Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer når det ringer på


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem jeg gjerne vil få bort; nemlig at Tulla bjeffer når det ringer på, og også til tider ellers også. Som fx hvis hun hører noen utenfor døren vår, kan hun av og til bjeffe (ikke alltid). Eller hvis hun hører lyder hun ikke er vant til; som når jeg er ute og henter ved og det dunker i veggen.

Da Tulla var liten, hadde vi jo enda en hund, og han bjeffet når det ringte på, så hun har nok lært av han. I tillegg bjeffer foreldrene mine sin hund som besatt når det kommer folk, men også ellers, og da blir Tulla enten med (hvis hun også hører det kommer noen), eller så fyker hun etter med spissede ører hvis hun ikke skjønner hva det er Luna bjeffer på. Hun er også oppvokst litt med henne, så hun har nok lært av henne også. Og siden dette er så smittsomt, vil jeg veldig gjerne at hun skal være roligere og ikke bjeffe så mye som hun gjør nå, hvis vi får en hund til. Moren til Tulla bjeffet aldri når det kom folk forresten.

Vi får lite besøk, og det er sjelden det er besøk til Tulla, for å si det sånn.. Men moren min kommer jo av og til innom, og da er det stor ståhei og kaving og hopping og bjeffing og tulling, og moren min girer henne med vilje veldig opp for dette. Hun tolker det som glede, mens jeg ser det som stress.

Tulla bjeffer lite og ingenting i hagen, men jeg merket en økning i bjeffing under løpetiden. Både folk og hunder får gå forbi uten å bli forstyrret. Vanligvis.

Til for en tid tilbake har jeg oversett all bjeffing. Boffing og bjeffing og all form for sånn lyd har jeg bare latt som jeg ikke har hørt. Jeg merket at da det var Halloween ble hun verre, og hun styrer og kaver. Jeg har pleid å hindre henne i å storme frem til døren, og hun får ikke være med å åpne opp. Jeg har plassert henne på et annet rom, eller bare lukket døren til vindfanget etter meg når jeg har gått for å åpne. Hvis det er typen som åpner, så har jeg av og til kommandert henne i sitt og gitt henne godis for å sitte, eller gjøre noe annet. Hun konsentrerer seg veldig lite om det hun gjør sammen med meg, og er intenst opptatt av å lytte. Hvis de blir stående i døren og prate, klarer jeg etterhvert å roe henne ned på denne måten, men det tar flere minutter. En periode derv vi og ringte på døren i tide og utide, men av en eller annen grunn har vi blitt slappe med det nå.

Jeg tror hun innbiller seg at alt besøk er til henne (hun overøser de besøkende som kommer inn med glede), og at hun bare er nødt til å la oss få vite at nå er det noen her, og de kommer nok for å snakke med henne..

Når hun har vært alene hjemme, og vi kommer hjem, hilser vi ikke på henne med en gang. Vi mumler kanskje noe til henne der hun kommer, tar av oss ytterklærne og skoene og går inn med tingene, og kanskje da klapper vi litt på henne og sier hei. Men vi kaver henne ikke opp når vi kommer hjem, noe vi kanskje hadde en tendens til før. Hun er blitt mye roligere, i forhold til oss. Det skal også sies at hun er desidert verst når moren min kommer, og at hun oppfører seg mer eller mindre normalt når andre besøkende kommer inn og hun da får hilse på de.

Spørsmålet mitt er hva kan jeg gjøre for å få henne til å stresse mindre når det kommer besøk/når det ringer på? Jeg har prøvd å forklare litt bakgrunn, for å gi et klarere bilde..

Skrevet

Mulig dette ikke er aktuelt for deg, men jeg korrigerer hundene når de setter i gang med uønsket gauling i enkelte situasjoner. På jobb er det ikke lov til å varsle når det kommer "gjester", mens hjemme får de lov til å gi beskjed når det kommer folk. Enkel og grei regel å forholde seg til, og dette klarer de å skille på uten problemer.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er flere veier til målet her, den velkjente kjøleskapstaktikken hvor man bevisst trener på at hver gang det ringer på døren går man til kjøleskapet og gir hunden en godbit, slik at etterhvert blir ringeklokken betinget til å løpe til kjøleskapet, sitte å vente på en godis. Jeg personlig tar hunden min i bånd, kontrollerer den i forhold til møte program, loser gjestene inn i stua evt binder hunden fast i sofabeinet til den er rolig, så får den rolig hilse på gjestene. Jeg korrigerer gjester som øser seg opp over pelsen, ikke bikkja ^_^

Skrevet

Nå er jeg ikke helt den rette til å svare, siden jeg har kobla ut ringeklokken der jeg bor - fordi alskens søppeltømmere/håndverkere samt fulle folk ringer på nede. Og til min leilighet virker ikke dørklokken, der bankes det på - og da er det greit at hundene varsler, synes jeg :D

Men nå avhenger det litt av personlighet. En hund varslet som rene alarmen, det var "jobben" dens - selvutnevnt sådan. En annen har aldri sagt et pip, selv oppvokst med alarmhunden, og er ikke nevneverdig engasjert. Nok en hund gir et buff, og kommer så løpende og titter på meg "hva gjør vi nå'a?", etter å ha vokst opp med en annen stille hund. Og den første rasen jeg hadde, sa aldri et knyst, de ga blanke og regnet med at det meste ordnet seg og gikk knapt bort til døra.

Så personlighetsbiten er viktig. Ifølge en amerikansk schäferkar så trenger man en litt lett usikker hund som "vakthund" for å bjeffe, mens den sjelden vil tørre å "gjøre noe" med inntrengere - da trengs det en selvsikker, modig, urokkelig hund, som ifølge denne karen ofte gir lite lyd fra seg. Så personlighet og "sikkerhet" tror jeg er viktig her - bjeffing er ifølge Anders Hallgren en blanding av å si fra til flokken "pass på, pass på, mulige angripere ved vestre skanse!" og å si fra til inntrengeren "vi vet du er der, pass deg".

Jeg tror personlighet også har mye å si for hvor mye de plukker opp fra hverandre, hunder som bor sammen. Minsten var HELT upåvirkelig fra den eldre "alarmen", som det er mye lyd i. Han pleier å titte opp og inspisere hva årsaken til levenet er, før han fortsetter med sitt - og han er altså yngst. Og "alarmen" vokste opp med en helt tyst hund, som hun syntes var helt livsfarlig for seg selv - så lille alarmhvalpen prøvde å beskytte denne store, rolige hunden.

Når det gjelder ny valp, så blir det jo litt avhengig av hvilken rase/individ/linjer dere velger. Noen springere kan jo ha anlegg for litt mørkhet/forsiktighet, andre er jo rett på. Hva som er "glede" og hva som er "lettelse" er alltid interessant, sånn apropos oppgirende gjester - og hvor ivrig hunden er etter å hilse. Det er jo en liten kjepphest for meg, men vi ser vel alle situasjoner litt ulikt.

Du har jo langt å gå når det gjelder å AVlære uvaner, som er pådratt - uansett hvorfor hunden ble sånn i utgangspunktet. For meg så handler det jo egentlig også litt om lydighet litt uti handlingen. En ting er å gi et bjeff eller to, for å si fra at "noe skjer" - det er ifølge Lars Fält (trur eg) nesten umulig å stoppe hunder med litt vakt i å ytre. Men fortsatt gnelling... det ER lydighet. Er en grunn til at bruksprogrammet også har kommandoen "stille" inni "gi hals"-øvelsen!

Å overse bjeffing tror jeg er lite hensiktsmessig, selv om jeg ikke har prøvd. For enten så går jo "ringeren" sin vei, hvis dere ikke åpner, og åpner dere, så skjer det jo igjen en handling - da kommer det inn en person som det viser seg hunden liker, og så er det jo rene belønningen. Du er jo flink til å trene ellers, så det blir jo å anse dette som en "øvelse" som dere skal lære inn ønsket atferd på - og da sier det seg jo selv: Planlagt trening, der dere styrer situasjonen...

Problemet er naturligvis de ikke planlagte situasjonene, men kanskje koble ut dørklokken ellers - og be folk ringe på mobilen når de står utenfor? Man oppfattes da sikkert som gal, men men... For i treningsperioden så må du jo helst eliminere de ikke planlagte situasjonene, som river ned fremgangen.

Jeg har neppe tålmodighet til det, men nå vil jeg som sagt ha litt varsling også. I mer upassende situasjoner så brukte jeg bare det magiske "søk"-ordet, jeg... og kastet noen godiser utover gulvet bak meg, så pleide alarmen å koble ut rimelig kvikt.

Skrevet

Aller først; for å oppklare noen mulige misforståelser: jeg overser boffing når hun boffer på lyder, ikke når det ringer på døren. Da har jeg som sagt pleid å kaste henne i et annet rom (og ikke sluppet henne ut før hun har roet seg), eller kommandere henne i sitt (dette gjelder nå den siste tiden). Før pleide jeg å bare lukke døren bak meg når jeg åpnet. Ang dette med å kjefte på hunder som bjeffer, så har jeg erfaring med at det ikke hjelper. At de kanskje blir stille der og da, men at det ikke har noen langtidseffekt, som i at de bjeffer like mye, om ikke mer, neste gang. Det blir litt som at kjeft er oppmerksomhet, som er belønning, eller en form for at "jeg er enig med deg i at dette må vi kjefte på sammen". Og i tillegg er timingen sinnsykt vanskelig akkurat med dette.

Egentlig virker det litt som om jeg bare må bestemme meg for hva jeg synes er greit. På en måte syns jeg det er ok at hun varsler, på en annen måte er det "flaut" ovenfor gjester som kanskje ikke er så vant til hund. Men jeg ser for meg at to kan bli myye verre enn bare en. At 1+1 = mer enn 2, hvis noen skjønner? Men så leser jeg at det kommer an på personligheten til hunden om den "lærer" dette eller ikke..

Det merkelige er at i dag har det faktisk ringt på mange ganger, tror vi er oppe i fire ganger nå, og fremdeles vet jeg at det blir minst en gang til (venter besøk). Det blir litt enklere med typen hjemme, for da kan han åpne opp, så nå har vi; jeg og Tulla, gått bort til kjøleskapet og funnet nammis. Fungerer egentlig greit; hun boffer to-tre ganger, så går vi bort, kommanderer sitt, og trener på at hun skal sitte rolig selv om jeg lokker med godis foran nesen (da må hun konsentrere seg mer enn om hun bare sitter). Problemet kommer jo når typen ikke er hjemme og kan ta imot folk, eller det kommer spesifikt til meg. Lurer på om jeg da skal ty til nødløsninger med å sende godis utover på gulvet..

Guest Gråtass
Skrevet
Det merkelige er at i dag har det faktisk ringt på mange ganger, tror vi er oppe i fire ganger nå, og fremdeles vet jeg at det blir minst en gang til (venter besøk). Det blir litt enklere med typen hjemme, for da kan han åpne opp, så nå har vi; jeg og Tulla, gått bort til kjøleskapet og funnet nammis. Fungerer egentlig greit; hun boffer to-tre ganger, så går vi bort, kommanderer sitt, og trener på at hun skal sitte rolig selv om jeg lokker med godis foran nesen (da må hun konsentrere seg mer enn om hun bare sitter). Problemet kommer jo når typen ikke er hjemme og kan ta imot folk, eller det kommer spesifikt til meg. Lurer på om jeg da skal ty til nødløsninger med å sende godis utover på gulvet..

Det beste er hvis man har mulighet for å mengdetrene mye, f eks sende ut typen for å ringe på ørten ganger, mens du trener innendørs. Evt alliere seg med en nabo el som kan ringe på hver gang de går forbi uten at noen kommer inn. Det er også mulig å sette opp en lapp om at det tar litt tid før man åpner pga hundetrening. Også sette hunden i en sitt og bli ved kjøleskapet mens man åpner døren.. Da er du ikke avhengig av at det er flere hjemme.

Mine hunder varsler når det kommer noen, men stopper på "nok". Det er greit syns jeg..

Kjeft for lyd har aldri gavnet noen, enten det er bjeffing eller piping..

Skrevet

Tia drev med det samme når folk banket på hybelen min. Hun varslet, og jeg belønnet henne ved å drite i det og bare åpne døra og slippe inn nye spennende mennesker. Nå vet jeg ikke om det vil være straff eller forsterkning for hunden din at du åpner? Men med mindre hun er veldig redd, så regner jeg med at det er belønning for henne at man åpner døren.

Det jeg gjorde var å få habituert atferden, ved at jeg satt i sengen og banket i veggen om og om igjen. Og Tia bjeffet og bråket, men til slutt gadd hun ikke mer.. For det skjedde jo ikke noe.. Dette gjorde vi ofte, og når det plutselig virkelig var noen som banket på, så bjeffet hun ikke, og jeg åpnet døren og fikk endelig belønnet riktig atferd! Du kunne jo forsøkt å gjøre noe lignende, bare med ringeklokken?

Skrevet
Tia drev med det samme når folk banket på hybelen min. Hun varslet, og jeg belønnet henne ved å drite i det og bare åpne døra og slippe inn nye spennende mennesker. Nå vet jeg ikke om det vil være straff eller forsterkning for hunden din at du åpner? Men med mindre hun er veldig redd, så regner jeg med at det er belønning for henne at man åpner døren.

Det jeg gjorde var å få habituert atferden, ved at jeg satt i sengen og banket i veggen om og om igjen. Og Tia bjeffet og bråket, men til slutt gadd hun ikke mer.. For det skjedde jo ikke noe.. Dette gjorde vi ofte, og når det plutselig virkelig var noen som banket på, så bjeffet hun ikke, og jeg åpnet døren og fikk endelig belønnet riktig atferd! Du kunne jo forsøkt å gjøre noe lignende, bare med ringeklokken?

Hehe, hun er nok ikke redd nei. :o Kunne jo prøvd det tipset, men da må det sinnsykt mye mengdetrening til, som Gråtass også nevner. Når gradestokken begynner å krype over null her kan jeg kanskje foreslå det for typen at han står utenfor døren og ringer på en halv dag, hehe.. :D

Takk for gode tips alle sammen!

Skrevet

Nå er jo varsling en klassisk betinget atferd og ikke mulig å trene bort eller avlære. Da måtte man i så fall avlære hunden å være hund og det sier seg selv er umulig.Terskelen for å varsle kan være ulike høy hos ulike hunder. Men slik den er, vil den forbli. Terskelverdier er medfødte og de kan ikke heves eller senkes ved læring. Men allikevel det er mulig å få kontroll. Tren å få atferden under stimuluskontroll. I dag er det ringeklokken/banker på som er triggeren og den triggeren har man liten kontroll på. Får man kobblet atferden til en annen kontrollerbar trigger, så lar men bare være å utløse den. Varslingen kan muligens i noen tilfeller også undertrykkes med positiv straff, men det er igjen med på å utløse stress og atferden blir ikke avlært men bare undertrykket. Kjøleskapstrikset vil bare være effektiv om det kommer i forkjøpet og blokkerer triggeren slik at varsling ikke utløses. Det er egentlig ikke triggeren som er problemet, for da kan man bare utløse dem i tide og utide uten at noe skjer, men det at det faktisk kommer noen er det som egentlig utløser varsling.

Skrevet

Min erfaring med varsling på hunder som gjør det fordi de er litt vaktsomme/forsiktige/"usikre" (hehe, hjelpetrengende), kontra for eksempel en pyreneer vi kjente som ikke var det fnugg usikker men som eide sitt revir fullstendig, er at det å overse (enten det gjelder lyd eller ringeklokke) ikke hjelper noe særlig - fordi de vil "si fra" til eier også (ref Hallgren).

Jeg pleide å vise at "ja, nå vet jeg også at det er noen der", og dermed ble det en form for "sladring" - som ble belønnet med ros, og som kanskje fungerte omtrent som "løpe til kjøleskapet"? Ene hunden pleide å høre noe utenfor døren, boffe, og så kom den løpende inn med spørrende uttrykk - og så sa jeg "jada, det går bra", og så var vi ferdig med det.

Kanskje "nok" egentlig fungerer som dette også? Da er jo eier "med"... og viser at han/hun er klar over at noen kommer.

Som Ingar skriver om terskelverdier... Ene hunden her varslet på ALLE unntatt meg - den perfekte vakthund, ja. Kom det noen inn, uansett om den elsket dem over alt på jord, så ble det bjeffet - det var "jobbeskrivelsen" som denne hunden var født med. Jeg hørte forskjell på om det var noen vi kjente eller om det var fremmede umiddelbart, men varsles skulle det. Ganske pussig. Det mest pussige var dengang det var fasadearbeid og stillas utenfor, og det begynte å spasere fremmede menn utenfor vinduet vårt høyt oppe i etasjene! Da sa ikke hunden et pip - for da var den flere år gammel, og hadde vel aldri erfaring at noen kom inn gjennom vinduet! Sånn apropos stimuluskontroll...

Skrevet

Du kan prøve som labbis sier, bare ringe på for "tull". Hun merker nok ganske fort det ikke skjer noe spennende når ringeklokken ringer, å til slutt så vill hun ikke bry seg når det ringer på.. Kan jo være verd å prøve.. :blink:

Jeg har ikke en hund som sier noe, bjeffer nesten aldri, bare viss det er noe skummelt borti veien.. ^_^

Guest Gråtass
Skrevet

Det enkleste er jo sånn som vi har det, bor så langt ut på landet at ikke har vi ringeklokke engang og om vi hadde hatt det, hadde ingen brukt den allikevel.I grenda her går alle bare inn i gangen og sier "hallo hallo". Hvis døra er låst betyr det at det ikke er noen hjemme eller så hviler man middag.. Da vil man jo ikke ha besøk. Enkelt og greit ^_^

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...