Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita møtte ei tispe med løpetid...


Akita

Recommended Posts

Det er ikke noe man kan bli så uvenner om som hund... og skal man ha besøk av andre "hundevenner", som har med sine firbeinte, så må man bli enig om noen kjøreregler - og kanskje ikke invitere dem som har fullstendig annerledes syn på hund og hundeoppdragelse enn en selv?

For tro meg... det kan det bli bråk av :lol:

Du vil at hundene skal "ordne opp selv", og at det er naturlig. Den andre eieren mener at du bør ta ansvar for hva din hund gjør, og ikke la den mase på andre. Det aller enkleste vil være rett og slett å holde hundene unna hverandre... en annen gang.

Hvem har rett? Der er meningene delte - noen, særlig de av den gamle skole, mener "dette må hundene ordne selv". Jeg mener, i likhet med Belgerpia og flere andre, at det er mer heldig om eier av hund går inn og setter grensene - både for hvor mye den skal gjøre mot andre, og hva andre skal få gjøre mot den.

Jeg mener IKKE det er heldig at hunder "får pryl" av hverandre. Jeg lot aldri min hannhund "få juling" i yngre dager, jeg unngikk situasjoner og lærte ham at slåssing ikke er lov - og det virker fint som f. For hvordan ville jeg visst at han fikk "riktig pryl" - altså fordi han gjorde noe dumt i følge hundeboka, og ikke bare ble tynt og rundjult av en drittbikkje som selv hadde pådratt seg dårlige erfaringer?

Du har en hund som er ung og som lærer. Det beste er å la den gå sammen med voksne, trivelige hunder som lærer den grensesetting på en grei måte. Å la den gå mye sammen med hunder som enten ikke tør si fra, eller hunder som er for strenge og urettferdige, kan lære den - i første tilfelle - å bli bøllete og mobbete eller - i tilfelle to - i verste fall at andre hunder er farlige og at det er best å gå på selv først...

Unghunder er som dumme tenåringer. Ja, de lærer av feilene de selv gjør - men man kan prøve å unngå at de får de aller verste, over mot farlige, opplevelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det jo nesten ut som at Akita har voldtatt den andre tispa flere ganger. Det er ikkje tilfelle.

De låg mye i ro, og gikk godt i sammen når vi var utenfor og de fikk leke. de lekte også en del på kjøkkenet.

Akita hadde vært urolig utover kveld med raketter, og derfor var eg veldig redd for å irettesett ho de gangene ho gikk bort til den andre tispen for å snuse.

Nå har vel eg aldri brukt ordet "pryl".

Det eg mente var at når vi var på vårt første hunde treff så var Akita litt for tøff i tryne og begynte å yppe med de som var mye større enn ho. ho ble irettesatt og lærte.

Eg bør vel slenge med at det er første gangen eg har hund, og det er sinnsykt mye eg er usikker på.

Så er det også sagt :lol:

Rettet dobbeltpost.

Mod.buhund-jenta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, du brukte ordet selv: "Litt pryl av andre hunder gjør sitt med at ho forstår litt også." Bare å gå tilbake i tråden det, vettu. Det er jo måten du beskriver ting på som betinger hva slags svar du får, så det kan være lurt å tenke litt på ordbruk - om du "tar i" litt, eller om det er lokale uttrykk som kan bli misforstått. Relevansen på svarene du får avhenger jo av det!

Ja, det er lov å spørre. Og det som er poenget, er jo at noen her mener at eier bør være den som rettleder og sier hva som er lov eller ikke, der det kunne VIRKE som om du mener det er noe hunder får ordne opp seg i mellom.

Det er riktig tenkt at du ikke skal gå inn og "irettesette" - som du selv skriver - en hund som kanskje kan være påkjent av raketter i tillegg. Men der mener jeg altså ikke at du skal irettesette i det hele tatt... du skal derimot lære inn for eksempel en vennlig kommando, "nok", som betyr "hold opp med det du gjør", noe du kan lære inn positivt (altså at når hunden holder opp, så belønnes den - og den får en positiv forventning til det som egentlig er en "streng" kommando).

Da kan du stoppe hunden fra atferd du ikke synes er heldig - men uten å gripe inn på negativt vis. Du behøver for eksempel ikke si et strengt "nei" når den gjør noe du ikke ønsker - du kan kalle den inn, du kan be den "gå unna", du kan si "nok" - og så videre. Deretter leter du også etter ting å rose, for eksempel når den oppfører seg fint med andre hunder - når den går unna en hund som sier forsiktig fra til den etc.

Det er det jeg mener med å RETTLEDE - du skal vise hunden hva slags atferd du ønsker og ikke ønsker, samtidig som du forsterker og roser atferd du liker, og hindrer den i å bli veldig opptatt av eller forebygger atferd som du ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...