Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hvalp...?


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg har fått tilbud om ny valp, og det ønsker jeg meg jo siden min har HD, for jeg vil ha en hund jeg kan jobbe med uten å tenke opp og imente før jeg kommer i gang. Hunden som skal parres er fri for HD, AA/AD flott mentaltest og øyenlyst fri. Kombinasjonen er veldig bra og jeg har stor tro og tillit til at oppdretterene vet hva de gjør. Hannhunden vet jeg egentlig ikke så veldig mye om, utenom at han en flott hund, han er HD og AA/AD fri, gode mentaltester og øyenlyst fri. Alikevell er jeg i tvil. Grunnen er jo da at siden broren til mora har HD er jeg redd hvalpene også kan være "bærere".

Jeg ønske å høre andres for og imot, har snakket med MANGE før jeg nå ber om hjelp her, men klarer rett og slett ikke bestemme meg. Jeg VIL ikke ha en til HD hund, samtidig som jeg nødig vil "gi fra meg" Oscar selv om han da bare går til mine foreldre hjemme, men igjen vil jeg ha en hund jeg kan jobbe med og gjerne avle på en gang i framtiden.

Håper på fornuftige svar her, jeg trenger hjelp!

P.S Kan jo legge til at jeg har sittet i ganske mange timer og sjekket HD stattestikkene på dogweb, uten å komme til noe bedre konklusjon der. For det aller meste er det fritt, men noen C'er og D'er er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke, på en så stor rase som rottis, ta en valp etter kullsøster til en hund med HD. Dette fordi HD arver polygenetisk, altså ikke i rett linje, og selv om denne hunden er fri vil den kunne gi HD-valper etter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder i en avlskombinasjon finnes på rasen som IKKE har et kullsøsken med noe slikt (eller annen sykdom)?

Har linjene (foreldre/besteforeldre) forøvrig en "faretruende" høy HD-statistikk etter seg? Ja, du sier noe om dette - men var DIN "unntaket" i kullet, har denne oppdretteren MER HD enn rasegenomsnittet, etc..

Det er så MYE mer på en hund enn bare hofter - temperament, øvrig sunnhet, at de lever lenge, aktive, arbeidsvillige, etc.. Og av DEN grunn er jeg litt sånn tvilsome til dette med at "har hunden HD så er den ubrukelig til nærmest alt".

Selvsagt er HD en fæl sykdom, som av og til også er invalidiserende for en hund.

Men jeg sitter med erfaringen av å kjøpe en hund fra en super oppdretter med 0% HD på over 100 valper - en god venninne av meg - og likevel få "utskuddet" som hadde sterk HD. Denne hunden levde utmerket med sine hofter - helt til han døde i en alder av 5 år pga hjertefeil... (hunden er på min profil)

Jeg har også oppdrettet noen hunder med HD, som har likevel levd lange og aktive liv med dette. Selvsagt varierer dette fra rase til rase (mine er jo lette og "spreke", takler derfor skjelettlidelser bedre enn mange andre), men man lærer seg jo å gradere ting etter hvor "farlig" det er likevel.

Så JEG hadde tenkt mer på generell sunnhet - enn om mor har en bror med HD eller ikke.

Og det virker jo som om du har funnet en god oppdretter, som tar sitt ansvar seriøst på alle måter.

Så hvis kombinasjonen kjennes "riktig", valpen ser og føles "riktig" ut - så hadde jeg ikke nølt særlig lenge..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo absolutt verdt å lese det SusanneL skriver også. For meg er HD verstingen, iom at jeg måtte avlive en 11 mnd gammel hund av en svært lett rase (med helt fri familie) pga av denne sykdommen. Så jeg personlig er nok mye mer redd for HD enn en sykdom jeg ikke kjenner så mye til- ganske naturlig tror jeg. Men som hun sier er det jo mye mer enn HD som kan gå galt med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive en 13 mnd hann som hadde AA - så DET er egentlig "verstingen" for meg... I alle fall av de sykdommene som man lettest kan undersøke for...

Dog var hjertefeilen værst - da hunden døde uten noen form for forvarsel, forberedelse eller noe som helst..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...