Gå til innhold
Hundesonen.no

dårlige hunde eiere


miss mini blue dior

Recommended Posts

En god oppdretter jeg kjenner har fortalt meg at kakao er farlig for hunden. I små mengder blir den ingen efekt men for mye kan føre til sykdom eller noe annent dumt. Alle hennes hunder har blitt 15 år! Og hun er rundt 60 og har en hund på 5 og en på 12. Scnauzere. De får ikke bare hundemat. Tenk om vi skulle spise grøt vær dag? Hvis du liker det kan du jo elske å ha det vær dag i starten men tenk å spise det samme i 10+ år? Hun gir derfor av og til brødskive med lever postei og litt kjøtt som ikke er peppret eller krydret. Av og til litt ris å. Men hundene tigger ikke. De får alltid maten fra mat skåla, og da har de aldri tigget eller stjelt fra boret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Å gi hunden sjokolade "hele tiden" syns jeg ikke noe om, kakao er jo farlig i større doser (vektavhengig).

Jeg har lært hunden min å "tigge" ved bordet, dvs at hun ligger ved føttene mine og håper noe faller ned til henne (noe det gjør innimellom, enten ved et uhell eller bevisst fra min side). Jeg har også lært henne å tigge ved kjøkkenbenken, da står/ligger hun og stirrer intenst på gulvet og håper noe faller ned til henne der også. Syns det er mye bedre enn å ha en hund som sitter og sikler på tallerkenen, men hver sin smak!

Ang det å gå i søpla, så kan hunden ha lært dette helt av seg selv! Den har funnet ut hvordan den åpner kjøkkenskapdøren inn til søpla, og funnet noe godt der. Eier trenger ikke å ha noe med saken å gjøre, faktisk! Det er nok at hunden liker mat veldig godt og har kjent lukten av noe deilig i søpla. Min hund er ikke så lur at hun har funnet ut av det enda, noe jeg er glad for.

Jeg gir hunden min alt mulig rart, jeg, og det gjør ikke henne til en dårligere eller sykere hund, eller meg til en dårligere eier. Tvert imot er min påstand! Siden hun får smake så mye rart, så gjør det at hun opprettholder produksjonen av forskjellige enzymer som bryter ned protein. Det gjør at magen hennes tåler det. Hadde hun ikke hatt disse enzymene (produksjonen stopper opp når hunden får ensidig kost), så hadde ikke magen hennes tålt det, og hun ville blitt dårlig. Så Tulla får slikke tallerkener - hun tar seg godt til rette inni oppvaksmaskinen faktisk..! :rolleyes: Og hun får rester av diverse, hun får brød med forskjellig pålegg, hun får slikke ut av påleggsbokser med både crabstick-salat og leverpostei og smør, hun får sausrester over maten sin og hun får ris og kylling når vi har hatt det. Og hun reagerer overhodet ikke på det hun får! Hun får all verdens merkelige godbiter; fra de man får kjøpt i butikken, til ting jeg lager selv av pølse av forskjellige typer, fiskepudding, fiskekaker og fiskeboller, kjøtt av diverse slag, karbonader med kjøtt eller kylling, blodpølse og lungemos. Ostepop og chips, druer og annet grønt kan hun også få i mindre mengder. Men dårlig hundeeier? Nei, det er jeg ikke! :angry:

Jeg er helt enig, min hund får smake "omtrent" alt. Hun ligger og sover ved føttene mine når jeg spiser middag i håp om at det skal falle ned noe. Noen ganger gjør det det, angre ganger ikke. Det er likevel ikke noe problem å be henne gjøre noe annet om jeg skulle ville det. Sleike tallerkener får hun også *åneiånei*. Hun får derimot ikke sjokolade, nøtter, rosiner osv fordi jeg ikke ser noen grunn til at hun absolutt få det. HUn får så mye annet godt at det er rett og slett ikke behov for å finne ut om hun tåler det eller ikke (selv om det helt sikkert hadde gått bra). Hun får heller ikke kyllingbein/koteletter ect. Dette fordi hun er litt ømfintelig i magen på enkelte ting, og da trenger vi heller ikke å "forske" på dette. Hun klarer seg fint med de utallige tyggebeinene og griseørene sine. Godbitene vi bruker er imidlertid pølse, kjøttdeig, kylling, pålegg og ja..SKal det være belønning for hennes del så må det være noe hun liker. gourmetkjøkkenet ble det kalt på canistreninger ;) Hun spiser ikke tørre godbiter, selv om vi prøvde med det fra starten av..

*klippet*

I min lille verden er definitionen af en dårlig hundejer noget helt andet!

Jeg er veldig enig! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min elsker sjokolade, og benytter enhver anledning til å snappe en bit når jeg snur meg rundt eller går til et annet rom, vist jeg glemmer å legge den høyt. Det har hendt bare noen få ganger, men hun har ikke blitt syk av det. Jeg vet at det er giftig for hunder, så jeg gir dem ikke med vilje. Den hunden tigger også, da legger hun seg under bordet med hodet mellom bena til mannen min å venter på at det skal falle ned en bit, og det gjør det som regel, mannen min er så bløthjerta han :icon_redface: Hun tigger aldrig av meg, for hun vet at hun ikke får noe. Den andre hunden tigger aldrig eller liker sjokolade. Også har jeg og Inka en liten kosestund før vi legger oss, da tenner vi et lys, så får hun slikke restene av youghurt boks, og så deler vi et flatbrød, så er god natt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg tror er farlig, at hunden ikke tar skade av det. Kanskje ikke første gangen, kanskje ikke andre, men hva hvis det skader den tredje? Og noen hunder tåler det bedre. Selv om hund tåler det er det vel ikke sikkert en annen tåler det like bra? Vet om en som alltid hadde gitt hundene en liten bit sjokolade av og til, og ingen v dem hadde noen gang tatt skade av det. Helt til den dagen kom da en av hundene hennes holdt på å dø av 3 sånne biter melkesjokolade.

Er ikke helt inni dette med foring, farlig fòr og slikt, så vet ikke helt hvordan det fungerer, men har forstått det slik :lol:

Joda, vet at kakao er farlig.. visste det ikke den gangen, men han fikk aldri noe kakao etter den gangen. Skjønner absolutt hva du mener og jeg er ikke sånn på den måten i det hele tatt, Bono får so å si ingenting, nettopp fordi at jeg er redd for at det ikke skal gå bra denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...