Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold i Norge vs Sverige


Imre

Recommended Posts

Jeg har bodd i Sverige under nesten hele mitt "hundeaktive" liv og värt så enkeltsporet og trodd att hundehold er det samme i Norge og Sverige, men jo mer jeg engasjerer meg i hva som skjer i "Hunde-Norge" så inser jeg at dette ikke riktig stemmer.

Eller jo delvis stemmer det. Hos vanlige "Svensson", den hundeeieren som bare har hunden for kos og selskap og hos "Ola Normann" som har hund av samme årsak så skiller det nok ikke så mye.

Men det jeg tenker på nå er oss HundeIdioter - altså vi som lever og puster hund hele tiden.

Et eksempel er blandt annet så virker det mye mer akseptabelt med å avle på tispa si bare for at den er trivlig - renraset eller ikke.. Jeg håper at jeg tar feil...

Mye her i Sverige skal väre så skrikt og nöye og jeg er enig i det svenske hundeholdet. Som å slippe fram hunden til mennesker og hunder som man möter er jo nesten tabu her og det synes jeg er bra. Det finnes liksom ikke noen årsak til at man skal gjöre det liksom.

Nå må jeg si at jeg er jo mest involvert i brukshunds-Sverige og er vel noe insnödd i den biten av hundeholdet her. Men det virker også som om svenskene er mer nöye med å selge/kjöpe rett rase til rett person (foruten schäfer da som selges til Gud og hvermann). Som feks at man ikke skaffer BC, (brukavlet)belger, riesen eller lignende raser om man ikke er interessert i å jobbe med hunden.

Mentalitet er jo en historie for seg, nå kommer jo Norge etter, men det her med å mentalbeskrive hundene har jo ikke värt så viktig her i Norge. Hva synes dere om det?

Nå höres det ut som jeg hakker veldig på det norske hundeholdet - det er IKKE meningen, jeg bare funderer litt og det kan väre så at jeg har helt feil oppfattning!

Jeg vet også at jeg skriver veldig rotete og usammenhengende nå, men det er for at jeg er veldig sliten i hodet pluss at jeg har 2 barn som vil ha oppmerksomhet runt meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel ting som har langt bedre - iallfall tilsynelatende - i Sverige.

Som dette med brukshundklubbene, som er trening for "alle" og som har fine områder ofte, pluss måten bruksavlen er organisert på (selv om dette vel ikke fungerer nettopp på schäfer, der bruksfolket stiftet sin egen organisasjon). Det er mentaltesting, og de kreftene som har engasjert seg i dette opp gjennom årene, og som har ført til solide statistikker og rutiner. Det er SKK, som i mange år har vært mer aktive utad i samfunnet enn NKK har maktet, og som har klart å lage et vettugt medlemsblad lenge før Norge begynte å komme etter.

Svenskene dro vel heller ikke i gang noen raseforbudslov, og det har kanskje med måten SKK og hunderiet muligens har en litt annen stilling i forhold til myndighetene enn det viste seg å være tilfelle her hjemme?

Og - ifølge min svenske kilde - så er det ikke det evige j... maset om båndtvang, slik det skjer her hjemme i sommerhalvåret, der det blir helt nazi noen ganger dessverre. Men fortsatt ifølge min svenske bekjente så er det likevel ansvarsfølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat hva jeg mener! :wub:

Her i Sverige har vi jo ikke absolutt båndtvang, uten at du får ha hunden lös bare du har samme kontroll som om du skulle ha hatt koppel på den.

Har ingen aning om hvordan det er i Norge med rundering under båndtvangtiden, men her i Sverige har vi som medlemmer i SBK (Svenska Brukshundsklubben) sjenerell dispansasjon til å trene med hunden lös i skog og mark så lenge det er organisert trening og at vi bruker tjenestedekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag håller med om det som skrivs. Men en anledning till att folk inte skriker lika mycket om båndtvang i Sverige kanske är att svenskarna är enormt mycket bättre på att hålla ordning på sina hundar. Man låter dem inte springa vind för våg, man kallar in och kopplar hunden om man får möte. Man släpper inte fram sin hund till främmande hundar utan att fråga. Det skulle jag säga är den största skillnaden mellan Norge och Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Inntrykket jeg har fått stemmer godt overens med det dere skriver, men bare et lite spørsmål litt på siden. Er det ikke sånn at det er en del fjellområder i Sverige hvor det er totalbåndtvang året rundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag håller med om det som skrivs. Men en anledning till att folk inte skriker lika mycket om båndtvang i Sverige kanske är att svenskarna är enormt mycket bättre på att hålla ordning på sina hundar. Man låter dem inte springa vind för våg, man kallar in och kopplar hunden om man får möte. Man släpper inte fram sin hund till främmande hundar utan att fråga. Det skulle jag säga är den största skillnaden mellan Norge och Sverige.

Må si meg litt uenig i det der. Jeg synes det er god ordning på de fleste hundene som jeg har sett

Men føler at "normale" folk uten hund skal blande seg i alt. De har så lite å gjøre på dagene vettu.. Plutselig kan du høre folk som skriker etter deg at DU MÅ HA HUNDEN BÅND. Og jeg spør hvorfor det. Han gjør ikke noe gale, jeg følger med og passer på, tar hensyn til alt og alle.. Så får jeg til svar at slik er LOVEN:blink: ,... Er klar over det, men er det nødvending å blande seg i alt som alle andre gjør.. Er det liksom ikke nok å passe på seg selv ??? Nei, noen folk vet ikke hva de snakker om egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKK er veldig strenge med tanke på oppdrettere og avl. I Sverige kan en oppdretter som får blandingshunder (hvor samme hanne og hun tspe bor i samme hus) miste sitt kennelnavn. Dette er jo flott synes jeg. Dessuten i Sverige er det nøye med at hundene skal chippes før hunde leveres og registreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker de svenske utstillingsreglene for min rase.

For å få cert i sverige må tervueren vise at den duger til noe sånn bruksmessig. Hvis jeg ikke husker feil må terven ha opprykk til kl 2 i lydighet og opprykk til C i bruks (vennligst rett på meg hvis jeg husker feil). Det hjelper litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg vært så mye i Sverige, så jeg skal ikke skrike så høyt, men har ikke den noe løsere båndtvangsloven i Sverige å gjøre med at svenskene ikke lar sauene luffe rundt på all verdens steder i fjellet om sommeren? At de rett og slett er litt flinkere til å gjerde inn sauene? Mente å høre det i en ulvedebatt for en stund siden, at det ble tatt færre sau i Svergie, fordi sauene var inngjerdet på en helt annen måte enn her i Norge. Og da blir det jo også enklere å ha hunder løse, når sauene er inngjerdet..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker de svenske utstillingsreglene for min rase.

For å få cert i sverige må tervueren vise at den duger til noe sånn bruksmessig. Hvis jeg ikke husker feil må terven ha opprykk til kl 2 i lydighet og opprykk til C i bruks (vennligst rett på meg hvis jeg husker feil). Det hjelper litt.

Du husker litt feil ja. Med lydighetsresultater kommer du ikke så langt i utstillingsringen på bruksraser i det heletatt. Vet ikke hvordan det er for alle bruksrasene, orker ikke å slå opp nå, men for å få Cert i Sverige så må hunden:

- ha godkjent klasse C i bruks

eller TJH cert eller gk vallhund eller draghundsprov eller IPO1

- for å kjempe om championatet må den foruten 3 cert ha opprykk til klasse B eller noen av de meritene som jeg tidligere har nevnt.

Så man må kunne vise at hunden faktsik har noe mellom örene også, den ikke bare ser pen ut.

dorab01: Ja dessverre så har jo småhundsrasene blitt kjempepopuläre her i Sverige, fremst Chi og York, pga Paris Hilton og co hysterin. Men det virker å ha lugnet seg litt. Det som var var at det var mange som smulget inn hunder var Öst Europa uten papirer og solgte de til "dumme"/uvitende hundekjöpere som trodde at de hadde gjort et kupp. SKK og andre organisasjoner har kjört store kampanjer mot dette så jeg tror folk begynner å få opp öynene for problemet nå.

Men satser man på en seriös oppdretter så er det ingen problemer.

Helt rett i Sverige skal en hund väre vaksinert, ID-merket og minst 8 uker ved leveranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg litt uenig i det der. Jeg synes det er god ordning på de fleste hundene som jeg har sett

Men føler at "normale" folk uten hund skal blande seg i alt. De har så lite å gjøre på dagene vettu.. Plutselig kan du høre folk som skriker etter deg at DU MÅ HA HUNDEN BÅND. Og jeg spør hvorfor det. Han gjør ikke noe gale, jeg følger med og passer på, tar hensyn til alt og alle.. Så får jeg til svar at slik er LOVEN:blink: ,... Er klar over det, men er det nødvending å blande seg i alt som alle andre gjør.. Er det liksom ikke nok å passe på seg selv ??? Nei, noen folk vet ikke hva de snakker om egentlig..

Jeg føler ikke det er slik som du sier, når jeg møter hunder på tur, løse eller ikke løse snur jeg bare, for de fleste roper langt bak "det er en tispe, hun er veldig snill" Eller at det er en hann hvis det er det.

De har kontoll som er lik 0. Og det er utrolig ireterenes når en stor tipspe foreksempel bukser mot oss. Hunden her er usikker fra før,og det hjelper lite at en hund kommer full fart mot oss.

Mer skal jeg ikke si, har ingen anelse om hundeholdet i Sverige, eneste er at jeg har en følelse på at de er mye strengere med avl og oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...