Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden trygg på andre


Kiba

Recommended Posts

Jeg har en Cavalierhann som er redd andre hunder, spesielt de hundene som er litt frampå . Spiller ingenrolle om det er tispe eller hannhund, stor eller liten, svart eller hvit. Det er bare et få tall av hunder som han ikke er redd. Vi har en nabohund som kommer gjennom gjerde til oss og de 2 er bestevenner (men nabohunden har ingen dressur så han kan jeg ikke bruke i trening). De leker ilag daglig. Det er den eneste hunden vi kjenner.

Når vi går tur og treffer en annen hund så går han ut av sitt gode skinn. Har rost han veldig og gitt han godbiter de gangene han har vert noelunde rolig. Men jeg gjør noe feil der, fordi han skjønner ikke at han har vert flink. Når vi møter en hund så sier jeg "rolig" (han skjønner at han skal være rolig når jeg sier rolig). Viss han holder seg forholdsvis rolig så sier jeg flink og klapper han litt. Når vi har passert og han ikke har gitt en lyd får han en ekstra god godbit. Det er i grove trekk det jeg gjør når vi møter en hund. Noen tips til hva jeg bør gjøre andeledes?????????? Viss han tar helt av som han pleier vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre og dette merker han sikkert på meg. Noen tips til hva jeg skal gjøre da????

Jeg skal på GK i hverdagslydighet nå om en uke. Jeg vet at min Cavalier kommer til å være helt hysterisk når han møter de andre hundene. Hva kan jeg gjøre i forkant for å få han tryggere på andre hunder?????

Håper på mange gode tips :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om hunden din bare får LEKE med én hund? Og det er jo litt lite... i forhold til det å lære seg å omgås andre hunder. Hunder av endel raser, særlig de litt mildere, kan reagere med fryktsomhet i forhold til "ukjente" ting - og det vil jo andre hunder bli, dersom de ikke får omgås dem, og lære at det går greit.

Samtidig kan de også være veldig nysgjerrige, siden dyr av en art gjerne er opptatt av andre av samme slag - ikke minst i valpe- og unghundtiden. Hvis de da ikke får hilse noe særlig på andre hunder, der de først kanskje var "bare" interessert, så kan det bli til at frustrasjonen over ikke å få hilse kan gå over i ulike former for "utagering" - at de bjeffer først i glede, så i opphisselse, kanskje etterhvert i andre ting etterhvert. Og litt etter hvordan eier reagerer, så kan hunden bli usikker - kanskje usikker også, på hva dette "egentlig er for noe".

Vi har møtt noen slike, eldstehunden var strålende til å hilse på slike - den overså dem lenge, lot dem komme "snikende" bort, og overså dem i stor grad til de redde innså at "nei, den kommer ikke til å kaste seg over meg". Jeg ville nok sagt at du på den ene siden trenger å arrangere noen flere møter med HYGGELIGE, ikke så intense, hunder... samtidig som du får hjelp til hvordan du selv bør håndtere hunden i møtesituasjoner.

Fint at du går kurs, men pass deg for instruktører som kanskje ikke innser frykten/usikkerheten og årsakene bak, og som skal begynne å "oppdra" hunden. Når det er usikkerhet/frykt involvert, skal man være forsiktig med virkemidlene - så ting ikke forverres. Og hvis hunden din blir helt vill bare ved å ha andre hunder i nærheten, går det jo litt utover læringen. Kanskje du skal snakke litt med instruktøren på forhånd, om hva slags opplegg dere to bør få? Så får du jo sjekket ut hvilken tanker instruktøren har om dette også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker! Det er ikke sånn at hunden min kun for leke med en hund, men det er kun en annen hund der jeg bor (bor litt øde for tiden) Har tatt det opp med intstruktøren og hun sa det var ikke var noe problem. Har hatt noen av de før på kurs. Det er heller ikke så mange deltakere på kurset jeg skal på.

Har tenkt å snakke med intruktøren nå før kurset og første kurs kveld (den er uten hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...