Gå til innhold
Hundesonen.no

dårlige hunde eiere


miss mini blue dior

Recommended Posts

En god oppdretter jeg kjenner har fortalt meg at kakao er farlig for hunden. I små mengder blir den ingen efekt men for mye kan føre til sykdom eller noe annent dumt. Alle hennes hunder har blitt 15 år! Og hun er rundt 60 og har en hund på 5 og en på 12. Scnauzere. De får ikke bare hundemat. Tenk om vi skulle spise grøt vær dag? Hvis du liker det kan du jo elske å ha det vær dag i starten men tenk å spise det samme i 10+ år? Hun gir derfor av og til brødskive med lever postei og litt kjøtt som ikke er peppret eller krydret. Av og til litt ris å. Men hundene tigger ikke. De får alltid maten fra mat skåla, og da har de aldri tigget eller stjelt fra boret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Å gi hunden sjokolade "hele tiden" syns jeg ikke noe om, kakao er jo farlig i større doser (vektavhengig).

Jeg har lært hunden min å "tigge" ved bordet, dvs at hun ligger ved føttene mine og håper noe faller ned til henne (noe det gjør innimellom, enten ved et uhell eller bevisst fra min side). Jeg har også lært henne å tigge ved kjøkkenbenken, da står/ligger hun og stirrer intenst på gulvet og håper noe faller ned til henne der også. Syns det er mye bedre enn å ha en hund som sitter og sikler på tallerkenen, men hver sin smak!

Ang det å gå i søpla, så kan hunden ha lært dette helt av seg selv! Den har funnet ut hvordan den åpner kjøkkenskapdøren inn til søpla, og funnet noe godt der. Eier trenger ikke å ha noe med saken å gjøre, faktisk! Det er nok at hunden liker mat veldig godt og har kjent lukten av noe deilig i søpla. Min hund er ikke så lur at hun har funnet ut av det enda, noe jeg er glad for.

Jeg gir hunden min alt mulig rart, jeg, og det gjør ikke henne til en dårligere eller sykere hund, eller meg til en dårligere eier. Tvert imot er min påstand! Siden hun får smake så mye rart, så gjør det at hun opprettholder produksjonen av forskjellige enzymer som bryter ned protein. Det gjør at magen hennes tåler det. Hadde hun ikke hatt disse enzymene (produksjonen stopper opp når hunden får ensidig kost), så hadde ikke magen hennes tålt det, og hun ville blitt dårlig. Så Tulla får slikke tallerkener - hun tar seg godt til rette inni oppvaksmaskinen faktisk..! :rolleyes: Og hun får rester av diverse, hun får brød med forskjellig pålegg, hun får slikke ut av påleggsbokser med både crabstick-salat og leverpostei og smør, hun får sausrester over maten sin og hun får ris og kylling når vi har hatt det. Og hun reagerer overhodet ikke på det hun får! Hun får all verdens merkelige godbiter; fra de man får kjøpt i butikken, til ting jeg lager selv av pølse av forskjellige typer, fiskepudding, fiskekaker og fiskeboller, kjøtt av diverse slag, karbonader med kjøtt eller kylling, blodpølse og lungemos. Ostepop og chips, druer og annet grønt kan hun også få i mindre mengder. Men dårlig hundeeier? Nei, det er jeg ikke! :angry:

Jeg er helt enig, min hund får smake "omtrent" alt. Hun ligger og sover ved føttene mine når jeg spiser middag i håp om at det skal falle ned noe. Noen ganger gjør det det, angre ganger ikke. Det er likevel ikke noe problem å be henne gjøre noe annet om jeg skulle ville det. Sleike tallerkener får hun også *åneiånei*. Hun får derimot ikke sjokolade, nøtter, rosiner osv fordi jeg ikke ser noen grunn til at hun absolutt få det. HUn får så mye annet godt at det er rett og slett ikke behov for å finne ut om hun tåler det eller ikke (selv om det helt sikkert hadde gått bra). Hun får heller ikke kyllingbein/koteletter ect. Dette fordi hun er litt ømfintelig i magen på enkelte ting, og da trenger vi heller ikke å "forske" på dette. Hun klarer seg fint med de utallige tyggebeinene og griseørene sine. Godbitene vi bruker er imidlertid pølse, kjøttdeig, kylling, pålegg og ja..SKal det være belønning for hennes del så må det være noe hun liker. gourmetkjøkkenet ble det kalt på canistreninger ;) Hun spiser ikke tørre godbiter, selv om vi prøvde med det fra starten av..

*klippet*

I min lille verden er definitionen af en dårlig hundejer noget helt andet!

Jeg er veldig enig! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min elsker sjokolade, og benytter enhver anledning til å snappe en bit når jeg snur meg rundt eller går til et annet rom, vist jeg glemmer å legge den høyt. Det har hendt bare noen få ganger, men hun har ikke blitt syk av det. Jeg vet at det er giftig for hunder, så jeg gir dem ikke med vilje. Den hunden tigger også, da legger hun seg under bordet med hodet mellom bena til mannen min å venter på at det skal falle ned en bit, og det gjør det som regel, mannen min er så bløthjerta han :icon_redface: Hun tigger aldrig av meg, for hun vet at hun ikke får noe. Den andre hunden tigger aldrig eller liker sjokolade. Også har jeg og Inka en liten kosestund før vi legger oss, da tenner vi et lys, så får hun slikke restene av youghurt boks, og så deler vi et flatbrød, så er god natt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg tror er farlig, at hunden ikke tar skade av det. Kanskje ikke første gangen, kanskje ikke andre, men hva hvis det skader den tredje? Og noen hunder tåler det bedre. Selv om hund tåler det er det vel ikke sikkert en annen tåler det like bra? Vet om en som alltid hadde gitt hundene en liten bit sjokolade av og til, og ingen v dem hadde noen gang tatt skade av det. Helt til den dagen kom da en av hundene hennes holdt på å dø av 3 sånne biter melkesjokolade.

Er ikke helt inni dette med foring, farlig fòr og slikt, så vet ikke helt hvordan det fungerer, men har forstått det slik :lol:

Joda, vet at kakao er farlig.. visste det ikke den gangen, men han fikk aldri noe kakao etter den gangen. Skjønner absolutt hva du mener og jeg er ikke sånn på den måten i det hele tatt, Bono får so å si ingenting, nettopp fordi at jeg er redd for at det ikke skal gå bra denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...