Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags bæreveske/seng/bur..?


Lemen

Recommended Posts

Om ikke så altfor lenge kommer Sølve hjem, og en ny verden åpner seg.. :D

2008 blir en travel tid for meg med en del møtevirksomhet, og siden Sølve er så liten (og søt) er han faktisk velkommen som sovende møtedeltaker. :D Så nå er jeg på leit etter en passende veske/bag/seng som gjør nytten som lun og god soveplass på møtene og transportmidddel til og fra, helst med plass til nødvendigheter som mobil, lommebok, bæsjeposer, godis og tørkerull.. Den burde også være vaskbar.

Nå vet jeg enda ikke hvor stor Sølve blir, dvs toy eller dverg, men jeg tror neppe han blir over 35 cm og skal da ikke veie mer enn 7 kg.. Mest sannsynlig blir han rundt 30 cm, og ca 5 kg, tror jeg..

Veskene til petshopgirls har jeg sett på, siklet på og utelukket.. De fleste reiseburene jeg har sett på virker som om de ikke har noe ekstra lommer til alle de småtingene jeg må ha med meg.

Så nå lurer jeg på hva dere andre bruker som reisebag/seng?

Er det noen som har erfaringer med noen av disse?

http://www.diggidog.no/productdetails.php?...subkategori=106

http://www.diggidog.no/productdetails.php?...subkategori=106

http://www.zoosupply.no/Sherpa-Bag-original...ux-p-16296.html

http://www.diggidog.no/productdetails.php?...;subkategori=98

Noen som har erfaring med de små reiseburene på Plantasjen?

Jeg takker for all hjelp. :(

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Sherpa roll up. Anbefales på det varmeste. Den er diskre, og man kan dekke for nettingen på 3 av 4 sider, og den 4. siden er det lomme som rommer det mest nødvendige. Solid virker den også. Den er mye enklere å drasse med seg enn det canvasburet som du linker til (har sånt også, stående på jobb gjør jobben sin ypperlig er bedre plass om hunden skal være der lenge) det tar stor plass og er vondt å bære på. Jeg bytta skulderreim på min, men ellers er jeg strålende fornøyd. Den får også fint plass under setet foran på fly.

Har erfaring med billigbagene alla plantasjen sine, de går fort i stykker om de brukes ofte. På min så stakk metallstengene som skal støtte opp ut, og gav meg et stygt sår i handa, veldig glad de ikke traff bikkja, samt at plata i bunnen knakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Sherpa roll up. Anbefales på det varmeste. Den er diskre, og man kan dekke for nettingen på 3 av 4 sider, og den 4. siden er det lomme som rommer det mest nødvendige. Solid virker den også. Den er mye enklere å drasse med seg enn det canvasburet som du linker til (har sånt også, stående på jobb gjør jobben sin ypperlig er bedre plass om hunden skal være der lenge) det tar stor plass og er vondt å bære på. Jeg bytta skulderreim på min, men ellers er jeg strålende fornøyd. Den får også fint plass under setet foran på fly.

Har erfaring med billigbagene alla plantasjen sine, de går fort i stykker om de brukes ofte. På min så stakk metallstengene som skal støtte opp ut, og gav meg et stygt sår i handa, veldig glad de ikke traff bikkja, samt at plata i bunnen knakk.

Takk for hjelp. :D

Jeg har også vært skeptisk til disse billigburene, da de virker veldig lite stødige og solide. Tanken er også at jeg betaler heller litt mer i pris for noe som holder leeenge, enn veldig lite for noe som må byttes ut ofte.

Det er denne du mener? http://www.zoosupply.no/Sherpa-Bag-Roll-Up-p-16298.html Den var fin og diskre :D

Medium burde vel passe til Sølve, frøkna di bruker vel small?

Siden det er nevnt i annonsen at denne får plass under et flysete, burde den vel også være flygodkjent, men det er ikke nevnt? Noen som vet hva som betegner et flygodkjent transportbur/veske?

Nå ble det masse spørsmål gitt.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte det samme, siden knøtta ikke blir spesielt stor, så kan hun ha den så lenge den holder. Og prisen er ikke mer enn tre fire billigbager, og tro meg, de går fort i stykker om man bruker dem ofte. Spesielt om Sølve blir så stor som syv kg.

Er den jeg har, ja. Kjøpte min der, så har medium til snuppa her og. Medium burde passe ypperlig til lille krølletassen. Hos meg er det såpass med plass i lengden at jeg fint kan legge ting oppi bagen sammen med knøtt. Den er flygodkjent for å ha med inn på fly, spør de, så sier du bare at det er en sherpabag, den de selv anbefaler. Så er det greit. Har reist med min på fly.

Gi meg ti min, så skal jeg ta et bilde av min med hund. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte det samme, siden knøtta ikke blir spesielt stor, så kan hun ha den så lenge den holder. Og prisen er ikke mer enn tre fire billigbager, og tro meg, de går fort i stykker om man bruker dem ofte. Spesielt om Sølve blir så stor som syv kg.

Er den jeg har, ja. Kjøpte min der, så har medium til snuppa her og. Medium burde passe ypperlig til lille krølletassen. Hos meg er det såpass med plass i lengden at jeg fint kan legge ting oppi bagen sammen med knøtt. Den er flygodkjent for å ha med inn på fly, spør de, så sier du bare at det er en sherpabag, den de selv anbefaler. Så er det greit. Har reist med min på fly.

Gi meg ti min, så skal jeg ta et bilde av min med hund. :D

Bagen høres super ut og siden jeg er enda ikke ferdig med ønskeliste til jul så den er herved ført opp, så får jeg om den blir nissen eller jeg som må punge ut.. ^_^ At den er flygodkjent er virkelig et pluss i margen. :D

Og jeg vil gjerne se bilde av knøtta di i bagen. :(

Griffon'n blir vel ikke så lang i kroppen som Lhasa Apso, men er mer kvaderatisk som en puddel vil jeg tro? Og da blir det som du sier en del å gå på i lengden om ikke annet, tanken min er at den skal være åpen i toppen mest mulig og brukes som seng fremfor bur. Hmm.. for det går vel ann å åpne i toppen? Ellers så blir den litt vel lav for min krøllert er jeg redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble lange ti min dette - men her er bildene:

Man tager en stk. knøtt, en stk bag og 1 stk gobit. Gobitene var bare i anledningen fotosession. Hun kan "oppi".

2118104444_41cb677c45.jpg

2117330871_5194db210a.jpg

2118112092_48a34e14e7.jpg

2117339013_9982b5345c.jpg

2118119814_fac20da33d.jpg

And voila Doggybag.

Jeg bruker bare åpningen i toppen, syns det er så mye enklere da, spesielt med frøkna her som ikke alltid syns at det passer å gå ut av bagen når det passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har denne : http://www.zoosupply.no/Nylon-Reiseveske-p-16471.html fra Zoosuply. Er veldig fornøyd. Kjøpte den i large som min papillon på 4,6 kilo og 30 cm høy og lengre i lengden en høyden, fint kan ligge i og stå(med toppen åpen da) og sitte i. Stor fin plass til en rimelig pris!

Har også en lomme som er plass til en god del små ting i! :D

Anbefales virkelig! Har hatt den med i stallen utallige ganger og er ikke skitten i det hele tatt faktisk, uten å blitt vasket en gang. Kan pakkes sammen også.

EDIT: Den kan både åpnes på toppen(litt mindre åpning en du ser på, litt tynnere men lang) og på den ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...