Gå til innhold
Hundesonen.no

Beroligende ved frakt i fly


Shep

Recommended Posts

Jeg tenkte det kunne hjelpe å gi hunden litt beroligende når han skal fraktes i bur i lasterommet (50 min. tur), men veterinæren min sa at hun hadde fått skjenn av veterinæransvarlig på Gardermoen sist hun hadde skrevet ut resept til det formålet. At "halvsløv" var verre enn helt våken, var stort sett det han hadde å si. Hva er deres erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til dop ved flyturer, mener jeg. Å sløve ned hunden gjør den ofte mere redd, nervøs og i alle fall mere vàr på ting rundt seg - enn om den er "nykter".

Så jeg doper ikke ned mine de få gangene de skal fly - men innrømmer at hvis jeg hadde hatt en allerede nervøs og veldig mentalt "vek" hund TROR jeg at jeg kanskje, muligens, eventuelt hadde vurdert det likevel (for å prøve å unngå fullstendig panikk - og da med kanskje skader på seg selv).. Men da hadde jeg nok troligvis heller valgt vekk hele flyturen.

Har sendt (og fått tilsendt) valper, unghunder og voksne med fly - og har aldri sett noen som helst "traumer" på hunden for slikt. Så jeg tror at hele denne flyopplevelsen er langt værre for oss to-bente, enn hundene våre..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du er inne på noe, Susanne, det er kanskje jeg som bekymrer meg mer enn det som trengs. Ikke er han veik eller nervøs i utgangspunktet, men det er jo første gang på fly, og jeg vet at han ikke er overbegeistret for buret (går ikke inn frivillig, for å si det sånn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å heller gjøre buret til noe bra? Belønne hunden for å gå inn og slikt? Min hund digger buret sitt, og syntes det er helt ok å fly. Han flyr ofte, men har da passet på at han DIGGER buret sitt før han begynte å fly..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bruke DAP?

naturlig beroligende feromoner, finnes som halsbånd, spray og til å stikke i stikk-kontakten i huset.

Bruket det i helga ene veien på min ene hund, fungerte veldig bra.

Han var tydelig mer stressa uten.

Selges hos de fleste veterinærer, virker ikke sløvende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, men det er vel forskjell på å sløve ned hunden og naturlig beroligende midler? Jeg har f.eks hørt om mennesker som har gitt hundene sine akupunktur for å få ned stressnivået i en liten stund, eller andre helt ufarlige metoder, bare noe som gjør hunden naturlig trøtt og sliten. Jeg har aldri hatt behov for å bruke det på mine hunder, heller ikke på flyreiser. Før Tia ble sendt med fly passet jeg på å veldig lange turer med henne dagen før og samme morgen, i tillegg til masse hodebry. I tillegg er hun veldig trygg på buret sitt, så det gikk supert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at det er så mye nytt og merkelig som skjer rundt hunden (buret) når man skal ut og fly, at de mest ligger/sitter "sjokkerte" og ser på all liv og røre.

Fikk tilsendt en tispe fra Østerrike som både oppdr. og jeg visste IKKE likte bur, og kunne tyte/presse seg ut av metallbur i nærmest panikk.

Hun var dog helt cool i buret på flyplassen når de sendte henne, og akkurat like cool når jeg hentet henne ut av buret. Ikke noen sikling, stressing eller noe som helst slikt - selv når hun måtte inn i buret igjen for å kjøre de siste timene i bil. Metallbur likte hun ikke noe særlig etterpå heller, men stoffbur og flykasse var helt greit også senere i livet.

DAP eller andre type beroligende midler (naturlige eller ikke) har jeg ikke prøvd på mine i den forbindelse, så det kan jeg ikke uttale meg om.

Men det pleier jo å gå langt bedre enn vår fantasi kan innbille oss, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gamlemor så bruker vi calmivet når hun skal ut å fly. Dette er en noget "nevrotisk" hund som har et snev av klaustrofobi og litt mannshat :blink: . Da er hun helt våken, har full kroppskontroll og alle sanser i behold. Det virker sånn er at hun blir mer likeglad til hva som skjer rundt henne. Hun stresser seg opp før vi setter henne i buret, men roer seg fort når hun er kommet inn og er rolig og fin når hun kommer frem. Litt bakfull samme kveld og dagen etter, men virker ikke stressa eller hysterisk på noe vis. Tilogmed da mamma ble sittende en time i flyet fordi de hadde problemer med dørene, så var hun ikke hysterisk da hun ble henta. Mamma derimot... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det gikk helt fint, og de ansvarlige var veldig hjelpsomme. :blink: Ingen dop.

Så bra!

Vi eiere har en tendens til å gjøre ting værre enn de er...... *ler* Første gang jeg fløy med gammelhunden min var jeg skrekkelig nervøs, men vi ble tatt godt vare på på Gardermoen - værre var det å komme til Bergen å oppdage at de ***** tullingene av noen kofferslepere hadde prestert å sende hunden på transportbåndet for kofferter istedet for å levere han på egen tralle som er normalen. Hvordan i huleste de trodde at jeg skulle kunne klare å løfte ned en varikasse str. XL med en belger på 26 kilo inne fra ett bevegelig bånd vet jeg ikke - men heldigvis så var han en cool kar denne hunden så jeg åpnet opp - fikk ut bikkja og lempet buret ned etterpå mens hundesaken jogget rundt blant folk og var blideste gutten i klassen *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med calmivet er at hunden blir sløvet i kroppen, men ikke så mye i hodet. Etter noen operasjoner på huskyen fikk hun calmivet så hun skulle roe seg litt (meget understimulert) og ikke tygge i stykker labbene sine. Hun ble sløvet i kroppen men jeg så at hun var pigg i hodet. Hun fikk ikke så mye som veterinæren mente hun skulle ha, for hun trivdes ikke med det for å si det sånn!

Så bra!

Vi eiere har en tendens til å gjøre ting værre enn de er...... *ler* Første gang jeg fløy med gammelhunden min var jeg skrekkelig nervøs, men vi ble tatt godt vare på på Gardermoen - værre var det å komme til Bergen å oppdage at de ***** tullingene av noen kofferslepere hadde prestert å sende hunden på transportbåndet for kofferter istedet for å levere han på egen tralle som er normalen. Hvordan i huleste de trodde at jeg skulle kunne klare å løfte ned en varikasse str. XL med en belger på 26 kilo inne fra ett bevegelig bånd vet jeg ikke - men heldigvis så var han en cool kar denne hunden så jeg åpnet opp - fikk ut bikkja og lempet buret ned etterpå mens hundesaken jogget rundt blant folk og var blideste gutten i klassen *ler*

*ler* Jeg har flydd en del ganger med egne hunder (aussien jeg har nå skal ut på sin 18. flytur eller noe sånt i morgen.. han er 2år) og jeg er stortsett fornøyd etter hver flytrur. Han tar det helt med ro, og det gjore huskyen også når hun var med å fløy. Tre ganger har jeg vært litt irritert.. En gang da det var skikkelig skitvær ute (sluddet vannrett), og de hadde tilt kassa med aussien i med åpninga mot vinden. Det tok en stund før han kom inn, og det var noen cm med vann inne i buret samt at bikkja var søkkvåt... Jaja:) De andre to gangene kom hunden ut på bagasjebåndet, en gang hver for seg. Ingen av de tok det som noe stress, litt værre for meg som skulle bale med å få hundene ned og ut;)

Hundene takler ofte mer enn vi tror. Selv om jeg har flydd en del med hund, så er jeg fortsatt spent når lille ridgebacktispa skal på sin førsteflytur i cargo i morgen.. 11uker gammel. Hun tar livet til vanlig med stor ro, så jeg tviler på at det blir et problem for henne;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med calmivet er at hunden blir sløvet i kroppen, men ikke så mye i hodet. Etter noen operasjoner på huskyen fikk hun calmivet så hun skulle roe seg litt (meget understimulert) og ikke tygge i stykker labbene sine. Hun ble sløvet i kroppen men jeg så at hun var pigg i hodet. Hun fikk ikke så mye som veterinæren mente hun skulle ha, for hun trivdes ikke med det for å si det sånn!

Slik virka det på collien min og. Prøvde det på han i forbindelse med å bruke det på nyttår, han ble fryktelig frustrert for han mista kroppskontrollen, men var like våken i hodet, så han lå å ulte til virkningen gikk ut. Slik er det ikke med schauzeren min. Hun får en rimelig stor dose, og ser veldig stor forskjell på hvordan hun responderer og Aro reagerte. Hvilket viser hvor viktig det er å prøve ut medikamenter på forhånd. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at å ha hunden i reiseburet på gulvet i en buss er litt samme lyd og følelse slik at man kan forebygge det litt med å ta en busstur eller to.

Ellers ville jeg personlig gått for Dap hvis man har tid til det. (bør ha en dap i stikkontakten hjemme et par uker hvis halsbåndet skal ha opptimal virkning. men har også erfaring at flere hunder roer seg temmelig fort kun etter kort tid med dapen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...