Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med eksem i avl


Solaug

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har en samojed på tre år som har eksem. Er allergisk for noen utprøvde tørrfor, lagermidd og muggsopp. De sistnevnte bekreftet med blodprøve. Jeg vil kalle det våteksem. Det jeg lurer på er om man holder unna slike dyr fra avl? Han har fått rødt ved utstilling og er en flott hund, men regnes allegi som arvelig? I tilfelle forstår jeg at allergi er så utbredt at ikke mange kan settes i avl da. Jeg ser at det ikke spørres etter slike ting på utstillinger og han er egentlig godkjent i avl på hanhundlista. Men jeg vil ikke avle på ham hvis det er arvelig. Hadde satt pris på å få noen innspill om dette.

Skrevet

Ja det er ofte arvelig...men det er faktisk en del som overser dette også, noe som er forferdelig da mange av hundene med slike problemer lider veldig..Synd det er supert når eiere som deg tar ansvar og velger å holde hunder med allergi,eksem og andre arvelige problemer ute av avel.

Skrevet
Hei

Jeg har en samojed på tre år som har eksem. Er allergisk for noen utprøvde tørrfor, lagermidd og muggsopp. De sistnevnte bekreftet med blodprøve. Jeg vil kalle det våteksem. Det jeg lurer på er om man holder unna slike dyr fra avl? Han har fått rødt ved utstilling og er en flott hund, men regnes allegi som arvelig? I tilfelle forstår jeg at allergi er så utbredt at ikke mange kan settes i avl da. Jeg ser at det ikke spørres etter slike ting på utstillinger og han er egentlig godkjent i avl på hanhundlista. Men jeg vil ikke avle på ham hvis det er arvelig. Hadde satt pris på å få noen innspill om dette.

Våteksem er noe helt annet enn vanlig eksem. Hvis du tar et søk her på sonen etter det, så finner du bilder av store væskende sår. Med vanlig eksem så tenker jeg mer tørr, flassende hud. Ved vanlig eksem trenger hunden tilført fuktighet, ved våteksem må huden holdes tørr og unnåg fuktighet.

Selv om en hund har fått rødt på utstilling, så er det veldig mange oppdrettere som har større krav enn som så. Kanskje vil de helst bruke en champion, eller en som har fått flere rød-sløyfer, og i tillegg må han være hd-fri, kanskje øyelyst osv. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er spesielt vanskelig å få en rød sløyfe på utstilling, og derfor finnes det også høyere "uformelle" krav til avlshunder.

Ang allergi og blodprøver: alle disse kommer tilbake som positive på lagermidd og husstøvmidd, om ikke mer. Jeg, og mange (deriblant flere oppdrettere) er av den oppfatning at disse testene ikke er til å stole på. For å konstantere allergi må man ha andre symptomer enn en postivi allergi-test. Når det er sagt, sier ikke jeg at hunden din IKKE har allergi, menkun at jeg personlig ikke stoler på slike tester.

Jeg vet ikke hva du legger i begrepet "Er allergisk for noen utprøvde tørrfor"? Ble han løs i magen av det ved et fôrbytte? Blandet dere fôret han gikk på før og det nye? Har dere prøvd det over lengre tid? Fikk han klø? Fikk han diarè som vedvarte lenge? Utslett? Hva er altså symptomene på at han ikke tålte disse tørrfôrene? Det som nemlig kjennetegner mange allergihunder, er at de ikke tåler diverse ingredienser i mat de får, og generell veldig lav toleranse for mat. En typisk allergihund jeg fikk beskrevet av en oppdretter som kunne mye om emnet, var at hunden ikke tålte noen form for fôr; han dreit ofte og det var løst. I tillegg klødde han og hadde tydelige hudproblemer. Spesielt dette med avføringen var visstnok veldig typisk for hunder med allergi. Slik du beskriver situasjonen med hunden din; at han ikke tåler flere typer fôr, og at han har eksem, kan kanskje få det til å høres ut som en mild versjon av denne hunden (som var hardt rammet).

Skrevet

De fleste lidelser er jo arvelig, mer eller mindre. Allergi er ikke noe unntak, det er veldig arvelig skal jeg si deg, og en forferdelig plage for hunder som er rammet. Allergitester eller ikke, jeg hadde ikke vurdert å avle på min hund ved den minste mistanke om allergi. Hunder med dramatisk pelstap, kronisk kløe og sår over hele kroppen er ikke noe pent syn, og det er ofte det man kan ende opp med hvis man er uheldig og kjøper en valp som senere viser seg å være en allergisk valp. Det smarteste man gjør er rett og slett å holde syke hunder borte fra avlen. Husk, selv om din hund gjerne har få symptomer, kan avkommet tross alt bli mye sykere enn foreldredyret/-ene, med den rette kombinasjonen.

Skrevet
De fleste lidelser er jo arvelig, mer eller mindre. Allergi er ikke noe unntak, det er veldig arvelig skal jeg si deg, og en forferdelig plage for hunder som er rammet. Allergitester eller ikke, jeg hadde ikke vurdert å avle på min hund ved den minste mistanke om allergi. Hunder med dramatisk pelstap, kronisk kløe og sår over hele kroppen er ikke noe pent syn, og det er ofte det man kan ende opp med hvis man er uheldig og kjøper en valp som senere viser seg å være en allergisk valp. Det smarteste man gjør er rett og slett å holde syke hunder borte fra avlen. Husk, selv om din hund gjerne har få symptomer, kan avkommet tross alt bli mye sykere enn foreldredyret/-ene, med den rette kombinasjonen.

Tommelen opp for dette innlegget! :blink:

Jeg er desverre en av de du beskriver her. Min forrige hund fikk jeg som omplasseringshund pga ekstrem kløe. Han jeg fikk henne av er selv oppdretter og ville derfor ikke avle på henne. Han hadde gitt beskjed til oppdretterene av denne hunden og fikk beskjed om at moren og mormoren hadde akkurat samme greia, men de var så fine avlshunder så de kom til å fortsette å avle på de.... :glare: Så mye for seriøse oppdrettere..

Skrevet
Våteksem er noe helt annet enn vanlig eksem. Hvis du tar et søk her på sonen etter det, så finner du bilder av store væskende sår. Med vanlig eksem så tenker jeg mer tørr, flassende hud. Ved vanlig eksem trenger hunden tilført fuktighet, ved våteksem må huden holdes tørr og unnåg fuktighet.

Selv om en hund har fått rødt på utstilling, så er det veldig mange oppdrettere som har større krav enn som så. Kanskje vil de helst bruke en champion, eller en som har fått flere rød-sløyfer, og i tillegg må han være hd-fri, kanskje øyelyst osv. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er spesielt vanskelig å få en rød sløyfe på utstilling, og derfor finnes det også høyere "uformelle" krav til avlshunder.

Ang allergi og blodprøver: alle disse kommer tilbake som positive på lagermidd og husstøvmidd, om ikke mer. Jeg, og mange (deriblant flere oppdrettere) er av den oppfatning at disse testene ikke er til å stole på. For å konstantere allergi må man ha andre symptomer enn en postivi allergi-test. Når det er sagt, sier ikke jeg at hunden din IKKE har allergi, menkun at jeg personlig ikke stoler på slike tester.

Jeg vet ikke hva du legger i begrepet "Er allergisk for noen utprøvde tørrfor"? Ble han løs i magen av det ved et fôrbytte? Blandet dere fôret han gikk på før og det nye? Har dere prøvd det over lengre tid? Fikk han klø? Fikk han diarè som vedvarte lenge? Utslett? Hva er altså symptomene på at han ikke tålte disse tørrfôrene? Det som nemlig kjennetegner mange allergihunder, er at de ikke tåler diverse ingredienser i mat de får, og generell veldig lav toleranse for mat. En typisk allergihund jeg fikk beskrevet av en oppdretter som kunne mye om emnet, var at hunden ikke tålte noen form for fôr; han dreit ofte og det var løst. I tillegg klødde han og hadde tydelige hudproblemer. Spesielt dette med avføringen var visstnok veldig typisk for hunder med allergi. Slik du beskriver situasjonen med hunden din; at han ikke tåler flere typer fôr, og at han har eksem, kan kanskje få det til å høres ut som en mild versjon av denne hunden (som var hardt rammet).

Jeg er egentlig usikker på om det er såkalt våteksem for det er alltid i fuktig rått vær at han får utbrudd. Jeg trodde våteksem var allergi. Skal legge inn et bilde av utbruddet når jeg lærer å forminske dem. Magen er stort sett i orden, men i korte perioder løs mage. Han har aldri hatt store problemer og hans søsken og slekt har aldri hatt allergi etter som oppdretter vet. Det blir runde små flekker hvor pelsen blir noe rød. litt kløe og hvis det får utvikle seg blir det sår med ruvel, tørre sår. Når jeg dusjer i med. sjampo løses de opp og gror og tøking med hundeføner hjelper. Hvordan finne ut om det er våt eksem? Hva er det da?

Jeg har trodd det er foret, men jeg vet jo ikke. Hvordan finne det ut? Ikke så viktig for meg å ha ham i avel, men jeg har vært på aldeles få utstillinger, så han kan jo godt nå høyt etter hva andre sier. Oppdretter mener jeg kan avle på ham. Er ikke hans søsken like store arvebærere. De har nådd høyt i utstilling.

Skrevet

Jeg ville ikke ha avlet på hunden hvis det var påvist at den hadde allergi i hvertfall.

Har selv omplasert en samojed tispe dette året grunnet uro i flokken.

Denne tispen er en flott hund med et herlig gemytt, hun har også gjort det bra på utstillinger med både BIR og BIM og 5 cert har hun. Men siden hun har HD så vil hun aldri bli brukt i avl siden det er arvelig, uansett hvor god hun er i ringen. Dommeren har jo aldri spurt om hundn har noen sykdommer eller arvelige defekter og de spør heller aldri om slikt(har adri truffet på en dommer som har spurt meg om slikt).

Skrevet

Hei

Takker dere alle for innleggene. Det ser dermed ut til være den enkelte eiers ansvar om man vil bruke hund i avel eller ikke. Det var en som sa til meg at hvis man skal unngå allegi kunne man ikke avle i det hele tatt, for 70 % av alle hunder hadde en eller annen form for allergi. Det er jo også utrolig utbredt blant mennesker i nyere tid har jeg inntrykk av. Hvis man først har bestemt seg for ikke å avle på ham, er det kanskje like greit å sterilisere ham Hva mener dere?

Men det virker som han har vokst det av seg, at det mest var slike valpegreier.

Skrevet
Hei

Takker dere alle for innleggene. Det ser dermed ut til være den enkelte eiers ansvar om man vil bruke hund i avel eller ikke. Det var en som sa til meg at hvis man skal unngå allegi kunne man ikke avle i det hele tatt, for 70 % av alle hunder hadde en eller annen form for allergi. Det er jo også utrolig utbredt blant mennesker i nyere tid har jeg inntrykk av. Hvis man først har bestemt seg for ikke å avle på ham, er det kanskje like greit å sterilisere ham Hva mener dere?

Men det virker som han har vokst det av seg, at det mest var slike valpegreier.

Selvsagt er det den enkelte eiers ansvar om man vil bruke hund i avl eller ikke, men å avle på en hund som ikke ER frisk, er uansvarlig, useriøst og dårlig gjort ovenfor valpekjøperene som kjøper en hund etter syke foreldre. At så mange som 70% av alle hunder har en eller annen form for allergi, finner jeg svært merkelig, det stemmer ikke overens med de hundene jeg kjenner. Hvorfor må du sterilisere han (man kastrerer forøvrig hunder, både tisper og hanner) fordi at han ikke skal brukes i avl? Det er ikke et hormonelt problem du har men han, er det vel?

Skrevet

Nei, ikke et hormonelt problem så vidt jeg vet, men tenkte kanskje det ble enklere når min tispe har løpetid hvis han var sterilisert. Man må jo være veldig oppmerksom på dem da og de kan heller ikke trekke vogn sammen finner jeg ut. Ganske tungvint, men det går bra. De sitter bak hver sin vegg i hundegården i løpetiden. Kjedelig for dem.

Skrevet

Nå har du fått ganske mange gode svar her, men jeg tenkte å legge til litt om hvordan det fortoner seg med en hund (ihvertfall min hund) med husstøv og lagermiddallergi. Min hund kommer fra friske foreldre, ingen av de andre hundene i kullet hennes har de samme problemene som Josie har, men min oppdretter har sagt at hun mest sannsynlig ikke kommer til å avle på tispa som er ute på fôr (som forøvrig er helt frisk) fordi min hund har allergi. Dersom din hund får et kull etter seg - når dere nå vet at han har allergi - så kan det komme valper i kullet som får en mer ekstrem variant av allergien.

For min hund som hadde veldig store utslag på både husstøv- og lagermiddallergi, så betyr det at hun ikke kan/bør ligge i sofaer/senger el.l., huset/leiligheten må støvsuges hver dag og aller helst vaskes også. Hvis hun er på steder hvor det er "mye" støv begynner hun å klø, øynene renner, hun nyser, får utslett, pelsen blir tørr og huden blir rød. Ofte får hun også diaré. Det gjør at det blir litt vanskelig å ta henne med til venner og familie for jeg må da si ifra på forhånd at de nærmest støvsuge/vaske før vi kommer...

Send meg gjerne en PM om du lurer på noe om hvordan det er å ha en "allergiker" i hus, jeg forsto det sånn at din ikke har like sterke reaksjoner på allergenene som det min har...

Og sånn for å være sikker på at jeg har uttrykt meg klart; jeg ville ikke avlet på en hund med eksem, allergi, hudproblemer generelt etc.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...