Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer når det ringer på


Huldra

Recommended Posts

Jeg har et problem jeg gjerne vil få bort; nemlig at Tulla bjeffer når det ringer på, og også til tider ellers også. Som fx hvis hun hører noen utenfor døren vår, kan hun av og til bjeffe (ikke alltid). Eller hvis hun hører lyder hun ikke er vant til; som når jeg er ute og henter ved og det dunker i veggen.

Da Tulla var liten, hadde vi jo enda en hund, og han bjeffet når det ringte på, så hun har nok lært av han. I tillegg bjeffer foreldrene mine sin hund som besatt når det kommer folk, men også ellers, og da blir Tulla enten med (hvis hun også hører det kommer noen), eller så fyker hun etter med spissede ører hvis hun ikke skjønner hva det er Luna bjeffer på. Hun er også oppvokst litt med henne, så hun har nok lært av henne også. Og siden dette er så smittsomt, vil jeg veldig gjerne at hun skal være roligere og ikke bjeffe så mye som hun gjør nå, hvis vi får en hund til. Moren til Tulla bjeffet aldri når det kom folk forresten.

Vi får lite besøk, og det er sjelden det er besøk til Tulla, for å si det sånn.. Men moren min kommer jo av og til innom, og da er det stor ståhei og kaving og hopping og bjeffing og tulling, og moren min girer henne med vilje veldig opp for dette. Hun tolker det som glede, mens jeg ser det som stress.

Tulla bjeffer lite og ingenting i hagen, men jeg merket en økning i bjeffing under løpetiden. Både folk og hunder får gå forbi uten å bli forstyrret. Vanligvis.

Til for en tid tilbake har jeg oversett all bjeffing. Boffing og bjeffing og all form for sånn lyd har jeg bare latt som jeg ikke har hørt. Jeg merket at da det var Halloween ble hun verre, og hun styrer og kaver. Jeg har pleid å hindre henne i å storme frem til døren, og hun får ikke være med å åpne opp. Jeg har plassert henne på et annet rom, eller bare lukket døren til vindfanget etter meg når jeg har gått for å åpne. Hvis det er typen som åpner, så har jeg av og til kommandert henne i sitt og gitt henne godis for å sitte, eller gjøre noe annet. Hun konsentrerer seg veldig lite om det hun gjør sammen med meg, og er intenst opptatt av å lytte. Hvis de blir stående i døren og prate, klarer jeg etterhvert å roe henne ned på denne måten, men det tar flere minutter. En periode derv vi og ringte på døren i tide og utide, men av en eller annen grunn har vi blitt slappe med det nå.

Jeg tror hun innbiller seg at alt besøk er til henne (hun overøser de besøkende som kommer inn med glede), og at hun bare er nødt til å la oss få vite at nå er det noen her, og de kommer nok for å snakke med henne..

Når hun har vært alene hjemme, og vi kommer hjem, hilser vi ikke på henne med en gang. Vi mumler kanskje noe til henne der hun kommer, tar av oss ytterklærne og skoene og går inn med tingene, og kanskje da klapper vi litt på henne og sier hei. Men vi kaver henne ikke opp når vi kommer hjem, noe vi kanskje hadde en tendens til før. Hun er blitt mye roligere, i forhold til oss. Det skal også sies at hun er desidert verst når moren min kommer, og at hun oppfører seg mer eller mindre normalt når andre besøkende kommer inn og hun da får hilse på de.

Spørsmålet mitt er hva kan jeg gjøre for å få henne til å stresse mindre når det kommer besøk/når det ringer på? Jeg har prøvd å forklare litt bakgrunn, for å gi et klarere bilde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dette ikke er aktuelt for deg, men jeg korrigerer hundene når de setter i gang med uønsket gauling i enkelte situasjoner. På jobb er det ikke lov til å varsle når det kommer "gjester", mens hjemme får de lov til å gi beskjed når det kommer folk. Enkel og grei regel å forholde seg til, og dette klarer de å skille på uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er flere veier til målet her, den velkjente kjøleskapstaktikken hvor man bevisst trener på at hver gang det ringer på døren går man til kjøleskapet og gir hunden en godbit, slik at etterhvert blir ringeklokken betinget til å løpe til kjøleskapet, sitte å vente på en godis. Jeg personlig tar hunden min i bånd, kontrollerer den i forhold til møte program, loser gjestene inn i stua evt binder hunden fast i sofabeinet til den er rolig, så får den rolig hilse på gjestene. Jeg korrigerer gjester som øser seg opp over pelsen, ikke bikkja ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke helt den rette til å svare, siden jeg har kobla ut ringeklokken der jeg bor - fordi alskens søppeltømmere/håndverkere samt fulle folk ringer på nede. Og til min leilighet virker ikke dørklokken, der bankes det på - og da er det greit at hundene varsler, synes jeg :D

Men nå avhenger det litt av personlighet. En hund varslet som rene alarmen, det var "jobben" dens - selvutnevnt sådan. En annen har aldri sagt et pip, selv oppvokst med alarmhunden, og er ikke nevneverdig engasjert. Nok en hund gir et buff, og kommer så løpende og titter på meg "hva gjør vi nå'a?", etter å ha vokst opp med en annen stille hund. Og den første rasen jeg hadde, sa aldri et knyst, de ga blanke og regnet med at det meste ordnet seg og gikk knapt bort til døra.

Så personlighetsbiten er viktig. Ifølge en amerikansk schäferkar så trenger man en litt lett usikker hund som "vakthund" for å bjeffe, mens den sjelden vil tørre å "gjøre noe" med inntrengere - da trengs det en selvsikker, modig, urokkelig hund, som ifølge denne karen ofte gir lite lyd fra seg. Så personlighet og "sikkerhet" tror jeg er viktig her - bjeffing er ifølge Anders Hallgren en blanding av å si fra til flokken "pass på, pass på, mulige angripere ved vestre skanse!" og å si fra til inntrengeren "vi vet du er der, pass deg".

Jeg tror personlighet også har mye å si for hvor mye de plukker opp fra hverandre, hunder som bor sammen. Minsten var HELT upåvirkelig fra den eldre "alarmen", som det er mye lyd i. Han pleier å titte opp og inspisere hva årsaken til levenet er, før han fortsetter med sitt - og han er altså yngst. Og "alarmen" vokste opp med en helt tyst hund, som hun syntes var helt livsfarlig for seg selv - så lille alarmhvalpen prøvde å beskytte denne store, rolige hunden.

Når det gjelder ny valp, så blir det jo litt avhengig av hvilken rase/individ/linjer dere velger. Noen springere kan jo ha anlegg for litt mørkhet/forsiktighet, andre er jo rett på. Hva som er "glede" og hva som er "lettelse" er alltid interessant, sånn apropos oppgirende gjester - og hvor ivrig hunden er etter å hilse. Det er jo en liten kjepphest for meg, men vi ser vel alle situasjoner litt ulikt.

Du har jo langt å gå når det gjelder å AVlære uvaner, som er pådratt - uansett hvorfor hunden ble sånn i utgangspunktet. For meg så handler det jo egentlig også litt om lydighet litt uti handlingen. En ting er å gi et bjeff eller to, for å si fra at "noe skjer" - det er ifølge Lars Fält (trur eg) nesten umulig å stoppe hunder med litt vakt i å ytre. Men fortsatt gnelling... det ER lydighet. Er en grunn til at bruksprogrammet også har kommandoen "stille" inni "gi hals"-øvelsen!

Å overse bjeffing tror jeg er lite hensiktsmessig, selv om jeg ikke har prøvd. For enten så går jo "ringeren" sin vei, hvis dere ikke åpner, og åpner dere, så skjer det jo igjen en handling - da kommer det inn en person som det viser seg hunden liker, og så er det jo rene belønningen. Du er jo flink til å trene ellers, så det blir jo å anse dette som en "øvelse" som dere skal lære inn ønsket atferd på - og da sier det seg jo selv: Planlagt trening, der dere styrer situasjonen...

Problemet er naturligvis de ikke planlagte situasjonene, men kanskje koble ut dørklokken ellers - og be folk ringe på mobilen når de står utenfor? Man oppfattes da sikkert som gal, men men... For i treningsperioden så må du jo helst eliminere de ikke planlagte situasjonene, som river ned fremgangen.

Jeg har neppe tålmodighet til det, men nå vil jeg som sagt ha litt varsling også. I mer upassende situasjoner så brukte jeg bare det magiske "søk"-ordet, jeg... og kastet noen godiser utover gulvet bak meg, så pleide alarmen å koble ut rimelig kvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først; for å oppklare noen mulige misforståelser: jeg overser boffing når hun boffer på lyder, ikke når det ringer på døren. Da har jeg som sagt pleid å kaste henne i et annet rom (og ikke sluppet henne ut før hun har roet seg), eller kommandere henne i sitt (dette gjelder nå den siste tiden). Før pleide jeg å bare lukke døren bak meg når jeg åpnet. Ang dette med å kjefte på hunder som bjeffer, så har jeg erfaring med at det ikke hjelper. At de kanskje blir stille der og da, men at det ikke har noen langtidseffekt, som i at de bjeffer like mye, om ikke mer, neste gang. Det blir litt som at kjeft er oppmerksomhet, som er belønning, eller en form for at "jeg er enig med deg i at dette må vi kjefte på sammen". Og i tillegg er timingen sinnsykt vanskelig akkurat med dette.

Egentlig virker det litt som om jeg bare må bestemme meg for hva jeg synes er greit. På en måte syns jeg det er ok at hun varsler, på en annen måte er det "flaut" ovenfor gjester som kanskje ikke er så vant til hund. Men jeg ser for meg at to kan bli myye verre enn bare en. At 1+1 = mer enn 2, hvis noen skjønner? Men så leser jeg at det kommer an på personligheten til hunden om den "lærer" dette eller ikke..

Det merkelige er at i dag har det faktisk ringt på mange ganger, tror vi er oppe i fire ganger nå, og fremdeles vet jeg at det blir minst en gang til (venter besøk). Det blir litt enklere med typen hjemme, for da kan han åpne opp, så nå har vi; jeg og Tulla, gått bort til kjøleskapet og funnet nammis. Fungerer egentlig greit; hun boffer to-tre ganger, så går vi bort, kommanderer sitt, og trener på at hun skal sitte rolig selv om jeg lokker med godis foran nesen (da må hun konsentrere seg mer enn om hun bare sitter). Problemet kommer jo når typen ikke er hjemme og kan ta imot folk, eller det kommer spesifikt til meg. Lurer på om jeg da skal ty til nødløsninger med å sende godis utover på gulvet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det merkelige er at i dag har det faktisk ringt på mange ganger, tror vi er oppe i fire ganger nå, og fremdeles vet jeg at det blir minst en gang til (venter besøk). Det blir litt enklere med typen hjemme, for da kan han åpne opp, så nå har vi; jeg og Tulla, gått bort til kjøleskapet og funnet nammis. Fungerer egentlig greit; hun boffer to-tre ganger, så går vi bort, kommanderer sitt, og trener på at hun skal sitte rolig selv om jeg lokker med godis foran nesen (da må hun konsentrere seg mer enn om hun bare sitter). Problemet kommer jo når typen ikke er hjemme og kan ta imot folk, eller det kommer spesifikt til meg. Lurer på om jeg da skal ty til nødløsninger med å sende godis utover på gulvet..

Det beste er hvis man har mulighet for å mengdetrene mye, f eks sende ut typen for å ringe på ørten ganger, mens du trener innendørs. Evt alliere seg med en nabo el som kan ringe på hver gang de går forbi uten at noen kommer inn. Det er også mulig å sette opp en lapp om at det tar litt tid før man åpner pga hundetrening. Også sette hunden i en sitt og bli ved kjøleskapet mens man åpner døren.. Da er du ikke avhengig av at det er flere hjemme.

Mine hunder varsler når det kommer noen, men stopper på "nok". Det er greit syns jeg..

Kjeft for lyd har aldri gavnet noen, enten det er bjeffing eller piping..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia drev med det samme når folk banket på hybelen min. Hun varslet, og jeg belønnet henne ved å drite i det og bare åpne døra og slippe inn nye spennende mennesker. Nå vet jeg ikke om det vil være straff eller forsterkning for hunden din at du åpner? Men med mindre hun er veldig redd, så regner jeg med at det er belønning for henne at man åpner døren.

Det jeg gjorde var å få habituert atferden, ved at jeg satt i sengen og banket i veggen om og om igjen. Og Tia bjeffet og bråket, men til slutt gadd hun ikke mer.. For det skjedde jo ikke noe.. Dette gjorde vi ofte, og når det plutselig virkelig var noen som banket på, så bjeffet hun ikke, og jeg åpnet døren og fikk endelig belønnet riktig atferd! Du kunne jo forsøkt å gjøre noe lignende, bare med ringeklokken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia drev med det samme når folk banket på hybelen min. Hun varslet, og jeg belønnet henne ved å drite i det og bare åpne døra og slippe inn nye spennende mennesker. Nå vet jeg ikke om det vil være straff eller forsterkning for hunden din at du åpner? Men med mindre hun er veldig redd, så regner jeg med at det er belønning for henne at man åpner døren.

Det jeg gjorde var å få habituert atferden, ved at jeg satt i sengen og banket i veggen om og om igjen. Og Tia bjeffet og bråket, men til slutt gadd hun ikke mer.. For det skjedde jo ikke noe.. Dette gjorde vi ofte, og når det plutselig virkelig var noen som banket på, så bjeffet hun ikke, og jeg åpnet døren og fikk endelig belønnet riktig atferd! Du kunne jo forsøkt å gjøre noe lignende, bare med ringeklokken?

Hehe, hun er nok ikke redd nei. :o Kunne jo prøvd det tipset, men da må det sinnsykt mye mengdetrening til, som Gråtass også nevner. Når gradestokken begynner å krype over null her kan jeg kanskje foreslå det for typen at han står utenfor døren og ringer på en halv dag, hehe.. :D

Takk for gode tips alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo varsling en klassisk betinget atferd og ikke mulig å trene bort eller avlære. Da måtte man i så fall avlære hunden å være hund og det sier seg selv er umulig.Terskelen for å varsle kan være ulike høy hos ulike hunder. Men slik den er, vil den forbli. Terskelverdier er medfødte og de kan ikke heves eller senkes ved læring. Men allikevel det er mulig å få kontroll. Tren å få atferden under stimuluskontroll. I dag er det ringeklokken/banker på som er triggeren og den triggeren har man liten kontroll på. Får man kobblet atferden til en annen kontrollerbar trigger, så lar men bare være å utløse den. Varslingen kan muligens i noen tilfeller også undertrykkes med positiv straff, men det er igjen med på å utløse stress og atferden blir ikke avlært men bare undertrykket. Kjøleskapstrikset vil bare være effektiv om det kommer i forkjøpet og blokkerer triggeren slik at varsling ikke utløses. Det er egentlig ikke triggeren som er problemet, for da kan man bare utløse dem i tide og utide uten at noe skjer, men det at det faktisk kommer noen er det som egentlig utløser varsling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med varsling på hunder som gjør det fordi de er litt vaktsomme/forsiktige/"usikre" (hehe, hjelpetrengende), kontra for eksempel en pyreneer vi kjente som ikke var det fnugg usikker men som eide sitt revir fullstendig, er at det å overse (enten det gjelder lyd eller ringeklokke) ikke hjelper noe særlig - fordi de vil "si fra" til eier også (ref Hallgren).

Jeg pleide å vise at "ja, nå vet jeg også at det er noen der", og dermed ble det en form for "sladring" - som ble belønnet med ros, og som kanskje fungerte omtrent som "løpe til kjøleskapet"? Ene hunden pleide å høre noe utenfor døren, boffe, og så kom den løpende inn med spørrende uttrykk - og så sa jeg "jada, det går bra", og så var vi ferdig med det.

Kanskje "nok" egentlig fungerer som dette også? Da er jo eier "med"... og viser at han/hun er klar over at noen kommer.

Som Ingar skriver om terskelverdier... Ene hunden her varslet på ALLE unntatt meg - den perfekte vakthund, ja. Kom det noen inn, uansett om den elsket dem over alt på jord, så ble det bjeffet - det var "jobbeskrivelsen" som denne hunden var født med. Jeg hørte forskjell på om det var noen vi kjente eller om det var fremmede umiddelbart, men varsles skulle det. Ganske pussig. Det mest pussige var dengang det var fasadearbeid og stillas utenfor, og det begynte å spasere fremmede menn utenfor vinduet vårt høyt oppe i etasjene! Da sa ikke hunden et pip - for da var den flere år gammel, og hadde vel aldri erfaring at noen kom inn gjennom vinduet! Sånn apropos stimuluskontroll...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prøve som labbis sier, bare ringe på for "tull". Hun merker nok ganske fort det ikke skjer noe spennende når ringeklokken ringer, å til slutt så vill hun ikke bry seg når det ringer på.. Kan jo være verd å prøve.. :blink:

Jeg har ikke en hund som sier noe, bjeffer nesten aldri, bare viss det er noe skummelt borti veien.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det enkleste er jo sånn som vi har det, bor så langt ut på landet at ikke har vi ringeklokke engang og om vi hadde hatt det, hadde ingen brukt den allikevel.I grenda her går alle bare inn i gangen og sier "hallo hallo". Hvis døra er låst betyr det at det ikke er noen hjemme eller så hviler man middag.. Da vil man jo ikke ha besøk. Enkelt og greit ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...