Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserte hunder


siljestokka

Recommended Posts

er det ikke bra at de finner nye hjem til hundene da?

Bra at dei finn nye hjem til hundane, men viss eg ikkje misforstod trådstarter helt(?) så er det vel meir det faktum at det blir omplassert så mange hunder som kommenteres. Eg syns iallefall at det er skummelt å sjå kor monge hunder som blir flytta hit og dit. Mange har rett og slett ikkje muligheit til å gi hunden det den treng og då er omplassering best, men der må jo være nokon som gir opp alt for lett.

Med det sagt har eg aldri vært i en slik situasjon at omplassering vurderes og håper eg slepp det når jenta endelig kjem i hus(berre ei veke igjen;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teller trikanten med de hundene som har blitt omplassert både 2 og 3 ganger?

Jeg syns det er flott at det finnes mennesker som vil hjelpe men det er jo synd at de som kjøper seg hund ikke kan\vil ha de :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, man vet jo aldri.

Det fins jo Folk som havner opp i skilsmisser og dødsfall...

Og du vet ALDRI om du en gang kanskje må omplasere akkurat DIN hund.

Slike ting kan ikke folk vite, nettopp fordi vi ikke har evnen til å se inn i fremtiden!

Men, jeg er enig at det er mangen som gir opp for lett, å det er trist at de fleste hundene blir omplasert i trassalderen, eller når hunden er gammel og "kjedelig"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Statistisk sett (antar jeg) at det er flest blandingshunder som omplasseres. Renrasete beholder oftere hjemmene sine, av diverse grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

jeg synest ikke du stygg :yawn: .. Men da jeg fikk hunden min visste jeg ikke bedre, da såg jeg ikke vitsen med renraset engang. En hund er en hund tenkte jeg :o ... Men det synest har skifta altså.. Neste hund BLIR renraset, om det ikke skulle dukke opp noe annet som jeg bare føler jeg må ta :closedeyes: ...

Men det er mange renrasete hunder som omplassseres også .. Husk på det du :D...

Menem ja.. Folk bør tenke igjenom det med annskafelse av hund og hvilken rase de velger.... Folk må passe mere på hundene sine, slik at det ikke blir mere blandingskull.. Eller ikke så ofte i alle fall :o ... hmm... Hunder fortjener bedre enn å bli flytta fra hjem til hjem ;) ... Men det er jo bedre med omplassering enn at dem lever helt forferdelig hos andre folk da..

Det jeg ville fram til var at jeg er litt sjokka over hvor mange hunder som omplasseres ja.. Og bare i dette lille området... Dette er liksom bare lille jæren.. Tenk på hvor mange som blir omplassert i hele Norge ;) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Vel.. Det hender faktisk at sånt er en så stor påkjennelse for et menneske at man får nok med å takle selve skilsmissen, og evt sitt nye liv som alene/deltids-forelder.. Barn blir helt riktig ikke omplassert, men hunder er ikke barn heller, hvor utrolig det enn måtte høres ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt bør alle hundekjøpe være gjennomtenkte og man skal regne med å ha hunden i 10-15 år. Men ting skjer. Man finner seg kjæreste som er allergisk, får unger som er allergiske eller syke på andre måter, skaffer seg en hund som er for krevende, må flytte, har ikke råd osv osv. Noen hunder er bare ikke riktig hund for eieren. Ting skjer.

Det er kanskje for enkelt å kvitte seg med en hund i dag, men then again, jeg vet hvor mye glede jeg hadde av mine to som jeg fikk etter at de hadde passert året. Ville ikke vært foruten dem, og for den ene så var alternativet døden, så selv om han ikke ble gammel så fikk han tre år ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Blandingshunder blir oftere omplassert (i tillegg til at de byr på andre utfordringer) og derfor er det ønskelig at færrest mulig blandingskull blir født.

Om få etterspør blandinger så vil folk vegre seg for å få blandingskull fordi det blir vanskelig å få solgt. Om valpene forsvinner lett så blir det hele "en artig opplevelse" som man kanskje til og med kom helt ok ut av økonomisk.

Etterspørsel etter rasehunder holder også statusen oppe noe som også vil påvirke kjøpers valg.

Edit: Jeg må legge til at jeg ikke holder noe nag til den enkelte blandingshunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lille jenta mi gjennom omplassering. Hun var bare åtte uker da hun og søskenflokken ble omplassert. Står i kontrakten min at dersom Bonita skulle være uheldig å bli tyvparra må jeg gi beskjed til omplasseringen. Slik at dem får omplassert valpene. Men har ikke tenkt å ha det uhellet på mi. Har vurdert å sterilisere henne, noe jeg ganske sikkert kommer til å gjøre i løpet av neste år. Uansett passer jeg på henne når hun har løpetid.

Men neste hund jeg skal ha en gang i fremtiden skal være en rasehund med papirer. Enten det blir en ny border collie eller en annen rase.

Men føler meg beroliget av at det finnes omplasseringer som kan finne et godt hjem til min hund dersom noe uforutsett skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi,, det ser ut til å bli alt for mye hunder i Norge. Folk må passe litt bedre på så det ikke blir så mange blandingshunder.. Og man må tenke lenge igjenom før man får seg hund. Man skal jo egentlig ha den i mange år! Offf.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Så hvis partneren forlater deg og du plutselig blir stående alene igjen så er det IKKE greit å omplassere hunden, men hvis vedkommende legger seg ned og dør så er det OK?

(Det må være en velsignelse å ha et så avklart syn på livet! :D )

EDIT: Personlig må jeg få lov å tilføye at omplasseringer er en uting - å finne vettige folk som kan gi gode hjem til voksne hunder er et sant *******!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Jepp, det vet jeg alt om. Det kan være direkte slitsomt å finne egnede hjem til en stakkers omplasseringshund.

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Tullprat, hvis du setter deg litt inn i en slik situasjon, så kanskje du ser hvilken belastning det kan være for hunden å ha en eier som plutselig er alene om hundeholdet. Og som kanskje i tillegg ikke helt er klar over eller, på på tidspunktet, oppegående nok til å ta seg tilstrekkelig av den. Urettferdig å tviholde på hunden på grunn av ens egne prinsipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Neida - for hvis du sitter alene igjen etter et samlivsbrudd så har du jo mye mer tid, penger og krefter enn hvis du sitter igjen etter at partneren din dør, det må jo alle forstå...

Jeg har forresten nylig erfart den siste varianten, og kjenner på kroppen daglig hvor utrolig festlig det er. Vi smiler og ler fra morgen til kveld både jeg og barna mine, når jeg tenker etter så kan jeg faktisk ikke komme på noen gøyere enn å være enke, og ha ansvaret for to små farløse gutter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro Lotta, at alle som har vært i din situasjon har lagt fra seg det ene prinsippet etter det andre og forstått at noen ganger må man bare gi seg. Ingen bebreider deg for det valget du har tatt, syns posten din så litt sår ut. Jeg har stor respekt for det du har gjort. Og det tror jeg alle her har.

Og jeg tror de som mener man bør beholdfe hunden uansett situasjon, ikke har tenkt helt gjennom det de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en omplasseringshund i huset her. Den er riktignok både renraset og med stamtavle. Og jeg er hjem nummer 3 til henne, om man regner med at hu var hos oppdretter et halvt års tid mellom forrige eier og meg. Første eier ble alvorlig syk, og hadde ikke mulighet til å ha en ung schäfertispe i hus da. Men kanskje han skulle ha beholdt henne, og latt hu være understimulert og ikke få gjort noe? Bare sånn for å ikke omplassere?

Jeg er ikke tilhenger av å omplassere hunder for en hver minste lille detalj, men enkelte ganger kommer folk i store kriser i livet sitt. Det er også forskjell på folk. Noen takler skillsmisser bedre enn andre. Og noen skillsmisser er stygger en andre også. Ikke alle går "hvert til sitt" på en forholdsvis fredelig måte. Og dersom et menneske ikke har overskudd til overs for hunden, så er det altså bedre at denne kanskje ender med å gå for "lut og kaldt vann", enn at de forsøker å finne et nytt hjem til den?

Hva er gyldige grunner til omplassering egentlig? Kun eiers død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...