Gå til innhold
Hundesonen.no

Basset Fauve de Bretange


Iago

Recommended Posts

Jeg skal nå få meg hund og valget står mellom cocker og fauve. Mest har jeg lyst på fauve så om noen hadde noen forslag til seriøe ordentlige oppdrettere? Oppdretteren bør ikke være så langt unna meg pga. vi kan jo ikke reise over hele landet for en valp (desverre). Så fylkene rundt Opplad (hedmark, buskerud, oslo, akershus, østfold osv.) hadde vært greit. Jeg vil ha en med erfaring som har drevet med det et par år. Som oppdrar valpene bra i starten og hjelper meg i gang. Som gjerne kan lære meg og nappe og nappe for meg de første gangene. Jeg har jo tenkt å stille en del. Derfor er det viktig at oppdretteren er registrert, registrerte foreldre og registrert valp. Vet. test og chip (kanskje, jeg kan jo ordne det selv) og ikke minst vaksine. Jeg håper at noen kan oppgi navn, mail og tlf. nummer og eventuelt hjemmeside hvis de har. Tar gjerne imot Cocker oppdrettere også, med de samme kravene, ikke napping men klipping for cocker da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Basset klubb har liste med oppdrettere, kontakt evt dem.

Reagerer bare litt på at rasene du står mellom er så forskjellige.

Jeg personlig synes at en jathund rase skal brukes til jakt, og fauven er en jakthund. Nå vet jeg jo selvfølgelig ikke om du jakter eller ikke, så om du gjør det så må du selvfølgelig se bort bra det.

Men om du ikke planlegger å bruke hunden til annet en kos/familiehund/utstilling tror jeg du blir mer fornøyd med en cocker...

Jeg elsker virkelig fauven for den er en utrolig sjarmerende og herlig hund, men ville nok aldri hatt en uten at vi trengte den til jakt. Klart det er mye man kan gjøre med en hund utenom jakten, men alt er så mye lettere om du har en hund som er lettere å belønne og som er mer interesset i utgangspunktet.

Og en annen ting ang fauven er at det er en forholdsvis lite homogen rase, så inad i samme kull (spes. i de med fransk imp foreldre)kan de komme både smått og stort, varierende peslkvalitet osv, så det å finne den perfekte utstillingshund er nok ikke så lett + at ingen oppdrettere meg bekjennt avler spesiellt mye på eksteriør, men mest på jaktegenskaper, og da kommer utseende i andre rekke.

Cockeren er mer avlet etter utseende, og oppdretterne har nok lenger erfaring i å plukke ut lovende valper i valpekassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er selv stolt eier av en Basset fauve bretagne.

Det er en sjarmerende liten hund, men passer seg dessverre ikke til å kun være familie/selskapshund.

Lik Pingo sier så er dette en jakthund, og den har MASSE jaktlyst i seg. Skal foreldrene dine kanskje jakte med den?

Problemer som oppstår i hverdagen med en hund som har så mye jakt i seg, er at hans aller største interesse på jord er å bruke nesa og snuse spor.

Det vil si at man vil ha store problemer med å ha den løs ute, ganske vanskelig å gå pent i bånd, og den vil nok ikke leke så mye med deg ute. Det er rett og slett vanskelig å få god kontakt når man er ute sammen.

Og den trenger masse mosjon!

Min vil heller ikke kose særlig med meg eller familien, - det vet jeg ikke om er typisk for rasen eller bare min lille herremann. ^_^

Fauven er en flott hund på veldig mange måter! Men den er ikke en typisk selskapshund som bare koser og leker med familien hele dagen lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selfølgelig har jeg tenkt igjenom egenskapene til begge hundene. Ja de er litt forsjellige men begge er jakthunder og jeg syntes det er gøy med spor :icon_redface: Hehe, og faren min jakter vær høst. Laget hans er så heldige å få jakte vært år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...