Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

Skrevet

For et par uker siden var det et vennepar av samboeren min som kom ramlende inn her, stolte som haner fordi dem hadde fått seg ikke bare EN, men to hunder. Jeg kikket forundret på på de små, svarte nøstene, og sa:

- Men i jøssenavn så SMÅ de er dah...? Hvor gamle er DE?

- De er 6 uker.

- Hæ? 6 uker? SEKS UKER???

- Øh... Ja, men de spiser selv altså.

Jeg måtte puste i firkant for ikke å eksplodere ut av mitt gode skinn! Tok bare med meg Prada, og kjørte til ei venninne og gikk lang tur med hundene våre. Der fikk jeg blåst utav meg en god del frustrasjon, og etterhvert innså jeg at det var oppdretteren av disse hundene jeg EGENTLIG var forbannet på, og ikke venneparet som egentlig mente det godt da de tok til seg to av disse valpene. DE er tross alt "bare" uvitende om hund.

Dagene gikk, og jeg fikk hele greia litt på avstand.

Så kommer jentungen min inn her en dag, og sier:

- Naboen har fått hund igjen...

- Hæ? TULLER DU?

- Nei...

- #/¤)(/=(?#¤?"?#(&"%&#% Hva i HELVETTE skal de med hund!? #"%¤(/"#/¤()/"=)#¤(?

- Datteren fikk den til bursdagen sin. En Labrador.

- Labrador? Forbanna psykofolk! De kunne kjøpt seg en lekehund på NILLE!

- Hun eeeelsker en musiker som har sånn hund, så derfor ville hun også ha sånn hund.

- NÆÆÆI! Erre muuuulig??? (/&%#/%&(/"/=))?#)=()/#& Jeg vil ikke VITE mer om det!

- Den er 6 uker gammel...

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt SÅ høyt blodtrykk som jeg hadde da. Jeg var så sint at jeg kunne HYYYYLE!

Naboen er ikke kompetent til å ha hund i det hele tatt. Den forrige hunden de hadde, en Berner/collie mix fikk de da den var 5 uker, og hadde til den var 5 mnd. De sto ute i en kjetting som var under 2 meter lang. Dag og natt. Jeg så dem gå tur 3 ganger. Ikke i bånd, men med kjettingen...

Jeg var sjeleglad da de ga den vekk.

Og nå... En ny, liten stakkars som kommer inn i det hjemmet. Ei fjollete fjortisberte som vil ha hund fordi en eller annen musiker har det. To viltre guttunger som slåss dagen lang og hyler og bråker. En underkuet dame. Og sjefen i huset: En splitter gal fyr fra iran, som er mentalt ustabil, og har et temperament som får selv den hissigste pittbull til å fremstå som et påskelam.

Hva jeg vil med dette innlegget? Aner ikke... men jeg lurer på hva i alle verdens vide dager som får oppdrettere til å gi bort SÅ bittesmå, uskyldige valper?

*snufs*

Bare legge til at i dag er dagen datteren har busrdag, og min datter er i selskap der. Hun får en bok som heter "Hva tenker hunden din?"

Jeg håper de leser den, og lærer LITT i allefall.

*sukk*

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Naboene mine henta hjem en 3-4 uker gammel valp blanding(dalmis,BC og engelsk setter)

sist kullet denne mannen hadde ga han bort valpene allerede ved fødslen...

Men ihvertfall disse naboene mine trodde i mange uker at di hadde kjøpt seg en hannvalp,men etter en rask titt viste det seg raskt at dette var ei lita snuppe,å da lurer jeg fælt på hvordan dette skal gå med den blandingen og den hundeerfaringen di har

Jeg tenker mitt når jeg ser den vesle duracell kaninen løper rundt hjemme,ikke får den gå tur ikke noen form for stimulering ingenting å i tillegg så blir den snakket til og behandla som ett lite barn

Skrevet

Jeg har faktisk henta en valp som ikke var 6 uker engang. Innså at jeg hadde gjort en elendig jobb med å velge oppdretter og fant ut at det var best å få valpen i hus kjappest mulig. Hunden endte til slutt opp som en meget frisk og fin hund med ett kjempebra språk, men så jobbet jeg også veldig målbevisst.

Ellers er det ikke noe dumt å gi en hundebok nei. Det er jo begrensa hvor mye man kan legge seg opp i andres hundehold, men en bok er jo en legitim gave samtidig som den kan gi gode råd.

Skrevet

Forferdelig :P

Kanskje du skal be med deg jenta på tur, og lære henne litt. Eller burde du få dem til å kvitte seg med hunden?

Lover ikke bra dette altså...

Hundebok var fin gave.

Selv om det ikke er din oppgave å passe på, kan det være en idé å følge litt med på hvordan det går.

Hver gang jeg hører på sånne historier tenker jeg på "vår" oppdretter. Vi skulle jo egentlig få hunden i åtteukers alder, men siden hun så at han var så liten, sa hun at vi skulle vente en uke til. Om bare alle oppdrettere var slik.

Skrevet

Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

Mamma og de var også veldig uvitende når det gjaldt kjøp av hund.. Tror bckullet vi fikk av var annonsert i avisen, og vi leitet jo etter bc, så da passet det bra.. :P Tror vi alle sammen lærte en lekse av det jah!

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

Skrevet
Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det som stadig og gjentatte ganger forundrer meg er at man ikke sier ifra...

Hvorfor tok du med deg Prada å gikk?

Hvorfor satte du deg ikke ned å forklarte disse menneskene viktigheten av at hunden fikk være hos mor og søsken til den var minst 8 uker? Hvorfor så sint?

Man kan ikke vite alt når man skaffer seg ett husdyr, de fleste av oss lærer underveis - og vi lærer fordi andre forteller oss hvordan det bør være og hvorfor det bør være akkurat sånn.

Jeg synes det er trist å lese at du hauser deg opp til uante høyder UTEN å ta dette opp med disse menneskene som tydeligvis ikke vet bedre. Å blåse ut på Hundesonen vil ikke hjelpe valpene - å ta kontakt med individene som har vært uheldige nok til å gå i fella å få altfor unge valper vil gavne valpene OG eierne. Istedet velger du en "nonaprouch" variant - du sitter på gjerdet og spyr edder og galle og dømmer hundeholdet nedenom og hjem - med påfølgende katastrofer for hundene.

Hva er det for slags holdning da?

Når du vet at nabodamen er kunnskapsløs når det gjelder hund og at de nå har fått en altfor ung hund - ta kontakt, inviter henne med på tur, inviter henne med på trening i klubben, inviter henne med f.eks. hit inn på Hundesonen - gjør noe aktivt for at damen skal kunne tilegne seg kunnskap slik at valpen kan få ett godt liv.

Det samme med venneparet som har skaffet seg to unge valper.

Det er søren ikke rart at gamle mennesker ligger døde i husene sine i mange uker før de oppdages - folk har slutta å bry seg, folk har slutta å ville andre vel - det er mye viktigere å fremstille seg selv som den suverene og la andre seile sin egen sjø.

Beklager - men jeg synes den dumme her i disse settingene er du som ikke griper fatt i dette og hjelper folkene på rett vei - for valpenes skyld.

Skrevet

Venneparet til min samboer har jeg pratet med. Om de forsto HVA jeg egentlig sa, er jeg ikke overbevist om, men de er da innom her av og til, så jeg håper på å følge DE opp i allefall.

Når det gjelder naboen så er det en mann jeg er livredd, og vil holde meg unna. Han ER virkelig ustabil, og mange er redd han. Jeg tør ikke blande meg i hans saker.

Av og til, må man sette sin egen sikkerhet først. Å gi dem en bok om hunder er det eneste jeg kan gjøre. I allefall inntil videre.

Og du kan bare DRØMME om at nabodama skulle fått blitt med meg på tur. Eller trening. HOHOHO... Hun får ikke engang lov å SNAKKE med meg hvis jeg tilfeldigvis er ute i hagen og de står på andre siden av gjerdet. Det er HAN som er sjefen, og hun hadde ikke våget å trosse hans ord.

Skrevet
har lest en tråd der du fortlate om naboen din før... hva skjedde med de forrige hundene/den forrige hunden?

Da hadde den stått i kjettingen sin og gneldret til den var 5 mnd, så da var de lei og ga den vekk.

Skrevet

min lille venn fikk jeg da han var 6 uker. jeg skulle fungere som krisehjem for den lille. nå har det seg slik at jeg forelsket meg i nurket og den ble ett familiemedlem. mamman til valpen bodde i en trang leilighet og fødte valpene sine under kjøkkenbenken. der ble valpene meget godt sosialisert med både voksne og barn. min lille bajas har hele tiden vært sosial, elsker mennesker i alle aldre. elsker også andre hunder og er lite sky. nå skal det sies at disse valpene ble tatt godt vare på . grunnen til at de ble levert så tidlig var trengsel i huset og hunde mamman ble stresset. valpen burde jo vært hos sine søsken noen uker lengre men...vi krysser fingre for at det blir en herlig hund uansett.

Skrevet

Mange gir bort valpene da de er 6 uker, rett og slett for mor lengre ikke vil ha de lengre.(heldigvis forekommer ikke dette ofte)

Når jeg fikk min første hund for noen år tilbake, fikk jeg han da han var 6 uker gammel. mor hadde spist opp en av søskene hans.

best og redde valpene, eller tenke neimen de er så små mor må ha de litt til...

og det har da ingenting med penger og gjøre.

Skrevet

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

Skrevet
For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

så sant det lar seg gjøre er det jo best at valpene er sammen med søsken og mor :wink:

Skrevet

da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Guest Belgerpia
Skrevet
da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Ehh... ja??

Det er helt normalt å skille mor og valper når valpene er ca. 6 uker - spesielt om valpemor er av den snille typen som tillater alt - da vil nemlig ikke mamma få fred fordi hun ikke sier ifra og det er direkte misshandling.

Våre kull blir separert fra mor på dagtid fra de er 6 uker gamle - mor er sammen med barna om natten og en gang i løpet av dagen, men ellers er mor for seg selv og slipper å forholde seg til mørdarbanden.

Fra 7 uker er mor bare inne hos valpene en liten stund morgen og kveld - ellers leker de med hverandre og våre andre hunder.

Det er normalt at mor distanserer seg i denne perioden - de skal avvennes.

Normale valper spiser selv fra de er tre uker gamle.

Valper trenger først og fremst sine søsken i alderen 6-8 uker - og litt mamma, men den trenger ikke å være med mamma tjuefire timer i døgnet (stakkars mamma),

Skrevet

jeg hentet min valp nor den var 7uker og han er en glad og livlig vovvse =) moren til valpene ble svært syk av melkefeber TROR jeg det heter, er ikke sikker. Men hun var mye med valpene nor di var små men siden hun ble syk så orket hun ikke være så mye med de men var stadig inne og passet på :rolleyes: stelte og vasket

Skrevet
hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

nja, akkurat med henne så er jeg faktisk ganske sikker på at hun led sin nød.. Vi var hjemme på besøk hos oppdretter et år etter vi fikk henne, og var såvidt inni huset.. Det var møkk (hundedrit), opp etter alle veggene, og stinket død og fordervelse.. Utenfor var det ikke gress menn drit blandet med gjørme, og oppi det sto hundene i bitte små hundegårder, og jah.. Ikke er særlig pent syn dessverre :P

Av de seriøse oppdretterne av BC valper jeg har vært inne på sidene til, så virker det ikke som at forholdene er sånn som jeg beskriver, men at de er ute kan godt være :P

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

I følge veterinærer er det faktisk ikke unormalt at en førstegangsmor tar livet av valpene sine når de er nyfødt.. De blir rett og slett stresset, og vet ikke hva de skal gjøre.. Vet om en tispe dette skjedde med, oppdretter bestemte seg for å få valper igjen (med veterinærs anbefaling), og hun er den beste mor man kan tenke seg for valpene sine i dag..

Dette er jo ikke helt det samme som en mor som dreper sine 6 uker gamle valper.. Jeg ville heller ikke kjøpt valp etter en som gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...