Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserte hunder


siljestokka

Recommended Posts

er det ikke bra at de finner nye hjem til hundene da?

Bra at dei finn nye hjem til hundane, men viss eg ikkje misforstod trådstarter helt(?) så er det vel meir det faktum at det blir omplassert så mange hunder som kommenteres. Eg syns iallefall at det er skummelt å sjå kor monge hunder som blir flytta hit og dit. Mange har rett og slett ikkje muligheit til å gi hunden det den treng og då er omplassering best, men der må jo være nokon som gir opp alt for lett.

Med det sagt har eg aldri vært i en slik situasjon at omplassering vurderes og håper eg slepp det når jenta endelig kjem i hus(berre ei veke igjen;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teller trikanten med de hundene som har blitt omplassert både 2 og 3 ganger?

Jeg syns det er flott at det finnes mennesker som vil hjelpe men det er jo synd at de som kjøper seg hund ikke kan\vil ha de :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, man vet jo aldri.

Det fins jo Folk som havner opp i skilsmisser og dødsfall...

Og du vet ALDRI om du en gang kanskje må omplasere akkurat DIN hund.

Slike ting kan ikke folk vite, nettopp fordi vi ikke har evnen til å se inn i fremtiden!

Men, jeg er enig at det er mangen som gir opp for lett, å det er trist at de fleste hundene blir omplasert i trassalderen, eller når hunden er gammel og "kjedelig"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Statistisk sett (antar jeg) at det er flest blandingshunder som omplasseres. Renrasete beholder oftere hjemmene sine, av diverse grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

jeg synest ikke du stygg :yawn: .. Men da jeg fikk hunden min visste jeg ikke bedre, da såg jeg ikke vitsen med renraset engang. En hund er en hund tenkte jeg :o ... Men det synest har skifta altså.. Neste hund BLIR renraset, om det ikke skulle dukke opp noe annet som jeg bare føler jeg må ta :closedeyes: ...

Men det er mange renrasete hunder som omplassseres også .. Husk på det du :D...

Menem ja.. Folk bør tenke igjenom det med annskafelse av hund og hvilken rase de velger.... Folk må passe mere på hundene sine, slik at det ikke blir mere blandingskull.. Eller ikke så ofte i alle fall :o ... hmm... Hunder fortjener bedre enn å bli flytta fra hjem til hjem ;) ... Men det er jo bedre med omplassering enn at dem lever helt forferdelig hos andre folk da..

Det jeg ville fram til var at jeg er litt sjokka over hvor mange hunder som omplasseres ja.. Og bare i dette lille området... Dette er liksom bare lille jæren.. Tenk på hvor mange som blir omplassert i hele Norge ;) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Vel.. Det hender faktisk at sånt er en så stor påkjennelse for et menneske at man får nok med å takle selve skilsmissen, og evt sitt nye liv som alene/deltids-forelder.. Barn blir helt riktig ikke omplassert, men hunder er ikke barn heller, hvor utrolig det enn måtte høres ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt bør alle hundekjøpe være gjennomtenkte og man skal regne med å ha hunden i 10-15 år. Men ting skjer. Man finner seg kjæreste som er allergisk, får unger som er allergiske eller syke på andre måter, skaffer seg en hund som er for krevende, må flytte, har ikke råd osv osv. Noen hunder er bare ikke riktig hund for eieren. Ting skjer.

Det er kanskje for enkelt å kvitte seg med en hund i dag, men then again, jeg vet hvor mye glede jeg hadde av mine to som jeg fikk etter at de hadde passert året. Ville ikke vært foruten dem, og for den ene så var alternativet døden, så selv om han ikke ble gammel så fikk han tre år ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Blandingshunder blir oftere omplassert (i tillegg til at de byr på andre utfordringer) og derfor er det ønskelig at færrest mulig blandingskull blir født.

Om få etterspør blandinger så vil folk vegre seg for å få blandingskull fordi det blir vanskelig å få solgt. Om valpene forsvinner lett så blir det hele "en artig opplevelse" som man kanskje til og med kom helt ok ut av økonomisk.

Etterspørsel etter rasehunder holder også statusen oppe noe som også vil påvirke kjøpers valg.

Edit: Jeg må legge til at jeg ikke holder noe nag til den enkelte blandingshunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lille jenta mi gjennom omplassering. Hun var bare åtte uker da hun og søskenflokken ble omplassert. Står i kontrakten min at dersom Bonita skulle være uheldig å bli tyvparra må jeg gi beskjed til omplasseringen. Slik at dem får omplassert valpene. Men har ikke tenkt å ha det uhellet på mi. Har vurdert å sterilisere henne, noe jeg ganske sikkert kommer til å gjøre i løpet av neste år. Uansett passer jeg på henne når hun har løpetid.

Men neste hund jeg skal ha en gang i fremtiden skal være en rasehund med papirer. Enten det blir en ny border collie eller en annen rase.

Men føler meg beroliget av at det finnes omplasseringer som kan finne et godt hjem til min hund dersom noe uforutsett skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi,, det ser ut til å bli alt for mye hunder i Norge. Folk må passe litt bedre på så det ikke blir så mange blandingshunder.. Og man må tenke lenge igjenom før man får seg hund. Man skal jo egentlig ha den i mange år! Offf.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Så hvis partneren forlater deg og du plutselig blir stående alene igjen så er det IKKE greit å omplassere hunden, men hvis vedkommende legger seg ned og dør så er det OK?

(Det må være en velsignelse å ha et så avklart syn på livet! :D )

EDIT: Personlig må jeg få lov å tilføye at omplasseringer er en uting - å finne vettige folk som kan gi gode hjem til voksne hunder er et sant *******!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Jepp, det vet jeg alt om. Det kan være direkte slitsomt å finne egnede hjem til en stakkers omplasseringshund.

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Tullprat, hvis du setter deg litt inn i en slik situasjon, så kanskje du ser hvilken belastning det kan være for hunden å ha en eier som plutselig er alene om hundeholdet. Og som kanskje i tillegg ikke helt er klar over eller, på på tidspunktet, oppegående nok til å ta seg tilstrekkelig av den. Urettferdig å tviholde på hunden på grunn av ens egne prinsipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Neida - for hvis du sitter alene igjen etter et samlivsbrudd så har du jo mye mer tid, penger og krefter enn hvis du sitter igjen etter at partneren din dør, det må jo alle forstå...

Jeg har forresten nylig erfart den siste varianten, og kjenner på kroppen daglig hvor utrolig festlig det er. Vi smiler og ler fra morgen til kveld både jeg og barna mine, når jeg tenker etter så kan jeg faktisk ikke komme på noen gøyere enn å være enke, og ha ansvaret for to små farløse gutter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro Lotta, at alle som har vært i din situasjon har lagt fra seg det ene prinsippet etter det andre og forstått at noen ganger må man bare gi seg. Ingen bebreider deg for det valget du har tatt, syns posten din så litt sår ut. Jeg har stor respekt for det du har gjort. Og det tror jeg alle her har.

Og jeg tror de som mener man bør beholdfe hunden uansett situasjon, ikke har tenkt helt gjennom det de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en omplasseringshund i huset her. Den er riktignok både renraset og med stamtavle. Og jeg er hjem nummer 3 til henne, om man regner med at hu var hos oppdretter et halvt års tid mellom forrige eier og meg. Første eier ble alvorlig syk, og hadde ikke mulighet til å ha en ung schäfertispe i hus da. Men kanskje han skulle ha beholdt henne, og latt hu være understimulert og ikke få gjort noe? Bare sånn for å ikke omplassere?

Jeg er ikke tilhenger av å omplassere hunder for en hver minste lille detalj, men enkelte ganger kommer folk i store kriser i livet sitt. Det er også forskjell på folk. Noen takler skillsmisser bedre enn andre. Og noen skillsmisser er stygger en andre også. Ikke alle går "hvert til sitt" på en forholdsvis fredelig måte. Og dersom et menneske ikke har overskudd til overs for hunden, så er det altså bedre at denne kanskje ender med å gå for "lut og kaldt vann", enn at de forsøker å finne et nytt hjem til den?

Hva er gyldige grunner til omplassering egentlig? Kun eiers død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...