Gå til innhold
Hundesonen.no

Shetland Sheepdog


Benedicte1

Recommended Posts

Det stemmer IKKE at sheltien ER en nervøs hund. Men det er dessverre en del sheltier som er det. Men også mange som ikke er det :) Jeg har aldri f.eks. aldri møtt en nervøs sheltie, men masse glade sheltier! Det er herlige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer IKKE at sheltien ER en nervøs hund. Men det er dessverre en del sheltier som er det. Men også mange som ikke er det :) Jeg har aldri f.eks. aldri møtt en nervøs sheltie, men masse glade sheltier! Det er herlige hunder!

Jeg har møtt en hel haug av dem som er nervøse, uheldigvis!!!!!!!

Tror vel de har jobbet endel m avlen der, for i det siste har jeg møtt flere som ikke er nervøse en det jeg gjorde før ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en hel haug av dem som er nervøse, uheldigvis!!!!!!!

Tror vel de har jobbet endel m avlen der, for i det siste har jeg møtt flere som ikke er nervøse en det jeg gjorde før ihvertfall...

Ja, tror nok de jobber med det for fullt nå. Kjipt at så mange er nervøse :D De skal jo egentlig ikke være det. De er i alle fall helt nydelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en tid tilbake ble det importert en hannhund fra england som var veldig vakker, og var allslags UCH'er... denne hannhunden ble brukt MYE i avl, og nesten alle linjer i Norge hadde denne hunden i seg. Desverre var denne en hund som var ganske nervøs, og usikker i gemyttet. Resultatet av denne avlen gjorde at det ble en del bjeffete og nervøse sheltier på slutten av 80 tallet-begynnelsen av 90 tallet. Det gjorde at sheltien fikk et dårlig rykte...

Nå, på grunn av selektiv alv og dyktige oppdrettere, så har det bedret seg utrolig!

Sheltien er nå en glad og sikker hund. Men genene til bjeffing/vokting ligger fremdeles latent, og deror er det viktig med oppdragelsen til en sheltie. En må være konsekvent, og rose ønsket adferd...

Mine shelter bjeffer ingenting og er laangt i fra nervøse :)

I rasestandaren står det at en sheltie skal være reservert for fremmede, og ganske mange sheltier er det. Menmine har vist glemt å lese det avsnittet i rasestandaren, for de blir hoppende glad for å se fremmede :D

Lurer du på mer om sheltien, så bare spør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasestandaren står det at en sheltie skal være reservert for fremmede, og ganske mange sheltier er det. Menmine har vist glemt å lese det avsnittet i rasestandaren, for de blir hoppende glad for å se fremmede :)

LOL :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje: Stemmer det at Shletien er litt mammadalt? :)

De kan være ja... men det som egentlig er gjeter innstinkter og nyskjerrighet blir ofte tolket som mammadalthet..

Mine følger etter meg overalt, dilter etter meg ut på kjøkken, overalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn vil jeg ha :D dilter :)

Ja da er shaltien riktig rase :) mine slipper meg ikke av synet :P

Går vi tur i skoge ner de aldri mer enn 5 meter i fra meg :P

Derfor er det enkelt å ha dem med over alt, mine er med på alt fra besøk til jobb og skole :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ny, er du ikke? Har du hund? Eller planer om en?

har vært medlem her lenge , men har ikke vært noe aktiv :oops:

har ikke hund lengre, den ble avlivet for 5 måneder siden , skal kanskje ha ny :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter du at det kommer sort tricolor valper ? Har du mange bestillinger ? :roll:

Ja, jeg venter valper etter Coca. De er forventet tricolour :) Det er et par på venteliste, men jeg vet ikke hvor mange (det er minoppdrettspartner Gunn som eier Coca, så det er hun som har styringen :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...