Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserte hunder


siljestokka

Recommended Posts

er det ikke bra at de finner nye hjem til hundene da?

Bra at dei finn nye hjem til hundane, men viss eg ikkje misforstod trådstarter helt(?) så er det vel meir det faktum at det blir omplassert så mange hunder som kommenteres. Eg syns iallefall at det er skummelt å sjå kor monge hunder som blir flytta hit og dit. Mange har rett og slett ikkje muligheit til å gi hunden det den treng og då er omplassering best, men der må jo være nokon som gir opp alt for lett.

Med det sagt har eg aldri vært i en slik situasjon at omplassering vurderes og håper eg slepp det når jenta endelig kjem i hus(berre ei veke igjen;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teller trikanten med de hundene som har blitt omplassert både 2 og 3 ganger?

Jeg syns det er flott at det finnes mennesker som vil hjelpe men det er jo synd at de som kjøper seg hund ikke kan\vil ha de :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, man vet jo aldri.

Det fins jo Folk som havner opp i skilsmisser og dødsfall...

Og du vet ALDRI om du en gang kanskje må omplasere akkurat DIN hund.

Slike ting kan ikke folk vite, nettopp fordi vi ikke har evnen til å se inn i fremtiden!

Men, jeg er enig at det er mangen som gir opp for lett, å det er trist at de fleste hundene blir omplasert i trassalderen, eller når hunden er gammel og "kjedelig"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Statistisk sett (antar jeg) at det er flest blandingshunder som omplasseres. Renrasete beholder oftere hjemmene sine, av diverse grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

jeg synest ikke du stygg :yawn: .. Men da jeg fikk hunden min visste jeg ikke bedre, da såg jeg ikke vitsen med renraset engang. En hund er en hund tenkte jeg :o ... Men det synest har skifta altså.. Neste hund BLIR renraset, om det ikke skulle dukke opp noe annet som jeg bare føler jeg må ta :closedeyes: ...

Men det er mange renrasete hunder som omplassseres også .. Husk på det du :D...

Menem ja.. Folk bør tenke igjenom det med annskafelse av hund og hvilken rase de velger.... Folk må passe mere på hundene sine, slik at det ikke blir mere blandingskull.. Eller ikke så ofte i alle fall :o ... hmm... Hunder fortjener bedre enn å bli flytta fra hjem til hjem ;) ... Men det er jo bedre med omplassering enn at dem lever helt forferdelig hos andre folk da..

Det jeg ville fram til var at jeg er litt sjokka over hvor mange hunder som omplasseres ja.. Og bare i dette lille området... Dette er liksom bare lille jæren.. Tenk på hvor mange som blir omplassert i hele Norge ;) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Vel.. Det hender faktisk at sånt er en så stor påkjennelse for et menneske at man får nok med å takle selve skilsmissen, og evt sitt nye liv som alene/deltids-forelder.. Barn blir helt riktig ikke omplassert, men hunder er ikke barn heller, hvor utrolig det enn måtte høres ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt bør alle hundekjøpe være gjennomtenkte og man skal regne med å ha hunden i 10-15 år. Men ting skjer. Man finner seg kjæreste som er allergisk, får unger som er allergiske eller syke på andre måter, skaffer seg en hund som er for krevende, må flytte, har ikke råd osv osv. Noen hunder er bare ikke riktig hund for eieren. Ting skjer.

Det er kanskje for enkelt å kvitte seg med en hund i dag, men then again, jeg vet hvor mye glede jeg hadde av mine to som jeg fikk etter at de hadde passert året. Ville ikke vært foruten dem, og for den ene så var alternativet døden, så selv om han ikke ble gammel så fikk han tre år ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Blandingshunder blir oftere omplassert (i tillegg til at de byr på andre utfordringer) og derfor er det ønskelig at færrest mulig blandingskull blir født.

Om få etterspør blandinger så vil folk vegre seg for å få blandingskull fordi det blir vanskelig å få solgt. Om valpene forsvinner lett så blir det hele "en artig opplevelse" som man kanskje til og med kom helt ok ut av økonomisk.

Etterspørsel etter rasehunder holder også statusen oppe noe som også vil påvirke kjøpers valg.

Edit: Jeg må legge til at jeg ikke holder noe nag til den enkelte blandingshunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lille jenta mi gjennom omplassering. Hun var bare åtte uker da hun og søskenflokken ble omplassert. Står i kontrakten min at dersom Bonita skulle være uheldig å bli tyvparra må jeg gi beskjed til omplasseringen. Slik at dem får omplassert valpene. Men har ikke tenkt å ha det uhellet på mi. Har vurdert å sterilisere henne, noe jeg ganske sikkert kommer til å gjøre i løpet av neste år. Uansett passer jeg på henne når hun har løpetid.

Men neste hund jeg skal ha en gang i fremtiden skal være en rasehund med papirer. Enten det blir en ny border collie eller en annen rase.

Men føler meg beroliget av at det finnes omplasseringer som kan finne et godt hjem til min hund dersom noe uforutsett skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi,, det ser ut til å bli alt for mye hunder i Norge. Folk må passe litt bedre på så det ikke blir så mange blandingshunder.. Og man må tenke lenge igjenom før man får seg hund. Man skal jo egentlig ha den i mange år! Offf.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Så hvis partneren forlater deg og du plutselig blir stående alene igjen så er det IKKE greit å omplassere hunden, men hvis vedkommende legger seg ned og dør så er det OK?

(Det må være en velsignelse å ha et så avklart syn på livet! :D )

EDIT: Personlig må jeg få lov å tilføye at omplasseringer er en uting - å finne vettige folk som kan gi gode hjem til voksne hunder er et sant *******!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Jepp, det vet jeg alt om. Det kan være direkte slitsomt å finne egnede hjem til en stakkers omplasseringshund.

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Tullprat, hvis du setter deg litt inn i en slik situasjon, så kanskje du ser hvilken belastning det kan være for hunden å ha en eier som plutselig er alene om hundeholdet. Og som kanskje i tillegg ikke helt er klar over eller, på på tidspunktet, oppegående nok til å ta seg tilstrekkelig av den. Urettferdig å tviholde på hunden på grunn av ens egne prinsipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Neida - for hvis du sitter alene igjen etter et samlivsbrudd så har du jo mye mer tid, penger og krefter enn hvis du sitter igjen etter at partneren din dør, det må jo alle forstå...

Jeg har forresten nylig erfart den siste varianten, og kjenner på kroppen daglig hvor utrolig festlig det er. Vi smiler og ler fra morgen til kveld både jeg og barna mine, når jeg tenker etter så kan jeg faktisk ikke komme på noen gøyere enn å være enke, og ha ansvaret for to små farløse gutter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro Lotta, at alle som har vært i din situasjon har lagt fra seg det ene prinsippet etter det andre og forstått at noen ganger må man bare gi seg. Ingen bebreider deg for det valget du har tatt, syns posten din så litt sår ut. Jeg har stor respekt for det du har gjort. Og det tror jeg alle her har.

Og jeg tror de som mener man bør beholdfe hunden uansett situasjon, ikke har tenkt helt gjennom det de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en omplasseringshund i huset her. Den er riktignok både renraset og med stamtavle. Og jeg er hjem nummer 3 til henne, om man regner med at hu var hos oppdretter et halvt års tid mellom forrige eier og meg. Første eier ble alvorlig syk, og hadde ikke mulighet til å ha en ung schäfertispe i hus da. Men kanskje han skulle ha beholdt henne, og latt hu være understimulert og ikke få gjort noe? Bare sånn for å ikke omplassere?

Jeg er ikke tilhenger av å omplassere hunder for en hver minste lille detalj, men enkelte ganger kommer folk i store kriser i livet sitt. Det er også forskjell på folk. Noen takler skillsmisser bedre enn andre. Og noen skillsmisser er stygger en andre også. Ikke alle går "hvert til sitt" på en forholdsvis fredelig måte. Og dersom et menneske ikke har overskudd til overs for hunden, så er det altså bedre at denne kanskje ender med å gå for "lut og kaldt vann", enn at de forsøker å finne et nytt hjem til den?

Hva er gyldige grunner til omplassering egentlig? Kun eiers død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...