Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hvalp...?


Rottis jentå

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått tilbud om ny valp, og det ønsker jeg meg jo siden min har HD, for jeg vil ha en hund jeg kan jobbe med uten å tenke opp og imente før jeg kommer i gang. Hunden som skal parres er fri for HD, AA/AD flott mentaltest og øyenlyst fri. Kombinasjonen er veldig bra og jeg har stor tro og tillit til at oppdretterene vet hva de gjør. Hannhunden vet jeg egentlig ikke så veldig mye om, utenom at han en flott hund, han er HD og AA/AD fri, gode mentaltester og øyenlyst fri. Alikevell er jeg i tvil. Grunnen er jo da at siden broren til mora har HD er jeg redd hvalpene også kan være "bærere".

Jeg ønske å høre andres for og imot, har snakket med MANGE før jeg nå ber om hjelp her, men klarer rett og slett ikke bestemme meg. Jeg VIL ikke ha en til HD hund, samtidig som jeg nødig vil "gi fra meg" Oscar selv om han da bare går til mine foreldre hjemme, men igjen vil jeg ha en hund jeg kan jobbe med og gjerne avle på en gang i framtiden.

Håper på fornuftige svar her, jeg trenger hjelp!

P.S Kan jo legge til at jeg har sittet i ganske mange timer og sjekket HD stattestikkene på dogweb, uten å komme til noe bedre konklusjon der. For det aller meste er det fritt, men noen C'er og D'er er det...

Skrevet

Hvordan er HD statstikk på andre avkom etter foreldrene til din hund? Og hva med avkom etter den tyske hundene?

Men uansett vil du aldri kunne få noen garanti om HDfri hund.

Skrevet

Jeg ville nok ikke, på en så stor rase som rottis, ta en valp etter kullsøster til en hund med HD. Dette fordi HD arver polygenetisk, altså ikke i rett linje, og selv om denne hunden er fri vil den kunne gi HD-valper etter seg.

Skrevet

Hvor mange hunder i en avlskombinasjon finnes på rasen som IKKE har et kullsøsken med noe slikt (eller annen sykdom)?

Har linjene (foreldre/besteforeldre) forøvrig en "faretruende" høy HD-statistikk etter seg? Ja, du sier noe om dette - men var DIN "unntaket" i kullet, har denne oppdretteren MER HD enn rasegenomsnittet, etc..

Det er så MYE mer på en hund enn bare hofter - temperament, øvrig sunnhet, at de lever lenge, aktive, arbeidsvillige, etc.. Og av DEN grunn er jeg litt sånn tvilsome til dette med at "har hunden HD så er den ubrukelig til nærmest alt".

Selvsagt er HD en fæl sykdom, som av og til også er invalidiserende for en hund.

Men jeg sitter med erfaringen av å kjøpe en hund fra en super oppdretter med 0% HD på over 100 valper - en god venninne av meg - og likevel få "utskuddet" som hadde sterk HD. Denne hunden levde utmerket med sine hofter - helt til han døde i en alder av 5 år pga hjertefeil... (hunden er på min profil)

Jeg har også oppdrettet noen hunder med HD, som har likevel levd lange og aktive liv med dette. Selvsagt varierer dette fra rase til rase (mine er jo lette og "spreke", takler derfor skjelettlidelser bedre enn mange andre), men man lærer seg jo å gradere ting etter hvor "farlig" det er likevel.

Så JEG hadde tenkt mer på generell sunnhet - enn om mor har en bror med HD eller ikke.

Og det virker jo som om du har funnet en god oppdretter, som tar sitt ansvar seriøst på alle måter.

Så hvis kombinasjonen kjennes "riktig", valpen ser og føles "riktig" ut - så hadde jeg ikke nølt særlig lenge..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Ja, det er jo absolutt verdt å lese det SusanneL skriver også. For meg er HD verstingen, iom at jeg måtte avlive en 11 mnd gammel hund av en svært lett rase (med helt fri familie) pga av denne sykdommen. Så jeg personlig er nok mye mer redd for HD enn en sykdom jeg ikke kjenner så mye til- ganske naturlig tror jeg. Men som hun sier er det jo mye mer enn HD som kan gå galt med hunden.

Skrevet

Jeg måtte avlive en 13 mnd hann som hadde AA - så DET er egentlig "verstingen" for meg... I alle fall av de sykdommene som man lettest kan undersøke for...

Dog var hjertefeilen værst - da hunden døde uten noen form for forvarsel, forberedelse eller noe som helst..

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...