Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

For et par uker siden var det et vennepar av samboeren min som kom ramlende inn her, stolte som haner fordi dem hadde fått seg ikke bare EN, men to hunder. Jeg kikket forundret på på de små, svarte nøstene, og sa:

- Men i jøssenavn så SMÅ de er dah...? Hvor gamle er DE?

- De er 6 uker.

- Hæ? 6 uker? SEKS UKER???

- Øh... Ja, men de spiser selv altså.

Jeg måtte puste i firkant for ikke å eksplodere ut av mitt gode skinn! Tok bare med meg Prada, og kjørte til ei venninne og gikk lang tur med hundene våre. Der fikk jeg blåst utav meg en god del frustrasjon, og etterhvert innså jeg at det var oppdretteren av disse hundene jeg EGENTLIG var forbannet på, og ikke venneparet som egentlig mente det godt da de tok til seg to av disse valpene. DE er tross alt "bare" uvitende om hund.

Dagene gikk, og jeg fikk hele greia litt på avstand.

Så kommer jentungen min inn her en dag, og sier:

- Naboen har fått hund igjen...

- Hæ? TULLER DU?

- Nei...

- #/¤)(/=(?#¤?"?#(&"%&#% Hva i HELVETTE skal de med hund!? #"%¤(/"#/¤()/"=)#¤(?

- Datteren fikk den til bursdagen sin. En Labrador.

- Labrador? Forbanna psykofolk! De kunne kjøpt seg en lekehund på NILLE!

- Hun eeeelsker en musiker som har sånn hund, så derfor ville hun også ha sånn hund.

- NÆÆÆI! Erre muuuulig??? (/&%#/%&(/"/=))?#)=()/#& Jeg vil ikke VITE mer om det!

- Den er 6 uker gammel...

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt SÅ høyt blodtrykk som jeg hadde da. Jeg var så sint at jeg kunne HYYYYLE!

Naboen er ikke kompetent til å ha hund i det hele tatt. Den forrige hunden de hadde, en Berner/collie mix fikk de da den var 5 uker, og hadde til den var 5 mnd. De sto ute i en kjetting som var under 2 meter lang. Dag og natt. Jeg så dem gå tur 3 ganger. Ikke i bånd, men med kjettingen...

Jeg var sjeleglad da de ga den vekk.

Og nå... En ny, liten stakkars som kommer inn i det hjemmet. Ei fjollete fjortisberte som vil ha hund fordi en eller annen musiker har det. To viltre guttunger som slåss dagen lang og hyler og bråker. En underkuet dame. Og sjefen i huset: En splitter gal fyr fra iran, som er mentalt ustabil, og har et temperament som får selv den hissigste pittbull til å fremstå som et påskelam.

Hva jeg vil med dette innlegget? Aner ikke... men jeg lurer på hva i alle verdens vide dager som får oppdrettere til å gi bort SÅ bittesmå, uskyldige valper?

*snufs*

Bare legge til at i dag er dagen datteren har busrdag, og min datter er i selskap der. Hun får en bok som heter "Hva tenker hunden din?"

Jeg håper de leser den, og lærer LITT i allefall.

*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Naboene mine henta hjem en 3-4 uker gammel valp blanding(dalmis,BC og engelsk setter)

sist kullet denne mannen hadde ga han bort valpene allerede ved fødslen...

Men ihvertfall disse naboene mine trodde i mange uker at di hadde kjøpt seg en hannvalp,men etter en rask titt viste det seg raskt at dette var ei lita snuppe,å da lurer jeg fælt på hvordan dette skal gå med den blandingen og den hundeerfaringen di har

Jeg tenker mitt når jeg ser den vesle duracell kaninen løper rundt hjemme,ikke får den gå tur ikke noen form for stimulering ingenting å i tillegg så blir den snakket til og behandla som ett lite barn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk henta en valp som ikke var 6 uker engang. Innså at jeg hadde gjort en elendig jobb med å velge oppdretter og fant ut at det var best å få valpen i hus kjappest mulig. Hunden endte til slutt opp som en meget frisk og fin hund med ett kjempebra språk, men så jobbet jeg også veldig målbevisst.

Ellers er det ikke noe dumt å gi en hundebok nei. Det er jo begrensa hvor mye man kan legge seg opp i andres hundehold, men en bok er jo en legitim gave samtidig som den kan gi gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig :P

Kanskje du skal be med deg jenta på tur, og lære henne litt. Eller burde du få dem til å kvitte seg med hunden?

Lover ikke bra dette altså...

Hundebok var fin gave.

Selv om det ikke er din oppgave å passe på, kan det være en idé å følge litt med på hvordan det går.

Hver gang jeg hører på sånne historier tenker jeg på "vår" oppdretter. Vi skulle jo egentlig få hunden i åtteukers alder, men siden hun så at han var så liten, sa hun at vi skulle vente en uke til. Om bare alle oppdrettere var slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

Mamma og de var også veldig uvitende når det gjaldt kjøp av hund.. Tror bckullet vi fikk av var annonsert i avisen, og vi leitet jo etter bc, så da passet det bra.. :P Tror vi alle sammen lærte en lekse av det jah!

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som stadig og gjentatte ganger forundrer meg er at man ikke sier ifra...

Hvorfor tok du med deg Prada å gikk?

Hvorfor satte du deg ikke ned å forklarte disse menneskene viktigheten av at hunden fikk være hos mor og søsken til den var minst 8 uker? Hvorfor så sint?

Man kan ikke vite alt når man skaffer seg ett husdyr, de fleste av oss lærer underveis - og vi lærer fordi andre forteller oss hvordan det bør være og hvorfor det bør være akkurat sånn.

Jeg synes det er trist å lese at du hauser deg opp til uante høyder UTEN å ta dette opp med disse menneskene som tydeligvis ikke vet bedre. Å blåse ut på Hundesonen vil ikke hjelpe valpene - å ta kontakt med individene som har vært uheldige nok til å gå i fella å få altfor unge valper vil gavne valpene OG eierne. Istedet velger du en "nonaprouch" variant - du sitter på gjerdet og spyr edder og galle og dømmer hundeholdet nedenom og hjem - med påfølgende katastrofer for hundene.

Hva er det for slags holdning da?

Når du vet at nabodamen er kunnskapsløs når det gjelder hund og at de nå har fått en altfor ung hund - ta kontakt, inviter henne med på tur, inviter henne med på trening i klubben, inviter henne med f.eks. hit inn på Hundesonen - gjør noe aktivt for at damen skal kunne tilegne seg kunnskap slik at valpen kan få ett godt liv.

Det samme med venneparet som har skaffet seg to unge valper.

Det er søren ikke rart at gamle mennesker ligger døde i husene sine i mange uker før de oppdages - folk har slutta å bry seg, folk har slutta å ville andre vel - det er mye viktigere å fremstille seg selv som den suverene og la andre seile sin egen sjø.

Beklager - men jeg synes den dumme her i disse settingene er du som ikke griper fatt i dette og hjelper folkene på rett vei - for valpenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venneparet til min samboer har jeg pratet med. Om de forsto HVA jeg egentlig sa, er jeg ikke overbevist om, men de er da innom her av og til, så jeg håper på å følge DE opp i allefall.

Når det gjelder naboen så er det en mann jeg er livredd, og vil holde meg unna. Han ER virkelig ustabil, og mange er redd han. Jeg tør ikke blande meg i hans saker.

Av og til, må man sette sin egen sikkerhet først. Å gi dem en bok om hunder er det eneste jeg kan gjøre. I allefall inntil videre.

Og du kan bare DRØMME om at nabodama skulle fått blitt med meg på tur. Eller trening. HOHOHO... Hun får ikke engang lov å SNAKKE med meg hvis jeg tilfeldigvis er ute i hagen og de står på andre siden av gjerdet. Det er HAN som er sjefen, og hun hadde ikke våget å trosse hans ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har lest en tråd der du fortlate om naboen din før... hva skjedde med de forrige hundene/den forrige hunden?

Da hadde den stått i kjettingen sin og gneldret til den var 5 mnd, så da var de lei og ga den vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min lille venn fikk jeg da han var 6 uker. jeg skulle fungere som krisehjem for den lille. nå har det seg slik at jeg forelsket meg i nurket og den ble ett familiemedlem. mamman til valpen bodde i en trang leilighet og fødte valpene sine under kjøkkenbenken. der ble valpene meget godt sosialisert med både voksne og barn. min lille bajas har hele tiden vært sosial, elsker mennesker i alle aldre. elsker også andre hunder og er lite sky. nå skal det sies at disse valpene ble tatt godt vare på . grunnen til at de ble levert så tidlig var trengsel i huset og hunde mamman ble stresset. valpen burde jo vært hos sine søsken noen uker lengre men...vi krysser fingre for at det blir en herlig hund uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gir bort valpene da de er 6 uker, rett og slett for mor lengre ikke vil ha de lengre.(heldigvis forekommer ikke dette ofte)

Når jeg fikk min første hund for noen år tilbake, fikk jeg han da han var 6 uker gammel. mor hadde spist opp en av søskene hans.

best og redde valpene, eller tenke neimen de er så små mor må ha de litt til...

og det har da ingenting med penger og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

så sant det lar seg gjøre er det jo best at valpene er sammen med søsken og mor :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Ehh... ja??

Det er helt normalt å skille mor og valper når valpene er ca. 6 uker - spesielt om valpemor er av den snille typen som tillater alt - da vil nemlig ikke mamma få fred fordi hun ikke sier ifra og det er direkte misshandling.

Våre kull blir separert fra mor på dagtid fra de er 6 uker gamle - mor er sammen med barna om natten og en gang i løpet av dagen, men ellers er mor for seg selv og slipper å forholde seg til mørdarbanden.

Fra 7 uker er mor bare inne hos valpene en liten stund morgen og kveld - ellers leker de med hverandre og våre andre hunder.

Det er normalt at mor distanserer seg i denne perioden - de skal avvennes.

Normale valper spiser selv fra de er tre uker gamle.

Valper trenger først og fremst sine søsken i alderen 6-8 uker - og litt mamma, men den trenger ikke å være med mamma tjuefire timer i døgnet (stakkars mamma),

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hentet min valp nor den var 7uker og han er en glad og livlig vovvse =) moren til valpene ble svært syk av melkefeber TROR jeg det heter, er ikke sikker. Men hun var mye med valpene nor di var små men siden hun ble syk så orket hun ikke være så mye med de men var stadig inne og passet på :rolleyes: stelte og vasket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

nja, akkurat med henne så er jeg faktisk ganske sikker på at hun led sin nød.. Vi var hjemme på besøk hos oppdretter et år etter vi fikk henne, og var såvidt inni huset.. Det var møkk (hundedrit), opp etter alle veggene, og stinket død og fordervelse.. Utenfor var det ikke gress menn drit blandet med gjørme, og oppi det sto hundene i bitte små hundegårder, og jah.. Ikke er særlig pent syn dessverre :P

Av de seriøse oppdretterne av BC valper jeg har vært inne på sidene til, så virker det ikke som at forholdene er sånn som jeg beskriver, men at de er ute kan godt være :P

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

I følge veterinærer er det faktisk ikke unormalt at en førstegangsmor tar livet av valpene sine når de er nyfødt.. De blir rett og slett stresset, og vet ikke hva de skal gjøre.. Vet om en tispe dette skjedde med, oppdretter bestemte seg for å få valper igjen (med veterinærs anbefaling), og hun er den beste mor man kan tenke seg for valpene sine i dag..

Dette er jo ikke helt det samme som en mor som dreper sine 6 uker gamle valper.. Jeg ville heller ikke kjøpt valp etter en som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...