Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegene på TV2 i kveld kl. 20.00


Lollipopp

Recommended Posts

Hei HEI.

Idag er det tid for andre episode av det nye dyrlege programmet på TV2.

Noen som så forige programmet ofg som har komentarer til dette?

Her er dagens episodeguid:

Norsk dokumentarserie. Bli med Trude Mostue og hennes kolleger i arbeid på dyreklinikken og i Bjørneparken. Familier og single som ønsker seg et dyr, får prøve det ut hjemme før de endelig bestemmer seg. Trude drar på hjemmebesøk til dyreelskeren Wenche, som har både katt, rotte og fem pudler som sine kjæledyr. Men når Trude tar en helsesjekk av kjæledyrene, oppdager hun at den gamle puddelen Toya er veldig kortpustet. Trude frykter at hunden kan ha fått lungekreft. På klinikken får Kari inn en dvergpapegøye som heter Pontus og som bare har ett øye. Pontus skal egentlig bare ha en klo-klipp og en generell helsesjekk, men Kari oppdager at Pontus er altfor tynn, og frykter at papegøyen kan ha en alvorlig infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld var vi to og en halv time hos dyrlegen selv. Hvor var kameraene? Ikke på venteværelset vårt iallfall. Men siden jeg ikke fikk sett programmet, er mitt referat dette: Et stk egen hund lagt i narkose og lappa sammen. Kom en halvtime før stengetid, så de ble sikkert kjempehappy. Dessuten var det litt venting.

Et stk dvergschnauser med diarè fikk resept og fikk ikke lov til å hilse på verken hund eller mennesker. (Jeg kan dy meg for nærkontakt, når det er snakk om smitte.)

Et stk. whittenfrøken skulle ha medisiner for korsbåndskade. Vofsen måtte på vekta. Eieren tippa 15 kilo, jeg tippa 20 og vekta var enig med meg. Trultevofsen (og eieren) var svært sosial, så eier og hund ble sittende og skravle lenge etter at resepten var ordnet.

Diverse katter ble overlevert sine eiere. De satt inni fraktburene sine og forsvant like fort som de kom.

Siste timen var vi på venteværelset alene og da veide vi oss også. Man la på seg ti kilo hvis man sto til venstre på vekta, så det slutta vi med. Siden både trettenåringen og tjuetreåringen var med, hadde vi en lang og dyp samtale om ansiktshår og brunkrem, men dere skal få slippe referat.

Etter vel to timer kom det en bevistløs hund ut og lagt i mine armer. Hun hadde tisset bittelitt på seg og var aldeles slappfisk. Etter en kveld i armkroken til Ane, ble hun lagt i mykt stabilt sideleie på badegulvet med varmekabler og tepper under seg og pledd over seg. I morges våknet Ane med hund i sengen og alt begynner å gå seg til igjen.

Dette var nok ikke helt det programmet, men det kunne vært det.

EDIT: Dyrlegen hadde forresten ikke tid til å snakke med oss i det hele tatt, så "dyrlegene" ville vært en litt misvisende tittel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...