Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig hund


amazon

Recommended Posts

Skrevet

Har en toller gutt på nesten 1 år, som begynner å bli litt for ivrig etter eiers smak.... Har hele tiden hatt problem med han er veldig oppsøkende mot både folk og hunder.Hvis vi er ute å går en tur nå må jeg passe på han når vi passerer folk for han hopper etter dem hvis han finner på det, er bare leken men jeg synes det er veldig ubehagelig. Er også helt manisk hvis han ser en annen hund, både henger som et slips etter båndet og "sutrer" og syter. Var på en miljøtrening på tirsdag men gikk der ifra da jeg ikke fikk han til å slutte med "sutringen" og jeg får heller ikke spesielt med kontakt med hunden føler jeg... Trenger sårt noen råd for å få plukket vekk disse problemene, selv om jeg vet at hunden er under utvikling og kanskje mye av problemene kommer fra det......... Alle råd og tips mottas med STOR takknemlighet

Skrevet

supert at du spurte om dette. lurer nemlig på hvordan jeg kan forhindre at valpen min blir slik. han har klare tendenser.

bruker å avlede med "på plass! og gobiter

Skrevet

En hund på et år er ingen valp lenger, men en unghund som virkelig begynner å trenge litt dressur... det er vel noen måneder siden du skulle fått dette på plass. Hunder blir ikke lydige og eierorienterte av seg selv, det ligger tidvis MYE arbeid bak. Og fra å ønske å "hilse" på andre hunder kan han, i perioden han nå går inn i med masse hormoner og greier, risikere å begynne å utagere og bjeffe i frustrasjon.

Finn deg et bra kurs! Du trenger å få helhetlig hjelp på dette, til å takle både dette med piping og masing og til å lære å bygge opp kontakten med ham. Det finnes en god bok, skrevet av Eva Bodfäldt som heter "Kontakt", som du burde kjøpe og lese perm til perm, mange nyttige tips - satt inn i en sammenheng.

Noen vil sikkert si til deg at du skal "overse" piping, men det virker nå kanskje - hvis det virker - best på helt unge hvalper, som ikke har "lært" seg dette forlengst - slik din har gjort. Det er derfor man burde få så mye som mulig på plass hos den unge hvalpen, fordi at hvalpene utvikler seg raskt - og når de begynner å bli halvstore, for ikke å snakke om når de er blitt unghunder på et år, så har de en MYE sterkere motivasjon som driver dem.

På et godt kurs, der man trener positivt, så vil du lære "grepene" som gjør at ting kan bli enklere for deg. Men ikke glem at du nå nærmest må "avlære" ham endel uvaner, som han har fått drive med såpass lenge at de er blitt nærmest en vane for ham. Er han en positiv og glad unghund, så går det sikkert veldig greit.

Det du IKKE må gjøre: Håpe at det går over...

Skrevet
Har en toller gutt på nesten 1 år, som begynner å bli litt for ivrig etter eiers smak.... Har hele tiden hatt problem med han er veldig oppsøkende mot både folk og hunder.Hvis vi er ute å går en tur nå må jeg passe på han når vi passerer folk for han hopper etter dem hvis han finner på det, er bare leken men jeg synes det er veldig ubehagelig. Er også helt manisk hvis han ser en annen hund, både henger som et slips etter båndet og "sutrer" og syter. Var på en miljøtrening på tirsdag men gikk der ifra da jeg ikke fikk han til å slutte med "sutringen" og jeg får heller ikke spesielt med kontakt med hunden føler jeg... Trenger sårt noen råd for å få plukket vekk disse problemene, selv om jeg vet at hunden er under utvikling og kanskje mye av problemene kommer fra det......... Alle råd og tips mottas med STOR takknemlighet
Klart du skal få råd..Det første du skal gjøre er å slutte å fokusere på problemer fordi da får de oppmersksomhet og de forsterker seg. En tollere er energibunter og de trenger, som andre hunder selvfølgelig å få kanalisert sin energi den veien hvor den er til nytte for deg. Derfor må hunder trenes med. De må lære hvordan de skal oppføre seg. Men 1 år er en flott alder å begynne. Begynne slik: Viktig! Ignorer all atferd du ikke vil ha mer av. I en periode ikke utsett hunden for triggerne som utløser ting du ikke liker. begynne å trene og lære den kontakt med deg. Doggie-zen- begynn i et rolig miljø hvor du ikke har konkurranse fra omgivelsene. Sett deg ned på huk og hold hånden fram med en fristende godbit. Lukk hånden om den prøver å forsyne seg. Gjør dette konsekvent og vent til den resignerer og setter seg ned. Da kan du åpne hånden og si "hversågod" og la den forsyne seg. Den lærer fort å roe seg ned. Så venter du til du får øyekontakt før du sier triggerordet "værsågod". Den øyekontakten er gull verd og er starten på kontakt som du senere kan ta med deg ut i ulike miljøer, men for nå; bare hjemme. Begynn å telle høyt. Klarerdu å telle til tre før den mister øyekontakten? Flott da er du i gang og du kan gradvis telle deg oppover. Ett greit mål på litt sikt kan være å telle til 20 før du lan den forsyne seg. Så endrer du kriteriene litt og legger godbiten på stol kanten og gjentar dette. Godbit på gulvet...i ulike rom, ute på gården, nede i parken, men husk at når du endre kriteriet so må du som regel gå tilbake og begynne på nytt. Til slutt kan du være hvorsomhelst med full kontakt og da ligger veien åpen for en mengde andre ting du kan lære hunden din. Nøkkelordet er "mestring" fra a til å
Skrevet

Jeg har også noe av det samme problemet, men det gjelder kun når Atsu (snart 2år) møter på andre hunder. Han blir helt manisk og skal på død og live bort til den andre hunden, så jeg må holde han igjen mens han står på to bein. Kontakt blir helt umulig, og ignorering har heller ikke funket, siden jeg har prøvd å dra han med meg hver gang uten å gjøre noe stort av det.

Syns det begynner å bli litt pinlig, siden de jeg møter på kan tro han er "gærn", men han har alltid vært grei og forsiktig med andre hunder når han får lov til å hilse og evt. leke fritt.

Skrevet
Jeg har også noe av det samme problemet, men det gjelder kun når Atsu (snart 2år) møter på andre hunder. Han blir helt manisk og skal på død og live bort til den andre hunden, så jeg må holde han igjen mens han står på to bein. Kontakt blir helt umulig, og ignorering har heller ikke funket, siden jeg har prøvd å dra han med meg hver gang uten å gjøre noe stort av det.

Syns det begynner å bli litt pinlig, siden de jeg møter på kan tro han er "gærn", men han har alltid vært grei og forsiktig med andre hunder når han får lov til å hilse og evt. leke fritt.

Jeg kan jo fortelle litt om min egen katastrofe light-periode med en schæfer jeg hadde for et par år siden. Omplassert unghund, det eneste han kunne da jeg fikk ham, var å hoppe opp på bordet og stjele mat, samt dra i båndet (han ante ikke hva "sitt" var - for eksempel...).

Han tilnærmet blokkerte helt da han fikk øye på andre hunder (og dyr generelt), skrek, ulte og skjelte, dro og ble helt maniac. Jeg husker hvor slitsomt det var å gå på tur med ham - selv om alt annet bare var kos og moro, ødela det liksom halve gleden når hver tur ble en kamp.

Jeg prøvde det meste, tror jeg. Skarp korrigering, ignorering også videre også videre. Det var nok også mye av problemet - jeg var usikker på fremgangsmåten og prøve litt av hvert - ikke rart bikkja ble usikker og ikke responderte på tullet mitt.

Jeg prøvde å be ham sitte (siden det er vanskelig å sitte og dra i båndet samtidig). I begynnelsen blokkerte han jo totalt, og han enset ikke "sitt"-kommando, dermed var det ingen vits i. Jeg skjønte at jeg trengte en forsterker på linje med julaften+ nyttårsaften på en gang. Prøvde det meste, men det gikk heller dårlig da han aldri var lekt med og ikke skjønte hva som skulle være så forbanna gøy med det. Ikke engang kjøtt kunne overgå synet av en annen hund. Så vi begynte med jaktlek, som var det han responderte mest på (uten at det sier særlig mye). Vi jobbet mye med dette, og til slutt ble det faktisk gøy! Hurra! Vi begynte så vidt med litt kamplek, og etter en stund slo kongen kjøttbitene ned i støvlene.

Poeng: har du en god nok forsterker?

Jeg begynte nå å få oppmerksomheten hans ved hjelp av kongen FØR han ble oppmerksom på andre hunder som kom imot oss. Det var viktig for oss, siden han altså så og si blokkerte når han først fikk øye på noen. Det fungerte LITT, men ikke nok. Noe av problemet var også at det krydde av løshunder, og vi fikk aldri muligheten til å gå frem skritt for skritt ved å stå på god avstand i begynnelsen, for så å minke avstanden mellom oss og den andre hunden. Det kom hele tiden løshunder løpende bort til ham, og han tiltet og tiltet og tiltet. Det endte jo med X antall turer langt oppi skråningen når det kom andre, noe som unektelig ser latterlig ut, men som helt tydelig var effektivt for oss.

Avstand fra den andre - kongelig forsterker - kommando sitt/ligg.

Det var min løsning. I tillegg brøt jeg regelen med at man ikke skal "trøste" hunden i slike situasjoner - jeg satt meg ved siden av ham og strøk ham over brystet (hans yndlings-klø-sted) og snakket i lystig tone type "detta går så fint, tjukken!".

I begynnelsen av dette blokkerte han selvsagt fortsatt. Jeg holdt ham da fast i øret (JA, positiv straff). Hvis han begynte å reise seg fra "sitt" ble det vondt, hvis han ble sittende kjente han ingenting. Etterhvert ble dette ikke nødvendig, og jeg kunne gå tur med en hund som ikke brydde seg om andre firbente. Det var fantastisk..!

Dette ble veldig langt og detaljert om oss, men jeg husker jeg savnet konkrete tips da jeg var i den situasjonen selv, så de som måtte være interesserte får lese/bruke, og dere andre har sikkert uansett hoppet av lenge før nå. :ahappy:

Skrevet

Mange gode råd her..... :rolleyes:

Har gått på både valpe kurs og dressurkurs med hunden og så tendensen på det siste kurset. Har terpet litt den siste uken og holdt på ca +/- 1,5 timer hver dag med kontakt trening og båndtrening. Har gjemt flexi linen laaangt inne i skapet og det begynner å gi resultater,men har stadig noen tilbakefall der han ikke skjønner at linen er bare 150 cm lang. Har også fått han ned i sitt når vi har blitt passert at div objekter og det har gått veldig bra men sliter for å få kontakt med han der han sitter.

Var ut på en lang tur idag på ca 2 timer, går innimellom helt som en konge på plass og ser på meg men så får han noen "innfall" eller skal jeg si anfall :twitch:

Blir litt "gal" hvis han kommer på sporet etter andre hunder og snuser som besatt og glemmer liksom alt annet.

Blir liksom så veldig stresset og oppkavet.

Har tydeligvis langt igjen men vet han har potensialet og som nevnt lengre opp så er det vel opp til meg.

Skrevet
Mange gode råd her..... :rolleyes:

Har gått på både valpe kurs og dressurkurs med hunden og så tendensen på det siste kurset. Har terpet litt den siste uken og holdt på ca +/- 1,5 timer hver dag med kontakt trening og båndtrening. Har gjemt flexi linen laaangt inne i skapet og det begynner å gi resultater,men har stadig noen tilbakefall der han ikke skjønner at linen er bare 150 cm lang. Har også fått han ned i sitt når vi har blitt passert at div objekter og det har gått veldig bra men sliter for å få kontakt med han der han sitter.

Var ut på en lang tur idag på ca 2 timer, går innimellom helt som en konge på plass og ser på meg men så får han noen "innfall" eller skal jeg si anfall :blink:

Blir litt "gal" hvis han kommer på sporet etter andre hunder og snuser som besatt og glemmer liksom alt annet.

Blir liksom så veldig stresset og oppkavet.

Har tydeligvis langt igjen men vet han har potensialet og som nevnt lengre opp så er det vel opp til meg.

Hvordan er kontakten mellom dere ellers? Er han interessert i deg selv om du ikke har en "ting-forsterker" med (altså kong, godbit, ball el.) eller er det mest slik at han på en måte stiller krav til å få noe for å gidde å ha oppmerksomheten på deg?

Det er ihvertfall bra at du får ham i "sitt". Men du sier at han av og til får innfall/anfall :twitch: - gjelder dette også når du har bedt ham sitte, eller skjer det FØR du rekker å gi ham kommando?

Har du forresten prøvd å variere med avstand til "objektene"? Hvis man hopper rett inn i en situasjon på en meters avstand, er det selvfølgelig vanskeligere å oppnå god kontakt med en ukonsentrert hund (eller skal vi si en hund med konsentrasjon på feil sted i forhold til våre ønsker). Dersom det er så langt til den andre bikkja at din hund så vidt bare skimter den, er det gjerne lettere å få oppmerksomheten og bli morsommere og mer spennende enn den andre hunden. Også minsker man avstanden etter at man er fornøyd på forrige trinn.

Skrevet

Føler jeg har bra kontakt med hunden egentlig men det kan være situasjoner der jeg ikke når fram til han. Hvis han ser en hund på avstand eller hører noen lyder e.l så stenger han meg ut liksom. Men har som sagt skjerpet meg og prøver alle metoder jeg kan for å vinne tilbake kontakten i slike tilfeller nå. Synes jeg merker forskjell bare den siste uken.

Var på miljøtrening i går kveld og da fikk han ikke hilse på verken hunder eller mennesker men bare se de på avstand. Trente kontakt med han ved siden av de som hadde miljøtrening og det gikk over all forventning egentlig. Brukte Kong og mye godbiter og var konsekvent på å få øyekontakt før belønning. Eneste gangene han ble urolig var egentlig når vi passerte der det var noen tisper som hadde tisset, da blir han vanskelig å nå igjennom til ja.

Når vi er ute å går får jeg han ned i sitt i god tid før vi eventuelt møter noen eller at noe passerer oss, synes også dette blir bedre og bedre om dagen.. Artig og se resultater, og veldig artig at rådene man får her på forumet virker.Viser at det sitter mye kunnskap her inne som er snedig for oss (meg) som er nybegynner :ahappy::rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...