Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita møtte ei tispe med løpetid...


Akita

Recommended Posts

Det er ikke noe man kan bli så uvenner om som hund... og skal man ha besøk av andre "hundevenner", som har med sine firbeinte, så må man bli enig om noen kjøreregler - og kanskje ikke invitere dem som har fullstendig annerledes syn på hund og hundeoppdragelse enn en selv?

For tro meg... det kan det bli bråk av :lol:

Du vil at hundene skal "ordne opp selv", og at det er naturlig. Den andre eieren mener at du bør ta ansvar for hva din hund gjør, og ikke la den mase på andre. Det aller enkleste vil være rett og slett å holde hundene unna hverandre... en annen gang.

Hvem har rett? Der er meningene delte - noen, særlig de av den gamle skole, mener "dette må hundene ordne selv". Jeg mener, i likhet med Belgerpia og flere andre, at det er mer heldig om eier av hund går inn og setter grensene - både for hvor mye den skal gjøre mot andre, og hva andre skal få gjøre mot den.

Jeg mener IKKE det er heldig at hunder "får pryl" av hverandre. Jeg lot aldri min hannhund "få juling" i yngre dager, jeg unngikk situasjoner og lærte ham at slåssing ikke er lov - og det virker fint som f. For hvordan ville jeg visst at han fikk "riktig pryl" - altså fordi han gjorde noe dumt i følge hundeboka, og ikke bare ble tynt og rundjult av en drittbikkje som selv hadde pådratt seg dårlige erfaringer?

Du har en hund som er ung og som lærer. Det beste er å la den gå sammen med voksne, trivelige hunder som lærer den grensesetting på en grei måte. Å la den gå mye sammen med hunder som enten ikke tør si fra, eller hunder som er for strenge og urettferdige, kan lære den - i første tilfelle - å bli bøllete og mobbete eller - i tilfelle to - i verste fall at andre hunder er farlige og at det er best å gå på selv først...

Unghunder er som dumme tenåringer. Ja, de lærer av feilene de selv gjør - men man kan prøve å unngå at de får de aller verste, over mot farlige, opplevelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det jo nesten ut som at Akita har voldtatt den andre tispa flere ganger. Det er ikkje tilfelle.

De låg mye i ro, og gikk godt i sammen når vi var utenfor og de fikk leke. de lekte også en del på kjøkkenet.

Akita hadde vært urolig utover kveld med raketter, og derfor var eg veldig redd for å irettesett ho de gangene ho gikk bort til den andre tispen for å snuse.

Nå har vel eg aldri brukt ordet "pryl".

Det eg mente var at når vi var på vårt første hunde treff så var Akita litt for tøff i tryne og begynte å yppe med de som var mye større enn ho. ho ble irettesatt og lærte.

Eg bør vel slenge med at det er første gangen eg har hund, og det er sinnsykt mye eg er usikker på.

Så er det også sagt :lol:

Rettet dobbeltpost.

Mod.buhund-jenta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, du brukte ordet selv: "Litt pryl av andre hunder gjør sitt med at ho forstår litt også." Bare å gå tilbake i tråden det, vettu. Det er jo måten du beskriver ting på som betinger hva slags svar du får, så det kan være lurt å tenke litt på ordbruk - om du "tar i" litt, eller om det er lokale uttrykk som kan bli misforstått. Relevansen på svarene du får avhenger jo av det!

Ja, det er lov å spørre. Og det som er poenget, er jo at noen her mener at eier bør være den som rettleder og sier hva som er lov eller ikke, der det kunne VIRKE som om du mener det er noe hunder får ordne opp seg i mellom.

Det er riktig tenkt at du ikke skal gå inn og "irettesette" - som du selv skriver - en hund som kanskje kan være påkjent av raketter i tillegg. Men der mener jeg altså ikke at du skal irettesette i det hele tatt... du skal derimot lære inn for eksempel en vennlig kommando, "nok", som betyr "hold opp med det du gjør", noe du kan lære inn positivt (altså at når hunden holder opp, så belønnes den - og den får en positiv forventning til det som egentlig er en "streng" kommando).

Da kan du stoppe hunden fra atferd du ikke synes er heldig - men uten å gripe inn på negativt vis. Du behøver for eksempel ikke si et strengt "nei" når den gjør noe du ikke ønsker - du kan kalle den inn, du kan be den "gå unna", du kan si "nok" - og så videre. Deretter leter du også etter ting å rose, for eksempel når den oppfører seg fint med andre hunder - når den går unna en hund som sier forsiktig fra til den etc.

Det er det jeg mener med å RETTLEDE - du skal vise hunden hva slags atferd du ønsker og ikke ønsker, samtidig som du forsterker og roser atferd du liker, og hindrer den i å bli veldig opptatt av eller forebygger atferd som du ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...