Gå til innhold
Hundesonen.no

over sosialisert hund?


amazon

Recommended Posts

Har en toller kar på ca 9 mnd. Han har vært på div kurs sammen med andre hunder og har da fått lukte og lekt sammen med disse som han har villet. Nå er han VELDIG opptatt og andre hunder og det er litt slitsomt. Samme med folk som kommer på besøk eller som vi er på besøk til så blir han så glad når folk snakker til han at vet ikke hvor han skal gjøre av seg.Synes dette blir litt slitsomt i lengden og spesielt det med omgang av andre hunder. Noen som har noen GODE tips til hvordan jeg kan få hunden min til å fokusere på meg istedet for?????????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo stadig unghund, og er jo lidt forskelligt hvor stort social behov de har. men ved gæster, eller hvis i er ude på besøg, så må du prøve at dække ham af efter at han har fået lov til at hilse stille og roligt på folk, så han lærer at han skal forholde sig roligt i forhold til menneskerselvfølgelig masser af ros og godbid når han opfører sig sådan som i vil have ham til, men ellers få venner til at ignorere ham efter han har hilst.

Men med hensyn til hans iver med andre hunde, så er det jo vigtigt at han stadig vedbliver med at være social, men at han skal lære at man først hilser når du giver ham lov.

Jeg ved der er mange andre herinde der er bedre end jeg til at forklare dette.

Men du kan prøve at træne sammen med andre hunde i kender, så han lærer at gå forbi dem, uden at hive og dra i snoren, prøv at holde hans opmærksomhed med godbider eller skifte tempo, så han måske er mere optaget af dig end den anden hund i det i passerer den.

Er sikker på at der nok skal være en der skriver dette bedre end jeg kan :P

Men nej ikke oversocialiseret, er meget naturligt med unghunde, og de skal jo finde ud af at lære hundesprog, ikke kun som valp, men også som unghund, for at kunne fungere socialt med andre hunde som voksne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er jo ikke over sosialisert ! Den er fremdelsen Valp, og sosialisering er BRA for valpen ! Bare vær glad for at den Intriserer seg for andre hunder !

Den vil vel fokusere på deg også, men det hjelper nokk ikke å trekke hunden vekk fra andre hunder !

Men jeg er jo i tilleg enig med deg, den skal jo fokusere på deg ! Du er jo ''Treneren'' ! Men tror dette vil komme etter hvert ! :blink:

Lykke til såffal :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunden din er 9 mnd gammel og fortsatt ganske valpete av seg, og at de er litt overivrige i den aldern er ikke uvanelig. De fleste hunder roer seg litt når de blir eldre. Men, hvis du ikke tar tak i dette med en gang vil ikke hunden slutte med det bare fordi den blir eldre. Hunden gjør jo egentlig bare det den har lært den. Den har lært at man leker og herjer hver gang man møter andre hunder, og det kommer den sansyneligvis til å fortsette med helt til du lærer den noe annet, selv om hunder ofte roer seg litt når de blir voksne får de ikke ny lærdom sånn helt av seg selv.

Oversosialisert vet jeg ikke om jeg vil si han er. Han har bare aldri lært at det ikke er alltid man kan/skal leke og herje når man møter andre hunder og at det ikke er alle mennesker man skal hilse på eller han har ikke lært å hilse på en mer beherska måte. Se det positive. Han er godt sosialisert og trygg på folk og dyr. Nå må du bare få inn litt oppdragelse og ta styringa i møtesituasjonene også. For jeg skjønner godt at det blir slitsomt i lengden med en overivrig glad hunden.

Når det gjelder andre hunder tror jeg det er viktig at hundene for det første lærer seg at det ikke er alle hundene man møter man kan hilse på. Tenk at hunden f.eks. bare skal få hilse på halvparten av hundene dere møter. Gjerne enda færre en periode fremover. Hunder har ikke behov for å leke med alle fremmede hunder dere møter. Gi hunden erfaring med at den ofte ikke får hilse og gi den tydelig tegn (og selvfølgelig samme tegn/ord hver gang) når den får lov. Du tar styringa og sier når det er greit. Men poenget er at hunden må lære seg at det ikke er alle hunder den får hilse på og at den må forholde seg (forholdsvis) rolig når dere passerer andre hunder på gata. Dette må trenes på. Allier deg gjerne med noen hundefolk du kjenner så du får trent litt mer systematisk enn bare når du tilfeligvis møter noen. Hadde jeg vært deg ville jeg starta med at man ikke får hilse på alle allerede fra den er liten valp, men det er ikke for sent nå heller, det krever "bare" litt mer trening.

Du kan gjerne også begyn på så lang avstand fra den hunden du møter (kan igjen være lurt å alliere seg med noen) at du klarer å få kontakt med hunden og tren på at dere kan passere med kontakt uten at den hisser seg opp. Ha en belønningen hunden er interessert i og belønn hunden for rett adferd og kontakt med deg. Og så trene nærmere og nærmere ettersom den blir flinkere til å fokusere på deg istedenfor å hisse seg opp ovenfor den andre hunden. Du kan gjerne også trene andre lydighetsøvelser sammen med andre hunder så hunden lære å fokusere på deg, lystre og konsentrere seg selv om det er andre hunder i nærheten. Og husk å generaliserer sted og stuasjon.

Når det gjelder folk gjelder det jo litt av det samme at den ikke trenger å hilse på alle mennesker dere møter på gata, men det regner jeg med at dere ikke gjør nå heller, så her tror jeg det viktigste er å lære hunden hvordan den skal oppføre seg i hilsesituasjoner. Gjør det konkret, f.eks. at hunden skal sitte med alle beina i bakken uten å lage lyd når den hilser på mennesker. Det er mye mer konkret og forståelig for hunden at du bestemmer deg for noe den skal gjøre i hilsesituasjonen (f.eks. sitte) istedenfor hva den ikke skal gjøre som f.eks. å ikke hoppe, ikke pipe, ikke bjeffe, ikke herje osv. Bestem deg for hvordan hunden skal oppføre seg, tren masse på det med flere forskjellige medhjelpere og være 100 % konsekvent.

Det finnes nok ingen magisk løsning her. Det er bare å trene og trene og være konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...