (Er det forresten rart om det går rykter om lus??) Skjønner godt frustrasjonen din, forresten. Har man tispe kan man kanskje si at hunden har løpetid, men det er ikke alle som bryr seg likevel, og noen vil kanskje til og med teste det ut..

Hehe, jeg flirer godt når jeg hører folk dra det luse-trikset, jeg tipper at en relativt stor prosent av dem er som oss.

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min. Vi kryssa gata konsekvent hver gang vi så en annen hund. Der gikk jo hundene i bånd, men fremdeles var det folk som slapp bikkjene etter mine over gata i flexiebånd... Men jeg tror ikke man slipper unna sånt, uansett hva man gjør.

Ja, hvis det er mulig å gå steder hvor det ikke er andre hunder, er jo det en fin løsning. Det var ikke mulig der jeg bodde med den forrige - det kom alltid masse løse settere (til og med midt på natta!), med eiere jeg møtte på en halv times tid etter. Men som du sier, selv om man faktisk har mulighet til å vise og si at man ikke vil hilse (fordi eieren er faktisk er til stede), så hjelper jo ikke det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gatelangs bør det vel ikke være så mye løsbikkjer? Er heldigvis ikke det her, noen er det, men de har faktisk eierne kontroll på. I skogen og lysløypa derimot er det fritt frem, tydeligvis. Ellers så liker jeg å trene på store åpne plasser. Har ganske godt utviklet hunderadar etter mange år med hund som ikke likte andre hunder, så den slår inn fremdeles, så er veldig sjelden vi blir overraska, selv om vi ikke alltid kommer oss unna. Kommer vi oss ikke unna, så prøver jeg å gjøre noe positivt utav det. Nå er min usikker på andre hunder som kommer fykende, så prøver å gjøre situasjonen tryggest mulig. Settere pleier jo ikke være noen bråkmakere, ikke de vi har truffet på hvertfall, så da går det stort sett an å trene på det for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ikke vil at bikkja skal hilse på andre hunder så drar jeg heller ikke på steder jeg vet at jeg møter løse hunder heller da. Det er bare å innse at andre hundeeiere ikke har samme forståelse som en selv hvordan ting skal foregå så sparer en seg for mye irritasjon. Jeg kan faktisk ikke forlange at andre tar bikkja i bånd der det ikke er båndtvang.

Ellers så har jeg ikke det helt store problemet med at folk slipper hunden sin bort til min jeg heldigvis :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til løsbikkjene uten eier, så tror jeg du ikke får gjort en skitt med det. Jeg har funnet ut (bor i setterland) at disse sjeldent kommer helt opp til meg, så jeg bryr meg ikke så mye om dem lenger. Nå har jeg ikke brøleaper som brøler først og spør etterpå, men spør først og brøler etterpå :innocent: Nå vet ikke jeg om din hund er den første typen? Men altså løsbikkjene har jeg lært å overse, mens de andre hundene som ikke har eiere, lærer seg fort at mine hunder holder man seg unna. Og når det kommer til folk, så har mine lus eller en eller annen lumsk sykdom :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gatelangs bør det vel ikke være så mye løsbikkjer?

Joda, der jeg bodde var det bikkjer over alt, også gatelangs (løse). Men jeg tror kanskje det området var litt spesielt.

Når jeg ikke vil at bikkja skal hilse på andre hunder så drar jeg heller ikke på steder jeg vet at jeg møter løse hunder heller da. Det er bare å innse at andre hundeeiere ikke har samme forståelse som en selv hvordan ting skal foregå så sparer en seg for mye irritasjon. Jeg kan faktisk ikke forlange at andre tar bikkja i bånd der det ikke er båndtvang.

Som sagt hadde jeg en "problemhund", og jeg kunne jo ikke akkurat sette inn en potte til ham i stua fordi jeg måtte dra på andre siden av byen for at han fikk tisse, liksom. Vi måtte ut i det området vi bodde. Jeg har innsett for lenge siden at det ikke nytter å endre de andre hundeeierne (derav "lusetrikset").

Jeg forventer at folk som har bikkja løs har innkalling (kontroll) på den, og selv om jeg ikke antar at det skjer lenger, så synes jeg faktisk at folk BØR kalle den inn til seg når andre folk forklarer at de har problemer med sin hund, og at den ikke får hilse. Det handler om å ta litt hensyn. Jeg er veldig klar over at det var mitt problem, men jeg er altså ikke så interessert i å diskutere hva som er riktig/galt her og nå, jeg vil heller se på løsninger.

Når det kommer til løsbikkjene uten eier, så tror jeg du ikke får gjort en skitt med det. Jeg har funnet ut (bor i setterland) at disse sjeldent kommer helt opp til meg, så jeg bryr meg ikke så mye om dem lenger. Nå har jeg ikke brøleaper som brøler først og spør etterpå, men spør først og brøler etterpå :innocent: Nå vet ikke jeg om din hund er den første typen? Men altså løsbikkjene har jeg lært å overse, mens de andre hundene som ikke har eiere, lærer seg fort at mine hunder holder man seg unna. Og når det kommer til folk, så har mine lus eller en eller annen lumsk sykdom :thumbs:

Hehe. Jeg får bare fortsette med det der, jeg og.

Akkurat nå har jeg ikke hund. Men tenker fremover mot neste hund (kanskje neste jul), så jeg vil gjerne være litt mer forberedt, selv om jeg regner med at det går mye bedre denne gangen. Nå får jeg valp, og ikke en uoppdragen, usikker og dermed aggressiv (slossete) tenåring. Jeg fikk skikk på han forrige også, men det tok veldig mye lengre tid enn nødvendig pga dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en særing (har jeg hørt). Jeg vil ikke at bikkja mi skal hilse på alle hunder den møter, og jeg vil ikke slippe den løs i "hundeparken" sammen med masse andre hunder jeg (og han) ikke kjenner.

Hva gjør dere andre? Er det noe som funker, uten å si at bikkja er smittsom..?

Fra en "særing" til en annen.

For en del år tilbake hadde jeg samme "problemet" som deg, gikk med flere hunder på tur. En som var kjempe engstelig, en som var rimelig skarp og et par som igrunn oppførte seg "normalt" og ikke brydde seg. Var ikke lett å passe på at riktig hund fikk riktig feed-back når det kom en bråte løse bort. Fikk de være i "fred" var det 0 prob.

Jeg løste det på en fiffig måte (luse-knepet var oppbrukt der, alle sa det). Fikk en kompis, som ikke så mange visste var en kompis av meg, med verdens snilleste "løs-hund" til å advare "verstingene" med at mine hunder var trent til å jakte og drepe så ingen var helt trygg om de slapp sine bort til mine. Blank løgn seff, men det funka :innocent:

Resultat: vi slapp "alle", men hadde masse hyggelige møter med hyggelige hunder, og eiere, som viste respekt for min flokk i bånd og som, når det passet, endte i mang en hyggelig leke-time med både mine og andres løse :thumbs:

Ikke pent å lyve, men i nøden spiser fanden fluer.......Og faktisk tror jeg en del fikk opp tenker'n på det, at ikke alle ønsker kontakt uten en avtale eiere imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går omveier når jeg trener bikkja. Går jeg plasser der jeg vet folk slipper hundene sine så tar jeg med i beregningen at vi kommer til å bli forstyra. Er sikker på at folk trodde jeg enten var vanvittig redd for andre hunder, eller at ene hunden min var mannevond delux det første året jeg hadde collien min.

Helt enig! Samme jeg også.

Men nå sliter jeg på skogsturene! De flyr jo rundt disse setterne/fuglehundene, ingen eier i sikte! Eierne kommer gjerne luskende laangt etter, eller så hører jeg bare plystring etter en stund. Hadde jeg hatt en hannhund som er hannhundaggressiv hadde jeg hatt store problem.

I tillegg så der det er litt vei, så må jeg jo gjømme meg langt inn under trærne hvis jeg skal unngå flexibånd folka. Samme om jeg tydelig stiller meg på siden av veien holder hunden min unna i sitt på siden...neida de går så hunden kommer 5cm unna min der jeg forsøker å få kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heldigvis svært få løsbikkjer her vi bor, så det problemet slipper jeg stort sett unna. Jeg har hunder som elsker å hilse på andre hunder vi møter, men jeg slipper dem aldri bort før eieren sier at det er greit. Men ellers synes jeg at det er veldig trivelig å hilse på møtende hunder, tror hundene mine har godt av det, de er iallefall blitt veldig sosiale og omgjengelige. Foxterriere kan jo være litt tøffe hvis de ikke blir skikkelig sosialiserte helt fra de er valper, og jeg tror helt sikkert at grunnen til at de er såpass imøtekommende mot andre hunder er at de har fått muligheten til å hilse når vi møtes.

Det hender jo at vi treffer på rasende hunder som ser ut som om de har til hensikt å ete opp mine to tisper når vi passerer! Da later mine som om de overhodet ikke ser den tannflerrende hissigproppen, og går bare rett forbi, takk og lov!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner virkelig ikke hvor i verden dere holder til jeg...?

Jeg bor i Oslo, og det er masse hunder rundt her, men det er neimen ikke ofte jeg har problemer med løshunder, med mindre jeg går på disse typiske "lufte-stedene" der løse hunder er mer regelen enn unntaket.

Jeg synes de aller aller fleste er veldig flinke til å ta hensyn, og de som IKKE gjør det møter jeg svært, svært sjelden. Og enda sjeldnere er det noe problem. Dette er stort sett trygge, snille hunder. En og annen setter møter vi jo selvfølgelig på i skogen, men de er som regel mest opptatt av å fortsette løpeturen, og enser knapt nok meg og bikkja.

Andre mennesker som går med hunder i bånd, opplever jeg og som veldig tilsnakkendes, og de fleste skjønner faktisk godt norsk. Når jeg sier at vi IKKE skal hilse, så hilser vi ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner virkelig ikke hvor i verden dere holder til jeg...?

Jeg bor i Oslo, og det er masse hunder rundt her, men det er neimen ikke ofte jeg har problemer med løshunder, med mindre jeg går på disse typiske "lufte-stedene" der løse hunder er mer regelen enn unntaket.

Jeg synes de aller aller fleste er veldig flinke til å ta hensyn, og de som IKKE gjør det møter jeg svært, svært sjelden. Og enda sjeldnere er det noe problem. Dette er stort sett trygge, snille hunder. En og annen setter møter vi jo selvfølgelig på i skogen, men de er som regel mest opptatt av å fortsette løpeturen, og enser knapt nok meg og bikkja.

Andre mennesker som går med hunder i bånd, opplever jeg og som veldig tilsnakkendes, og de fleste skjønner faktisk godt norsk. Når jeg sier at vi IKKE skal hilse, så hilser vi ikke...

*fnis* Du ser så skummel ut! så ingen som tør å krangle med deg. :thumbs: Neida. Bare tuller med deg. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* Du ser så skummel ut! så ingen som tør å krangle med deg. :D Neida. Bare tuller med deg. :banana:

Haha... det har jeg faktisk ikke tenkt på. Og med tanke på at min forrige hund var en amstaff, så kan det vel kanskje ligge noe i det... :thumbs:

Men HUNDENE pleier jo ikke å gidde å se an eieren da... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... det har jeg faktisk ikke tenkt på. Og med tanke på at min forrige hund var en amstaff, så kan det vel kanskje ligge noe i det... :thumbs:

Men HUNDENE pleier jo ikke å gidde å se an eieren da... :innocent:

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er SÅ skummel at selv ikke hundene vil hilse!

Lol, du må ikke spøke med slikt! :innocent:

Når jeg har lånt en hund jeg vet tåler det uten å få panikk, har jeg begynnt å spille gal når det kommer en løshund mot oss. Traller i en skingrende stemme og hopper rundt i sirkel så de fremmede, både hund og eier, blir forfjamset. Unødvendig å fortelle de fleste der jeg går ikke lenger tør slippe hundene sine i nærheten av meg!mdr_et_lol0245.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...