Gå til innhold
Hundesonen.no

At løs hunder ikke blir tatt hånd om


giggi

Recommended Posts

For litt over et år stakk tispa mi av(hun bodde da hos de forrige eierne)

Dere kan lese her hva som sjedde.

Uansett, bor en valp borti gata her, 3/4 mnd tipper jeg, av en ganske krevende blanding.

Har møtt denne her flere ganger ute, uten eierne, jeg har levert den, har prøvd å forklare dem at den ikke kan springe løs her.

Men jeg finner den ute hele tida, den er redd, både eierne og meg, har klart og lokket den bort til meg et par ganger, men er tydelig at den er redd, og følger kun etter meg hvis jeg har Sasha med.

Igår kl halv 12 tden orket jeg ikke mer, det pøs regnet, og valpen var ute, hadde ikke Sasha med meg, så fikk den ikke helt bort til meg, og eierne var ikke hjemme...! Jeg ringte falk, de som tidligere hentet løs hunder, men da fikk jeg til svar at de ikke kunne ta den(jeg sa ikke at jeg hviste hvem eieren va, kanskje dumt, men de hadde forhåentligvis lært noe hvis falk hadde hentet den) Jeg burderte å ta den med hjem, men det passet rett og slett ikke å ha en liten valp her igår..grunnet folk og bråk her.

Jeg ble utrolig irretert, og prøvde å ringe rundt, og forklarte at det var en liten valpå..men nei...

Hva hvis denne ikke hadde hatt et hjem, eller var kommet bort? Skulle den bare gått rundt da?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, de har netopp omplassert en annen hund( av en krevende blanding), så jeg trodde ikke mine egne øyne når de skaffet seg valp igjen. Har aldri møtt dem på tur, og jeg vet at de ikke går særlig tur med den. Har prøvd å snakke med dem, men det går liksom ikke helt inn..

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Oslo er det Viking som tar seg av løshunder. Så prøv de neste gang der du bor. Har selv plukket opp en nydelig Husky hanne på jobb en gang, og kjørt den ned til de, der den ble tatt hand om. Politiet er vanskelige å få til å ta vare på hunder. Ofte får man bare beskjed om å la de løpe avgårde videre, så finner de sikkert hjem igjen. Beste er å plukke bikkjene med seg, og bare "dumpe" de hos politiet. Jeg slipper ikke løse hunder ut i trafikken igjen...

For alt for mange år siden, så var vi nødt til å kontakte politet ang en hund som gikk til angrep på alt som krøp og gikk utenfor der jeg bodde. Det var heldigvis veldig tidlig på morgenen, slik at skolebarn ikke hadde starta på veien til skolen (det lå en barnehage og barneskole rett i nærheten + at den valsa rundt på en bussholdeplass). Hunden tilhørte en narkoman eier, og den hadde tydeligvis fått litt hard medfart den natta og så kasta ut. Ute sirkla den rundt alt av folk, og gikk til angrep så fort den kom bak ryggen på folk. Politiet kom etter MYE overtalelse, og de trudde faktisk at det bare var å lukke opp døra og si "hopp inn" til dette dyret. Og enden på visa var at de fikk tak i eier og overlot bikkja i hans varetekt igjen. Lurer litt på hva de tenkte med da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slike problemer her i byen og, politiet tar den ikke, falken tar den ikke, ja det er ingen som tar imot hunder her i byen.

(Kanskje dyrebeskyttelsen om de har mulighet)

Og det er for galt syns jeg. Man får bare beskjed om å slippe bikkja løs igjen, og det i en stor by med mye folk, trafikk osv :)

Her jeg bor har vi også noen som lar bikkja lufte seg selv(Selvom de nå hevder at den stikker av, som om man tror på den).

Har fanget den en gang(Hvor jeg da sprang i 20-30min etter bikkja for å få tak i den), sett den løs haugevis av ganger(Men har da ikke hatt mulighet til å fange den), og jeg møtte den her om dagen igjen, et godt stykke hjemmefra.

Prøvde å få tak i den, men den holder seg unna folk, og var ikke spesielt intressert i mine hunder, godbit eller leke, + at den kjenner meg, så den holdt seg på avstand og forsvant til slutt. Jeg er så irritert på de folkene som eier den, og de vil få seg ei salig lekse om jeg ser han og får tak i han flere ganger.

Den springer jo rundt på traffikerte veier og i store boligfelt, hvor den absolutt ikke hører hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt positiv historie fra Bergen og henting av hunder for å balansere litt. Var to løse hunder i gaten, begge noe rufsete, og den ene hadde et telefonnummer. Etter tre kvarter med å ringe nummeret på den ene hunden uten å få kontakt, ringte jeg politiet som var veldig hjelpsom og 15 min etter var Fant (som hundemottaket heter her) på døren og hentet hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med valpen jeg....? Noen tips? Har pleid å skremt eierne før med å la falk ta dem inn, slik at de må betale litt får å få hunden ut igjen...

Eneste du kan gjøre er å snakke med dem, og siden det ikke ser ut til å nytte så leverer du til Falk. Enten blir det så dyrt at eierne klarer å lukke døren, eller Falk vil på et tidspunkt begjære hunden omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Har funnet en del løshunder jeg også. Falck eller Viking har ikke noe særlig lyst på dem de heller, så det er bare å håpe på det beste...

Hmm. Jeg har aldri hatt noe problem med noen firmaer eller politiet jeg. Mulig jeg har vært veldig heldig, men enten jeg har mistet hund eller funnet hund, så har jeg ringt politiet som i et par tilfeller har videreformidlet kontakt med eier, ellers så har de ringt til viking som har kommet å hentet hunden. Jeg var langt mer forbannet den gangen viking tauet vekk min bil med to hunder inni, knuste ruta og sendte hundene til standal hundehotell etter at jeg hadde ringt og sa jeg kom om 10 min... Det var både dyrt og unødvendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...