Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering?


lise og bajas

Recommended Posts

Vil også trekke frem minuset med kastering, og det er at hannhunden mister luktene sine og både tisper og andre hannhunder kan lett bli usikre på hva det egentlig er og angripe.

En annen ting som jeg tenker på ang kasterering er jo at det ikke kan være på lik linje som å gjøre en hingst om til vallak da vetrinærer ikke vil kasterere en frisk hannhund dersom det ikke er medisinske grunner for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ved hvordan det er med heste :)

Dog er hunde lidt anderledes der, hvis hanhunde er hundeaggressive, og de bliver så "gamle at det sætter sig i hovedet på dem før kastreringen, så er der stor chance for at det ikke ændrer sig, som ved en yngre hund etc.

Det vigtigste er miljøtræning af unghund, for at få den til at fungere optimalt med andre hunde/hanhunde, vigtigt at møde hanhunde der har deres hundesprog i orden, og er sikre på sig selv, for større chance for at få en hund der tolerer andre hanhunde.

Vil også trekke frem minuset med kastering, og det er at hannhunden mister luktene sine og både tisper og andre hannhunder kan lett bli usikre på hva det egentlig er og angripe.

En annen ting som jeg tenker på ang kasterering er jo at det ikke kan være på lik linje som å gjøre en hingst om til vallak da vetrinærer ikke vil kasterere en frisk hannhund dersom det ikke er medisinske grunner for det.

Vil dog sige her at ofte er det, hunde der fortsat er usikre på andre hunde.

I Danmark hvor det er mere normalt med kastration og sterilisering, er der ikke de samme store problemer ved det, som hunde ejere ender ud med her, da hundene er vant til kønsneutrale hunde.

Dyrlægerne her er ved at ændre holdning med at vente til en medicinsk grund her i Norge, de tilbyder det often uden medicinsk grundlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei. at de mister luktene sine visste jeg ikke.... er dette med kasterering blitt mere "inn" de siste åra? eller har vi bare ikke hørt om det? en kan kanskje ikke sammenligne hester og hunder på det punktet der da, tross at det samme skjer med hormonene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi kastererte hesten min for 9 år siden, så ble han ikke noe mer kosete, ikke så mye roligere, og ikke så mye mindre "gira" på damene. Hesten min er nå 18 år, og eneste forandringen jeg har merket på han er at han stresser noe mindre med hoppene...

Når jeg kastererte hunden min i mai, så har jeg faktisk ikke merket så betydlig forandring, han er mindre stressa med løpetid bare, og var jo det jeg ville oppnå. Men roligere... nei.. ikke i det hele tatt.

Men når sant skal sies.. så kastererte jeg hesten min veldig sent, og derfor har han ikke roet seg så mye heller.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi kastererte hesten min for 9 år siden, så ble han ikke noe mer kosete, ikke så mye roligere, og ikke så mye mindre "gira" på damene. Hesten min er nå 18 år, og eneste forandringen jeg har merket på han er at han stresser noe mindre med hoppene...

Når jeg kastererte hunden min i mai, så har jeg faktisk ikke merket så betydlig forandring, han er mindre stressa med løpetid bare, og var jo det jeg ville oppnå. Men roligere... nei.. ikke i det hele tatt.

Men når sant skal sies.. så kastererte jeg hesten min veldig sent, og derfor har han ikke roet seg så mye heller.

Silje

Du kan først være sikker på at have fuld effekt af en kastration, efter ca 10 måneder, nogle går det raskere med, med andre tager det helt op til 10-12 måneder.

Selv kunne jeg mærke på min cocker at udviklingen først var der efter 10 måneder.

Så man kan ikke altid forvente at den er helt "færdig" efter 5-6 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...