Gå til innhold
Hundesonen.no

Forverthund og en oppdretters ansvar


aikonia

Recommended Posts

Sett at en oppdretter setter ut en valp på foravtale. Så viser det seg at valpen er alt for krevende for de som har denne. De sliter med den, valpen biter dem mm. Valpen er snaut 4 mnd gammel og forvertene sliter enormt. Antageligvis har de ikke spesielt greie på hunder, og rasen blir kanskje litt i tøffeste laget for dem?

Hvordan er det da med oppdretteren? Burde ikke denne ta hunden tilbake for så heller finne et bedre sted til den? Eler er det vanlig at oppdretter nekter ta hunden tilbake og ber forvertene finne et nytt hjem til hunden om ikke vil den bli avlivet?

Jeg har selv hatt hunder ute på foravtale og det er en selvfølge for meg å ta hundene igjen om de ikke fungerer i forvetsfamilien. Og jeg vil selv finne eventuellt nytt hjem til dem å være. Mener det er slik stort sett over det hele, men det er kanskje annerledes for enkelte raser?

Hva mener dere? Burde oppdretteren ta hunden tilbake og ta det ansvar som denne har siden denne er hundens eier, eller er det greit å la forverten finne nytt hjem og beholde hunden selv om de mer eller mindre er redd den pga. dens adferd som påstås være ultradominant og agressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

Signerer denne. Det er jo oppdretteren som eier hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

En oppdretter som ikke inntereserer seg er det som gjør slikt.

Kan ikke dem bare gi vekk hunden da?, Oppdretter sier jo selv at h*n ikke vil ha hunden i retur(heller avlive), hadde jeg fått en slik beskjed så hadde jeg gitt vekk hunden, men passet på at slike svar fra oppdretter var skriftlige så hvis h*n kom tilbake senere og prøvde seg på noe tull så hadde jeg hatt noe å vise til h*n svart på hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette forstår jeg ikke noe av?!

Hvorfor er hunden hos FORVERT dersom den for oppdretter likegodt kan bli avlivet??

Er det ikke ett poeng at hunden ikke er blitt solgt, men er satt ut på for??

Meg bekjent er det slik at forverter ikke eier hunden før den har fullført visse kriterier?

Eksempelvis ett visst antall levendefødte valper, utstillingspremiering, brukspremiering e.l

Eller at forvertene får tilbud om å kjøpe ut hunden dersom den av ulike årsaker ikke vil kunne gjennomføre avtalte krav.

Det er da klart at oppdretter skal ta tilbake en hund på for dersom forvertene ikke lengre kan ha ansvar for hunden?!

Men har de ikke dette avtalefestet i kontrakten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Jeg har og reagert på dette at de mener valpen er agressiv. Den er 4 mnd gammel og er vel som valper flest om de ikke får grenser for bl.annet dette med å bite. Hunden kalles også super dominant, om det er oppdretteren eller foreverten som kaller den for dette vet jeg ikke men jeg synes det er veldig rart siden valpen er fortsatt en valp.

Jeg kjenner ikke hele saken, bare synes det er så rart at en oppdretter ikke tar hunden tilbake når det faktisk er oppdretteren som er eier av hunden. Oppdretteren sier at hunden vil bli avlivet osv., men jeg har ikke helt skjønt om det er oppdretter som vil avlive den eller forvertene. De kan jo ikke avlive hunden siden den ikke er deres? Og om oppdretter vil avlive valpen så burde h*n jo ta valpen tilbake og avlive den selv?

Slik jeg har skjønt det er det veldig ofte folk som ikke får kjøpt fra andre oppdrettere som får valp fra denne oppdretteren. Det er da nybegynnere innen hund og uten kjennskap til rasen. Det er jo greit det at folk som ikke har hatt hund før en gang må starte et sted men da burde jo en oppdretter som selger valper til "grønne" mennesker bistå dem med veiledning.

Jeg synes hele greia er rar jeg. Og håper at det ordner seg for valpen og at de ikke avliver en valp på 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres merkelig ut ja.

En annen ting jeg ikke helt skjønner er om det er sånn at oppdretter vil avlive hunden så ser jeg ikke poenget med at det er planlagt fòrvert i utgangspunkt. En fòrvert blir jo brukt som en ny eier for hund, men med sikte i at det er avlsmateriale for oppdretter om hunden da blir bra nok når den vokser til.

Dessuten om man skulle si at en hund er aggresiv med utgangspunkt for hva den gjør som en 4mnd valp, ja da har jeg livsfarlige hunder jeg også :rolleyes: Begge mine har mye vilje og sterke meninger, men jeg konkluderte aldri at Drama skulle bli en farlig hund da hun blei stor, og har heller ikke det i tankene med den svært så viljesterke valpen som raser rundt her og trur han er tøffere enn toget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...