Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita møtte ei tispe med løpetid...


Akita

Recommended Posts

Det er ikke noe man kan bli så uvenner om som hund... og skal man ha besøk av andre "hundevenner", som har med sine firbeinte, så må man bli enig om noen kjøreregler - og kanskje ikke invitere dem som har fullstendig annerledes syn på hund og hundeoppdragelse enn en selv?

For tro meg... det kan det bli bråk av :lol:

Du vil at hundene skal "ordne opp selv", og at det er naturlig. Den andre eieren mener at du bør ta ansvar for hva din hund gjør, og ikke la den mase på andre. Det aller enkleste vil være rett og slett å holde hundene unna hverandre... en annen gang.

Hvem har rett? Der er meningene delte - noen, særlig de av den gamle skole, mener "dette må hundene ordne selv". Jeg mener, i likhet med Belgerpia og flere andre, at det er mer heldig om eier av hund går inn og setter grensene - både for hvor mye den skal gjøre mot andre, og hva andre skal få gjøre mot den.

Jeg mener IKKE det er heldig at hunder "får pryl" av hverandre. Jeg lot aldri min hannhund "få juling" i yngre dager, jeg unngikk situasjoner og lærte ham at slåssing ikke er lov - og det virker fint som f. For hvordan ville jeg visst at han fikk "riktig pryl" - altså fordi han gjorde noe dumt i følge hundeboka, og ikke bare ble tynt og rundjult av en drittbikkje som selv hadde pådratt seg dårlige erfaringer?

Du har en hund som er ung og som lærer. Det beste er å la den gå sammen med voksne, trivelige hunder som lærer den grensesetting på en grei måte. Å la den gå mye sammen med hunder som enten ikke tør si fra, eller hunder som er for strenge og urettferdige, kan lære den - i første tilfelle - å bli bøllete og mobbete eller - i tilfelle to - i verste fall at andre hunder er farlige og at det er best å gå på selv først...

Unghunder er som dumme tenåringer. Ja, de lærer av feilene de selv gjør - men man kan prøve å unngå at de får de aller verste, over mot farlige, opplevelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det jo nesten ut som at Akita har voldtatt den andre tispa flere ganger. Det er ikkje tilfelle.

De låg mye i ro, og gikk godt i sammen når vi var utenfor og de fikk leke. de lekte også en del på kjøkkenet.

Akita hadde vært urolig utover kveld med raketter, og derfor var eg veldig redd for å irettesett ho de gangene ho gikk bort til den andre tispen for å snuse.

Nå har vel eg aldri brukt ordet "pryl".

Det eg mente var at når vi var på vårt første hunde treff så var Akita litt for tøff i tryne og begynte å yppe med de som var mye større enn ho. ho ble irettesatt og lærte.

Eg bør vel slenge med at det er første gangen eg har hund, og det er sinnsykt mye eg er usikker på.

Så er det også sagt :lol:

Rettet dobbeltpost.

Mod.buhund-jenta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, du brukte ordet selv: "Litt pryl av andre hunder gjør sitt med at ho forstår litt også." Bare å gå tilbake i tråden det, vettu. Det er jo måten du beskriver ting på som betinger hva slags svar du får, så det kan være lurt å tenke litt på ordbruk - om du "tar i" litt, eller om det er lokale uttrykk som kan bli misforstått. Relevansen på svarene du får avhenger jo av det!

Ja, det er lov å spørre. Og det som er poenget, er jo at noen her mener at eier bør være den som rettleder og sier hva som er lov eller ikke, der det kunne VIRKE som om du mener det er noe hunder får ordne opp seg i mellom.

Det er riktig tenkt at du ikke skal gå inn og "irettesette" - som du selv skriver - en hund som kanskje kan være påkjent av raketter i tillegg. Men der mener jeg altså ikke at du skal irettesette i det hele tatt... du skal derimot lære inn for eksempel en vennlig kommando, "nok", som betyr "hold opp med det du gjør", noe du kan lære inn positivt (altså at når hunden holder opp, så belønnes den - og den får en positiv forventning til det som egentlig er en "streng" kommando).

Da kan du stoppe hunden fra atferd du ikke synes er heldig - men uten å gripe inn på negativt vis. Du behøver for eksempel ikke si et strengt "nei" når den gjør noe du ikke ønsker - du kan kalle den inn, du kan be den "gå unna", du kan si "nok" - og så videre. Deretter leter du også etter ting å rose, for eksempel når den oppfører seg fint med andre hunder - når den går unna en hund som sier forsiktig fra til den etc.

Det er det jeg mener med å RETTLEDE - du skal vise hunden hva slags atferd du ønsker og ikke ønsker, samtidig som du forsterker og roser atferd du liker, og hindrer den i å bli veldig opptatt av eller forebygger atferd som du ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...