Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som demper?


Vala

Recommended Posts

Hei folkens..

Jeg møtte på en søt tispe idag (uten at jeg hadde med min hund) som jeg oppfattet som en som dempet mye. Da jeg kom inn i rommet til henne (med en som hun altså kjenner seff), så var hun oppsøkende og imøtekommende. Når møtet hadde "roet" seg litt ned, så oppdaget jeg at hun slikket seg veldig rundt munnen. Videre, så gjespet hun, halen logret ikke og jeg syntes hun var anspent i ansiktet (og kanskje kroppen generelt).

Mitt spørsmål er som følger:

Hun oppsøkte meg for å få kos, hun fikk det. Kos og oppmerksomhet og masse kosepreiking. Underveis i dette, så gjorde hun altså alle disse tingene som jeg oppfatter som demping. Og da slo det med, hva skal jeg gjøre når en hund demper meg på denne måten? Jeg følte ikke selv at jeg var stresset eller noe, men kanskje det var meg hun ønsket å dempe- fortelle meg at hun var snill, søt og grei? ELLER var hun fryktelig usikker og stressa?

Siden jeg ikke helt skjønte hva hun drev med, så trakk jeg meg vekk fra henne og snakket videre med venninnen min. Men hunden ville ikke la meg være, hun drev på meg, gnikket seg inntil meg, igjen la seg ned og ville kløs på magen mens hun fremdeles dempet...

Er det sin egen usikkerhet hun demper for eller var det noe jeg gjorde lurte jeg på...

Selvfølgelig vanskelig å svare på, men når en hund viser så mange dempende signaler- så ønsker jeg å gi denne hunden rom. Men den ville liksom ikke ha det? Skal en kose med en hund som oppsøker, for deretter å dempe noe enormt?

Hvis rase spiller noen rolle, så er dette en rottweiler.

Jeg har aldri møtt noe liknende, så jeg håper at noen har noen gode ideer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hunder som "lærer" å bli så aktivt underkastende-hilsende... fordi mange mennesker tror "å den vil kose hele tiden den", og så gir de den oppmerksomhet for det. Dermed blir det en innlært sak, tror jeg - der hunden tror den "må", eller at den tror at "sånn må det være".

Og så prøver den å "dempe" seg litt selv kanskje, fordi den merker at den blir for vill. Jeg har en hundebekjent som lager et svare liv i bilen fordi den gleder seg sånn, samtidig som den gjesper og blunker og prøver å roe seg selv - det er et sirkus! Jeg bryr meg kanskje mindre om hvorfor det dempes - jeg blir mer opptatt av hvorfor i huleste en hund viser en så aktivt smiskende underkastelseshilsing, og prøver å styre unna å oppmuntre det mer.

For deg som enkeltperson nå såpass sent i hundens liv (den er voksen, eller iallfall ikke liten valp?), så tror jeg du kan gjøre lite. For meg så starter det allerede med hvalper, at jeg ikke "liker" underkastende hilsing, småtissing og alt dette - og heller prøver å få slike hvalper mer frimodige, alt ettersom hvordan de er, samtidig som folk som hilser på dem får beskjed om ikke å oppføre seg så eller slik og fremelske enda mer underkastingshilsing. Mine hunder styrer jeg helst unna å "vise magen" som hvalper/unghunder mot meg - jeg er ikke noe glad i å legge dem på rygg i fanget, slik jeg ser noen bekjente liker å gjøre nærmest for å vise at "se så tillit hunden min har til meg". Slike ting.

Treffer jeg en usikker-smisker, så prøver jeg vel hverken å hilse overstrømmende og gi mye fokus - men heller ikke å overse; for usikre hunder som velger å oppsøke så kan det å bli oversett være det "verste".

Nå ser jeg riktignok at eldste hannhunden her overser usikre masere, og de blir bare mer intensive i forsøket på å bli sett - men det han lar dem få lov til, er å dilte i hælene på ham uten at han "ser" dem, og det blir som en slags aksept. Men jeg er ikke hund, og hunder har jo ofte lært at "mennesker må man hilse pent på", så jeg prøver vel kanskje heller å si "hei hei", klø litt på siden av halsen deres uten å bøye meg frem eller over eller mot... hvis jeg i det hele tatt "piller" på dem.

Noen ganger så nikker jeg og sier "hei du", og ikke mer, og lar meg ikke mase på; å begynne å pille er ofte startskuddet. Men nå "orker" jeg ikke jeg å bli overhilst på selv heller - og det tror jeg er like greit for mange hunder; jeg tror de gjør mye hilsing for "vår skyld". Nå liker jeg forsåvidt at hund er hund, og har ikke noe enormt behov for voldsomme kjærlighetserklæringer for min egen selvbekreftelse litt sånn, "å ja, den ER virkelig glad i meg" - jeg synes det holder at hundene er i nærheten jeg, at de velger det, og jeg sitter ikke akkurat alene i stua.

Men dette har også med at jeg synes det er litt trist at hunder tror de "må" smiske og underkaste seg for folk... det er vel DETTE som egentlig er greia mi.

Det kommer an på rase, men noen overdrevne hilsere har rett og slett fått oppmuntret det fra hvalpetiden av og aldri fått bli voksne - fordi vi mennesker synes det er søtt/festlig/hyggelig etc. Men se litt på hunder imellom: Hvalper får hilse mye og overdrevent, men så strammes det inn på omgangsformen etterhvert - hunder som hilser overdrevent og overstadig på andre, eldre, fremmede hunder får ofte kjeft.

Men det er spennende å se og prøve å lære - kanskje du kan se hvordan denne hunden er i forhold til andre hunder, for eksempel, se hva de andre hundene gjør, og "fiske" litt etter hva eier gjør/ikke gjør etc. Og så er det fint å lese om folk som vil gi hundene rom :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hunder som "lærer" å bli så aktivt underkastende-hilsende... fordi mange mennesker tror "å den vil kose hele tiden den", og så gir de den oppmerksomhet for det. Dermed blir det en innlært sak, tror jeg - der hunden tror den "må", eller at den tror at "sånn må det være".

Og så prøver den å "dempe" seg litt selv kanskje, fordi den merker at den blir for vill. Jeg har en hundebekjent som lager et svare liv i bilen fordi den gleder seg sånn, samtidig som den gjesper og blunker og prøver å roe seg selv - det er et sirkus! Jeg bryr meg kanskje mindre om hvorfor det dempes - jeg blir mer opptatt av hvorfor i huleste en hund viser en så aktivt smiskende underkastelseshilsing, og prøver å styre unna å oppmuntre det mer.

For deg som enkeltperson nå såpass sent i hundens liv (den er voksen, eller iallfall ikke liten valp?), så tror jeg du kan gjøre lite. For meg så starter det allerede med hvalper, at jeg ikke "liker" underkastende hilsing, småtissing og alt dette - og heller prøver å få slike hvalper mer frimodige, alt ettersom hvordan de er, samtidig som folk som hilser på dem får beskjed om ikke å oppføre seg så eller slik og fremelske enda mer underkastingshilsing. Mine hunder styrer jeg helst unna å "vise magen" som hvalper/unghunder mot meg - jeg er ikke noe glad i å legge dem på rygg i fanget, slik jeg ser noen bekjente liker å gjøre nærmest for å vise at "se så tillit hunden min har til meg". Slike ting.

Ja, denne er voksen. Så opplæringsmessig, så er det jo for sent :P Men den er samtidig ikke hysterisk opptatt av å bli kost med. Ikke i min bok iaf. Men nå er jeg vant til Sofus (2,5 år) som er overstrømmende, ekstrem opp i mennesker for å bli kost. Til den grad at det nesten bikker for ham. Men, Sofus er hele tiden gleden selv. Denne tispen her, var utrolig anspent!

Jeg er jo også usikker på om denne hunden har blitt lagt på rygg når den var liten, men hun var veldig på å bli kost på magen som jeg skrev over.

Treffer jeg en usikker-smisker, så prøver jeg vel hverken å hilse overstrømmende og gi mye fokus - men heller ikke å overse; for usikre hunder som velger å oppsøke så kan det å bli oversett være det "verste".

Nå ser jeg riktignok at eldste hannhunden her overser usikre masere, og de blir bare mer intensive i forsøket på å bli sett - men det han lar dem få lov til, er å dilte i hælene på ham uten at han "ser" dem, og det blir som en slags aksept. Men jeg er ikke hund, og hunder har jo ofte lært at "mennesker må man hilse pent på", så jeg prøver vel kanskje heller å si "hei hei", klø litt på siden av halsen deres uten å bøye meg frem eller over eller mot... hvis jeg i det hele tatt "piller" på dem.

Noen ganger så nikker jeg og sier "hei du", og ikke mer, og lar meg ikke mase på; å begynne å pille er ofte startskuddet. Men nå "orker" jeg ikke jeg å bli overhilst på selv heller - og det tror jeg er like greit for mange hunder; jeg tror de gjør mye hilsing for "vår skyld". Nå liker jeg forsåvidt at hund er hund, og har ikke noe enormt behov for voldsomme kjærlighetserklæringer for min egen selvbekreftelse litt sånn, "å ja, den ER virkelig glad i meg" - jeg synes det holder at hundene er i nærheten jeg, at de velger det, og jeg sitter ikke akkurat alene i stua.

Men dette har også med at jeg synes det er litt trist at hunder tror de "må" smiske og underkaste seg for folk... det er vel DETTE som egentlig er greia mi.

Ja, det var her jeg ble litt usikker.. Altså, for en som ønsker oppmerksomhet ville det jo blitt ille hvis jeg hadde oversett den fullstendig. Så det ble avmålt fra min side. Det skal sies at jeg satte meg ned, rett og slett for å unngå å bli "hengende" over henne. Noe hun sikkert oppfattet som en invitasjon til mer kos? Jeg vet ikke. Men det føltes liksom ikke riktig å overse henne for mye heller, hvis du skjønner? Da ble hun mer klengete.. Og da ble jeg litt usikker på henne. Det skal jeg innrømme.

Det kommer an på rase, men noen overdrevne hilsere har rett og slett fått oppmuntret det fra hvalpetiden av og aldri fått bli voksne - fordi vi mennesker synes det er søtt/festlig/hyggelig etc. Men se litt på hunder imellom: Hvalper får hilse mye og overdrevent, men så strammes det inn på omgangsformen etterhvert - hunder som hilser overdrevent og overstadig på andre, eldre, fremmede hunder får ofte kjeft.

Men det er spennende å se og prøve å lære - kanskje du kan se hvordan denne hunden er i forhold til andre hunder, for eksempel, se hva de andre hundene gjør, og "fiske" litt etter hva eier gjør/ikke gjør etc. Og så er det fint å lese om folk som vil gi hundene rom :o

Dette er som sagt en rottis. Siden jeg ikke har den mest inngående kjennskap til rasen, så vet jeg ikke hvordan de vanligvis "er". Hun er også vant til å møte nye mennesker, mye, så dermed var det ikke noe "farlig" å møte meg. Men kanskje hun rett og slett har møtt for mange? Jeg vet ikke helt.

Jeg er enig i dette med å se henne med andre hunder. Som sagt, så var hun nydelig, men anspent i mine øyne (men så er jeg jo den heldige eier av verdens MINST anspente hund selv.. at gutten min i det hele tatt klarer å holde seg på bena er jo mirakuløst til tider :P). Jeg har tenkt å dille på tur engang, men uten Sofus. Han er så intens at jeg lar det være, iaf til jeg vet hvor "balansert" hun er :P

Tusen takk for svar damen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...