Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler drepte ettåring ......


Cathrine og Killja

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Triste greier :)

Og de for bli lovlige...

Sier jeg også. Hører jo stadig vekk om rottweilere som *klikker*. Jeg er ikke så glad i den rasen, og kommer ALDRI til å skaffe meg en rottweiler. Basta!

Er jo utrolig trist og tragisk at barn blir drept av familiehunder. Uhell kan skje, som når hunder biter barn. Men her virker det jo helt nådeløst. Etter beskrivelsene, så angriper jo nermest hunden barnet. Det er ganske skummelt å tenke på i grunnen. Altså hvor farlige egentlig hunder er, og hvor stor skade dem egentlig kan gjøre. Dersom dem føler for det såklart. Man kan ALDRI være helt sikker på hunder.

Ikke for å virke som en rottweiler-hater. Men vet jo at slike tragiske ting kan skje med de fleste hunder. Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Det er selvfølgelig meget trist med slike hendelser, og denne hunden var tydeligvis ikke helt stabil eller fikk et "illebefinnende",

det står blandt annet at dette er en hund på 2 1/2 år som har vert hos eierne i 6 måneder, og at den var svært nervøs og aggresiv.

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode rottweilere gjør vel for det meste ikke slik - dårlige rottweilere later til å ha noe i seg, som gjør at de har overtatt for pitbull/amstaff i USA som den "store, stygge ulven" når det kommer til skader på mennesker (CDC-tall). I England diskuterte man jo et forbud mot rasen også i sin tid.

Vi har vel diskutert det i en annen tråd, om rottweilere med en ganske ekstrem jaktlyst - som gjør at selv en godt trent hund (redningshundgodkjent og har godkjente tester) har problemer med å se joggere, syklister etc, og jeg tror det ligger "noe" her.

De fleste rottweilerkull her hjemme avles jo UTENFOR raseklubbens avlsanbefalinger, og selges i hytt og pine, ser det ut til - og det er neppe noe bedre i utlandet, snarere tvert om. Og dårlig avlede hunder fra ikke så veldig seriøse oppdrettere finner seg jo dessverre også passende - upassende - kjøpere. Den kombinasjonen later ikke til å være veldig heldig, med kanskje usikre, vaktsomme hunder med jaktlyst og giring i "genpakken" sin - som får kjøpere som ikke gjør ting bedre.

Begge de rottweilersakene i England har jo dreid seg om såkalt "vakthundtrenede" hunder som slepphendte familiemedlemmer lar være sammen med barn alene. Den med ettåringen bodde visstnok i hagen, og var anskaffet fordi familien hadde hatt innbrudd. Den med de to som tok et annet barn, var også "vakthunder" i puben. I USA har det vært flere episoder, blant annet en der en 11-åring ble drept av tre rottweilere, det var i 1997, men der var det også "rette" kombinasjonen av uansvarlig, lite innsiktsfull eier og hunder med dårlige nerver, ifølge en som vitnet i saken. Jeg er ikke fan av treningsmetodene til Ed Frawley med Leerburg-kennelen, men i dette tilfellet vitnet han i rettssaken og har noen interessante observasjoner. http://www.leerburg.com/rot-kill.htm og http://www.leerburg.com/rotkill2.htm

ALLE som er glad i en rase, burde håpe på at den aldri blir gjenstand for noen "motebølge" som fører til popularitet i de brede lag - det går sjeldent annet enn galt. Ikke noe er bedre enn gode rottweilere, det er suverene hunder - men det er mye rart å se. Inklusive på eiersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det USA han skriver for da... og der kan vel hundeholdet sies å være litt annerledes - med atskillig mer "løshunder" som ikke alltid holdes innenfor hagegjerdet. Der står vel angrep av flere hunder som "opererer sammen" for atskillig av de alvorlige biteepisodene, ifølge CDC i Atlanta sine statistikker. Det er vel sjelden at sånt skjer her, bortsett fra i den tragiske Johannes-saken, som jo kanskje kan sies å være et eksempel på en slik "gal flokk" å ha - altså uten kontroll, oversikt og innsikt.

Hadde en diskusjon om dette på et amerikansk forum, der en av hundeekspertene som svarte på spørsmål, også frarådet å ha hund i flokk. Hun svarte meg at dette var litt et standardråd å gi, fordi så mange hadde svært liten peiling på hunder, flokkstruktur og hvordan det kan føre til problemer dersom man mangler kunnskap - men at det naturligvis ikke var noe problem for den som visste hva man drev med.

For det å ha flere hunder ER jo annerledes enn en. Selv Lundqvist kjørte jo en tid med "flerhundskurs" eller noe slikt...

Husker jeg var på reise gjennom en av Sørstatene, i et rikt område med svære, flotte hus, der jeg ble fotfulgt et helt kvartal av to store, løse hunder som reiste seg fra front porchen til huset til en tidligere storpolitiker og der særlig den ene knurret og glodde mens de lusket i hælene på meg og "fulgte meg vekk", fremmed som jeg var. Og jeg var uten hund... og heller ikke et barn som ble redd og begynte å løpe. De var beryktet i nabolaget, men sånn var det bare, sa vertskapet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Huff og huff.. Så trist.

Men som oftest blir hunden avlivet da. Sandt de

er sikker på at det ikke vil skje igjen.

En venn av meg

har en dobberman. En dag da hunden hennes stakk

av kom det en motorsykkel med en mann oppå

og hunden beit han i armen, men hunden

ble ikke avlivet fordi ingen kom til skade, heldig hvis..

Men det er tragiske ting med sanne skikkelige store hunder. Når folk ikke har kontrol på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Sorry. Jeg blanda hundenes opprinnelse. Sjekka det opp nå. Jeg trodde rottweileren hadde blitt brukt til oksekamper og den slags. Men det var vist boxeren :lol: .. Og boxeren er jo uffatelig snill da.

Men jeg har aldri hørt om en border collie (for eksempel), cavalier (eksempel), som har flippa slik ut, som sånne hardføre hunder KAN gjøre. Bare se på kjevene til de beista.. Kan jo knuse armen din totalt.

Jeg har "utvikleT" min egen teori om at de forskjellige hunderasene reagerer forskjellig på ting. Slik som visst du banker en BC (ikke det at jeg har prøvd), så vil den SANNSYNLIGVIS bli en hund som skjuler seg selv og kryper rundt med halen mellom beina. Men dersom det er en av kamphundtypene så ser jeg mer for meg at dem "klikker". Trenger ikke være sånn. Men det er et bilde som jeg har dannet meg.

At visst du behandler bikkja di feil og at den får mange dårlige opplevelser, så kan ting lett oppstå med slike raser. Er vell noe sånt jeg prøver å få fram. Er vell slik med mennesker også. Vi reagerer forskjellig etter hva vi har opplevd, arv og miljø.

¨

Andre raser igjen snapper kanskje bare, mens for andre raser igjen, så glasset raskere renne over... Kanskje.

Sikkert MANGE som er uenig med meg. Men da får dere bare overbevise meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...