Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med HD. Operasjon?


Hundeglad

Recommended Posts

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men om dere er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale dere å kontakte Trond Bergsjø ved Oslo Dyreklinikk på Ensjø. Det han ikke vet om HD er ikke verd å vite.. Han vil sikkert kunne gi dere noen svar vedr muligheter for operasjon etc. Det er alltid greit å få en second opinion.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre latt en tidligere hund fått oppleve en HD operasjon. Etter noen måneder måtte han opereres på nytt fordi kroppen støtet fra seg protesen i hoften. Det ble ett år med håp og mye fortvilelse, før kortison tok knekken på han.

En forferdelig historie med og et stort inngrep for hunden.

Mitt håp for din hund: hør på hva dyrlegen din sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Bare for å forsikre meg.. disse bildene, er de sendt inn til NKK for å få dommen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle nabo i Danmark havde en labrador tispe, der også blev opereret for HD, fik sat ny protese i, men det gik desværre ned af bakke og hunden blev aflivet ca 3/4 år efter operationen.

Min nabo sagde, det følelses mæssigt ikke var værd det hverken for ham eller hans hund, han kunne se at den led og havde smerter.

Fortalte mig, at hvis han fik de samme valg igen en anden gang, så ville han vælge at få den alivet i stedet for at lade den lide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde prøvd å finne frem til en som er så spesialist på dette som mulig, dere har allerede fått et forslag, og så tatt en konsultasjon der, og forhørt dere grundig om alle fordeler og ulemper.

Jeg ser kanskje en ulempe i dette med rasen... at labradorer er ganske tunge og firkantede, kontra en lettere hund som en border collie. Er det på begge hofter, må dere gjøre to operasjoner - og det er snakk om ganske lang tid. Klarer dere dette med hjemmesituasjonen deres - å gi hunden ro, i et bur, å måtte bære den i starten etc? En hund som får en så stor operasjon, blir veldig passivisert over lengre tid, og da er det viktig at dere har tid til det - at noen er hjemme, at den ikke bare blir liggende der.

En annen ting er dette med utgifter - dette kan bli veldig dyrt, fordi det ikke bare er operasjon det er snakk om, men rehabilitering og trening som også koster sitt.

Men det er jo en fullstendig fortvilet og trist og ****** situasjon, føler veldig med dere - særlig når man ser en blid valp som ikke helt skjønner hvorfor noe gjør vondt, men som gjerne vil. Sjekk med en spesialist eller to, spør dem NØYE ut, også om dette med tid og risiko og fremtidsutsikter - og så får dere bestemme det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matmor: Jo, det er som lill sier; vi opsøkte veterinær pga. at hun virket stiv og støl etter å ha ligget lenge stille, pga. at hun subbet litt med bakbeina o.l. Veterinæren tok da røntgenbilder, og kunne med engang se på bildene at dette ikke var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg har noen bekjente som opererte sin OES for HD på begge sider.

Jeg ville aldri gjort det, etter hva hun fortalte om hva hunden måtte igjennom.

Først den ene hofta, også måtte den ligge i ro i 6 mnd, før den kunne i rehabilitering. Og når den nettopp var blitt fin på den ene siden, måtte den igjennom helvette på ny når den andre siden måtte opereres, og 6 mnd i ro.

Jeg mener det ikke er noe fullverdig liv for en valp, trøkkes i med smertestillende og andre medikamenter, sånn at den kanskje skal få leve noen år lengre.

Enden på visa for mine bekjente var at de avlivde hunden tilslutt, da det ikke ble bedre, og den hadde kjempe vondt, i tillegg til at den hele tiden måtte ligge i bur.

(EDIT: forresten, det var ro i 2-3 mnd + rehabilitering = 6 mnd. jeg tar visst i litt her.)

Jeg har muligens samme problem på min 7mnd gamle valp nå, av stor rase, og hun har vondt i ene hofta. Hu skal HD røntges neste tirsdag. Men hos meg er ikke operasjon en mulighet, overhode ikke. Hun skal få leve så lenge hun ikke har smerter og så lenge hun greier å henge med på dagligdagse ting.

Så får heller jeg ta smerten det er ved å miste henne tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi fått svar fra Norsk Kennel Klub. Valpen vår har middels grad hofteleddsdysplasi......ganske overraskende i og med at tilfellet var det verste veterinæren hadde sett. ..skulle jo da tro at hun hadde sterk grad.

Veterinæren anbefalte som tidligere nevnt å vurdere avlivning. I brevet fra NKK står det imidlertid at "Hunder som plages i ung alder, det vil si før de er 4 år, vil ofte kunne hjelpes med en operasjon. Det hører til sjeldenhetene at en hund med middelsgrad av HD må avlives av dyrevernmessige grunner."

Jeg er klar over at det selvfølgelig er dyrets kliniske tilstand, og ikke røntgenbilder som veier tyngst i en slik avgjørelse. Enn så lenge har hunden det bra (ser det ut til iallefall) ..stiv og støl etter at hun har sovet, men ellers er hun glad og lykkelig, spretter rundt og elsker å gå tur... Frister jo å tenke at operasjon kanskje vil være løsningen, om hun skulle bli verre- på den annen side virker det som om det er flere her som har negative opplevelser med en slik løsning. Men i og med at det står i bervet fra NKK at unge hunder OFTE vil hjelpes med en operasjon, så skulle man jo tro at dette er den beste løsningen ??

Utrolig trist og forvirrende situasjon..

Noen her som har hunder med middels grad av HD, og som lever fint med det, tiltross for litt stiv- og stølhet? Hadde blitt kjempe- glad for noen delte erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med det selv, men en bekjent hadde en hund av stor rase som levde greit med middels HD og store forandringer, oppdaget ved HD-røntgen. Han ble holdt tynn og trent, og ble en middels gammel hund før noe annet "tok" ham. Har også vært på trening med en annen større hund, som ikke var halt som valp, men som viste seg å ha middels HD. Den var superslank da jeg så den, og meget spretten og aktiv som tre år gammel.

Greia blir jo dette med om det er et dårligere tegn at hunden er halt og plages allerede nå. Det vet jeg ingenting om.

Men som sagt: Få en second opinion, og snakk med veterinær som kan gi deg råd om hvordan holde en slik hund - i forhold til å holde den virkelig tynn, til å gi den kosttilskudd (glucosamin som skal hjelpe litt mot skadene som skjer i leddet), trim og trening etc. Noen har lagt inn gull rundt leddet hos en veterinær som heter Are Thoresen, og det er også blitt et tilbud - på en litt annen måte, basert på forskningen til en som heter Gry Jæger, var det vel - på enkelte dyreklinikker.

Operasjon - vel, siden det er på begge sider så blir det en LANG rekonvalesenstid, og den er blitt for gammel for et par av metodene, og da blir det bytte hofteledd rett og slett som blir tingen. Tror jeg kanskje hadde tenkt stopp der... særlig siden det er begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...