Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har et (stort) bjeffeproblem!


C.J

Recommended Posts

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det kan jo være at hun vender seg til lydene utenifra når det blir litt mer regelmessig, om du f.eks bor i leilighet eller noe.. Venninna min sin hund bjeffet masse på alle lyder, hun tok en råsjans å flyttet med hunden sin likavel til leilighet i mer bystrøk. Det ble masse bjeffing første perioden, men så vendte hunden seg til det, og sluttet å bjeffe på alle mulige lyder.. Om du i tillegg trener på det tror jeg det skal gå fint.. Det er i alle fall værdt et forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye får hun jobbe? Og da mener jeg mental aktivering?

Vi har en hund, Falco, som i de periodene som han er understimulert, er en riktig pain in the ass når det gjelder bjeffing på alt som rörer seg når han er inne eller ute i hundegården. Tror ikke det kan krype en maur over veien uten å få kjeft av Falco når han er på det humöret.

Derimot i de periodene som Falco får jobbe mye så er han en helt annen hund å ha hjemme. Ingen "oj jeg er sikker på at jeg hörte en pytteliten lyd bjeffing" eller andre dumheter.

Han oppförer seg også mye bedre når vi får besök da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helle: Jeg tenkte også at hun ville blitt vant med lydene etter en stund, men hun er jo ikke blitt vant med de her hjemme, og det har gått over 2 år! Men så kan det jo tenkes at det er mer lyder, som ikke minst forekommer oftere, i en by og i et bygg man deler med andre, så da er det kanskje mulig at hun blir vant til det.

Imre: Det kan tenkes at den mentale stimulien er en årsak til bjeffeprobleme. Har ikke tenkt på det på den måtem før. Hun får jo ikke allverdens med mental stimuli for øyeblikket. Kun noen få økter med klikkeren og litt LP-øvelser på tur. Må nok begynne med litt sportrening i skogen igjen. Takker for råd, begge to.

Jeg leste nettopp i boken om bjeffing av Turid Rugaas at jeg har gjort noe jeg ikke burde! Jeg har jo belønnet hunden for å tie rett etter at hun har bjeffet, og dette blir jo en baklengskjede for hunden! :) Den lærer jo fort at bjeffing - deretter være stille = belønning. Noe jeg helt klart burde ha tenkt meg. Da er det ikke rart hun har fortsatt å bjeffe. Jeg (og resten av familien) må rett og slett bli flinkere til å snu ryggen til hunden og vise håndflatene til hunden i bjeffesituasjoner, og heller få hun til å forstå (ved visning av dette tegnet) at vi har tatt over ansvaret. Dette sammen med mer mental stimuli, burde jo hjelpe på - eller hva tenker dere? Har dere flere innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg merker stor forskjell på Falco om han får den mentale stimulansen som han trenger eller ikke.

Denne type bjeffing blir jo et sett å sysselsette seg selv med noe i stedet for å ha det kjedelig.

Jeg bruker et ganske skarpt "Tyst!" til mine hunder når de bjeffer og et lungt "Bra" når de klapper igjen.

Jeg tror også at denne varsle bjeffingen er mindre når hunden er hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at når dere flytter i leilighet sentralt, får hunden litt "overdose" av alle lydene, og kan ikke velge seg ut noen, og bjeffer derfor sjeldnere, men at den fortsatt bjeffer når det kommer folk, osv. Vi flyttet i borettslagsblokk med vår forrige hund, og det tok litt tid (les: en liten uke) før han skjønte hva som var normallyder, og hva som betydde at det kom noen til oss. Vi bodde sånn at heisen var rett utenfor døren vår, og han reagerte sjelden på folk der, men kunne reagere på de som skulle inn til oss. Om han bjeffet like mye som din hund i utgangspunktet er litt vanskelig å si egentlig. Men uansett merket jeg at det ble verre da vi senere flyttet inn i sokkelleilighet, med færre forbipasserende. De som gikk forbi da, skulle alltid inn til oss, og han ble da verre på bjeffingen og begynte å bjeffe på "alt mulig".

Og ja, forresten; varsling når hunden er alene hjemme har jeg erfart at det er mindre av. Virker som om de varsler for å fortelle flokken noe, som du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Jeg sliter også litt med dette problemet når jeg flytter til Stavanger i leilighet med hunden. Når det ringer på døren bjeffer han som en gal, prøvd det meste men ingenting som ser ut som det hjelper. Jeg fikk morfaren min til å ringe på døren mens jeg var på skolen - for å sjekke om han bjeffet da. Ikke en eeneste lyd hadde han hørt, så det er bare når vi er hjemme. Så han bjeffer for å varsle oss. A

Dette med mentat aktivisering har vertfall ingenting å si på min hund. Han bjeffer like mye om han har gått vanlig tur en times tid, eller 4 timers tur i fjellet med både LP, rundering og spor trening. Han kan ligge i den dyypeste søvnen - heelt til det ringer på døra. Da er han oppe av senga si på et øyeblikk og bjeffer helt til han har personen har komt inn og han har fått hilset. Utrolig plagsomt, og jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre med det :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen! :rolleyes:

Tja, jeg har den erfarenheten etter å ha prövd det på flere hunder, at det fungerer akkurat når det sitter på, men når man tar det av så er det slutt på edet.

Og så hadde jeg ei tispe som var så smart at hun kom på at om hun kastet på hodet samtidig som hun bjeffet så fikk hun ikke spruten i ansiktet og fortsatte som för.

Med andre ord så synes jeg ikke at de har noen som helst vedvarende effekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...